PS.
HTML5 blir visst ofte sammenlignet med Flash:
-
Gmail – SV: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
SV: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler?
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Sun, Oct 6, 2013 at 1:10 AM
To:
“Johansen, Lise” <lise.johansen@skatteetaten.no>
Hei, jeg kom tilfeldigvis over denne e-posten igjen nå, når jeg leste på
min blogg, i dag.
Og dette bryter med nordiske navn-tradisjoner, (vil jeg si). Det har skjedd tidligere, at Adeler-slekter, har dødd ut. Og da har Nord-Europa fått Zytphen-Adeler og Lente-Adeler. http://no.wikipedia.org/wiki/Adeler_(slekt) Dette er ikke etterkommere i mannslinjen, (som det står på Wikipedia). (Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall). Men dette er spinne-side-linjer, som har tatt over Adeler-navnet,
(siden dette er etter Cort Adeler, regner jeg med, som var en stor
helt, og adelig), etter at en mannslinje, har dødd ut. (Som med Tybring-Gjedde, i Norge, regner jeg med. Her har nok Gjedde dødd ut, på sverdsiden. Og så har Tybring tatt over, muligens bare gjennom å være i fjern slekt). Så her vil nordisk navnetradisjon tilsi at når min mormor, (Ingeborg
Ribsskog), er hovedarving til den siste baron, (eller ihvertfall
baronesse), Adeler. Så burde navnet bli Ribsskog-Adeler, (mener jeg). For å følge tradisjonen fra Zytphen-Adeler og Lente-Adeler. (Og Tybring-Gjedde). Jeg har gått handelsgymnas, (handel og kontor), og har hatt rettslære
som fag, på øknonomilinja, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88). Og her må man gå tilbake til lovforarbeidene, mener jeg. Er det meningen at man med denne relativt nye navne-loven. (Jeg mener jeg leste om at denne loven, i de norske avisene på 90-tallet. Da den dukket opp). Er det meningen at denne loven skal stå iveien for gamle, nordiske
navne-tradisjoner. Det tviler jeg på at er hensikten, med denne loven. Så jeg mener at det burde være greit å bytte til navnet Ribsskog-Adeler. Siden min mor og mormor, arvet den siste baron og baronesse Adeler. (Min mor arvet jo en ring, av baronessen, noe hun hadde ønsket, på dødleiet. Og dette ble godkjent, av baron Adeler, da. Så jeg mener at dette peker på min mor, siden hennes yngre søsken,
(Martin og Ellen), ikke var nevnt, i testamentet. Og siden min mors mor, (Ingeborg Ribsskog), arvet cirka dobbelt så
mye, som hennes danske brødre. De som arvet mest, etter baron Adeler, var riktignok hans gudbarn Ravn. Men disse var danske, og Adeler betyr jo ørn, så at de skal kalle seg
Ravn-‘ørn’. Det blir vel kanskje litt rart. Så jeg tror jeg må påberope meg den norske navnetradisjonen her. Og peke på Tybring-Gjedde. Her har Gjedde dødd ut, mens Tybring har arvet, (antagelig uten å være
direkte etterkommere. Hvis jeg husker det riktig, fra Zytpen-Adeler og Lente-Adeler). Er det for mye forlangt å følge norske navnetradisjoner, når det
gjelder norske navn, lurer jeg. Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Johansen, Lise <lise.johansen@skatteetaten.no>
Date: 2010/4/13
Subject: SV: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler?
To: eribsskog@gmail.com
Hei, Adeler er et beskytta navn i Norge. Der er 23 personer som er
registrert med Adeler som etternavn i Norge i dag. For å få et
beskytta navn må en enten ha familiær tilknytning til navnet tilbake
til tippoldeforeldre eller en må få godkjenning av de som har navnet i
dag. Når det gjelder doble etternavn skal hvert navn ses på for seg. Hvis du ønsker å spørre de som har navnet må du fylle ut ”Melding om
endring av navn” og sende til oss. Vi vil avslå søknaden og opplyse om
at du kan få en liste over de som har navnet med deres adresse fra
Personregisteret i Hammerfest. Avslaget fra folkeregisteret må legges
ved søknaden til Personregisteret. Håper dette var svar på spørsmålene
dine. Med hilsen Lise Johansen
Førstekonsulent Skatt sør
Folkeregister
Besøksadresse: Langgaten 48/50, 3080 Holmestrand.
Postadresse: Postboks 2412, 3104 Tønsberg Telefon: 33 02 14 37
Telefax: 33 02 14 99 ________________________________ Fra: Johansen, Torill Hartmann
Sendt: 13. april 2010 12:29
Til: Johansen, Lise
Emne: VS: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler? Denne er vel til ditt spesialfelt. Hilsen Torill ________________________________ Fra: Ouren, Torill
Sendt: 6. april 2010 15:34
Til: Skatt sør FR – Attester, navn og forespørsler
Emne: VS: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler? ________________________________ Fra: Olsen, Ruth Inger
Sendt: 6. april 2010 14:41
Til: Skatt sør – fellespost
Emne: VS: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler? ________________________________ Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 27. mars 2010 10:44
Til: Skatt øst – fellespost
Emne: Mulighet for å endre etternavn til Ribsskog-Adeler? Hei, jeg heter Erik Ribsskog, men min oldemors søster, var gift med den
siste baron Adeler, etter Cort Adeler.
Så hun het altså Magna Adeler, f. Nyholm, i Danmark, og var gift med
Holger baron Adeler, i Danmark.
Så flyttet min mormor til Norge og giftet seg med min morfar, og ble
norsk statsborger.
Så arvet hun Holger og Magna Adeler, rundt 1980, og denne arven ble av
min morfar satt inn i min mors hus i Larvik. Disse, (Magna og Holger Adeler), døde barnløse.
Og det kanskje det er min danske slekt, som ikke likte nordmenn og sørget for?
Hva vet jeg.
Men kanskje navnet kunne blitt bevart i Norge?
Jeg vil gjerne med dette søke om å bytte etternavn fra Ribsskog til
Ribsskog-Adeler.
En tysk familie, som også var i slekt med Adeler, gjennom inngifte,
gjorde det samme, og heter ny Zytphen-Adeler.
Så jeg synes det hadde vært bra hvis ihverfall Adeler navnet kunne
leve videre i Norge og. For selv om de klarte å viske ut slekten, så er det bedre å beholde
navnet, enn ingenting, mener jeg.
Så jeg håper dette er i orden! Mvh. Erik Ribsskog -
På den tida, som jeg fikk skada trynet, på det hudpleiesenteret, på St. Hanshaugen.
(Nemlig i november/desember, i 2003).
Så jobba jeg jo som låseansvarlig, på to forskjellige Rimi-butikker.
Nemlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på Rimi Bjørndal, så var det sånn, (i dagene etter at jeg fikk skada trynet), husker jeg.
At jeg mener at jeg overhørte det.
At hu ene ‘runde’ pakistanske søstera, som jobba der, (på Rimi Bjørndal), på den tida.Liksom snakka om det, at jeg hadde fått skada trynet, da.
Og sa noe sånt, (til ei annen innvandrer-dame som også jobba der vel), at jeg måtte ha hatt ‘utrolig mye død hud i ansiktet’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Jeg overhørte også noe lignende, på Rimi Langhus, (husker jeg).
(Noen uker eller måneder seinere, var det vel muligens).
Og det var fra assisterende butikksjef Sølvi Berget, (mener jeg å huske).
Og hu sa det, til ei kunde-dame, var det vel, antagelig.
(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
At jeg kom til å bli bra igjen i trynet.
Med unntak av nesa, (var det vel).
(Noe sånt).
Hvis jeg hørte det riktig, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu kunde-dama, (med mørkt, krøllete hår), som liksom var uvenn, med Songül Özgyr, som jobba, på Rimi Bjørndal.
(Hu kundedama, som det ble sagt om, at var ‘lettøl-dranker’, liksom).
Hu hadde jo ei blond tenåringsdatter.
Som hu liksom ‘drassa på’, sammen med meg, (av en eller annen grunn, som jeg ikke husker nå), gjennom butikken, (en gang jeg var på jobb der da), på Rimi Bjørndal, (ikke så lenge, før jeg slutta der, vel).
Og like etter at jeg fikk skada trynet.
Så satt jeg i kassa, på Rimi Bjørndal der da, (husker jeg).
Og da var hu ‘blondinne-dattera’, til hu ‘lettøl-dranker-dama’, innom kassa mi, (husker jeg).
(Det siste, (at hu ‘blondinne-dattera var innom kassa mi), var kanskje ikke så rart.
Men det at hu ‘lettøl-dama’, liksom skulle drasse på meg, gjennom butikken, (bort mot der Songül Özgyr i posten stod eller satt, blant annet).
Det var vel rimelig spesielt, vel.
(Må jeg vel si).
Det virka som, (for meg), at denne ‘drassinga’, ikke egentlig hadde så mye med matvarer å gjøre, ihvertfall.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste kvelden, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Så dreiv jeg jo å flytta tingene mine, bort til City Self-Storage, på Majorstua, (husker jeg).
Og jeg hadde jo da solgt kjøleskapet mitt osv., til en brukthandel, på Bislett, tidligere den samme dagen, (eller om det var dagen før).
Så jeg kjørte innom Statoil-stasjonen, ved Kiellands Plass, for å kjøpe noen baguetter, (eller noe sånt), og også for å fylle opp den bensinen, som jeg hadde brukt, på den leiebilen, (fra Bislett Bilutleie), da.
Før jeg parkerte den hvite varebilen, på eiendommen, til bilutleie-firmaet, da.
Og da jeg gikk hjemover igjen, (mot St. Hanshaugen), fra Bislett.
Så gikk jeg forbi butikken, til han brukthandleren, som hadde kjøpt hvite- og brunevarene mine, (husker jeg).
Og da husker jeg at jeg så TV-en og de store høytalerne mine, (som David Hjort hadde ‘prakka på meg’, som nedbetaling på gjelden sin til meg, et par år tidligere), gjennom vinduene, til den bruktbutikken, (som var stengt for dagen), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da var jeg ferdig, med alle notat-arkene, for Min Bok 5.
Så da skal jeg prøve å få publisert denne boken på Scribd, (som jeg har gjort, med de tidligere Min Bok-bøkene).
Dette skal jeg se om jeg klarer å få gjort, en av de neste helgene, (nå i oktober 2013).
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det var også sånn, under ‘Min Bok/Min Bok 2-tida’, forresten.
(Har jeg kommet på, mens jeg har holdt på med å skrive, på Min Bok 5).At Magne Winnem, han kalte seg noen ganger ‘Mags’, (husker jeg).
(Som han ene, i Aha, da).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Så jobba Magne Winnem, på Rimi, i Asker, da.
Men nå har jeg kikket, på en CV, som Magne Winnem sendte meg, på e-post, i 2005.
(Som eksempel, på hvordan en bra CV liksom burde se ut, da.
Noe sånt).
Og på den CV-en, så skriver Magne Winnem det, at han jobbet, på Spar 800, i Asker, da.
Mens da vi gikk i samme klasse, russeåret på Gjerdes videregående, i Drammen.
(Skoleåret 1988/89).
Så sa Magne Winnem det, at han jobba på Rimi Asker da, (husker jeg).
(Og han dro også med meg, og andre kamerater, til Rimi Asker, for å vise oss hvordan butikken så ut da, (husker jeg).
Uten at jeg, (som jobba på CC Storkjøp, i Drammen, på den her tida), ble så veldig imponert, husker jeg).
Og Winnem jobba også som leder, på Rimi Asker, på den her tida.
For jeg husker at en gang, som Magne Winnem skulle besøke sin kamerat Raymond, (var det vel), i Drammen.
(Mens han jobba, på Rimi Asker, da).
Så hadde Magne Winnem glemt å dra innom banken, med dagsomsetningen, for den butikken, (husker jeg, at Winnem har fortalt meg, (under Min Bok/Min Bok 2-tida), ihvertfall).
Men Winnem skriver bare at han jobbet som ‘butikkmedarbeider deltid’, i den butikken, på CV-en sin, (fra 2005).
Så det var kanskje litt rart.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rimi Lambertseter, (som hadde gateadressen Nylænde 5).
(Hvor jeg jobbet tre dager i uken, som kasserer/varestabler, fra høsten 1993 til sommeren 1994, (ved siden av at jeg også jobbet deltid, på Rimi Munkelia, og som ekstrahjelp på Rimi Karlsrud og en del andre Rimi-butikker).
Og som assisterende butikksjef-vikar, fra sommeren 1994 til høsten 1994.
Og som aspirant fra høsten 1994 til januar 1995.
Og som assisterende butikksjef, fra januar 1995 til våren 1996.
Og som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten år 2000).
Den butikken, den var også en Spar 800-butikk, (på samme måte som Rimi Asker da), husker jeg.
Men den ble kalt ‘Rimi’, da.
Den var på alle måter en Rimi-butikk.
Bortsett fra at navnet og kontonummeret, på den klistrelappen, som skulle stå på kassaoppgjørs-posene, til banken.
Det navnet og kontonummeret, det var til Spar 800, da.
(Og det stod også muligens Spar 800, på det ‘vanlige’ stempelet, til den butikken.
Uten at jeg tørr å si det helt hundre prosent sikkert, hvordan det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg la merke til det, (nå i september/oktober, i 2013), at Magne Winnem hadde skrevet på CV-en sin, i 2005.
At han jobba, på Spar 800, (og ikke ‘Rimi’), i Asker.
Så har jeg søkt litt på nettet, om Spar 800, da.
Og det visste seg det, at Spar 800, det var en kjede, på cirka femten butikker, (hvorav de fleste lå, i Asker/Bærum).
Som ‘Rimi-Hagen’ kjøpte av grossisten Joh. Johannson, (som Magne Winnem kalte ‘Jo-Jo’, eller ‘Joh-Joh’, husker jeg), på 80-tallet, en gang.
(Dette leste jeg i en link, hos Norges Colonialgrosisters Forbund: http://www.ncforbund.no/dagligvarehandel/NCF_100.pdf).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det blir enten en eller to fler kapitler, fra denne boken.
Og disse kapitlene, de tenkte jeg at jeg skulle prøve å bli ferdig med, i dag, (5. oktober 2013), eller i morgen.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
I forrige kapittel, så skrev jeg om ei ‘ekstra-Hilde’, som jobba på Rimi Bjørndal, sommeren 1998, (var det vel).
Men det er mulig at hu kan ha hatt et annet navn.
Muligens Stine, (eller noe sånt).
For jeg husker ikke hu ‘ekstra-Hilde’ så godt, da.
(For jeg jobba vel ikke så lenge, sammen med henne, på Rimi Bjørndal, tror jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Bjørndal sitt julebord, i 2003.
(Som jo var på Triaden-senteret, i Lørenskog.
Hvor jeg tidligere hadde jobba, på Matland/OBS Triaden).
Så var det ei medarbeider-dame, fra Rimi Bjørndal.
Som gikk ute på gangen, utafor Rimi Bjørndal-hotellrommet.
Mens assistent Ivan, lå på senga, på hotellrommet, med kun en tigermønstret underbukse på seg.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og da var det ei som het Stine, (mener jeg å ha kommet på, siden jeg skreiv om den episoden, i et tidligere kapittel).
Som gikk ute på gangen, utafor hotellrommet, da.
(Og som vel antagelig må ha fått med seg litt av denne strippe/harry/pervo-seansen, til han Ivan og ‘en bunch’ med Rimi Bjørndal-damer, da.
En seanse som jeg liksom rømte fra, da.
(For å si det sånn).
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det en gang sånn, (husker jeg).
At mens jeg satt og venta på bussen ned til sentrum, (etter jobben).
(En gang etter at jeg skrota HiAce-en, må det vel dette ha vært.
Noe jeg jo gjorde, i februar, i 1997, mener jeg å huske).
Så satt det et par, (i 20-30-åra vel), som jeg lurte på om var kriminelle, (husker jeg), og venta, på bussen, sammen med meg, da.
Og plutselig, så kasta hu dama.
(Som muligens var prostituert, eller noe sånt, vel.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Hu kasta noe mat, (som hu først satt og åt på vel), over ‘Bjørndal-veien’, og inn i skogen, da.
Og da klagde typen hennes, (husker jeg).
Men da svarte hu dama, at: ‘Stakkars dyra’, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så var det en gang sånn, (husker jeg), at jeg gikk på bussen, fra den bussholdeplassen, som er nedenfor Geviret der, liksom.
Altså den holdeplassen, som er en holdeplass nærmere sentrum, (eller en holdeplass nærmere Mortensrud), enn den holdeplassen, som er utafor Granberg senter der, (hvor Rimi Bjørndal ligger), da.
(Jeg hadde kanskje vært og besøkt Kaldoon, oppe ved Geviret der.
Siden han noen ganger trengte hjelp, med PC-en eller internett, da.
Noe sånt).
Og da, når jeg gikk på bussen.
Så satt hu Songül Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), på den bussen, husker jeg.
Og sa jeg vel ‘hei’, da.
(Som jeg vel pleide å si, hvis jeg møtte noen, fra jobben
Noe sånt).
Og så sa vel hu Songül Özgyr det, at jeg kunne sitte ved siden av henne, (ganske langt foran på bussen), da.
(Noe sånt).
Og mens jeg satt der, og liksom skravla med henne, (om jobben), da.
Så mener jeg å huske, at jeg overhørte det, at han Matias, (fra Rimi Bjørndal), liksom begynte å klage på meg, (lenger bak på bussen), da.
Og sa noe sånt, som at jeg kun brydde meg, om hu Songül Özgyr, da.
(Noe sånt).
Men dette var vel bare sånn det blei, egentlig.
Da jeg gikk på bussen.
At jeg ble sittende ved siden av Songül Özgyr, mener jeg.
For hvis jeg ikke hadde sagt ‘hei’.
Så hadde vel hu antagelig ment det, at jeg hadde vært uhøflig.
(Noe sånt).
Så da hadde det jo blitt feil det og, liksom.
Så det var ikke alltid så lett, å jobbe som leder, i Rimi, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er fortsatt en del stikkord igjen, på de to stikkord-arkene, som jeg har igjen, med notater, til denne boken.
Så jeg regner med at det blir to-tre kapitler til, av denne boken.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig de.
Vi får se.
-
-
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
