johncons
  • Det er mange og mye som har bidratt til at jeg hadde en fantastisk oppvekst på Krok og Høien. Foruten selve stedet er mennesker som har bidratt til og krydre oppveksten litt ekstra. En av dem er fam. Lersbryggen som var og er noen flotte mennesker.
    Jeg var mye på gården der og fikk mange fine opplevelser. Der hentet jeg heste tagl(fra hestehalen) som far laget fuglesnarer av som han hang opp i trærne oven for huset hjemme. Det ble mangt et måltid med kramfugl men nydelig saus.
    På gården hadde dem to hester, Blakken og Bruna, rolige flotte dyr. Husker vi var nedi havna og ledet dem inn til en stor stein som jeg sto på for å komme opp heste ryggen. Det ble noen turer rundt der i små trav. Det var greit for Svein bare jeg ikke gjorde det for ofte. Sammen med Per fikk jeg lov og ri den ene hesten til smeden på grunnane for og sko dem. Hadde bare bigsel, ikke noe sal så jeg ble litt øm i stumpen, men det gjorde ingen ting for det var stor stas.
    Det største var nok da jeg var ca 14 år og fikk kjøre traktoren(gråtassen) som ble startet med girspaken. Jeg fikk pløye helt av alene, harving og såing gjorde Svein, men når det var gjort fikk kjøre alene igjen med rulla. Det var ekstra gøy da jordet var slett og fint og jeg kunne kjøre litt fortere. Dette var ting som gjorde noe med selvfølelsen til en 14-åring, jeg var så stolt som en hane. Dette er ting jeg aldri kan glemme, så jeg er evig takknemlig Svein som var/er en grepa kar.
    Så husker jeg de hadde stor hund, Grand Danois, den var jeg litt redd, mener og huske at den ikke var helt å stole på. Kan huske den hadde en egen liten vogn den dro og ble brukt til forskjellige små gjøremål.
    Jeg kommer tilbake med flere historier fra min oppvekst. Mitt håp er at dette kan bidra litt til å prøve og skape et bilde av hvordan det var å vokse opp ved denne perlen ytterst i Drammensfjorden!
    På gjenhør!
    Liker ·  · Ikke følg innlegget lenger ·  · 14. oktober 2012 kl. 13:48 i nærheten av Drammen, Buskerud, Norway

    • 3 personer liker dette.
    • Ida Kastås Svendsen Har du noen gang tenkt at forfatter har vært noe for deg? 
    • Kjell Paulsen Å nei, selv om jeg liker å skrive:-)
    • Eva Brekke Voss Jeg liker også å skrive, mamma og Vivian var/er også kjempeflinke. Kanskje har vi det fra samme sted…?
    • Kjell Paulsen Det ville vel ikke være helt usannsynelig Eva. Rart det der, det bare kommer når det kommer, og da er det bare å rable i vei;-)
    • Eva Brekke Voss Jeg tror jeg skal legge inn et minne jeg har derfra – om noen dager. Har ikke ork akkurat nå, hosten sitter fremdeles i kroppen etter 2 – to – måneder.
    • Kjell Paulsen Jeg gleder meg til å lese det! To måneder!! Har du fått Mycoplasma?
    • Eva Brekke Voss Jeg er forkjølet, sier legen…
    • Kjell Paulsen Hm, to måneder! Jeg hadde Mycoplasma i fjor og det varte i ca 4 mndr! Hostet så lenge at jeg trodde brystbeinet skulle briste…slitsomt!
    • Erik Ribsskog Min fetter Ove, (fra Follo), pleide også å gå ned til den gården.

      Det var når han var på besøk hos farmora vår Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset oppe på Roksvollen der, som var grønt på 70-tallet og hvit på 80-tallet, (ved siden av Strømm Trevare og Sandbu Tepper).

      Men da var det Gøril og dem, fra Bærum, som bodde der.

      (Hu Gøril som driver vikarbyrå i Drammen nå, og som jeg jobba sammen med, på CC Storkjøp, det året jeg var Gjerde-russ i Drammen, skoleåret 1988/89).

      Men farmora mi kalte det jordet, som lagerrampa til Jensen Møbler er på nå, for ‘jordet til Lersbryggen’, (husker jeg).

      Det var en slags humlehage muligens, som jeg leika en del på, under oppveksten, da.

      Farfaren min bygde Strømm Trevare nedafor huset til faremora mi, etter krigen.

      Jeg vet ikke hva som var der før det.

      (Av bygninger, hvis noe).

      Det var vel en Bøhmer, (mener jeg å ha lest i et digitalt, statlig arkiv), som solgte tomtene, til gården til Lersbryggen.

      Etter å ha kjøpt det tilbake, (fra Lersbryggen), ved å bruke en odels-lov, under krigen.

      (Noe sånt).

      Og masse hytte-tomter mm., (i området), eies vel av Bøhmer, men er leid ut, på kontrakter, som har en kontraktslengde, på enten 50 eller 99 år.

      Mener jeg å ha lest, i et eller annet statlig arkiv, på nettet.

      Mener egentlig at mye av det arealet som Jensen Møbler nå holder til på, egentlig er tomter som jeg har hevd på, siden farfaren min eide en del av det, og ingen jagde meg liksom, når jeg leika på det jordet til Lersbryggen, som barn, (det hvor lagerrampe-nybygget, til Jensen Møbler, er nå).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      PS.

      Jeg hadde en uvenn, som het Geir Arne Jørgensen, som bodde, på Sand, så jeg lå liksom litt lavt der, da.

      Og gadd ikke å gå ned til de jentene på gården, (som farmora mi kalte dem), selv om farmora mi maste om at jeg skulle gjøre det, en eller to ganger, da.

      Men disse jentene på gården, (den gamle gården til Lersbryggen vel), de hørte til en barneskole i Svelvik.

      Mens jeg gikk på Berger skole, da.

      Grensen mellom de to skolene gikk cirka der Jensen Møbler nå ligger, vel.

      Jeg bodde egentlig på Bergeråsen, men spiste middag hos farmora mi, hver dag etter skolen, mens jeg gikk på barneskolen.

      Men fetteren min Ove, han bodde jo i Son, så han skjønte vel ikke ikke det, at Gøril og de andre jentene ‘nedi der’, egentlig var Svelvik-folk.

      Noe sånt.

    https://www.facebook.com/groups/211854402278446/

  • Den første helgen, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så dro jeg for å se på at Sunderland spilte, på Stadium of Light, (husker jeg).

    Jeg spurte dama i billett-salget om hvor borte-supporterne satt, (og sånn), da.

    For jeg ville ikke sitte sammen med en gjeng med holigans, liksom.

    Og jeg var ganske tidlig ute der, (husker jeg).

    Og en vakt viste meg cirka hvor jeg skulle sitte, da.

    Men jeg var kanskje litt fyllesyk, fra dagen før.

    For da kampstart begynte å nærme seg, så satt jeg plutselig midt i en gjeng, som pleide å sitte på akkurat de plassene, som jeg satt på en av, (virka det som).

    Men det var mange ledige plasser, på raden foran, da.

    Så jeg bare satt meg, på en av de plassene, istedet.

    (Istedet for å sitte midt oppi en gjeng som hadde faste plasser, liksom).

    Og i begynnelsen av andre omgang, (eller om det var i pausen), så dukka det opp ei blondinne og ei brunette der, da.

    (Begge i begynnelsen av 20-åra, vel).

    Som mente at jeg satt på feil plass, da.

    (Etter å ha spurt om å få se billetten min, (eller noe sånt), var det vel).

    Før de satt seg ned, ved siden av meg, da.

    Og jeg fikk håret til hu blonde, i ansiktet, ‘hele tida’, (under den andre omgangen), husker jeg.

    For det blåste en del der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kampen var forresten mot Preston North End.

    (En av grunnlegger-klubbene, av the Football League.

    Og vel den første klubben, som vant den øverste serien, i England.

    I 1888/89 stod det, på Wikipedia).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Denne kampen var ikke i den øverste serien i England, (som jo heter Premiere League).

    Men den var i den nest øverste serien, (som vel heter the Championship).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sunderland vant kampen 3-1 forresten, (mener jeg å huske).

    Og jeg syntes at jeg måtte reise meg opp, (som de to damene ved siden av meg), når Sunderland scorte.

    (Siden jeg jo nå bodde, i Sunderland.

    Og jeg hadde også mer eller mindre hatt Sunderland som en nummer to-klubb, i England.

    Etter at den tidligere Everton-spilleren Peter Reid var manager der, (med til dels gode resultater vel), rundt årtusenskiftet, (var det vel)).

    Men da lurte de to damene, (som satt til høyre for meg), på hvorfor jeg liksom jublet, når Sunderland scorte, da.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thomas Myhre pleide å være keeper, for Sunderland, i årene før jeg flyttet dit, vel.

    Men jeg tror ikke at han fikk spille, det studieåret, som jeg studerte, ved University of Sunderland.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men siden jeg holdt med Everton.

    (Og hadde sett en del Everton-kamper, i årene før det her, siden jeg hadde parabol-antenne, osv).

    Så la jeg merke til det, at den tidligere Everton-spilleren John Oster spilte, for et av lagene, (husker jeg).

    (Uten at jeg husker nøyaktig hvilket av de lagene, som han spilte på, nå.

    Men det er vel mulig å finne ut, skulle man vel tro).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter kampen, så mener jeg at jeg la merke til det.

    At hu dama, (med det lyse håret), som satt seg ned, ved siden av meg, i pausen, (var det vel).

    Hu hadde caps på seg, mens hu gikk, tilbake mot Sunderland sentrum, da.

    Så hvis det var den samme dama.

    Hvorfor hadde hu ikke hatt capsen sin på seg, mens hu satt, (ved siden av meg), inne på Stadium of Light, liksom?

    Hva vet jeg.

    Men det kan man vel kanskje lure på.

    For da hadde jeg vel sluppet å fått håret hennes i ansiktet, (når det blåste), liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekket litt av fotball-faktaene, som jeg skrev om ovenfor, på nettet.

    Og både Thomas Myhre og John Oster var ubenyttede reserver, for Sunderland, i denne kampen, da.

    (Men jeg husker kanskje John Oster, fra at han varmet opp, (mot slutten av kampen).

    Det er mulig.

    Noe sånt).

    Det var Mart Poom, (fra Estland), som stod i mål, (for Sunderland).

    Myhre fikk mange kamper for Sunderland, denne sesongen, (så jeg, på nettet).

    Men det tror jeg at må ha vært for det meste, mot slutten av sesongen.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Jeg flytta til London, i begynnelsen av februar, (var det vel), i 2005.

    (Som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 7, tenkte jeg).

    Så jeg bodde ikke i Sunderland, i hele dette studieåret, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • søndag nettmobbing

    http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=775322&page=3

    PS.

    Jeg har et tracking-cookie-program, som heter StatCounter, på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:

    søndag statcounter


  • Gmail – SV: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler?






    Gmail

    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>






    SV: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler?






    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Oct 6, 2013 at 1:10 AM



    To:
    “Johansen, Lise” <lise.johansen@skatteetaten.no>






    Hei, jeg kom tilfeldigvis over denne e-posten igjen nå, når jeg leste på
    min blogg, i dag.
    Og dette bryter med nordiske navn-tradisjoner, (vil jeg si). Det har skjedd tidligere, at Adeler-slekter, har dødd ut. Og da har Nord-Europa fått Zytphen-Adeler og Lente-Adeler. http://no.wikipedia.org/wiki/Adeler_(slekt) Dette er ikke etterkommere i mannslinjen, (som det står på Wikipedia). (Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall). Men dette er spinne-side-linjer, som har tatt over Adeler-navnet,
    (siden dette er etter Cort Adeler, regner jeg med, som var en stor
    helt, og adelig), etter at en mannslinje, har dødd ut. (Som med Tybring-Gjedde, i Norge, regner jeg med. Her har nok Gjedde dødd ut, på sverdsiden. Og så har Tybring tatt over, muligens bare gjennom å være i fjern slekt). Så her vil nordisk navnetradisjon tilsi at når min mormor, (Ingeborg
    Ribsskog), er hovedarving til den siste baron, (eller ihvertfall
    baronesse), Adeler. Så burde navnet bli Ribsskog-Adeler, (mener jeg). For å følge tradisjonen fra Zytphen-Adeler og Lente-Adeler. (Og Tybring-Gjedde). Jeg har gått handelsgymnas, (handel og kontor), og har hatt rettslære
    som fag, på øknonomilinja, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88). Og her må man gå tilbake til lovforarbeidene, mener jeg. Er det meningen at man med denne relativt nye navne-loven. (Jeg mener jeg leste om at denne loven, i de norske avisene på 90-tallet. Da den dukket opp). Er det meningen at denne loven skal stå iveien for gamle, nordiske
    navne-tradisjoner. Det tviler jeg på at er hensikten, med denne loven. Så jeg mener at det burde være greit å bytte til navnet Ribsskog-Adeler. Siden min mor og mormor, arvet den siste baron og baronesse Adeler. (Min mor arvet jo en ring, av baronessen, noe hun hadde ønsket, på dødleiet. Og dette ble godkjent, av baron Adeler, da. Så jeg mener at dette peker på min mor, siden hennes yngre søsken,
    (Martin og Ellen), ikke var nevnt, i testamentet. Og siden min mors mor, (Ingeborg Ribsskog), arvet cirka dobbelt så
    mye, som hennes danske brødre. De som arvet mest, etter baron Adeler, var riktignok hans gudbarn Ravn. Men disse var danske, og Adeler betyr jo ørn, så at de skal kalle seg
    Ravn-‘ørn’. Det blir vel kanskje litt rart. Så jeg tror jeg må påberope meg den norske navnetradisjonen her. Og peke på Tybring-Gjedde. Her har Gjedde dødd ut, mens Tybring har arvet, (antagelig uten å være
    direkte etterkommere. Hvis jeg husker det riktig, fra Zytpen-Adeler og Lente-Adeler). Er det for mye forlangt å følge norske navnetradisjoner, når det
    gjelder norske navn, lurer jeg. Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Johansen, Lise <lise.johansen@skatteetaten.no>
    Date: 2010/4/13
    Subject: SV: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler?
    To: eribsskog@gmail.com
    Hei, Adeler er et beskytta navn i Norge. Der er 23 personer som er
    registrert med Adeler som etternavn i Norge i dag. For å få et
    beskytta navn må en enten ha familiær tilknytning til navnet tilbake
    til tippoldeforeldre eller en må få godkjenning av de som har navnet i
    dag. Når det gjelder doble etternavn skal hvert navn ses på for seg. Hvis du ønsker å spørre de som har navnet må du fylle ut ”Melding om
    endring av navn” og sende til oss. Vi vil avslå søknaden og opplyse om
    at du kan få en liste over de som har navnet med deres adresse fra
    Personregisteret i Hammerfest. Avslaget fra folkeregisteret må legges
    ved søknaden til Personregisteret. Håper dette var svar på spørsmålene
    dine. Med hilsen Lise Johansen
    Førstekonsulent Skatt sør
    Folkeregister
    Besøksadresse: Langgaten 48/50, 3080 Holmestrand.
    Postadresse: Postboks 2412, 3104 Tønsberg Telefon: 33 02 14 37
    Telefax: 33 02 14 99 ________________________________ Fra: Johansen, Torill Hartmann
    Sendt: 13. april 2010 12:29
    Til: Johansen, Lise
    Emne: VS: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler? Denne er vel til ditt spesialfelt. Hilsen Torill ________________________________ Fra: Ouren, Torill
    Sendt: 6. april 2010 15:34
    Til: Skatt sør FR – Attester, navn og forespørsler
    Emne: VS: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler? ________________________________ Fra: Olsen, Ruth Inger
    Sendt: 6. april 2010 14:41
    Til: Skatt sør – fellespost
    Emne: VS: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler? ________________________________ Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 27. mars 2010 10:44
    Til: Skatt øst – fellespost
    Emne: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler? Hei, jeg heter Erik Ribsskog, men min oldemors søster, var gift med den
    siste baron Adeler, etter Cort Adeler.
    Så hun het altså Magna Adeler, f. Nyholm, i Danmark, og var gift med
    Holger baron Adeler, i Danmark.
    Så flyttet min mormor til Norge og giftet seg med min morfar, og ble
    norsk statsborger.
    Så arvet hun Holger og Magna Adeler, rundt 1980, og denne arven ble av
    min morfar satt inn i min mors hus i Larvik. Disse, (Magna og Holger Adeler), døde barnløse.
    Og det kanskje det er min danske slekt, som ikke likte nordmenn og sørget for?
    Hva vet jeg.
    Men kanskje navnet kunne blitt bevart i Norge?
    Jeg vil gjerne med dette søke om å bytte etternavn fra Ribsskog til
    Ribsskog-Adeler.
    En tysk familie, som også var i slekt med Adeler, gjennom inngifte,
    gjorde det samme, og heter ny Zytphen-Adeler.
    Så jeg synes det hadde vært bra hvis ihverfall Adeler navnet kunne
    leve videre i Norge og. For selv om de klarte å viske ut slekten, så er det bedre å beholde
    navnet, enn ingenting, mener jeg.
    Så jeg håper dette er i orden! Mvh. Erik Ribsskog

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen