PS.
Her er mer om dette:
-
-
I England, så synes jeg, at det går ganske greit, å klippe seg.
Jeg sier at jeg vil ha det kort ved øret.
Litt lenger, øverst på sidene.
Og litt lenger enn fingerkort, på toppen.
Og at de pleier å bruker ‘number 4’, (et slags plaststykke, (til hår-barbermaskinen), som bestemmer lengden, på håret), når de barberer håret, bak og på sidene, da.
Og da blir det vanligvis brukbart, (må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men i Norge.
Så må man bare si, at man vil ha det ‘kort’, (tror jeg).
Og da begynner friserdamene noen ganger å klage da, (husker jeg).
Når de er ferdige, med å klippe.
(Eller om det var, før de begynte).
Og så sier de noe sånt, som at: ‘Ja, hvis du synes at det er kort, så’.
(Noe sånt).
Så i Norge så går dette mye på intuisjon, (fra frisørene), tror jeg.
(Noe sånt).
Og da føler jeg meg noen ganger litt fremmedgjort, (eller hva man skal kalle det), da.
(Må jeg vel si).
Noe sånt.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Og det er jo også sånn.
At å klippe seg, i Oslo.
Det koster gjerne cirka 500 kroner, da.
(Ihvertfall hvis man klipper seg, hos frisørene, på Oslo City eller i Arkaden der).
Mens i England, så koster det vanligvis under 100 kroner, å klippe seg, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
I Oslo, så ble det sånn.
At jeg bytta frisør, (hele tida), husker jeg.
Siden jeg aldri fant, en frisør, som jeg var fornøyd med, da.
(Noe sånt).
Og på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003, husker jeg).
Så var det noen ganger sånn, at jeg klipte meg, hos en frisør, på Bislett, (i Theresegate muligens), som var utlending, (husker jeg).
(På en frisørsalong, som jeg hadde funnet, når jeg gikk rund og leita, etter en ny frisørsalong, da.
Siden jeg var så misforøyd, med de andre frisørsalongene, i Oslo. da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han frisøren, han kosta det mindre, å klippe seg hos.
Enn hos de fleste andre frisørsalonger, i Oslo, da.
Så da han utenlandske frisøren, gjerne ville selge meg noe slags shampoo, (var det vel), mot håravfall, (eller noe sånt), da.
Så syntes jeg at jeg måtte kjøpe en sånn flaske, da.
Siden det var så billig å klippe seg der.
(Sammenlignet med de andre stedene, i Oslo, da).
Men den flaska, (med sånn ‘mystisk’, (muligens hjemmelaget), shampoo).
Den bare kasta jeg, (uten å prøve den da), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han utenlandske frisøren, han nevnte en gang det, at Beirut var en så fin by, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og det husker jeg, at jeg syntes, at var litt rart, da.
For Beirut, det ble liksom som Belfast, (eller noe sånn), for meg, (syntes jeg).
Nemlig et sted jeg forbandt med bomber, (og sånn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like etter at jeg liksom fikk ødelagt trynet mitt, i desember 2003.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så lurte jeg på det, om det kanskje bare var sånn, at jeg trengte å klippe håret, for å liksom se ‘normal’ ut igjen, da.
Og da, så dro jeg til den frisøren, (i Theresegate vel), på Bislett, da.
Men da var den frisørsalongen stengt, (den dagen), husker jeg.
Men da stod telefonnummeret, til eieren, på en plakat der, (eller noe sånt), tror jeg.
Og så ringte jeg, og spurte han eieren, når de skulle åpne igjen, da.
(Noe sånt).
Og da sa eieren, at han jobba på sin andre frisørsalong, nede på Grønland, den dagen, da.
Og så endte det med, at jeg dro ned dit, (til Grønland), for å klippe meg, da.
(For jeg hadde hatt så mye problemer, hos de andre frisørsalongene, i Oslo, da.
Med å få håret mitt, sånn som jeg ville ha det, da.
For å si det sånn).
Selv om det var sjelden, at jeg var, nede på Grønland, (må jeg innrømme).
Etter at jeg hadde slutta å jobbe, for Det Norske Hageselskap.
(Et sted hvor jeg jo jobba, høsten 1990).
For det var jo også sånn, at Lill fra Svelvik, flytta bort, fra Grønland, (til Grorud), da.
På omtrent den samme tida, som jeg slutta å jobbe, på Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.
For Lill fra Svelvik, hu ble jo sammen med en kar fra Grorud, (som digga U2), da.
Sommeren 1990, var det vel.
Og hu flytta vel til han, (på Grorud), høsten 1990, tror jeg.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5, den skriver jeg, fra noen ark, med stikkord-notater nå.
Og det er fortsatt en del stikkord igjen.
Men jeg regner med å bli ferdig, iløpet av neste helg, forhåpentligvis.
(For det å skrive, fra de stikkordene.
Det er litt tungt arbeid da, synes jeg at det blir, (av en eller annen grunn).
Så det passer greit, å skrive på de siste kapitlene, av Min Bok 5, i helgene, synes jeg).
Så, om 2-3 helger.
(Når jeg er ferdig, med alle kapitlene, på Min Bok 5).
Så skal jeg publisere den boken, på Scribd osv., da.
(Som jeg har gjort med de tidligere Min Bok-bøkene).
Og så, (helgen etter, eller noe).
Så har jeg planlagt å publisere Min Bok 5 på CreateSpace/Amazon, da.
Og så, (i helgene etter dette igjen).
Så har jeg tenkt til å publisere Min Bok, (bind 1 og 2).
Og også Min Bok 2.
På nytt.
Med sidetall, da.
Så om noen måneder, så burde alle Min Bok-bøkene, (til og med Min Bok 5), ligge på Amazon/CreateSpace, med sidetall, osv.
Og etter det igjen, så har jeg tenkt til å gjøre om designen, på Bags of Sweets.
Sånn at den får samme design, som på Posegodt, da.
Jeg har også begynte å skrive, på Min Bok 6, (fra Sunderland).
Den boka skriver jeg fra hukommelsen, (og ikke fra stikkord), foreløbig.
Så den har jeg skrevet en del på, på ukedagene, etter at jeg er ferdig, med jobbsøking, osv.
Og det har gått ganske greit hittil, ihvertfall.
Så jeg skal prøve å fortsette med Min Bok 6 også, innimellom.
Mens jeg jobber med, å bli ferdig, med Min Bok 5, (og med å få satt sidetall, på de tidligere Min Bok-bøkene, som mangler det, på CreateSpace/Amazon), da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så var det sånn, (husker jeg).
At en gang, som Songül Özgyr, Matias, (som holdt med Lillestrøm), og jeg.
Var inne på kontoret, på Rimi Bjørndal.
(Av en eller annen grunn).
Så sa han Matias, (om Songül Özgyr), husker jeg.
At: ‘Songül har hår’.
(Noe sånt).
Før han liksom tok en slags kunstpause, da.
(Før han så liksom ikke sa noe likevel, da.
Så det ble vel liksom som at han sa ‘A’, men ikke ‘B’, da.
Noe sånt).
Og da svarte hu Songül Özgyr det, (husker jeg).
At: ‘Alle jenter har hår’.
(Noe sånt).
Dette var en rimelig rar samtale da, (husker jeg, at jeg syntes).
Jeg må si at det virka litt som, (for meg), at han Matias, (som holdt med Lillestrøm), mobba hu Songül Özgyr, (på en eller annen måte), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, (husker jeg).
En gang, etter at jeg hadde skrota HiAce-en min, (må vel dette ha vært).
(Noe jeg vel gjorde, i februar 1997, hvis jeg husker det riktig).
At jeg satt på en buss, på vei ned til sentrum, etter jobben, (en dag), da.
Og da var det sånn, (husker jeg).
At det satt en gjeng, bestående av 3-4 innvandrergutter og en nordmann, på bussen, da.
Og de kalte meg ‘potet’, (seg imellom).
Virka det som for meg, ihvertfall.
(Hva de nå egentlig mente, med dette skjellsordet.
Som jeg ikke hadde hørt, før denne gjengen nevnte det, tror jeg).
Og denne gjengen skrøyt også av, hvor høflige, som innvandrere var, sammenlignet med nordmenn, da.
For de skrøyt av hvor mange dyner, som familien deres hadde, i ‘heimen’ sin, da.
(Husker jeg).
Og så gjorde de narr av nordmenn, som pleide å si ‘ta med sovepose’, hvis det var snakk om overnattingsbesøk, da.
For det mente denne ‘buss-gjengen’, at var uhøflig, da.
(Noe sånt).
For de mente at alle burde ha masse dyner, i ‘heimen’ sin, som de kunne låne bort, til eventuelle overnattingsgjester, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, (på den her tida), som jeg også satt på en buss, på vei ned til sentrum, etter å ha jobbet en vakt, på Rimi Bjørndal.
Så var det sånn, (husker jeg).
At det satt ei Bergenser-dame, og en eller flere ungdommer, som var lokale Oslo-folk vel, og prata ganske høyt sammen, på bussen, da.
(Sånn at jeg lett kunne høre, hva de prata om, da.
For å si det sånn).
Og hu Bergenser-jenta.
Hu sa det, da.
(Husker jeg).
At ei venninne av henne, hu hadde sitti på do, på skolen deres.
(Sikker i Bergen, da).
Og disse jentene, de hadde for vane, å stappe en brusflaske, oppi fitta, mens de satt og prata sammen, inne på do, i storefri, (eller noe sånt), da.
Og da hadde det blitt vakum, i flaska, til venninna hennes da, (sa hu Bergenser-dama).
Og så hadde en lærer, bært henne ut, av doen.
Med brusflaska stikkende ut av fitta, da.
Sånn at alle de andre elevene, i skolegården, kunne se hu jenta naken, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og nå, så lurer jeg på om hu Bergenser-jenta, eventuelt kan ha vært hu Cilla, (eller Janniche Fjellhaug, som hu egentlig heter).
(Fra tiden før jeg ble kjent med henne, mener jeg)
Hu som jo etterhvert, ble mer eller mindre fast, på min chattekanal #blablabla, (på ef-net), på irc.
For hu var jo en del i Oslo, da.
På besøk, hos forskjellige Oslo-folk.
(Av en eller annen grunn).
I ferier osv. da, (husker jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobba som, fra høsten år 2000, til høsten 2002).
Så var det sånn, en gang, (husker jeg).
At assisterende butikksjef Stian Eriksen.
Han stod i kassa, til Linn Korneliussen, (husker jeg).
Med en stor bunke, med tusenlapper.
Og det var penger, som Stian Eriksen, hadde tatt opp i lån da, (sa han).
For å låne videre, til foreldra sine, som var i økonomiske problemer da, (sa han).
(Noe sånt).
Men hvorfor Stian Eriksen, absolutt måtte ta med seg, alle disse tusenlappene, på jobben.
For så å stå og vifte med dem, foran hu kassadama, (fra Vestlandet), da.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).
Men det veit han vel muligens selv.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2013/02/her-kan-man-se-det-at-de-har-aldi-i.html
PS 2.
Det er kanskje litt rart, (synes jeg).
At avisene bruker så lang tid.
På å skrive om noe, (at Norgesgruppen kommer til å få veldig mange butikker, hvis de får lov til, å ta over Ica/Rimi, av Konkurransetilsynet).
Når jeg selv skrev om dette, (på min blogg), i februar, (altså for mer enn et halvt år siden), mener jeg.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
En gang, da jeg skulle ta t-banen ned til sentrum, fra Lambertseter t-banestasjon.
En fredagskveld eller lørdagskveld, (tror jeg at det må ha vært).
(Dette må vel enten ha vært, fra den tida, som jeg jobba, som kasserer/varestabler/låseansvarlig/aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter.
Nemlig fra høsten 1993 til våren 1996.
Ellers så var det, fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
De ganske få ukene, før jeg kjøpte meg bil, (etter at jeg hadde blitt butikksjef der), høsten 1998).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som skjedde, på Lambertseter t-banestasjon.
Det var at det var en danske der, (husker jeg), som hadde vært på vorspiel, (eller noe sånt), sammen med noen norske kamerater, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og det som skjedde, da.
Det var at han dansken, klikka helt, da.
Og så skrek han høyt, (flere ganger), til de norske kameratene sine, da.
(Da han så noen ungjenter, som også venta, på t-banen der, da).
At: ‘Vi skal lave sånn fjortiss’.
(Eller om han sa: ‘Vi skal have sånn fjortiss’).
Noe sånt.
Så den oppførselsen, (til han dansken), den var jo rimelig pinlig, (å overvære), da.
(For å si det sånn).
Og det var jo helg, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og fullt av folk, som venta på t-banen der, (på Lambertseter t-banestasjon), da.
Så det var en rimelig kaotisk og uoversiktlig situasjon, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så var det sånn, (husker jeg), at en gang, så begynte hu ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, (som jeg jo har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Å ‘bable’ om, hva en ‘kipper’ var.
‘Du vet hva en kipper er, Erik’, mener jeg å huske, at hu sa.
Men hvordan kunne hu vite det, liksom?
(Jeg mener at kipper betyr kineser.
Og at mine tidligere kamerater Glenn Hesler og Øystein Andersen.
Vel må ha ‘babla’ om noe sånt, på begynnelsen av 90-tallet, en gang.
På den tida, som vi tre, nesten var en gjeng, liksom.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2.
Og Morten Saksgård, (fra Rimi Langhus), han babla vel også om, noe lignende, en gang.
(Han klagde en gang på meg, siden han mente det, (husker jeg), at jeg hadde ansatt, en kipper.
Enda jeg ikke hadde ansatt noen kinesere/mørkhudede, i forkant, av den kommentaren, til Morten Saksgård.
Jeg hadde vel kun ansatt Joakim aka. Jokke vel, (som tok på seg ansvaret for bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, før høsten 2001), som vel var ganske hvit, må man vel si.
Så jeg skjønte ikke hvilken kineser, som Morten Saksgård mente, hvis jeg skal være ærlig.
Men men).
En gang, på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus.
Noe jeg jo jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002)).
Hvem vet.
Og hu Rimi Bjørndal-negerdama, hu begynte vel også å nevne, flere andre uttrykk, som også betydde kineser, da.
Som ‘chopper’, (etter chop-sticks), eller noe sånt, var det vel.
(Noe sånt).
Og uten at jeg vet, hvorfor hu Rimi Bjørndal-negerdama, plutselig begynte å bable, om det her, da.
/Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har også lest, på Facebook nå, forresten.
(Jeg skriver dette, 28. september 2013).
At min distriktsjef Anne Neteland, fra Rimi Kalbakken.
(Hvor jeg jobbet som butikksjef.
Fra høsten 2000 til våren 2001).
Har studert to år, på Varehandelens høyskole.
(Fra 1990 til 1992, vel).
Så det er altså ikke sånn, som jeg skrev, i et tidligere kapittel.
At Anne Neteland er u-utdannet, og bare har tatt noen kurs, (hos Rimi), i ledelse, osv., da.
(Som jeg mistenkte, da).
Dette leste jeg på Anne Neteland sin Facebook-side, forresten.
(En Facebook-side som jeg ikke har pleid å lese så mye på.
For å si det sånn).
Men men.
Så beklager at jeg tippet feil, om dette, (Anne Neteland sin utdannelse), i et tidligere kapittel.
Men da fikk jeg med om dette nå, i et av ‘ekstra-kapittelene’, ihvertfall.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
