-
På Rimi Langhus, så var det sånn, sommeren 2004, (husker jeg).
At medarbeider Dennis Libråten en gang ville leikeslåss med meg, (husker jeg).
(Mens Espen Sigmund Nornes så på).
Og Dennis Libråten, han er en svær kar, da.
Og jeg har en kneskade.
Så det gikk ikke så bra, (husker jeg).
Jeg måtte skylde på kneskaden min og gi meg, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at når jeg skulle hjem, fra jobben, (denne sommeren).
Så pleide jeg å gå noen litt ‘rare’ veier, (husker jeg).
(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Jeg tok for eksempel toget til Nasjonalteateret, (istedet for til Oslo S.).
Og på den togstasjonen, så fant jeg ut det, at det fantes en ‘rar’ utgang, som endte oppe ved den amerikanske ambassaden cirka.
Og så pleide jeg å gå den veien hjem, da.
Og det ble jo da cirka den samme veien, som jeg noen ganger hadde pleid å gå hjem, fra ingeniørhøyskolen.
(Hvor jeg jo studerte, fram til våren 2004).
Og jeg pleide noen ganger, (denne sommeren), å kjøpe med meg mat, på den McDonalds-restauranten, som lå i Frognerveien, (blir det vel).
Men det slutta jeg med, etter at en av de burgerne, som jeg kjøpte med meg derfra, var helt uspiselig, (når jeg kom hjem), må jeg si.
Og etter det, så pleide jeg å kjøpe noen slags kylling-nuggets, på forskjellige 7-Eleven kiosker, i Oslo Vest, (etter jobben), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener også å huske at hu unge Kine, som jeg ansatte, som lagerhjelp, da jeg jobbet som butikksjef der, to-tre år tidligere, var innom, for å si hei, (eller noe sånt), denne sommeren.
Og Ingvill Storø var også innom, (mener jeg å huske), og fortalte det, at hu hadde vært på Quart-festivalen, og sett på the Cumshots, (med Christoffer Schaug), og Fuck For Forest.
Og hu Ingvill Storø sa at det hadde vært litt ‘far out’ da, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, (denne sommeren), så begynte jeg å dra en enda rarere vei, hjem fra jobben, (husker jeg).
For jeg begynte istedet, å gå av toget, på Skøyen stasjon, (husker jeg).
Og så gikk jeg gjennom Frognerparken.
Og så gjennom Bogstadveien.
Og så bort Josefinegate, (blir det vel).
Og så var jeg ved Bislett stadion, (som lå bare cirka et steinkast, fra der jeg bodde), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte også å handle mat, (noen ganger ihvertfall), i en Bunnpris-butikk, (var det vel muligens), som lå like ved Skøyen togstasjon, da.
Og jeg husker at jeg denne sommeren, en gang så en Saab cabroilet, (med to unge, norske karer i vel), som stod utafor denne butikken, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg gikk av toget, (etter jobben), på Skøyen togstasjon.
Så var det to albanere, (tror jeg at det må ha vært), i 20-åra, som prata om meg, (husker jeg).
De ‘babla’ om, (seg imellom), om jeg hadde noe våpen, (mener jeg å huske at det var).
(Noe sånt).
Og de smalt også med døra, til trappa, som gikk ned til bakkenivå, (husker jeg).
Og da ble jeg veldig sint, (husker jeg).
For jeg var veldig anspent, på den her tida.
Så da de to albanerne gikk en annen vei.
Så fulgte jeg etter dem, etter et minutt eller to, da.
For jeg var så forferdelig sinna, på den her tida, (husker jeg).
For jeg syntes ikke at det var riktig, at jeg som nordmann, i Norge, skulle bli forfulgt av noe ‘mafian’, da.
(Bare fordi at jeg var norsk, liksom.
Eller hva grunnen kan ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, da jeg gikk fra Skøyen togstasjon og hjem, etter jobben.
Så så jeg det, at det stod fire karer, (var det vel), nede på parkeringsplassen, der Waldemar Thranes gate 3 hadde vært, (før den bygningen ble revet, på slutten av 90-tallet, var det vel)
(Dette var et stykke ut på kvelden.
Så det begynte å bli litt mørkt, da).
Og disse karene, de speida opp mot Waldemar Thranes gate 5, (nemlig bygget som jeg bodde i), da.
(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).
Jeg ble ihvertfall nysgjerrig, og lurte på hva de her folka dreiv med, (husker jeg).
Og det viste seg det, at disse karene, de var noen svære albanere da, (hvis jeg skjønte det riktig).
Og de begynte å gå ganske sakte etter meg, da.
Og da ble det jo fire mot en, (må man vel si).
Og han ene av disse karene sa ‘vent’, (eller noe sånt vel), til de andre karene, da.
(Noe sånt).
Men jeg vet ikke om de andre venta.
Jeg bare låste meg inn, (i Rimi-bygget), og snudde meg ikke for å se, liksom.
For jeg var litt i sjokk, da.
For hele situasjonen ble liksom så uvirkelig.
Hele situasjonen ble som noe rart da, (må man vel si).
(Eller hvordan man skal forklare det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
…når du veit hvor “Hitlersvingen” er ^.^,
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · i går kl. 08:50 i nærheten avSandefjord, Vestfold
Reidun Fevang Ja den svingen har vi kjørt i mange ganger. På vei til familien på Eftang, til Ula’s bølger, eller andre ting. Jamen godt den er bedre enn den var i min barndom
Helge Hoff apropos Hitlersvingen… noen som veit hvorfor Larvik blei kalt “Lille-Berlin”? Har hørt mange forklaringer av mer eller mindre troverdig art..
Sissel M Andersen Lille Berlin ble det kallt, kom fra Nabobyen Sandefjord! Var mye Gestapo i Larvik, hovedkvarteret var vel på Nanset, vet ikke jeg, men, blitt fortalt! Var ikke født da! Men, vet det var mye av det på Nanset! Vet Fenja og Russia var full av tyske soldater!! Ligger i Fresjeveien.
Erik Ribsskog Den blokka som dukka opp i Jegersborggata, etter Rognstadgården, (der Hjørdis Landhjem hadde kolonial), ble visst kalt for Berlinmuren, så.(Har jeg lest i en annen kommentar, på denne gruppa).
Kan det være noe med at Larvik har to fotball-lag, nemlig Fram og Larvik Turn.
Og at grensen mellom disse to lagene går cirka i Jegersborggate?
(Berlin var jo en delt by i mange år etter andre verdenskrig).
Mvh.
-
Gmail – The Grand Scarborough (433215090) 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
The Grand Scarborough (433215090)
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jul 5, 2013 at 9:05 AMTo:
433215090@my.booking.comHi,
no, I haven’t been offered a refund or a voucher, or anything like that, from the hotel.I’m not sure if the e-mail they sent me meant that they have dealt with my case, or that another department was going to have a look at it.
That was a bit unclear, I think, in the mentioned e-mail, from the hotel.But thank you very much for the reply.
I hope you have better luck with them.Because I think the cabaret wasn’t like on the pictures on your website, and their website.
And this they didn’t want to understand, it seems.
It’s like they twisted on what I wrote.
Or that they didn’t understand what I meant.
And I’m not sure if that was their final e-mail, or if they were just talking around that they were sending about my complaint to a desition-maker.
Also, there were no phones on the rooms, no alarm-clock, no mini-bar, the window was problematic to open, (I’d say), and I had to help a woman in a wheel-chair, into the cabaret room, (the second floor), and it was difficult to get the wheel-chair in there, even if her husband pushed the wheel-chair, while asking me to hold the doors open.But it was two doors, so how can one hold two doors open at the same time?
So the woman in the wheel-chair screamed, (in pain I think), because I had to stop holding the left door, and then it hit the wheel-chair, because her husband didn’t drive the wheel-chair that smooth, perhaps.
I’m not an expert on wheel-chairs, but this was perhaps not the right solution, (with the doors).
Perhaps the hotel could have helped this woman.
Thank you very much for the e-mail!
Best regards,
Erik Ribsskog
On Thu, Jul 4, 2013 at 11:55 PM, Booking.com Customer Service <customer.service@booking.com> wrote:Dear Erik Ribsskog,
Thank you for contacting Booking.com.
Due to the hour when I found your comments regarding The Grand Scarborough that you booked through Booking.com, I did not phone you but wanted to offer our assistance as we want guests to get what they are expecting when the book through our site.
We were most concerned to learn that you experienced problems during your stay at the The Grand Scarborough. Please accept our sincere apologies for any disappointment caused.
Can you advise if there has been a resolution with the hotel, or if you have heard back from them?
Following my email to you, I will be following up with an email to the hotel regarding the problems you noted and will advise you when a response is received.
Feedback such as yours greatly assists us in improving the hotels’ standards as well as our own. We do hope that you will allow us the opportunity to be of service to you in the future.
Kind regards,
—
Kristen Gladney
Booking.com Customer Service TeamClick the following link for the Customer Service phone number in your country
http://www.booking.com/
general.html?tmpl=docs/ customer_service;trprm=cucalnk Booking.com http://www.booking.com
-
Dagen etter den lørdagen, som jeg dukket opp, i Nevlunghavn, sommeren 2004.
Så var det å dra hjem til Oslo igjen, da.
For jeg skulle jo jobbe, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, dagen etter, (nemlig mandagen).
Så jeg tok buss til Larvik, da.
Og så tog fra Larvik til Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da toget kom til Tønsberg, (eller noe sånt).
Så skulle det plutselig være buss for tog, (husker jeg).
Så jeg måtte flytte meg over i en buss da, (husker jeg).
Og jeg satt ganske langt bak i bussen, (husker jeg).
Og ovenfor midtgangen så satt det seg ei veldig pen ungjente, (husker jeg).
(Og det satt også et par, som var litt eldre enn meg vel, et par seter foran meg.
Som kommenterte litt om meg, (eller noe sånt), tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da bussen stoppa ved Nasjonalteateret, så hadde jeg tenkt å gå av der.
Men hu pene ungjenta, hu gikk av der, da.
Så jeg tenkte at det ville kanskje sett litt rart ut, å gå av bussen, rett bak henne.
Så jeg ble med bussen til Jernbanetorget, da.
Og på den strekningen, så kikka jeg ut av bussvinduet, (jeg satt på venstre side av bussen), og i en av gatene, i Kvadraturen, så fikk jeg øye på to kurdiske jenter, (eller noe sånt), da.
Hvorav hu ene hadde veldig tettsittende klær.
Og hu kunne kanskje minne litt om, hu Sema Özgyr, fra Rimi Bjørndal.
Jeg hadde jo fått i meg noe slags rar middag, hos bestemor Ingeborg.
(Noe skikkelig krydret mat).
Og jeg hadde jo fått et veldig fint, antikk sølv-ølkrus.
Og masse penger.
Og hu ungjenta, som satt like ovenfor meg, på bussen, var veldig pen, og litt sexy kledd, vel.
Så jeg ble litt gæern da, (må man vel si).
Og tenkte at jeg kunne jo bruke de lommepengene, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, på å kjøpe hu pene mørkhudede hora, som jeg hadde sett, fra bussen.
Så jeg la bagen min, i en oppbevaringsboks, på Østbanehallen.
Og fikk etterhvert med meg hu hora, inn i en taxi, da.
Og fikk så den taxi-en til å kjøre, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Rimi-leiligheten min, så lå AG3-en min på gulvet, (husker jeg).
Men hu hora reagerte ikke på det, da.
Jeg måtte gå på do, (husker jeg), og det lukta veldig vondt.
(På grunn av den middagen, som bestemor Ingeborg hadde laget, da).
Og det prøvde jeg å forklare, til hu hora.
Da hu også ville bruke doen.
Men hu så ut som at hu ikke brydde seg noe særlig om det, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at hu hora gikk rundt, i leiligheten min, i bare BH-en.
Og den nakne underkroppen hennes, så veldig sexy ut, mens hu gikk rundt i leiligheten min, (husker jeg).
Jeg sa at hu ikke fikk gå på baksiden av den ‘pervo-sofaen’, (må det vel ha vært).
For jeg ville ikke at hu skulle gå i nærheten av der AG-en min lå, da.
Og så begynte hu hora å suge pikken min, (husker jeg), mens jeg drakk en øl, (fra kjøleskapet), da.
Jeg syntes ikke at hu hora sugde så utrolig bra.
Så etterhvert så ba jeg hu hora om å komme seg opp i senga mi, da.
Og så ba jeg hu hora om å legge seg på ryggen der da, (husker jeg).
Og jeg syntes at hu jenta var litt tynn.
Så jeg hadde utstrakte armer, mens jeg liksom lå over henne, og pulte henne, da.
(Husker jeg).
I tilfelle vekten min ble litt for mye for henne.
Så det var nesten som å ta armhevinger da, å pule hu hora da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu hora fant ikke veien, ned til sentrum selv.
Så jeg måtte følge henne da, (husker jeg).
Og det var nesten sånn, at jeg dro henne med på bussen, (ned til sentrum), husker jeg.
(For jeg var kanskje litt likeglad.
Siden jeg jo skulle flytte til England snart uansett, liksom).
Men vi rakk akkurat ikke bussen da, (husker jeg).
Så jeg stoppa en drosje.
Og da vi kom fram, til der hu ‘hore-kollegaen’, til hu hora stod.
Så var det sånn, at taxi-sjåføren, (en pakistaner vel), klinte taxi-døra inn i meg, like etter at jeg hadde gått ut, av drosjen.
Men jeg falt ikke, da.
For jeg klarte på en eller annen måte å gjenvinne balansen, før jeg gikk i bakken.
Og jeg bare gikk fra der han drosjesjåføren og de to horene var.
For det er så mange utlendinger, i Oslo.
Så det er vanskelig å gjøre noe, hvis de begynner å tulle med en, (for å si det sånn).
Så jeg orka ikke å starte noen slåsskamp, med han drosjesjåføren, da.
For jeg skulle jo hente det sølv-ølkruset mitt, (som lå i bagen min).
Før Østbanehallen stengte.
Så jeg hadde en del andre ting i tankene da, (enn å være med på slåsskamp), for å si det sånn.
Jeg henta bagen min, (som jeg hadde lagt i en oppbevaringsboks, i Østbanehallen), og gikk mot Oslo City.
Og akkurat mens jeg gikk forbi hovedinngangen, til Oslo City.
Så gikk to pakistanske tenåringsguttter forbi meg, (husker jeg).
Og han ene av disse tenåringsguttene, han gikk rett inn i bagen min, da.
Sånn at det sa ‘klung’, (eller noe sånt), i det nevnte sølv-ølkruset, da.
Og da jeg kom hjem.
Så så jeg det, at en av taggene, på kronen, til løven, (som var på toppen av sølv-ølkruset), var bøyd.
Så jeg tenkte at dette var på grunn av at han pakistanske unggutten, hadde gått rett inn i bagen min, da.
Så jeg prøvde jo da å bøye tilbake den taggen, da.
Men da røyk den taggen, (husker jeg).
Men det var ikke en så veldig stor tag, da.
(Den var på et par millimeter, kanskje).
Men dette var jo et sølv-ølkrus, som var fra 1700-tallet.
Så jeg ble liksom litt ‘vonbråten’, over at den taggen ble ødelagt, da.
Men jeg tenkte vel det, at det var ikke noe, som jeg kunne få gjort, med dette.
(Og den skaden, på kruset, var rimelig vanskelig, å få øye på, og).
Så jeg la bare den brukne taggen, oppi sølv-ølkruset, da.
(Sammen med postkortet av Højris, som lå oppi kruset, fra før.
Sammen med et brev, fra en som hadde taksert kruset, vel.
På 80-tallet, (eller noe sånt), må det vel ha vært).
Så jeg satt bare det sølv-ølkruset i reolen min, da.
(Sammen med blant annet den blomstervasen, som jeg hadde fått, da jeg var ferdig, på NHI, (i 1992).
Og det sølv-askebeger, (uten sølvstempel), som jeg tidligere hadde fått, av bestemor Ingeborg. da.
Sånne ting).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Når en kjøpte spesial i kiosken til “pent vær” i moa på torstrand
Erik Ribsskog Jeg husker jeg la merke til det skiltet en gang mora mi, tante Ellen, (som bodde i Sveits), og antagelig søstera mi og meg, skulle til Tollerodden vel.Og vi bodde i Jegersborggate.
Men jeg lurer på om vi sykla ned den bakken som går mellom Torstrand
…Vis mer
Svein Andersen Myhre Finn S Larsen drev kiosk der Cornern er nå, hjørnet Dr.gate Skiringsalsgate. Agnes Møller overtok kiosken etter ham, da het den Jensens Corner.Sylvi Haugan Der bankbygge er var det Toresen som hadde kiosk,og han flyttet over gaten der fiskebutikken er nåDet er mulig at mora mi dro oss med på spasertur, bort mot Lågen, (eller noe sånt), den dagen.
Mener jeg var litt lei av å gå, da jeg så det her skiltet, ihvertfall.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Når en kjøpte spesial i kiosken til “pent vær” i moa på torstrand
Noe sånt.
Mvh.
…Vis merErik Ribsskog Jeg husker jeg la merke til det skiltet en gang mora mi, tante Ellen, (som bodde i Sveits), og antagelig søstera mi og meg, skulle til Tollerodden vel.Og vi bodde i Jegersborggate.
Men jeg lurer på om vi sykla ned den bakken som går mellom Torstrand skole og ungdomsskolen.
Og så tok vi til høyre, når vi kom til Storgata, (blir det vel).
Og i Storgata, så lå den nevnte kiosken, på venstre hånd, når vi sykla i retning av Tollerodden, da.
(Hvis vi ikke gikk, da).
Noe sånt.
Mvh.
-
Når du husker Kattedreper’n . Han gikk bestandig med ei veske oppunder armhulen og så helt stille og skula på deg, vi var livredd han . Tror han var fra Sandefjord .
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 22 timer siden viamobiltelefon
Ragnar Olafsen Kattdreper`n hette Svein og var fra Framnes i Sandefjord og var nabo til min bestemor, så han kjente jeg. Han har aldri drept en katt men fikk navnet for han fant en død katt som var blitt påkjørt og a var det noen ungdommer som satte navnet. Han fikk en hjerneskade som liten, da hadde han messlinger og han gikk ut i kulda og da ble han hjerneskadetErik Ribsskog I Mellomhagen, (på Østre Halsen), så var det en gubbe, (som kjørte scooter), som ble kalt for Kvælær’n.En gang søstera mi Pia og meg var med mora vår til Nevlunghavn, (i 1976 eller 1977), så så Pia kvælær’n der, husker jeg.
Mvh.
…Vis merMariann Sletten Jeg er fra Mellomhagen men har aldri hört om han. Hvorfor ble han kallt for det? He he.det var sånn, at da søstera mi Pia og jeg, flytta til Mellomhagen, våren 1976, vel.
(Det året jeg fylte seks år).
Så var det en gutt, som sykla rundt, i Mellomhagen.
(Jeg hadde ikke sykkel, for vi hadde bodd ute i skogen, i Brunlanes).
Men han gutten, han banna og sa sånn som at: ‘I huleste, heiteste granskauen’, osv.
(Noe sånt).
Og så sa at han det, at: ‘Der bor Kvælær’n’.
Men jeg var ikke så sikker på han gutten.
Eller, jeg ble vel aldri så kjent med han.
Så det ble ikke til at jeg spurte han, om hvorfor han eldre karen med scooteren ble kalt for Kvælær’n.
Men søstera mi, (Pia), visste tydeligvis hvem han Kvælær’n var da.
Søstera mi var venninne med de jentene som pleide å synge ‘Anne Liane’, i Mellomhagen, da jeg bodde der.
Og jeg bodde der fra våren 1976 til våren 1978.
Mvh.
-
Når en kjøpte spesial i kiosken til “pent vær” i moa på torstrand
Ken Henry Johnsen Georg Jacobsen, bror til Arne Jacobsen, “Dippen” – som jobba på Rockwool. Den kiosken ble vel avviklet rundt 1980 senest? Arne var min bestefar, kan vagt huske sykkelturer dit med han og fikk sprekte pølser. Barndomslykke😊😊Erik Ribsskog Husker at det var en kiosk, på Torstrand, (antagelig en tippekiosk), som het noe med ‘Corner’, på slutten av 70-tallet, vel.(En kiosk som lå ved den veien som går ut til Halsen, liksom).
Mvh.
Noe sånt.
Mvh.
