-
PS.
Denne bestillingen taper jeg faktisk 30-40 pence på, (så jeg nå).
Og jeg vil ha prisene sånn, at jeg ikke taper penger, på noen ordre.
Men jeg tror at kronekursen har blitt litt svakere.
Så det er mulig at jeg må sette opp prisene, med for eksempel 5 eller 10 prosent.
Jeg får se på det mer nøye seinere.
(For eksempel over nyttår).
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
PS.
Jeg har et tracking-cookie-program, på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
-
- Samtale startet 5. november
-
- I dag
-
-
-
-
En av de første ukene i Sunderland.
(Mener jeg at det må ha vært).
Så hendte det en rar episode, (husker jeg).
Jeg kom gående, fra Metro-stasjonen i Millfield, i retning av the Forge, (eller forelesningene), da.
Og akkurat da jeg kunne se the Forge, (etter å ha rundet en sving, i ‘student-veien’).
Så så jeg det, at det brant, i en søppelkasse, i ‘student-veien’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Først så tenkte jeg det, at denne søppelkasse-brannen, ikke var noe alvorlig.
Siden den søppelkassa stod ved siden av en mur, som gikk langs veien, da.
(Noe sånt).
Men så så jeg det, at rett over muren.
Så var det et slag påbygg, av tre, på et murhus, da.
Så jeg lurte på det, om flammene fra søppelkassa.
Kunne tenkes å antenne huset, da.
(Noe sånt).
Så jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ringe brannvesenet.
Men jeg tenkte det, at brannen vokste så raskt.
At det nok ikke ville være noe poeng, i å ringe, til brannvesenet.
For den søppelkassa ville nok da ha vært brent opp, før brannvesenet hadde kommet fram.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde vært innom Tesco, i Bridges-senteret, i Sunderland sentrum, på vei hjem, fra St. Peter’s Campus.
Og der hadde jeg blant annet kjøpt meg en halvannen liter-flaske, med vann, (av merke Highland Spring, eller noe sånt, vel).
(Noe sånt).
Så jeg reagerte raskt, da.
Og åpnet den vannflasken.
Og klarte akkurat å slukke flammene.
Ved å helle vannet i flasken, mot der flammene hadde fått tak, liksom.
Et stykke ned i søppelkassa, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En student, som hadde gått en del meter foran meg.
Han kom bort til meg, omtrent da jeg var ferdig med å slukke brannen, vel.
(Noe sånt).
Og jeg tenkte liksom høyt da, om jeg skulle ringe brannvesenet.
(Etter at jeg hadde slukket brannen).
Men ble så enig, med han andre studenten.
I at brannen var ordentlig slukket, da.
Så vi syntes ikke at det virka som, at det var noen vits i, å ringe brannvesenet, da.
(Og det dukket også et par kvinnelige studenter opp, som liksom kom traskende, noen meter bak oss, da.
For de hadde også etterhvert rundet den svingen, i ‘student-veien’, da.
Og disse skjønte vel kanskje ikke helt, hva som hadde foregått.
Så det var nok antagelig ‘like smart’, å komme seg bort, fra der brannen hadde vært.
Før disse utenlandske student-damene, (med dårlig engelsk), liksom begynte å misforstå et eller annet, (eller bli urolige), da.
Noe sånt).
Og jeg husker at jeg tenkte høyt.
Og klagde over det, at jeg måtte drikke ‘tap-water’, (siden jeg hadde helt ut drikkevannet mitt), da.
(For vannet i springen, det hadde jo Federica anbefalt meg, å ikke drikke, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at det satt en britisk student, (må han vel ha vært), i et vindu, i en av de øverste etasjene, i Jobling House, (på the Forge).
Og liksom fulgte med, på det som foregikk, (rundt den søppelkasse-brannen), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
RIP og kondolerer isåfall.
Erik Ribsskog
Erik Ribsskog Carl var aldri kjedelig, vil jeg si.
Selv om jeg ikke kjente han, før jeg flytta til Berger, litt uti tredje klasse, (høsten 1979), og havna i samme klasse, som Carl, på Berger skole, (og også seinere på Svelvik ungdomsskole).…Vis mer16. november kl. 14:18 · Redigert · Liker
Erik Ribsskog Jeg må også si det, at Carl Fredrik Fallan var veldig tøff.
Det første jeg husker av han, var at han spente bein på meg, i gymtimen, (noen uker etter at jeg hadde flytta til faren min, på Berger, (fra mora mi i Larvik), et par måneder uti tredje klasse, høsten 1979).
Etter det, så prøvde jeg å forstå meg på Carl.
For jeg forstod ikke hvorfor han spente bein på meg.
Men jeg forstod vel aldri Carl helt, tror jeg.
Det var slitsomt å ha Carl rundt seg.
Man måtte liksom tenke på alt man sa og gjorde.
Carl var sterkere enn meg, (må jeg nok si), og full av liv og kunne også være engasjert og nesten alltid alvorlig.
Så det var ikke lett for meg, å hanskes, med Carl.
Jeg måtte være forsiktig, og jeg likte ikke å ha uvenner, på Berger, (et sted jeg satt høyt), så det ble mer til at jeg nesten ble kamerat med Carl.
Så at Carl som var så sterk og full av liv og krefter kunne dø så ung, det skulle man vel ikke tro.
Carl var nesten som en slags urkraft, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Han var glad i naturen og en gang viste han meg en falk, (eller noe sånt), som fløy over fjellet, som vi kunne se, på vei hjem fra Berger skole.
Jeg flyttet til Oslo, høsten 1989.
Og så ikke Carl noe etter dette.
Jeg husker at Espen Melheim, Carl og meg, dro på en telttur, til toppen av Fossekleiva slalombakke, en sommer, på 80-tallet.
Carl og jeg skulle fiske i Fossekleiva, mens Espen skulle sette opp teltet, vel.
Og vi fant ikke mark.
Men plutselig fant vi en fiskekrok, med mange mark på.
Carl mente det var noe hans lillebror Hans Martin hadde lagt der.
Merkelig episode.
På klasseturen i åttende klasse vel, (til Hurumlandet og en strand ved Tofte).
Så var det igjen Espen Melheim, Carl og meg, som var på tur.
Vi brukte Espen Melheim og dem sin båt, og min fars båtmotor, (som vanligvis satt på Askeladden-båten til min fars samboer Haldis).
Carl fortalte den kvelden, at han hadde liggi under Anne Grosvoll, (ei pen Svelvik-brunette i klassen), og knadd brøda hennes, mens hu liksom egga bakenden sin, mot hans private deler, da.
Fortalte Carl om, til Espen Melheim og meg.
Og den siste gangen jeg så Carl.
Det var sommeren 1989, vel.
(Hvis det ikke var sommeren 1988).
På en fest ikke langt fra Berger brygge.
Lene Andersen og han lå tett sammen på fjellet/bakken, mens de råklinte.
Carl klarte likevel å få sagt hei, (husker jeg).
Så selv om Carl var tøff, så var han vel ikke uhøflig, (må man vel si).
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskogfor ca. ett minutt siden · Redigert · Liker
-
Bilder på tidslinjen
Hipp hurra! Siden 1912 har Nidar spredd godterigleder til det norske folk. I dag fyller vi 100 år!Av: Nidar AS
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · for 2 timer siden
4 personer liker dette.
Unni Merete Solberg Bodde og jobbet der, Hjem kjære hjemtrakter, HUBBA BUBBA, hvor kult det var å komme fra løkka, Det var villkatter og utedoer, det var gamle kjerringer som hyyylte ut av vindueneHvorfor kasta vi stein og snøballer på rutene, og noen stjal sjokolade , for å ikke få juling på skoo r.n.Hadde du sånt , hadde du ikke uvenner heller, SPIS og vær glad for hver dag som går,, såååå sssskaaall du see hvor maaaange VEEENNER DUU FÅÅÅÅÅR………
Erik Ribsskog Da jeg gikk grunnkurs handel og kontor, på Sande videregående, (skoleåret 1986/87), så jobba jeg for en bedrift som het Kontorland, (i Drammen), i arbeidsuka.
Der gjorde jeg en del rydding, for det meste, (må man vel si).
Men jeg var også med den nye sjåføren, til Nidar, (i Oslo), for å hjelpe han.
Og da gikk jeg rundt innpå der, (som jeg pleide, når jeg var med faren min, for å levere køyesenger, på Skumplastsenteret, og hos en sengebutikk i Asker og hos private folk, på begynnelsen av 80-tallet).
Men jeg turte ikke å rappe, (eller se etter sjokolade), på Nidar, (husker jeg).
For det hadde vært i TV og aviser, om at Nidar-sjokoladene hadde inneholdt salmonella-bakterier, på den her tida.
Så det var nesten flaut å dra dit, (husker jeg).
Det var muligens like ved Sinsen-krysset, (hvor Nidar-lageret/fabrikken var?).
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Mvh.
Erik Ribsskogfor 10 minutter siden · Redigert · Liker
-
