En morgen, som jeg gikk fra St. Peter’s Metro-stasjon, og i retning, av St. Peter’s Campus.

(I samme ‘flokk’ liksom, som en ‘haug’ andre studenter, som skulle rekke dagens første forelesning, da).

Så mener jeg at jeg overhørte det, at en av de sa, (om meg), at: ‘He looks like something left over from the eighties’.

(Noe sånt).

Så det var liksom et slags press, om å se så og så kul ut da, ved University of Sunderland da, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg tenkte det, at jeg måtte kjøpe meg en del nye klær.

For å unngå å bli stigmatisert, for å liksom se døll ut, i klesveien, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg husker det, at jeg blant annet kjøpte meg tre nye jakker, den første tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og det var to jakker, (som begge var ganske så billige, mener jeg å huske), fra Matalan, (i Pallion).

(Nemlig en slags brun skinnjakke, (av mange skinnlapper som var sydd sammen vel), og en slags mørkegrå vinterfrakk-aktig jakke, vel.

Noe sånt).

Dessuten, så fant jeg meg en tredje jakke, på Debenhams, (husker jeg).

Og det var en grønn jakke, (som hang litt for seg selv, og som var den siste igjen vel), fra Yves Saint Laurent, (husker jeg).

(En jakke som kosta over hundre pund, vel.

Men jeg hadde en god del ‘Rimi Langhus-penger’, den første tida, i Sunderland, da.

Og jeg regna med å få studielånet mitt ganske kjapt, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde også med meg to jakker, fra Norge, (til Sunderland), husker jeg.

Og den ene var en svart jakke, som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, mellom Oslo City og Storgata der.

(En jakke som var noe lignende av en kort, mørkeblå jakke.

Som jeg hadde brukt i mange år.

Og som jeg hadde kjøpt, på Hennes og Mauritz, på Oslo City, vel).

Og den andre var en dyr jakke, (som kosta mer enn 3000 vel, og som også var svart, (med noe slags fint mønster, på foret)), som jeg hadde kjøpt, i Marlboro-butikken, i Oslo City, høsten 2002, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg skulle til Newcastle denne kvelden.

Så hadde jeg på meg den nyinnkjøpte ‘frakk-aktige’ jakka, (husker jeg).

Men i Newcastle, (og Sunderland), så var det vanlig, å gå ut på byen, uten jakke.

(Uansett om det var i desember, liksom).

Så utestedene hadde ikke garderobe, da.

Så jeg så så dum ut, på det stedet hvor de hadde sånne nakne cabaret-damer, liksom.

 (Hvis ikke dette var på et annet utested like ved).

Så jeg la fra meg jakka mi et sted, inne på det utestedet, da.

Og da jeg kom tilbake etter å ha kjøpt øl, (eller noe sånt).

Så var det en brite, (i begynnelsen av 20-åra vel), som tulle med den jakka, (husker jeg).

(Han stod der sammen med noen unge damer, mener jeg å huske).

For han briten, han hadde begynt å prøve jakka mi, (eller noe sånt), da.

Men jeg fikk den jakka tilbake, uten å behøve å slåss da, (for å si det sånn).

Så det var vel bare noe tull, antagelig.

Og ikke noe forsøk på å rappe jakka mi, (som vel kanskje ikke så så fin ut akkurat, siden den var ganske billig, og fra Matalan), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Til slutt denne kvelden, så endte jeg opp på et hip-hop utested, (mener jeg å huske).

Og jeg husker at jeg var rimelig full, da.

Og da dette utstedet stengte, (sånn i 3-4-tida kanskje).

Så gikk jeg ned trappa der, da.

Og da var det ei ung blondinne som gikk foran meg, ut av det utestedet, (husker jeg).

(Noe sånt).

Og hu gikk barbeint, (med skoa sine i hånda), da hu kom ut på gata, (husker jeg).

Og jeg lurte på om jeg skulle prøve å sjekke opp hu unge, britiske dama.

(Siden jeg var ganske full, da).

Så jeg gikk i samme retning som henne, noen meter, da.

(Dette var nesten som en slags hovedgate, eller noe lignende, da).

Men så stod det en gjeng der, som liksom fulgte med, på hva som hendte, (i den gata), da.

Og da syntes jeg at det ble så flaut liksom, å følge etter hu unge dama, da.

Så da snudde jeg, og gikk den andre veien, da.

(Uten at jeg fikk sagt noe, til hu unge blondinna, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten sånn, at det ikke gikk noe nattbuss, fra Newcastle til Sunderland.

Så det var egentlig ikke så smart, å dra til Newcastle, for å gå på fylla, hvis man bodde, i Sunderland.

For den siste Metro-en gikk rundt midnatt, (eller noe sånt), vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg regna vel med, at jeg skulle finne noen utesteder, som var åpne, til i 6-7-tida.

(Siden Newcastle var kjent for å være en party-by, liksom).

Men det fant jeg ikke, da.

Så det endte med at jeg gikk til Gateshead, (som jo liksom ligger en togstasjon nærmere Sunderland), husker jeg.

Og der gikk jeg litt rundt, (for å holde varmen da), husker jeg.

Og jeg lå også og halvsov litt, på en benk, (eller noen stoler), på/ved Metro-stasjonen, da.

(Omtrent som jeg hadde gjort et i Oslo, på den tida som jeg bodde, på Ellingsrudåsen, (hvis jeg ikke rakk den siste nattbussen).

Da pleide jeg noen ganger å sove, (i et par timer), i en stol, som stod i en gang, (litt opp i etasjene), inne på Galleri Oslo der, husker jeg.

Og så ta den første t-banen, tilbake til Ellingsrudåsen, da).

Og så tok jeg det første Metro-toget, tilbake til Sunderland, på søndag morgen, da.

(For jeg hadde ikke lyst til å bruke 30-40 pund, på taxi, liksom.

For de pengene tenkte jeg at jeg kunne få mer nytte for, ved å bruke, på andre måter, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn.

At da jeg skulle gå av Metro-toget, i Newcastle sentrum, på lørdagskvelden.

(Ved jernbanestasjonen, vel).

Så var det en lokal kar, i 50-åra, kanskje.

Som var drita full, da.

Og han begynte å ‘bable’ til meg, om et eller annet, da.

Og så nekta han å la Metro-toget kjøre, da.

(For han stod i døra, liksom.

Sånn at dørene ikke lukket seg, da.

Noe sånt).

Så jeg måtte faktisk bli med Metro-toget en eller to stasjoner til.

For at han fylliken skulle la toget kjøre, da.

(For Metro-sjåføren, (eller noen andre), gjorde ikke noe, da).

For han skippern-aktige fylikken, han skulle absolutt ‘bable’ om et eller annet, da.

Og lot ikke Metro-toget kjøre, fordi han skulle spørre meg, om et eller annet, da.

Så jeg måtte gå på togen igjen, for å få han fylliken, til å la toget kjøre, da.

Og så gikk jeg av Metro-en en eller to stasjoner seinere, da.

Og der spurte jeg noen unge briter, som skulle på en fest, (eller noe sånt), vel.

Om hvilken vei jeg skulle gå, for å komme meg ned til sentrum igjen, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og mens jeg gikk, fra dette ukjente stedet, (i Newcastle).

Og til der utestedene var, liksom.

Så fant jeg en kebab-sjappe, (husker jeg).

Og der gikk jeg inn og kjøpte meg en kebab, da.

Men jeg overhørte at noen unge, britiske damer, sa det, at jeg ikke klarte å bestille kebab.

(Noe sånt).

For jeg surra litt, da.

For ‘doner kebab’, hva er det, liksom?

Nei, i Oslo, så sier man bare: ‘En kebab’.

Men i England, så var det ikke så lett da, (skjønte jeg).

Og jeg fikk vel bare noe kebabkjøtt, på en tallerken, vel.

(Noe sånt).

Så jeg bestilte nok feil, da.

Så kebab i England, og kebab i Oslo, det er ikke akkurat det samme, (vil jeg si).

I Oslo så blir man skikkelig mett, (må man vel si), hvis man bestiller, en kebab.

Men i England, så får man faktisk litt mindre mat, (vil jeg si).

Ihvertfall noen steder, da.

Og jeg hadde jo kjøpt kebab, i Brighton, sommeren 1990, (var det vel).

(Siden min tremenning Øystein Andersen, absolutt ville kjøpe det).

Og der var kebabene store, gode og mettende, (mener jeg å huske).

Og der spurte de vel bare om hvordan saus man ville ha på kebaben, (tror jeg).

(Og da pekte jeg vel bare, på en eller annen saus, (som lå i noen metallkar vel), tror jeg.

Siden jeg ikke var noen ekspert, på kebab, da).

Men så enkelt var det ikke, å bestille kebab, i Newcastle, da.

(For i 2004, så hadde de visst innført flere kebab-typer, (som kylling-kebab, doner-kebab og shish-kebab, var det vel muligens.

Noe sånt.

Så da ble det litt vanskeligere, (å bestille kebab), da.

For å si det sånn).

Og i Norge, så får man mer kinakål og mais, (oppi pitabrødet), når man bestiller kebab, (vil jeg si).

Og konsistensen, på kebab-kjøttet er også forskjellig, vil jeg si.

I England, så får man strimler av kjøtt, som er skåret rett av et stort roterende kjøttstykke.

Mens i Norge, så er kebab-kjøttet ofte hakket opp, i mindre biter, vel.

(Noe sånt).

Sånn at alle ingrediensene, i kebaben, (i Norge), liksom danner en slags masse nesten, da.

(Noe sånt).

Mens i England, så får man lange kjøttstrimler, oppi pitabrødet, da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.