PS.
Jeg har et tracking-cookie-program, på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
-
- Samtale startet 5. november
-
- I dag
-
-
-
-
En av de første ukene i Sunderland.
(Mener jeg at det må ha vært).
Så hendte det en rar episode, (husker jeg).
Jeg kom gående, fra Metro-stasjonen i Millfield, i retning av the Forge, (eller forelesningene), da.
Og akkurat da jeg kunne se the Forge, (etter å ha rundet en sving, i ‘student-veien’).
Så så jeg det, at det brant, i en søppelkasse, i ‘student-veien’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Først så tenkte jeg det, at denne søppelkasse-brannen, ikke var noe alvorlig.
Siden den søppelkassa stod ved siden av en mur, som gikk langs veien, da.
(Noe sånt).
Men så så jeg det, at rett over muren.
Så var det et slag påbygg, av tre, på et murhus, da.
Så jeg lurte på det, om flammene fra søppelkassa.
Kunne tenkes å antenne huset, da.
(Noe sånt).
Så jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ringe brannvesenet.
Men jeg tenkte det, at brannen vokste så raskt.
At det nok ikke ville være noe poeng, i å ringe, til brannvesenet.
For den søppelkassa ville nok da ha vært brent opp, før brannvesenet hadde kommet fram.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde vært innom Tesco, i Bridges-senteret, i Sunderland sentrum, på vei hjem, fra St. Peter’s Campus.
Og der hadde jeg blant annet kjøpt meg en halvannen liter-flaske, med vann, (av merke Highland Spring, eller noe sånt, vel).
(Noe sånt).
Så jeg reagerte raskt, da.
Og åpnet den vannflasken.
Og klarte akkurat å slukke flammene.
Ved å helle vannet i flasken, mot der flammene hadde fått tak, liksom.
Et stykke ned i søppelkassa, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En student, som hadde gått en del meter foran meg.
Han kom bort til meg, omtrent da jeg var ferdig med å slukke brannen, vel.
(Noe sånt).
Og jeg tenkte liksom høyt da, om jeg skulle ringe brannvesenet.
(Etter at jeg hadde slukket brannen).
Men ble så enig, med han andre studenten.
I at brannen var ordentlig slukket, da.
Så vi syntes ikke at det virka som, at det var noen vits i, å ringe brannvesenet, da.
(Og det dukket også et par kvinnelige studenter opp, som liksom kom traskende, noen meter bak oss, da.
For de hadde også etterhvert rundet den svingen, i ‘student-veien’, da.
Og disse skjønte vel kanskje ikke helt, hva som hadde foregått.
Så det var nok antagelig ‘like smart’, å komme seg bort, fra der brannen hadde vært.
Før disse utenlandske student-damene, (med dårlig engelsk), liksom begynte å misforstå et eller annet, (eller bli urolige), da.
Noe sånt).
Og jeg husker at jeg tenkte høyt.
Og klagde over det, at jeg måtte drikke ‘tap-water’, (siden jeg hadde helt ut drikkevannet mitt), da.
(For vannet i springen, det hadde jo Federica anbefalt meg, å ikke drikke, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at det satt en britisk student, (må han vel ha vært), i et vindu, i en av de øverste etasjene, i Jobling House, (på the Forge).
Og liksom fulgte med, på det som foregikk, (rundt den søppelkasse-brannen), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
RIP og kondolerer isåfall.
Erik Ribsskog
Erik Ribsskog Carl var aldri kjedelig, vil jeg si.
Selv om jeg ikke kjente han, før jeg flytta til Berger, litt uti tredje klasse, (høsten 1979), og havna i samme klasse, som Carl, på Berger skole, (og også seinere på Svelvik ungdomsskole).…Vis mer16. november kl. 14:18 · Redigert · Liker
Erik Ribsskog Jeg må også si det, at Carl Fredrik Fallan var veldig tøff.
Det første jeg husker av han, var at han spente bein på meg, i gymtimen, (noen uker etter at jeg hadde flytta til faren min, på Berger, (fra mora mi i Larvik), et par måneder uti tredje klasse, høsten 1979).
Etter det, så prøvde jeg å forstå meg på Carl.
For jeg forstod ikke hvorfor han spente bein på meg.
Men jeg forstod vel aldri Carl helt, tror jeg.
Det var slitsomt å ha Carl rundt seg.
Man måtte liksom tenke på alt man sa og gjorde.
Carl var sterkere enn meg, (må jeg nok si), og full av liv og kunne også være engasjert og nesten alltid alvorlig.
Så det var ikke lett for meg, å hanskes, med Carl.
Jeg måtte være forsiktig, og jeg likte ikke å ha uvenner, på Berger, (et sted jeg satt høyt), så det ble mer til at jeg nesten ble kamerat med Carl.
Så at Carl som var så sterk og full av liv og krefter kunne dø så ung, det skulle man vel ikke tro.
Carl var nesten som en slags urkraft, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Han var glad i naturen og en gang viste han meg en falk, (eller noe sånt), som fløy over fjellet, som vi kunne se, på vei hjem fra Berger skole.
Jeg flyttet til Oslo, høsten 1989.
Og så ikke Carl noe etter dette.
Jeg husker at Espen Melheim, Carl og meg, dro på en telttur, til toppen av Fossekleiva slalombakke, en sommer, på 80-tallet.
Carl og jeg skulle fiske i Fossekleiva, mens Espen skulle sette opp teltet, vel.
Og vi fant ikke mark.
Men plutselig fant vi en fiskekrok, med mange mark på.
Carl mente det var noe hans lillebror Hans Martin hadde lagt der.
Merkelig episode.
På klasseturen i åttende klasse vel, (til Hurumlandet og en strand ved Tofte).
Så var det igjen Espen Melheim, Carl og meg, som var på tur.
Vi brukte Espen Melheim og dem sin båt, og min fars båtmotor, (som vanligvis satt på Askeladden-båten til min fars samboer Haldis).
Carl fortalte den kvelden, at han hadde liggi under Anne Grosvoll, (ei pen Svelvik-brunette i klassen), og knadd brøda hennes, mens hu liksom egga bakenden sin, mot hans private deler, da.
Fortalte Carl om, til Espen Melheim og meg.
Og den siste gangen jeg så Carl.
Det var sommeren 1989, vel.
(Hvis det ikke var sommeren 1988).
På en fest ikke langt fra Berger brygge.
Lene Andersen og han lå tett sammen på fjellet/bakken, mens de råklinte.
Carl klarte likevel å få sagt hei, (husker jeg).
Så selv om Carl var tøff, så var han vel ikke uhøflig, (må man vel si).
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskogfor ca. ett minutt siden · Redigert · Liker
-
Bilder på tidslinjen
Hipp hurra! Siden 1912 har Nidar spredd godterigleder til det norske folk. I dag fyller vi 100 år!Av: Nidar AS
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · for 2 timer siden
4 personer liker dette.
Unni Merete Solberg Bodde og jobbet der, Hjem kjære hjemtrakter, HUBBA BUBBA, hvor kult det var å komme fra løkka, Det var villkatter og utedoer, det var gamle kjerringer som hyyylte ut av vindueneHvorfor kasta vi stein og snøballer på rutene, og noen stjal sjokolade , for å ikke få juling på skoo r.n.Hadde du sånt , hadde du ikke uvenner heller, SPIS og vær glad for hver dag som går,, såååå sssskaaall du see hvor maaaange VEEENNER DUU FÅÅÅÅÅR………
Erik Ribsskog Da jeg gikk grunnkurs handel og kontor, på Sande videregående, (skoleåret 1986/87), så jobba jeg for en bedrift som het Kontorland, (i Drammen), i arbeidsuka.
Der gjorde jeg en del rydding, for det meste, (må man vel si).
Men jeg var også med den nye sjåføren, til Nidar, (i Oslo), for å hjelpe han.
Og da gikk jeg rundt innpå der, (som jeg pleide, når jeg var med faren min, for å levere køyesenger, på Skumplastsenteret, og hos en sengebutikk i Asker og hos private folk, på begynnelsen av 80-tallet).
Men jeg turte ikke å rappe, (eller se etter sjokolade), på Nidar, (husker jeg).
For det hadde vært i TV og aviser, om at Nidar-sjokoladene hadde inneholdt salmonella-bakterier, på den her tida.
Så det var nesten flaut å dra dit, (husker jeg).
Det var muligens like ved Sinsen-krysset, (hvor Nidar-lageret/fabrikken var?).
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Mvh.
Erik Ribsskogfor 10 minutter siden · Redigert · Liker
-
-
Riding in an MG TD 1953
www.pinterest.comDriving around Oslo in an MG TD 1953: Rodeløkka
Liker · · Del · Ikke følg innlegget lenger · for 7 timer siden
12 personer liker dette.
Øyvind Gunhildrud Ja, du kjører forbi hos meg på 1 min blank
for 7 timer siden · Redigert · Liker
Rigmor Waler Takk for en hyggelig kjøretur på søndagen på gamle trakter og takk for at du sveia innom Rodeløkka også Bodde nemlig er de første 13 årene jeg var gift
Erik Ribsskog Så Skumplastsenteret, (ved Carl Berner nesten), på 2.55.
Faren min, (Arne Mogan Olsen), pleide å levere køyesenger, (fra Strømm Trevare, på Sand, Berger), hos han Skumplastsenteret, på 70 og 80-tallet.…Vis merfor 6 timer siden · Redigert · Liker
Raymond Wardenær Øyvind Gunhildsrud, hvor var det?
Øyvind Gunhildrud På 1 min blank, passerer du porten i Karlstadgata 12
Raymond Wardenær I nabogården min, altså… Vil du se nyere bilder av tolvern? Jeg mener jeg har det…
Visste du at Hallgeir Brenden bodde der en gang?for 6 timer siden · Redigert · Liker
Øyvind Gunhildrud Er ut og inn porten der daglig, så det går bra hahahaha. “Eldste” jeg har sett ifra gateplan, er i den Olsenbandenfilmen som kom i 1979, der romsterer de i bakgårdene her.
for 6 timer siden · Liker · 2
Kjeld-Erik Simonsen Morsomt å se gamle trakter, spesielt opp Fjelgata hvor man gikk på epleslang. Kjører selv enkelte ganger ned til løkka og parkerer ved skolen for å rusle rundt på gamle trakter.
for 6 timer siden via mobil · Liker · 1
Erik Ribsskog 3.44. Her, (i en rød mur-bygård), i Tromsøgata, så feira jeg julaften, hver jul, fra cirka 1997 til og med 2003.
Her bodde min søster Pia Ribsskog, nemlig.…Vis merErik Ribsskog 4.00, (på høyre side av bilen): Her bodde min søster Pia, fra 1995 til 1997 cirka vel.
Hu leide av Ungbo der, tror jeg.…Vis merfor 6 timer siden · Redigert · Liker
Raymond Wardenær Slik monterte jeg kameraet på bilen for opptak:
Ketil Wardenær I oslenbanden filmen nevnt, så er de inne i nr. 14 og henter søpla (søplefolka) men i den kassa var også noe Olsenbanden hadde gjemt.
Jeg ble veldig overrasket, da jeg for ikke mange år siden satt og myste på den filmen og plutselig kjente meg igjen.Inger Marie Lie fin fil og kjempefin bil!!
Inger Marie Lie film skulle det være
Erik Ribsskog Ja, Tromsøgata (14) har nok vært butikk tror jeg.
Det var ihvertfall veldig store vinduer, i underetasjen, mener jeg å huske.
Jeg lurer på om det var kommunale boliger for alenemødre, i etasjene over.
Noe sånt.
Pia, (og de andre alene-mødrene), hadde ikke ringeklokker.
Så jeg kjøpte en ringeklokke, (og ledning vel), på Claes Ohlson, en gang, til Pia, en jul, (1996 eller 1997 vel).
Og Pia var litt sur, (tror jeg), den jula.
Så jeg fikk med vår yngre halvbror Axel vel.
Til å sette opp ringeklokka.
Men dette var egentlig ikke planlagt, det var fordi Pia var sur, vel.
Så det ble rimelig harry da.
Jeg husker at jeg var redd for at de andre alenemødrene ville klage, siden det så stygt ut, med ledningen, opp flere etasjer, i trappeoppgangen.
Men den ringeklokka virka, i et halvt år, kanskje.
Før den var borte vel, en seinere gang jeg besøkte Pia.
Men jeg jobba som assisterende butikksjef, i Rimi, på den tida.
Og de butikksjefene jeg hadde, var ‘gjerrige’.
Så hvis noe måtte gjøres der, så måtte jeg liksom gjøre det selv.
(Som å fikse garderobeskap på Rimi Bjørndal, som låsen var ødelagt på.
Og jeg måtte lage ‘telefon-lister’ til callingene, (på eget inisjativ, noe jeg ofte ville gjøre, når jeg hadde tid, i Rimi, å finne på lignende prosjekter, på eget initsjativ, som jeg prøvde å gjenomføre, innimellom mine faste arbeidsoppgaver, i butikken da), både på Rimi Munkelia og Rimi Lambertseter.
For jeg hadde jobba på OBS Triaden, og der hadde vi sånne callingnummer, som vi brukte, da.
Men Rimi brukte bare felles-callinga, (høytalerne i butikken), før jeg begynte der.
(Men som butikksjef i Rimi, så turte jeg ikke å være så ‘harry’.
Da måtte jeg være ordentlig, synes jeg.
For jeg har gått på NHI og handel og kontor, osv.
Så da ville jeg heller bestille nye låser, (fra produsenten), for garderobe-skapene.
Istedet for å kjøpe kjetting og hengelås, (og legge ut for Rimi, på eget initsjativ, på fritida), siden butikksjef Kristian Kvehaugen var for ‘gjerrig’ til å bestille nye låser, da.
Siden de kosta en 50-lapp, kanskje.
Mvh.
Erik Ribsskogfor ca. ett minutt siden · Redigert · Liker
-
Gmail – Brannskade-sønn
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Brannskade-sønn
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Sun, Nov 17, 2013 at 7:12 PM
To:
fko@mil.dk
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2013/11/17
Subject: Brannskade-sønn
To: post@skumplastsenteret.no
Cc: Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Wenche Molstad
<vpv.kontakt@mil.no>, “hv-02.kontakt” <hv-02.kontakt@mil.no>
Hei, jeg så at din butikk var med på en Grønnløkka-side på Facebook. På 70/80-tallet, så pleide jeg å være hjelpegutt for min far, når han
skulle levere egenproduserte køyesenger i Oslo, osv. Du hadde en køyeseng stående i butikken din. Jeg var vel cirka ti år gammel vel, da jeg på et av disse
leveranse-besøkene så din sønn, som var i 18-20 års-alderen, og som
var fælt forbrent, i trynet og mye annen hud sikkert, grunnet en
ulykke i forbindelse med en sjuduker som hadde begynt å brenne, under
førstegangstjenesten. (For faren min spurte deg hva som hadde hendt med sønnen din). Jeg var jo bare 10-11 år, så jeg fikk jo sjokk, da jeg så sønnen din. Jeg syntes også at butikken din var alt for liten og trang. Så jeg likte bedre å stå i liten park utafor og strekke på beina osv.,
enn å være inne blant all skumplasten og alt støvet, i butikken din. Min tippoldefar, (Anders Gjedde Nyholm), var jo øverstkommanderende
general, i Danmark. Var det derfor du lot meg se sønnen din, fordi at du hata
militær-etterkommere etter dette? Bare lurte. Erik Ribsskog PS. Har overhørt i 2003, på jobb i Norge, at jeg er forfulgt av ‘mafian’. Bor derfor i utlandet siden 2004/2005.
