-
Den andre eller tredje dagen, som jeg bodde, i studentleiligheten, i Sunderland.
Så dukka Iwo opp der, husker jeg.
Iwo var en ung mann, i begynnelsen av 20-årene.
Han hadde mørkt hår, og var litt lavere enn meg, vel.
Han hadde bodd i Tyskland, i mange år.
Men han var egentlig fra Romania, (eller noe sånt), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Første gang, som jeg prata, med Iwo.
Det var på rommet hans, (en del meter lenger ned i gangen, i studentleiligheten, enn der rommet mitt var), husker jeg.
Så jeg må vel antagelig ha banka på døra hans, for å si hei, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Og Iwo, han var som en intelektuell, (vil jeg si).
Han studerte politikk, (tror jeg at det var).
Og han begynte med en gang å prate om noen veldig intellektuelle greier, (som jeg ikke lenger husker hva var nå), da.
Og da ble det til, (husker jeg).
At jeg av en eller annen grunn begynte å prate om Hamsun.
(For Iwo fortalte muligens om alle interessene sine, da.
Og han var muligens også interessert i litteratur, da.
Noe sånt).
Og jeg lovte, at jeg skulle prøve, å få tak i en Hamsun-bok, (‘Mysterier’ muligens), på tysk eller engelsk, da.
(For at han Iwo, liksom skulle skjønne, hvilken forfatter, som jeg mente, da).
Men dette var ikke så lett, som jeg hadde trodd, merka jeg.
For jeg fant ut, (da jeg fikk meg PC og internett der), at Hamsun ikke var like populær, i utlandet, som i Norge, da.
Så dette, (å få tak i en Hamsun-bok, på engelsk), det gikk litt i glemmeboka da, (husker jeg)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Iwo hadde dratt til England, via Amsterdam.
Og han viste meg en pose med marijuana, som han hadde kjøpt med seg, (fra Amsterdam da), husker jeg.
Og denne marijuanaen, den røyka vi opp, (ihvertfall det meste av den vel), en av de første dagene, av semesteret, (husker jeg).
(Det må vel ha vært i helgen, før den første uka, (den uka som blir kalt ‘Freshers Week’), at vi røyka den marijuanaen, (i og utafor the lounge), tror jeg.
Det var Iwo, Federica Mauro fra Italia og meg, som røyka, den marijuanaen, (husker jeg).
Og muligens også Dörte Gensow, fra Tyskland.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg husker at etter at jeg dukket opp, på the Forge der, med koffertene mine.
Så var det vel ikke så lenge, som jeg ble på rommet mitt der.
Før jeg gikk ut, av campus, (må man vel kalle det), for å se mer på byen, (nemlig Sunderland), som jeg nå bodde i, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg gikk ut fra the Forge.
Og bort noen gater.
Og endte opp i den gaten i Pallion, hvor den bensinstasjonen lå, hvor drosjen hadde stoppet, (og jeg hadde tatt ut penger).
(Men litt nærmere the Forge, enn der bensinstasjonen lå, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den gata heter visst St. Luke’s Terrace, så jeg, på Google Maps nå.
Og jeg gikk inn i en slags storkiosk da, (husker jeg).
Og kjøpte en pose engelsk konfekt, (som jeg syntes at var ganske billig), og noe å drikke antagelig, vel.
Etter dette, så endte jeg opp, på en buss, som gikk ned, til sentrum, da.
Og jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ta en tur til Newcastle, med Metro-en, etter at jeg hadde dukket opp, nede i sentrum.
Jeg kjøpte meg vel et dagskort, (eller noe sånt), som var ganske billig der.
(Jeg hadde jo ganske mange penger.
Siden jeg jo hadde jobbet som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus.
I månedene før jeg dro til Sunderland).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg gikk av Metro-en, på en stasjon, mellom Sunderland og Newcastle, da.
(Men mye nærmere Sunderland enn Newcastle).
Av en eller annen grunn.
Og på den Metro-stasjonen, så var det et par tenåringsjenter, som spurte om jeg hadde noen ‘tabs’, (var det vel), husker jeg.
Jeg visste ikke hva tabs var.
Men de forklarte at det var slang for sigaretter, da.
(Noe sånt).
Så jeg ga dem et par røyk, da.
(For jeg røyka vel, på den her tida, da).
Og så tok jeg Metro-en videre, enten til Sunderland eller Newcastle, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg var i Newcastle, på den her tida.
(Altså på den tida, som jeg bodde aleine, i student-leiligheten.
Og det var enten en eller to kvelder).
Jeg gikk på en slags pub til pub-runde, i Newcastle, (husker jeg).
Pubene/utestedene, var nesten som i Soho, (i London), må man vel si.
Det var fine skinnmøbler ofte, på utestedene.
Og man måtte liksom sette ølglasset ned, på den pappbrikken, som lå, på bordene, da.
Og jeg husker at jeg ble sittende ved siden av noen britiske folk, (som jeg ikke kjente), på en av disse pubene, da.
Før jeg gikk videre, til neste pub.
(Uten at jeg kom i snakk, med de her Newcastle-folka, da.
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at jeg var på byen, i Sunderland, på den her tida.
Jeg havnet blant annet, på et harry utested.
Hvor det fantes en elektrisk hest eller okse, som var der, for at noen damer, skulle ri på den, (tror jeg).
(Sånn at det nesten ble som porno, da.
Hvis disse damene hadde skjørt på seg.
Siden dette elektriske dyret, nok svingte og hoppa mye, (vil jeg tippe på, ihvertfall)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også utafor et diskotek, (muligens Diva vel), i Sunderland sentrum, (på den her tida), husker jeg.
Og der, så kom jeg i snakk, med ei norsk studinne, (husker jeg).
Dette var ei med lyst hår, vel.
Og hu hadde vel vært i Sunderland, ihvertfall et år allerede, (mener jeg at hu sa).
Og jeg husker at jeg spurte henne, om hvilket mobil-selskap, som var det beste, i England.
Og hu dama, hu mente det, at Virgin var det beste mobil-firmaet da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg så en slåsskamp, (mens jeg spiste kebab vel), den første tida, som jeg var, i Sunderland.
Politiet stod rett rundt hjørnet, og nesten gjemte seg, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Mens en kar, som lå på bakken, fikk seg mange på trynet, da.
Av to karer, som virka som at de var på speed, (eller noe sånt), kanskje.
Men han som ble slått, han begynte ikke å blø, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Og de kara som slo, (eller om det var bare en som slo), de løp plutselig videre, da.
Men det var vel ikke så alvorlig, tror jeg.
Og jeg var rimelig full også, vel.
Og jeg har jo et dårlig kne og.
Så det var ikke sånn at jeg gikk imellom, (eller noe sånt), når de her folka, begynte å slåss da, (må jeg innrømme).
(Eller, det var vel mer som et overfall, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Grunnen til at jeg dro til Newcastle, den første dagen, (var det vel).
Det var vel fordi at noen folk, på det Everton-forumet, (Blue Kipper).
De sa til meg det, at det var ganske lett å finne ekstrajobber, (siden jeg hadde pleid å jobbe, to-tre dager i uka, mens jeg studerte, i Norge), i Gateshead.
(Som lå mellom Sunderland og Newcastle, da.
Men mye nærmere Newcastle enn Sunderland).
Og da jeg gikk rundt, i Gateshead, for å finne det store senteret, (Metro-senteret, heter det vel), som de folka, på det fotball-forumet, hadde fortalt meg om.
Så kunne jeg se ned til elven Tyne da, (husker jeg).
Det tok bare 5-10 minutter, å gå ned dit da, (husker jeg).
Og da kom jeg ned, til Tyne Bridge, (som var en fin bro da), husker jeg.
Og jeg gikk over den broen, da.
Og plutselig, så var jeg, i Newcastle sentrum.
Og der, så er det mange utesteder, (og et bra uteliv), da.
(Noe som vel også er ganske kjent, i Norge).
Så jeg bestemte meg for å ta noen halvlitere, (mens jeg først var i Newcastle sentrum der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Gmail – johncons: De falske Gjeddene som svekket Norden
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
johncons: De falske Gjeddene som svekket Norden
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Tue, Sep 24, 2013 at 12:23 AM
To:
kasserer@foreningen-trankebar.dk
Daus, hvorledes skal man så skrive til den neger-konge av Trankebar, (den
Marjuana), som den falske Ove Gedde, (som plager meg på det internet),
nevner. Jeg er efter den Anders ‘Gammel-Gjedde’ Gedde, fra Mors, (Hobro). Bondesøn. Senere forpakter av Højris. Ved den Neger-konge om denne Gammel-Gedde er efter den Ove Gedde der
var guvernør og koloniserede Trankebar? Mvh.
Erik Ribsskog
PS. Sender med den slegtsforsking for å forklare mer om dette.
———- Forwarded message ———-
From: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
Date: 2012/10/4
Subject: Re: johncons: De falske Gjeddene som svekket Norden
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Tak for din hurtige besvarelse,
jeg vil vende tilbage til hvad du spørger om senere, jeg kan
dokumenterer hvad det måtte være med hensyn til Gedde via Kerteminde
(dem fra Møn, som du skriver)!
Internettet er en frygtelig speeded hurtighed, så der er dårlig tid
til at tænke! Venlig hilsen,
Ove Gedde Ps. Min farbror (han er død nu) besøgte Trankebar flere gange sammen
med min bror, her, indenfor de sidste 5-10 år, og een af de gange (dog
den rejse var uden min bror?), gjorde han visit hos Maharajaen (det
besøg bør ligge et eller andet sted på nettet – har ligget der)? Min
farbror fik lavet et specielt stykke porcelæn her i København, som
gave til Maharajaen!
Det beviser bare, at det ukritisk accepteres, at en tip (13’ende, vist
nok?) af den omtale ove gedde, kan optræde på nettet, postulerende han
er den sande efterkommer (det er han måske også, men der var ingen
kontrol, ved besøget, der forlangte dokumentation! Modsat var der
heller ingen kontrol med Maharajaen, han boede der bare?)!
Jeg kan ikke finde linket længere? Den 03-10-2012 20:31, Erik Ribsskog skrev: Hei, jeg har ikke klart å spore Anders ‘Gammelgjedde’ Gjedde, noe tilbake,
på Gjedde-linjen. Men min mormor Ingeborg Ribsskog, nevnte i et brev, at en Gjedde hadde
en tønne gull i kjelleren, på Højriis. Bartholdy ved dansk rigsarkiv sier at den adelige slekten Gjedde er dødd ut. Men det er også snakk om en Charlotte von Gelderen, (eller noe), som
brakte kurlandsk adel inn i en ny Gjedde-slekt. Men dette er nok ikke da etter Ove Gjedde, kolonisatoren av Trankebar. Men jeg kan jo ikke si dette sikkert. Min mormor sa at Gjedde var gammel dansk adel. Men hun surra litt i testamentet sitt, og kalte L. C. Nyholm for
Lauritz Gjedde Nyholm, osv. Men ‘C’ stod jo egentlig for Christoffer, (eller noe), og ikke Gjedde. Har jeg sett på nettet. Det hadde vært artig om du kunne verifisere at du er en ekte person. Jeg får så mye rare e-poster. Så kunne jeg brukt mer tid på det her svaret eventuelt. Hvor kan jeg lese mer om deg på nettet, sånn at jeg vet at du er en
virkelig person, for eksempel? Mvh. Erik Ribsskog
2012/10/3 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
>
> Hej Erik Ribsskog,
> jeg fandt dine kommentarer på “nettet” omkring familie relationer mellem Gedde – Gjedde – sande/falske m.m., hm ret interessant læsning!
>
> Har du stadig din mail adresse (så læser du nok denne mail)?
>
> Ifald ikke, så er det nok også lige meget???
>
> Du rammer ganske korrekt, når du kommenterer den tåbelighed der i 1882, af en arkivar, blev bestemmende for at der ingen forbindelse er mellem den “rigtige” Gedde familie og dem der, fra Møn, bl.a. – al den stund arkivaren havde et bekendtskab, der samlede på signet segl, og i sin samling havde et sådant signet segl, der var brugt at Samuel Christoffer G. og det segl havde ingen lighed med den “rigtige” families våbenskjold at gøre? Og det på trods af, at arkivaren samtidig fremhævede at begge familier både havde navn og våbenskjold til fælles???
> Samtidig kommenterer du også Anders G. som bondesøn, der slår sig op, først som forpagter, for så senere at købe både gods og guld????
> Næe, jeg tror det er samme familie der tales om, i flere afgreninger godt nok!
> Selv har jeg aner fra Møen (via Kerteminde), så vidt jeg kan forstå (Men det kan jo være uheldigt, kan jeg så også forstå (på verdensfreden forstås?))!
>
> Du er velkommen til at bruge denne mail til, hvad du mener bedst!
>
> Håber da at høre fra dig!
>
> Venlig hilsen,
> Ove Gedde
>
> Ingen virus fundet i denne meddelelse.
Kontrolleret af AVG – www.avg.com
Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5307 – Udgivelsesdato: 03-10-2012
PS. Her er vedlegget:slektsforskning.jpg
155K
-
Da drosjen begynte å nærme seg universitetet, så så jeg litt ut av vinduet, husker jeg.
(For jeg hadde aldri vært i Nord-England før).
Jeg husker at jeg så noen 70-talls-aktige blokker, (eller noe lignende).
Så selve Sunderland ble jeg kanskje ikke så imponert av, da.
Men Stadium of Light virket imponerende.
Og drosjesjåføren forklarte vel også, at Sunderland og Newcastle hadde et felles t-bane-system, (som het the Metro), da.Så det var enkelt å komme seg til Newcastle, (som lå ganske nærme da), fra Sunderland.Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Jeg ba drosjesjåføren om å kjøre til Accommodation-avdelingen, ved universitetet.
Jeg hadde med vilje ikke svart på et brev, om hvordan jeg ville bo, i Sunderland.
For folk på jobben.
(Jeg hadde jo jobbet som låseansvarlig, (eller ‘sommer-butikksjef’), på Rimi Langhus, fram til et par uker, før jeg flytta, til Sunderland).
De hadde ‘babla’ om.
(Fredrik Karlsen, var det vel).
At jeg skulle flytte, til London.
(Av en eller annen grunn, så trodde de visst det).
Og jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.
Og i Oslo, så ble jeg jo kjent igjen, ‘over alt’, siden jeg hadde jobbet så mange år, i butikk.
(Til og med av unge folk, som jeg ikke visste hvem var.
Så ble jeg noen ganger gjenkjent, som Rimi-leder, da.
Husker jeg for eksempel, at jeg overhørte, en gang ved regjeringskvartalet, (mens jeg venta på en buss), var det vel).
Så jeg ville ikke at folk skulle vite det, at jeg skulle flytte, til Sunderland, da.
Så derfor, så sendte jeg færrest mulig brev dit, da.
Siden jeg jo liksom skulle flykte, til utlandet, da.
(Fra noe ‘mafian’).
Så da ville jeg jo ikke det, at alle skulle vite, hvor jeg skulle flytte, liksom.
Så derfor, så hadde jeg ikke noe bosted klart, da jeg dukka opp, i Sunderland.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Drosjesjåføren surra litt.
Og kjørte til feil bygning, ved universitetet, (mener jeg å huske).
Men han fant tilslutt den riktige bygningen, da.
Og der satt det to koner, (mener jeg å huske).
Og selv om jeg ikke hadde svart på brevet, om bosted.
Så husket jeg det, at universitetet hadde sendt meg et skriv, om at det var mulig, å få leiet seg sin egen leilighet, (som student), i Sunderland.
(Og dette visste jeg også, fra irc.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Så var det engang sånn, at en norsk student, i Sunderland.
Han chatta på #Oslo, (eller noe), på ef-net.
Om at han bodde i egen leilighet, i Sunderland.
For han ville ikke bo sammen med ‘ti kinesere’, da.
Som han skrev.
Noe sånt).
Men da jeg sa til disse ‘Accommodation-konene’ det.
At jeg ville ha min egen leilighet.
Så ville de ikke gi meg det, (husker jeg).
Disse konene, de insisterte derimot, på at jeg måtte bo på et sted som het the Forge, i en leilighet, sammen med mange andre utvekslingsstudenter.
Og det var ikke dette, som jeg hadde hatt i planene, når jeg dro, til Sunderland.
Men jeg hadde jo vasket Rimi-leiligheten min hele natten.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så jeg var litt trøtt også, da.
Så jeg orka ikke å stå på det kontoret, og krangle, hele dagen, liksom.
Og jeg hadde jo også en drosje, som venta på meg, der.
Og taksameteret tikket jo, mens jeg ‘krangla’, med de her ‘Accommodation-konene’, da.
(For å si det sånn).
Så til slutt så måtte jeg nesten gi meg, da.
Og si at det var greit, å bo, på the Forge, da.
(For jeg kunne jo ikke stå der, hele dagen, å krangle liksom, heller).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien til the Forge, så måtte jeg dra innom en minibank, (husker jeg), for å ta ut i underkant av 100 pund, (var det vel), til drosjen.
(Det var vel minibanken, ved bensinstasjonen i Pallion, mener jeg å huske.
Noe sånt).
Og da jeg kom fram, til the Forge.
Så gikk jeg inn i resepsjonen der, (må det vel ha vært).
Og en kar med mørkt hår, i 50/60-åra vel.
Han ga meg nøklene til leiligheten og rommet mitt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
The Forge bestod av to forskjellige bygnings-komplekser.
Det bygget jeg skulle bo i, det het Jobling House, (mener jeg å huske).
Og jeg skulle bo i blokk 3, (mener jeg å huske).
(I en leilighet, i første etasje).
Og da jeg kom inn i leiligheten, så var jeg den første, som flyttet inn, (dette studieåret), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde rommet, som var nærmest, (nesten rett over gangen), for ‘the lounge’, (husker jeg).
The lounge var en slags stue, (med et spisebord), husker jeg.
Og i et med the lounge, så lå det også et kjøkken, (med blant annet komfyr og kjøleskap/fryser), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
The Forge hadde trådløst internett.
(Noe som vel var ganske sjeldent, på den her tiden.
Nemlig høsten 2004).
Men jeg hadde ikke tatt med hele PC-en min, til England.
(I koffertene mine).
Jeg hadde bare tatt med hovedkortet og noen andre deler.
For jeg hadde med så mange andre ting, i koffertene mine.
(Siden dette jo mer var som en slags flytting, til England, for meg.
Så jeg tok kanskje med meg mer ting, enn jeg ville ha tatt med, hvis jeg bare skulle ha studert, i Sunderland, (i en del måneder), da.
Mye klær osv., må det vel ha vært, at jeg hadde med).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg ikke hadde PC og internett, den første dagen, på the Forge.
(Og siden jeg ikke fikk sove, selv om jeg var trøtt.
Siden jeg jo hadde flyttet, til et nytt land).
Så bestemte jeg meg for å gå ut en tur, av leiligheten, (som jeg var alene i), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
