Det var også sånn.

At da jeg veddet en del, på nettet, under fotball-EM, i 2004.

Så benyttet jeg meg av tilbud, for nye medlemmer, da.

Og ble medlem på 5-6-7 nettsteder, hvor man kunne gamble, da.

(Noe jeg jo var vant med, fra språkreise-ferier, til England, på 80-tallet.

At de hadde bookmakere, på hvert gatehjørne nesten, (for å si det sånn).

Jeg spilte jo for eksempel en gang noen pund, på at Stefan Edberg, ville vinne Wimbledon.

Det første året han vant, (var det vel).

Nemlig sommeren 1988 da, (så jeg nå, på Wikipedia).

Da jeg var på språkreise, (sammen med min tremenning Øystein Andersen), i Brighton.

Men jeg hang ikke sammen med min tremenning, (som jeg ikke kjente så godt ennå da, forresten), hele tida.

Så den veddinga mi, på Wimbledon.

Det var noe jeg gjorde, en gang, som jeg liksom hadde litt fritid, fra min tremenning Øystein Andersen, da.

For han fikk noen unge språkreise-kamerater, i Brighton, som han hang en del sammen med da, (husker jeg).

Og da ville jeg gå rundt aleine litt, i Brighton sentrum osv., da.

Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at det var en online bookmaker, som hadde et sånt tilbud, om at hvis man ble medlem, så kunne man spille for det dobbelte, av det beløpet, som man deponerte, da.

Og da deponerte jeg tusen kroner, (mener jeg å huske).

Og jeg fikk to tusen kroner, å spille for, da.

(Noe sånt).

Og da spilte jeg blant annet på at en kjent spiller, fra Latvia, ville score, (i en bestemt kamp), husker jeg.

(Og satset tusen kroner på det, da).

Men denne spilleren, (jeg tror det må ha vært Verpakovskis), han scorte ikke i akkurat den kampen, (som jeg hadde veddet på), da.

Så det var ikke sånn at jeg vant på alle veddemålene mine, liksom.

Men jeg gikk vel to-tre-fire tusen, i pluss, på denne veddinga mi, på fotball-EM, i 2004.

(Mest på grunn av at jeg vant drøye 6.000 kroner, på det veddemålet, om at Milan Baros, ville bli toppscorer, i dette fotball-EM, da).

Så jeg gikk noen få tusen i pluss, da.

Og jeg så også en annonse, (på nettet vel), om et nytt kredittkort.

Og da slo jeg sammen studielånet mitt og Rimi-lønnen.

Og skrev at jeg hadde cirka 200.000, i årslønn, da.

Og da fikk jeg også et kredittkort, på rundt 10.000 kroner, vel.

Like før jeg flyttet, til Sunderland, da.

Og jeg jobba jo heltid, (og muligens også en del overtid), hele sommeren 2004, da.

Så det var ikke sånn at jeg var blakk, på den tida jeg flyttet, til Sunderland, (for å si det sånn).

Jeg hadde vel ihvertfall med meg cirka 20.000 (eller noe i den duren), på lønnskontoen og på det nevnte kredittkortet tilsammen, da jeg dro til Sunderland, (høsten 2004).

(Og dette var etter at jeg hadde betalt en del tusen, (på forskudd), for den lagerboden min, hos City Self-Storage.

Og etter at jeg hadde betalt for leiebil for flyttinga.

Og flybilletter, osv.).

Så jeg følte meg nesten rik, (husker jeg), på den tida, som jeg skulle flytte, til Sunderland, da.

For jeg kom jo til å få studielån, i tillegg.

Og jeg hadde jo hørt det, (fra hu dama på internasjonalt kontor, ved HiO), at levekostnadene, i Sunderland, var rimelig lave, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også at det var sånn, denne sommeren.

(Altså sommeren 2004, da).

At jeg noen ganger brukte wap-funksjonen, på mobilen min, (husker jeg).

Mens jeg stod på Vevelstad togstasjon, (må det vel ha vært), og ventet på toget tilbake til Oslo, på lørdagskveldene osv. da.

(Etter å ha jobbet ferdig min vakt, den dagen.

Som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da).

For å se om veddemålene mine, på fotball-EM, (som jeg hadde plassert kvelden før, for eksempel, da).

Hadde gått inn, (eller ikke), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.