PS.
Her er mer om dette:
-
-
-
http://www.tu.no/it/2013/10/08/sa-mye-koster-superbredband-til-alle
PS.
Jeg har et tracking-cookie-program, som heter StatCounter, på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
-
http://www.tu.no/it/2013/10/07/superbredband-til-alle
PS.
Jeg har et tracking-cookie-program, som heter StatCounter, på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
-
Eva Brekke Voss Jeg liker også å skrive, mamma og Vivian var/er også kjempeflinke. Kanskje har vi det fra samme sted…?Kjell Paulsen Det ville vel ikke være helt usannsynelig Eva. Rart det der, det bare kommer når det kommer, og da er det bare å rable i vei;-)Eva Brekke Voss Jeg tror jeg skal legge inn et minne jeg har derfra – om noen dager. Har ikke ork akkurat nå, hosten sitter fremdeles i kroppen etter 2 – to – måneder.Kjell Paulsen Hm, to måneder! Jeg hadde Mycoplasma i fjor og det varte i ca 4 mndr! Hostet så lenge at jeg trodde brystbeinet skulle briste…slitsomt!Erik Ribsskog Min fetter Ove, (fra Follo), pleide også å gå ned til den gården.
Det var når han var på besøk hos farmora vår Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset oppe på Roksvollen der, som var grønt på 70-tallet og hvit på 80-tallet, (ved siden av Strømm Trevar…Vis merHåkon Karin Hansen Det var hos Gamle smed Larsen det Der var jeg og med Hestene til Lars Knem Det var tider det Larsen var faren til Harrald Alf og Rudolf Faren din drev Versted der også vi var jo der og fikk sveise husker duErik Ribsskog Var det smed der, (oppå Roksvollen), før farfaren min, (Øivind Olsen), bygde Strømm Trevare, mener du?
Mvh.
Erik RibsskogErik Ribsskog Mener å huske at min fars stesønn Jan Snoghøj var med å bygge, den Multielement-fabrikken, på Grunnane, på midten av 80-tallet.
Han la murstein, (mener jeg å huske).
Og det var en svær bygning.
Så det må vel ha vært kjedelig.
Men sånn går det, når man ikke har artium.
Jeg tipper på at han ikke har det, ihvertfall.
Idag så jobber Jan Snoghøj som naturmedisiner/kinesolog/’kvakksalver’, inne i Drammen.
Det er nok han som hjalp hu Anne-Katrine, fra Drammen, som var med i bikini-NM osv., med kostholdet, (mistenker jeg ihvertfall).
Han har også hjulpet alpinister osv., med kostholdet.
(Finn Christian Jagge var det vel muligens).
Mvh.
Erik RibsskogErik Ribsskog Jan Einar Thorsen var det:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/…johncons-mirror.blogspot.com -
En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.
Så dro jeg til Gateshead, (husker jeg), for å sende en pakke, til Norge.
Det var nøklene til Rimi-leiligheten min, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (istedet for å legge dem, i postkassa, til vaktmester Karl Fredrik).
(Jeg var litt trøtt, da jeg flytta ut, fra Rimi-leiligheten min.
Siden jeg hadde vaska der, hele natta.
Så jeg tok med nøklene, i tilfelle at jeg plutselig skulle komme på, at jeg hadde glemt noe.
Og måtte inn i leiligheten igjen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må vel først har ringt, til Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.
(Antagelig med min ‘norske’ abonnement-mobil, fra rommet mitt, på the Forge).
Jeg husker ihvertfall det, at jeg prata med ei ung dame, på Rimi/ICA sitt hovedkontor.
(Ei som jobba med eiendom, da).
Og jeg forklarte det, at de hullene som var på veggen, (etter dartpil-kasting), i stua, i Rimi-leiligheten min, var der, da jeg flytta inn, (i 1996), da.
Og at kjøleskapet, (som liksom var innebygget, i leiligheten, sammen med en kjøkkenvask og et par kokeplater), plutselig hadde sluttet å virke, rundt årtusenskiftet, da.
Og at hennes kollega Karl Fredrik, (på ICA sin avdeling for eiendom), hadde nektet, å reparere, det kjøleskapet.
(Da jeg ringte han og forklarte, om det problemet, da.
En gang som jeg var på jobb, på Rimi Lambertseter, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte vel også hu ICA eiendom-dama.
At lampa, (over vasken), på badet, var gammel og porøs.
(En lampe som jeg bruke, som en slags baderoms-hylle, da.
Og jeg hadde vel tannbørsten min, (og sånn), oppå den).
Sånn at en after shave-flaske, som jeg hadde fått i julegave, av Pia sin samboer Negib, en gang, (av en eller annen grunn).
Hadde falt ned, fra den lampa, og laget et lite hull, i vasken, da.
Og at jeg hadde tetta igjen det hullet, (i vasken), med superlim, da.
For jeg hadde ikke orka, å ringe han Karl Fredrik igjen, om dette nye problemet, da.
Siden han liksom ikke hadde giddet, å reparere kjøleskapet mitt, da det plutselig slutta å virke, noen år tidligere.
(Men jeg kjøpte meg istedet et ganske stort kompiskap, (fra Elkjøp vel).
Et eller to år etter årtusenskiftet, (må det vel ha vært).
Noe sånt.
Men en ny vask, det syntes jeg ikke, at det var noe vits i, å liksom bruke penger på, da.
Siden vasken ble tett, da jeg reparerte den, med superlim.
Og det var vel egentlig Rimi, som hadde ansvaret, for reparasjoner og slikt, i den leiligheten.
Siden at det var de som var utleier, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg begynte å jobbe, for Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool, et snaut år seinere.
(Som jeg skal skrive mer om, i en av de neste Min Bok-bøkene, hadde jeg tenkt meg).
Så jobba det ei norsk dame, fra ICA sin eiendomsavdeling der, da.
Og det var ei dame fra Gulskogen vel, (utafor Drammen), som het Margrethe Augestad.
Og jeg forklarte henne, at jeg hadde jobba, som butikksjef, i Rimi, da.
Og hu visste hvem mange av mine distriktsjefene var, (som Anne Neteland, fra Min Bok 5), da.
Og jeg spurte vel da, (på Arvato, i august 2005), hu Margrethe Augestad, om det var henne, som jeg hadde prata med, på telefon, fra Sunderland, året før, (om hvor jeg skulle sende nøklene, til Rimi-leiligheten min, osv).
Men jeg fikk vel ikke noe klart svar på det, (tror jeg).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg syntes nok det, at stemmen til hu Margrethe Augestad, minnet litt, om stemmen, til hu jeg hadde prata med, (året før), hos ICA sin eiendomsavdeling, da.
Så det kan nok ha vært henne.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Selv om jeg ikke tørr å si det, hundre prosent sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det, at Margrethe Augestad, (fra ICA sin eiendomsavdeling), jobba, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, da jeg selv fikk meg jobb der, (høsten 2005).
Det var som et merkelig sammentreff da, (må man vel si).
Som viser det, at verden ikke er så stor da, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og grunnen til det, at jeg dro til Gateshead, for å sende de nøklene, (til Rimi-leiligheten min), til ICA.
Det var fordi, at jeg jo hadde overhørt det.
(På jobb, på Rimi Bjørndal, året før).
At jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg ville liksom ikke det, at ‘halve Oslo’, skulle vite det, at jeg hadde flytta, til Sunderland, da.
Så derfor sendte jeg de nøklene, fra Gateshead, da.
Siden det stedet, lå ihvertfall noen få mil, unna Sunderland, da.
Og siden det stedet, (Gateshead), kanskje ikke er like kjent, (i Norge ihvertfall), som Sunderland er, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
http://www.dagbladet.no/2013/10/07/kultur/meninger/film/29624723/
PS.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_i_Køge_bukt
PS 2.
Eller hva med å lage en film, om da danskene beseiret venderne, (i det nåværende Nord-Tyskland), og ødela deres gud Svantevit:
http://www.roskildehistorie.dk/1100/billeder/krige/Arkona/Arkona2a.htm
-
Gmail – Complaint
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Complaint
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Mon, Oct 7, 2013 at 7:57 PM
To:
customerservices@bmstores.co.uk
Hi, today I was in your store in County Rd. I usually go to the express-till, since your cashier in the regular
till coffed in her hand, when I was there a week ago, or so. The cashier-woman in the express-till asked me today if I had tasted
the funny crisps with oriental-taste before. I said I hadn’t but you were sold out of the Doritos Cool, (I think
they’re called), that you sold for 59 pence. The price was the same for the funny crisps. And I had planned to buy three bags of Doritos. So I ended up buying three bags of the funny crips instead. The cashier-woman wondered if I’d tried the crisps before. But I think I’ve bought some almost similar crisps at Asda, when
they’ve been at a introduction-offer, for £1, or so. So I wasn’t afraid of buying these funny crisps. Because they have spice on them, and the Doritos you sold today only
had salt-flavour. You change the stuff you sell all the time, it seems. And I almost had to explain that I’m unemployed and have a quite low
food-budget, when you cashier started interwieving me. Is it Stasi, I’m wondering. Do you need to interview and embarras your customers? Also two guys in white shirts, (I think they had), walked into the
storage-area of your shop, talking in mobile-phones, (saying I’m in
Liverpool). And one of them started following me around the shop, trying to
intimdate me, it seemed. I’m also an earlier store manager, in Rimi, in Norway. And have learned that in a time of economical crises, (like it was in
the first half of the 90’s). Then the customers try to save money on everything except crisps. (Region Manager Jon Bekkevoll in Rimi told us assistant managers this
once, on a meeting, at Rimi’s head-quarter, in Oslo, around 1995, I
think it must have been). So I’m just doing like other people and trying to get food, (and
crips), on my low budget, (since I’m unemployed). Do I have to be intimidated and interegated in your shop due to this?
Erik Ribsskog
