-
I 1950 åra sa vi ofte ; Du pøkke til både det ene og det andre. Noen som har hørt dette ordet brukt ?
5 personer liker dette.
Marianne Rosvold Nei,kan ikke si jeg har hørt noe sånt. Hvis ikke det betyr noe ala pukke på= insistere på /stå på at du har rett f.eks.
Else Aase Det har ikke jeg hørt heller.
Beth Lollik Har hørt ..du “tøkke” til det ene og andre…
Else Lisbeth Gjertsen Og du “bøkke”…..
Else Aase vikke hakke måkke skakke fåkke bøkke takke tøkke…….. (Trond Viggo – selv om han ikke var fra Larvik!)
Beth Lollik he he , der kom de
Elisabeth Leifsen Ok… nå skjønte jeg det. Ellers vikke jeg si jeg har sagt det. Jeg måkke .
Else Aase Du tøkke!
Merete Stangeland Vi sa også .. Der vet ikke du en pøkk om!
Marianne Rosvold Samme som det vet ikke du det døyt om??
Anne Bi Mathiesen Eneste pøkken jeg vet om, er den de brukær i hockey!:)
Jannicke Kanutta Klausen tror det betyr at du -kødder til- ødlegger-roter til…..ol.
Marianne Rosvold Kanskje ikke helt Larviksuttrykk da?
Svein Andersen Myhre Har da hørt uttrykket, men så vanlig var det vel ikke. Ikke pøkk med meg for eksempel. Betyr det som Jannicke sier.
Laila Skaatan Det betyr du behøver ikke. Den satt langt inne, tenker jeg.
Marianne Rosvold Stemmer det med måten du skriver det i overskriften da?
Gerd Olsen Jeg Er fra brunlanes, der sa vi “bøkke” i betydningen behøver ikke.
Marianne Rosvold Bøkke sa vi i byen/sentrum av Larvik også.
Unni Gro Meyer Andresen vi sa “du bøkke “det
Unni Gro Meyer Andresen Sier det faktiskt enda
Marianne Rosvold Laila Skaatan hvilken kant av byen kommer du siden du sa pøkke?
Erik Ribsskog Har en tremenning i Lørenskog, (Øystein Andersen), og han sa ‘pøkk’, på 80-tallet.
(At den og den var pøkk, da).
Men det er kanskje ikke det samme ordet.
…Vis mer
Inger Mari Ringdal Nielsen Nei, bøkke blei brugt som forkortelse for at du behøver ikke, eller burde ikke. Brukte det ihverfall i min ungdom på 70 tallet. Det bøkke jeg, eller du bøkke gjøre (jørra) det.
Erik Ribsskog Hei,
ja, jeg husker ‘bøkke’, osv.
Men husker ikke ‘pøkke’.
Men mora mi Karen, (som var oppvokst i Stokmarknes), hu sa ‘pø’.
Og det betydde at noe ikke var sant, da.
Men det blir kanskje et tredje ord.
Mvh.
-
Jeg husker at jeg vel venta ganske lenge, før jeg gikk ut, for å handle, etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.
Jeg husker at jeg gikk ut om natta, og handla på Statoil Kiellands Plass.
En dag eller to etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.
(Antagelig fordi at jeg var flau, fordi at trynet mitt så rart ut, da.
Noe sånt).
Jeg skulle jo til søstera mi, på julaften, (som vanlig).
Og jeg husker at jeg dro ned til Østbanehallen, for å kjøpe noen julegaver, til søstera mi, da.
Og jeg hadde jo kjøpt DVD-spiller til henne, julen før, (var det vel).
Så jeg kjøpte et DVD-sett, med tre Spike Lee-filmer, til søstera mi, da.
(Siden hu var så glad i negre, osv.
Så tenkte jeg at hu ville like den gaven).
Det var filmer som ‘Do the Right Thing’ osv., (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og fra den julaftenen, så husker jeg, at jeg måtte være julenisse, (som vanlig).
Og noen av naboene til Pia, de sa ‘hei’ til meg, da jeg gikk rundt blokka hu bodde i, (i Tromsøgata), da.
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For jeg var ikke i noe særlig godt humør, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener at jeg overhørte det, at Pia prata med sin ‘neger-samboer’ Negib, om at jeg så rar ut i trynet.
(Inne på badet deres, var det vel).
Og jeg husker også at jeg gikk tur med bikkja, til Pia og dem, (i Sofienbergparken).
(For de hadde fått seg en stor og gal schäfer.
Som jeg såvidt fikk til å adlyde meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at Negib, Pia og jeg, satt i stua til Pia og dem, (i Tromsøgata), den julaftenen.
Og så på ihvertfall en av de Spike Lee-filmene, da.
Og jeg mener også å huske det, at i julegave fra faren min.
(Som antagelig hadde vært hos Pia, med julegaver, da).
Så fikk jeg et lighter og kulepenn-sett.
(Hvis ikke det var julen før, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter jul og nyttår, (må det vel ha vært).
Så dro jeg til fastlegen min, i Bentesebrugata Legesenter.
(Som på den her tiden hadde flytta til Sagene, var det vel).
Men legen sa at det ikke var noe galt, med trynet mitt.
Og han ville ikke gi meg sykemelding, for de dagene, som jeg hadde vært hjemme.
(Selv om jeg seinere fikk resept, på en slags salve, for trynet mitt, av en yngre kollega, av han fastlegen.
Så det var noe tull, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte til Rimi Bjørndal og prata med butikksjef Johan, (etter at jeg hadde vært hos legen, må det vel ha vært).
Og jeg sa at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, da.
(Og jeg syntes at jeg kunne høre det, at Songül Özgyr, (eller hvem det kan ha vært), nærmest jubla, i bakgrunnen, (når hu på en eller annen måte hørte det, at jeg skulle slutte).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ringte også butikksjef Stian Eriksen, på Rimi Langhus.
Og forklarte det, at jeg hadde fått skada trynet mitt, når jeg tok noe solarium, som var for sterk, (eller noe sånt).
Og så sa jeg at jeg kom på jobb, den og den fredagen, da.
Så jeg fortsatte altså å jobbe, (som låseansvarlig), på fredags-seinvaktene, på Rimi Langhus.
(Selv om jeg slutta, på Rimi Bjørndal).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
I 1950 åra sa vi ofte ; Du pøkke til både det ene og det andre. Noen som har hørt dette ordet brukt ?
5 personer liker dette.
Marianne Rosvold Stemmer det med måten du skriver det i overskriften da?
Gerd Olsen Jeg Er fra brunlanes, der sa vi “bøkke” i betydningen behøver ikke.
Marianne Rosvold Bøkke sa vi i byen/sentrum av Larvik også.
Unni Gro Meyer Andresen vi sa “du bøkke “det
Unni Gro Meyer Andresen Sier det faktiskt enda
Marianne Rosvold Laila Skaatan hvilken kant av byen kommer du siden du sa pøkke?
Erik Ribsskog Har en tremenning i Lørenskog, (Øystein Andersen), og han sa ‘pøkk’, på 80-tallet.
(At den og den var pøkk, da).
Men det er kanskje ikke det samme ordet.
Mvh.
-
Når du sammen med venninner gikk atte å fram på Storgata,mange ganger i løpet av en lørdagskveld,var alltid noe spennende som skjedde,men det var å ta bussen hjem kl 10
13 personer liker dette.
Marianne Rosvold Hovedårsaken til det Lena Jensen er jo at utestedene som var der er vekk. Calle,Kroa,Blomsterhaven, Friluften som den var, og Villan som brant. Hvorfor i huleste skal man være på Storgata nå egentlig??
Marianne Rosvold Vi sa vel forresten at det var “dueslepp” på onsdagen.
Lena Jensen Ja, det er jo utestedene som gjør at det kommer folk.
Erik Ribsskog Det er visst bare i Stavern man kan gå ut nå, sa min kamerat Frode Kølner til meg, rundt 1990.
(Hvis han ikke mente at jeg ikke var velkommen i Larvik da).
Mvh.
-
Jeg tenkte på testamentet etter Magna og Holger Adeler.
Og de skriver at frøken Karen Ribsskog, skal arve en ring.
(Noe Magna Adeler, (eller ‘Meme’ som min mor kalte henne), skal ha skrevet, på dødsleiet.
Men jeg fikk jo en teddybjørn i dåpsgave, av Meme, (mener jeg å huske).
Så hun må vel ha visst om det, at min mor var gift, på den tiden, som hun lå på dødsleiet.
(Noe som var i februar 1972, står det i Adeler-boken min).
Og da var mora mi gift med faren min og hadde to unger, nemlig Pia og meg.
Så man må vel si det, at Adeler var surrete.
Siden de kalte mora mi, (som på den her tida het Karen Olsen, eller fru Olsen), for ‘frk. Karen Ribskog’.
(Og baron Holger Adeler, han godkjente jo også disse ønskene, (angående arv av løsøre og penger), som Meme hadde kommet med, på dødsleiet).
Og hvis de var surrete, så burde man vel ikke se på testamentene deres.
Så egentlig, så skulle kanskje ikke Ravn ha arvet noe, etter Adeler.
Siden Adeler var surrete, da.
For baron Holger Adeler, han hadde egentlig ikke noen arvinger.
Men de skrev inn baronens gudebarn, (Palle og Bente Ravn), i et slags spesielt testamente, da.
(Se min Adeler-bok.
(Som vel også er på bloggen min og på Scribd).
For dokumentasjon).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg må også ta med om det.
At Meme sine skriblerier, på dødsleiet.
Det dokumentet, det finnes ikke, i bo-papirene, etter Adeler.
(Som jeg fikk tilsendt, fra Danmark).
Men et maskinskrevet dokument finnes.
(Det heter ‘Regnskap og repartition i boet etter Magna Dorothea Adeler, født Nyholm (GPR. nr. 141211-1652’).
Men det dokumentet er ikke underskrevet.
Jeg får se om jeg klarer å finne dette dokmentet, (som jo er på mitt nettsted, johncons web, kom jeg på nå).
Og poste det, i et nytt PS, i denne bloggposten.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Frankendalsveien 9 A-G under bygging. Noen som vet når?
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 16 timer siden
4 personer liker dette.
Marianne Rosvold Rundt 1950 kanskje.
Tor Odberg Hansen Husene du ser ferdige på bildet var ferdige 1953 så desverre er nok 1950 for tidlig.
Marianne Rosvold Nei det tok vel noe lenger tid å bygge seg opp etter krigen. Byggebransjen i må ha hatt travle tider på 50 tallet.
Roy Olsen Men bildet er, ifølge Per Nyhus, tatt i oktober 1951, så da har det ikke gått fort med bygginga. Et eller annet sted på nettet leste jeg tidligere at disse ble satt opp av et selvbyggerlag i LABO-regi. Hadde vel neppe gått i dag.
Tor Odberg Hansen Ifølge LABO så er de ovenstående hus ferdige i 1953.
Marianne Rosvold Det foregikk her i Trøndelag iallfall fram til 1980. Etter det var det mer at det gikk sammen et lag med samme type hus. De lagde hver sin grunnmur,men fikk typehuset tilkjørt og satt opp. Så gjorde de alt innvendig. Og utvendig maling og satte inn vinduer etc selv. Det foregikk iallfall til på 90 tallet her.
Marianne Rosvold Det var jo datidens måte å spare mye penger på.
Dagfinn Werner Ellefsen På folkemunne: Den røde plass.
Gunnar Gundersen Den røde plass ble område kalt p.g.a. Alle kommunistene som bygde her. Kjekke folk de fleste og gikk ikke av veien for å gi ei hand til naboen.
Marianne Rosvold Er det ikke det kommunisme egentlig skal gå ut på da. Likestilling for alle,og alle hjelper hverandre. Ideen er ikke dum den,men er jo aldri blitt gjennomført.
Tor Åge Barth Vi flytta inn i Labo 4 mannsbolig Frankendalsveien 13 C rett ovenfor i 1950/51. Jeg ble født mars 1951 og da bodde fam. min der.
Tor Odberg Hansen Sitter her boka fra LABO og der står det Byskogen II bygget 1953, Byskogen III bygget 1952, Byskogen IV bygget 1953, eneste borettslag som ble bygget før disse var Strandgt 57 i 1949.
Tor Åge Barth Har alltid hørt at vi bodde der da jeg ble født. Tror nok det er riktig.
Tor Odberg Hansen Hvilken adresse var det?
Tor Åge Barth Frankendalsveien 13 C
Tor Odberg Hansen Det er Byskogen II og de er ifølge boka bygget i 1953.
Erik Ribsskog Stefaren min Arne Thomassen jobba med noe bygningsarbeid, i Kongegata, (tror jeg), rundt 1978.
Men det var vel noen eldre bygårder?
Stefaren min hadde en kamerat eller kompanjong, som bodde i Byskogen, (som innlosjerte oss, i en uke eller to, mens vi flytta fra Mellomhagen til Jegersborggate, i mai 1978).
Kompanjongen hadde en sønn som het Morten, som var på min alder, (og jeg er født i 1970).
Morten gikk ikke på Torstrand skole, (som meg), men han kunne noen ganger leke utafor Fru Landhjems butikk, i Karlsrogata, (husker jeg).
Morten dro med søstera mi og meg, på å leke ‘Kappe land’, (noe som faren hans ville vel), og Morten dro meg også med på Larvik Turn-kamper.
For det var gratis å komme inn, etter at første omgang var ferdig.
Og Larvik Turn vant 4-1, (eller noe sånt), husker jeg.
Noen som vet hvem Morten er?
Mora hans ville at jeg skulle hjelpe henne med tipping, men norske kamper var vanskelige å tippe, og hu fikk få riktige.
Mvh.
Tor Odberg Hansen Sier du det
Tor Åge Barth det må nok være trøkkleif
Tor Odberg Hansen Skal sjekke med Labo, dette må vi finne ut av
Tor Åge Barth Artig.
Roy Olsen Tor: På LABOs nettside står det at byggeår for Byskogen II er 1951. Det som ikke står, er adressene. Har du de for Byskogen I, II, III og IV? Jeg skulle gjerne ha visst det.
Tor Odberg Hansen I boka Labo 60 år i bilder er det en fullstendig oversikt Byskogen I er det ingen borettslag som heter ifølge den boka men der står nr II 1953, nr III 1952 og nr IV 1953.
Roy Olsen Ok, jeg ser at I mangler i oversikten, så da ble vel ikke det noe av, men har du adressene?
Tor Odberg Hansen Byskogen 2 = Frankendalsveien 13 A-G, Byskogen 3 og 4 = 4 og 6 manns boligene på oversiden Håkonsgate den interne inndelingen vet jeg ikke.
Roy Olsen Takk.
Dagfinn Werner Ellefsen Om historien er sann vet jeg ikke, men det blei sagt at alle hjalp hverandre med å bygge, når alt var ferdig trakk de lodd om hvilket hus den enkelte skulle ha.
Marianne Rosvold Ja, da må jeg si de var modige. Er vel ikke alle som er like flinke tross alt.
Arild Landhjem Erik Ribsskog, det var ikke fru, men frk Landhjem som drev butikk i Karlsrogata/Jegersborggata. Hun var min fars stesøster Hjørdis og min favorittante. Min mor Karoline og far Gustav drev “Trusten” på Langstrand etter at kolonialen på Nanset ble lagt ned.
Stig Magnus Broager Grön Men Dagfinn Halvorsen, andre eller tredje huset på billedet var jo murermester.
Erik Ribsskog Arild Landhjem:
Ok,
‘alle’ kalte henne Fru Landhjem.
Men jeg får si kondolerer ihvertfall.
Hu var ute og besøkte meg en gang, på Bergeråsen.
(For å se hvordan det gikk med katten min Pusi.
Som var en skogkatt, fra Halsen.
Som hu hadde mata, i butikken sin, i Larvik).
Min far kjørte en gang en ekstra runde vel, på Langestrand der, en gang, (av en eller annen grunn).
Så jeg mener å huske at det var en butikk der.
Like ved noen hvite trehus, (eller noe).
Men dette er mange år siden, (på begynnelsen av 80-tallet vel), så jeg tørr ikke å si noe sikkert.
Man kan nesten si at jeg hadde to kamerater, i Larvik.
Nemlig Frode Kølner og ‘Fru’ Landhjem.
Så hvis det var en dag, som jeg ikke hadde lyst, til å besøke Frode Kølner.
Så kunne jeg bare besøke ‘Fru’ Landhjem, i butikken hennes, da.
Og prate om Pusi, osv.
Selv om jeg ikke bodde så lenge, i Jegersborggate.
Flytta til faren min, på Bergeråsen, etter at jeg hadde bodd der, i et drøyt år.
(Fra våren 1978 til høsten 1979, vel).
Mange takk for oppklaring!
Mvh.
Erik Ribsskog
-
…..du husker Ivo Caprino og dukkene var på besøk på Munken i forbindelse med premiæren på Flåklypa på 70 tallet…Pappa hadde kinokafeen på den tiden og vartet opp med smørbrød og diverse.Det vanket både autografer og bilder til oss unga 🙂 🙂
Liker · · Del · 8. juni kl. 19:23 ·
30 personer liker dette.
Erik Ribsskog Husker også at jeg fylte bensin, på bensinstasjonen i Helgeroa, da jeg skulle besøke min mormor, (i Nevlunghavn), sommeren 1996.
Men bensinpumpene der, de var så gammeldagse, så jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle bruke dem, (må jeg innrømme).
Jeg ve
…Vis mer
Turid Garmo Er du i familie med VIDAR NYQUIST???? Gikk i klasse sammen med han.
Wenche Sollund Det er ikke noe bensinpumper igjen,gjort om til leiligheter hele området…,fint å bo her da…
Erik Ribsskog Ok,
jeg var ikke så vant til å kjøre, ute i Nevlunghavn der.
Så jeg tenkte ikke på det, at jeg burde fylle bensin, i Larvik, før jeg kjørte uti der.
(For jeg bodde i Oslo, hvor det var bensinstasjoner ‘overalt’).
Og jeg grudde meg vel kanskje også til å møte bestemor Ingeborg, som jeg nesten hadde vært uvenn med, i årene før det her, (siden hu ikke ville låne penger til meg, under eksamensstria, på NHI, sånn at jeg slapp å jobbe så mye da.
Bestemor Ingesborg sa bare at jeg måtte kontakte min far.
Men han prøvde jeg å kutte ut, siden han lot meg bo alene, fra jeg var ni år).
Lurer også på om jeg så han ‘gutten’ på bensinstasjonen, på stranda, på Oddane Sand, dagen etter.
Det var ihvertfall en gutt, som ligna på han bensinstasjon-gutten, i Helgeroa, som lå på stranda, like ved meg, dagen etter, (eller noe).
Sammen med en pen og slank blondinne, som lå der i bare bikinitrusa, vel.
Men det kan ha vært noen andre folk og.
Det er mulig.
Får håpe dem sendte bensinpumpa til Teknisk Museum, (eller noe sånt), da.
Takk for svar!
Mvh.
-
Etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.
Så var jeg for det meste hjemme, (på St. Hanshaugen), og tenkte på, hva jeg skulle gjøre.
Jeg bestemte meg, for at jeg skulle flytte til utlandet.
(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Jeg bestemte meg også for det, at jeg skulle dra til fastlegen min, siden trynet mitt hadde blitt ødelagt da, (må jeg vel si).
Og jeg bestemte meg også for å dra til politiet.
For å prate med disse, om det jeg hadde overhørt, da.
Problemet var at da jeg fikk meg pass, før London-turen, et snaut halvår før det her.
(Altså sommeren 2003).
Så hadde de politi-folka, på Grønland politistasjon, vært så ‘cowboy-aktige’.
Så å dra til politiet, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut.
Det syntes jeg at ble som noe flaut, da.
Og jeg tenkte at det var vel ikke noe vits, å prate med sånne ‘cowboy-aktige’ folk. heller.
Og noen år før det her.
Da jeg var på Grønland politistasjon, etter et ran, på Rimi Lambertseter, (på den tiden jeg jobbet som butikksjef der), i 1999, vel.
Så hadde jo han politi-etterforskeren tulla, og hatt tommelen sin oppå bildet, av en forbryter, i ‘bilde-boksen’, til politiet.
Så han politimannen juksa da, (må man vel si).
Så jeg stolte ikke helt på Oslo-politiet, (må jeg innrømme).
Jeg så på de som umodne cowboyer og ‘juksere’ da, (må man vel si).
Så jeg bestemte meg etterhvert for å vente med å kontakte politiet i Norge.
Til jeg fikk flyttet, til utlandet.
Og så ville jeg prøve å kontakte den avdelingen, i politiet, som liksom var ekspertene, på mafia osv., på telefon, etter at jeg hadde kommet meg til utlandet, da.
Siden jeg ikke stolte så mye, på disse vanlige ‘cowboyene’, i Oslo-politiet, da.
Jeg mistenkte at det norske politiet ikke var helt ‘på høyden’, (for å si det sånn).
Så derfor, så syntes jeg at det virka smartere, å flytte til utlandet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og min HiO IU-studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som kalte seg selv ‘Dagga’), han hadde jo sagt til meg det.
(Tidligere dette studieåret, må det vel ha vært).
At Oslo-politifolk flest, var fra Toten.
(Og liksom latterliggjort Oslo-politiet, da).
Så min tillit, til Oslo-politiet, den var ikke akkurat på topp, på den her tiden, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2002.
Og jeg hadde jo også hatt en kneskade, siden midten av 90-tallet, (og kneet ble aldri som før igjen, etter denne skaden, må jeg vel si).
Så jeg hadde ikke vært på alle øvelsene, i Heimevernet.
Og jeg var også i en ‘rar’ HV-avdeling, som het ‘støtteområdet’.
Som var en avdeling, som var for hele Oslo, da.
Så jeg huska ikke navna, på noen av de jeg var i HV sammen med.
Så jeg fant det ikke naturlig, å kontakte HV, om det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og jeg huska fra de rep-øvelsene jeg var på, at det fantes mange sånne ‘umodne cowboyer’, i HV og.
Så det ble ikke til at jeg kontakta HV, om det her da, (husker jeg).
(Selv om jeg var i HV).
For jeg tenkte vel på dette som en sivil sak, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo en AG-3 hjemme, (siden jeg var i Heimevernet).
Så jeg var vant til å føle meg ganske trygg, (når jeg var hjemme ihvertfall), da.
Selv om det var sånn.
At en del måneder før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så hadde Heimevernet beordret, at HV-soldatene, skulle sende inn tennstempelet og tennstempel-fjæra, i posten, til Heimevernet.
Siden noen politikere hadde bestemt dette, da.
(Noe sånt).
Og da ble jo den AG3-en ubrukelig, til selvforsvar.
(I tilfelle jeg ble angrepet, av noe mafia da, mener jeg).
Men jeg leste i en nettavis.
(Var det vel).
At noen Heimeverns-soldater fra Bergen.
(Var det vel).
Hadde bestilt seg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, fra en nettbutikk, (for våpendeler), i USA.
Og at dette ikke var ulovlig, da.
(Og disse to delene, de kostet bare noen få dollar, da).
Så etterhvert, så tenkte jeg det, at jeg også burde gjøre dette.
For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg tenkte at det nok var best, å ha en AG-3, som fungerte, da.
‘I tilfelle rottefelle’, (som de sier).
Så noen måneder etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, (var det vel).
Så fikk jeg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, i posten, fra USA, da.
Og så hadde jeg plutselig en fungerende AG3 igjen, da.
Og jeg hadde også 200 skudd, til AG3-en, som jeg hadde fått av Heimevernet, sammen med våpenet.
Og disse 200 skuddene, de skulle bare brukes, i tilfelle krig da, (var det vel).
Så jeg åpnet ikke denne ‘krigs-pakken’, (med skudd), da.
Men jeg la vel en pappkniv, (fra Rimi), oppå den skudd-pakken.
Sånn at jeg kunne åpne den pakken raskt, hvis jeg trengte å forsvare meg selv, da.
(Hvis det kom noen mafia-folk, på døra mi, (eller noe sånt), mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg tenkte også sånn.
At hva hvis jeg liksom ble ‘tatt’, (av noe ‘mafian’ da), mens jeg gikk på gata, (for eksempel).
(For jeg hadde lest i avisene, om noen rare episoder, som hadde hendt, på den her tida, i Oslo.
Om en kar som noen hadde hengt, fra en bro.
Og som hang der hele natta.
Men som seinere ikke ville fortelle, (til politiet), hva som hadde hendt, da.
Og det var vel også flere andre rare episoder, som man kunne lese om, i avisene, på den her tiden).
Men jeg huska det, at Glenn Hesler, han hadde en stun-gun.
For han hadde jobba, med å tømme spilleautomater, for firmaet til min tremenning Øystein Andersen.
(Nemlig Arcade Action.
Som det står om, i denne linken, hos Purehelp.no:
http://www.purehelp.no/company/details/arcadeactionoeysteinandersen/965351825).
Og den stun gun-en, (som ikke kunne skyte, men som bare var et nærkamp-våpen, da).
Den hadde Glenn Hesler vist meg, noen år før det her, (må det vel ha vært).
(Og jeg hadde også fått lov til å teste, den stun gun-en selv, (husker jeg).
(På rommet til Glenn Hesler, i Norbyveien, på Skjetten).
Man bare trykket på en knapp, (eller om man dyttet på en bryter).
Og så dukket det plutselig opp en slags sterk lysstråle, mellom to slags metalldeler, ytterst på det våpenet.
(Som kunne se ut som en stor, elektrisk lighter, (eller noe sånt), kanskje).
Så dette våpenet, det var kanskje egentlig en sterk kondensator da, (hvis jeg skulle gjette).
Kjetil Holshagen, (min kamerat fra Bergeråsen som hadde elektronikk, som hobby).
Han hadde jo forklart meg det, (en gang mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole), at kondensatorer, (som blir brukt til blitsen i fotografiapparater, osv.), de kunne brukes til å for eksempel gi folk støt, da.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok
Eller, når jeg tenker mer på det.
Så er det sånn, at en kondensator, den må liksom lades opp igjen, før den kan gi, et nytt støt, da.
(Tenk på blitsen i et (80 talls) kamera).
Mens dette våpenet til Glenn Hesler.
Det ga nye støt, hele tiden, da.
Så det ut som, ihvertfall).
En gang jeg var på besøk, hos Glenn Hesler, på grunn av noe data-greier, (av noe slag), må det vel ha vært.
Og jeg ble litt sjokkert, da jeg så det, at Glenn Hesler hadde en stun-gun da, (husker jeg).
For det var vel et ulovlig våpen, (i Norge), hvis jeg ikke tar helt feil.
Men Glenn Hesler han fortalte meg det, da.
At den stun gun-en, den trengte han, når han tømte spilleautomater.
Siden at det fantes noen fæle bander, bestående av vietnamesere, som rana spilleautomater, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg forklarte vel en del, av det som hadde hendt, til Glenn Hesler, på irc, (må det vel ha vært), da.
(På #blablabla, må det vel antagelig ha vært).
Og jeg spurte Glenn Hesler, om jeg kunne få låne stun gun-en hans, (i denne vanskelige tiden for meg), da.
(Siden det nevnte spilleautomat-firmaet, (til Øystein Andersen og Glenn Hesler), hadde blitt nedlagt, i mellomtida, da.
Og Glenn Hesler istedet hadde begynt å jobbe heltid, for sin onkels blikkenslagerfirma.
Noe sånt).
Men Glenn Hesler, han sa det, at den stun gun-en, den hadde han lånt bort, til en eller annen dame, (som ble plaga av eksen sin, eller noe sånt), da.
Så den kunne jeg ikke få låne, da.
(Og Glenn Hesler tilbydde seg heller ikke, å prøve å få tak i en annen stun gun til meg, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at David Hjort, han ringte meg, etter at jeg hadde slutta, på Rimi Bjørndal.
Og da fortalte jeg David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
(Og vel også at jeg hadde fått ødelagt trynet).
Og at jeg hadde tenkt til det, å flytte til utlandet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Gmail – eribsskog@gmail.com – CWJobs.co.uk – Applicant details for Web Designer X 2 – HTML, CSS, Javascript – Manchester – DBWebDesigner 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
eribsskog@gmail.com – CWJobs.co.uk – Applicant details for Web Designer X 2 – HTML, CSS, Javascript – Manchester – DBWebDesigner
cwjobs@cwjobsmail.co.uk<cwjobs@cwjobsmail.co.uk>
Fri, Jun 14, 2013 at 10:58 PMReply-To:
eribsskog@gmail.comTo:
davidb.74620.cwj@adriasolutions.aplitrak.comCc:
eribsskog@gmail.com
NEW APPLICATION CONFIRMATION SIGN IN ADVERTISE NOW BUY JOB PACKS IT MARKET INDEX The following candidate has applied online for the position: Web Designer X 2 – HTML, CSS, Javascript – Manchester.
Candidate email address: eribsskog@gmail.com.
Candidate’s comments:
Hi,
I read about this vacancy on CW Jobs and I wanted to please apply for this job.
I have designed many websites, (see CV for more details), since the late 90’s, using HTML, CSS, Javascript, PHP and SVG.
I have a Norwegian degree called ‘Høgskolekandidat’, in IT, from Oslo University College, (Faculty of Engineering), where I studied from 2002 to 2004.
I’ve also studied Information Management, for two years, (in the late 80’s and early 90’s), at a private Norwegian academy, named NHI, in Oslo.
I attach my CV and hope to hear back from you!
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
I confirm that I am eligible to live and work in the UK
If the candidate has supplied a CV it will be attached to this email.
Please provide your feedback to eribsskog@gmail.com.
Thank you for advertising on CWJobs.
Totaljobs Group
Holden House, 57 Rathbone Place, London W1T 1JU
Registered in England & Wales under company number 04269861
eribsskog_140620131058.doc
46K
