Rundt månedskiftet november/desember, i 2003, (må det vel ha vært).
Så var jeg halvferdig med studiene mine, (jeg gikk på et bachelor-studie, i IT), ved ingeniørhøyskolen.
(Selv om min studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt ‘Dagga’), og meg, ikke hadde fått til noe særlig, i tredje semester.
For jeg fokuserte mest på å lære meg Linux, på en Toshiba laptop, som jeg kjøpte, på Elkjøp, (på Carl Berner).
Men den laptop-en, den slutta plutselig å fungere.
(Midt i tredje semester).
Og Elkjøp, (på Carl Berner), de brukte en måned eller to, på å fikse den laptop-en, da.
Og jeg ville ikke bruke min stasjonære PC, til å lære Linux på.
For min stasjonære PC, den brukte jeg til chatting og som multimedia-anlegg, osv.
(Så den PC-en, den ønsket jeg at skulle være stabil, da).
Og Dagga, som var tidligere popstjerne.
Han var litt umotivert, i tredje semester.
Siden hu pene Vestlandsdama, hadde flytta tilbake, til Vestlandet.
Så det gikk litt trått, på skolen, i tredje semester, da.
Men jeg lærte meg mye likevel.
Siden jeg hadde en slags datalab, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Og der hadde jeg satt opp et trådløst nettverk.
Og jeg dreiv også, (sammen med Dagga), og lærte meg Linux, på laptop-en min, da.
Og jeg hadde faktisk klart, (mer eller mindre tilfeldig), å installere en ‘dual bot’, på laptop-en min, (på den her tida), husker jeg.
Sånn at man kunne velge, når man startet laptop-en.
Om man ville bruke Linux eller Windows, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg ikke skulle ha noen eksamener, dette semesteret.
(Siden jeg hadde jobba mye, sommeren før dette semesteret, (og var litt utslitt).
Og siden det ble problemer med Linux-faget, grunnet problemene med den laptop-en.
For da fikk vi vel ikke gjort en obligatorisk oppgave, (mener jeg å huske).
Og jeg jobbet også mye, som låseansvarlig, på både Rimi Bjørndal og Rimi Langhus, dette semesteret).
Så hadde jeg en del fridager, rundt månedsskiftet november/desember, da.
Siden julestria først tok av for alvor, i de to Rimi-butikkene, som jeg jobbet, litt uti desember.
Så jeg hadde ikke så mange jobbdager, rundt månedsskiftet november/desember, da.
Og jeg hadde heller ikke så utrolig dårlig økonomi.
For jeg hadde fått et forbrukslån, hos DNB på Aker Brygge.
Like etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002.
For jeg ville gjøre overgangen tilbake til studielivet litt myk, da.
Siden jeg var vant til å jobbe som butikksjef.
Og jeg derfor hadde hatt en grei inntekt, (selv om det var en slitsom jobb).
Og jeg ble litt deprimert, over det, at jeg hadde slutta som butikksjef.
For jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det, (at jeg slutta som butikksjef), til slekt og kjente, da.
(Som kanskje da ville prate negativt om meg, og si det, at det var meg det var noe galt med.
Når jeg selv nok mente det, at det var Rimi, som det var noe galt med, da).
Så derfor ville jeg ha litt ekstra penger, som student.
Sånn at jeg kunne spise god mat, som ferdigpizza og iskrem, og sånn, omtrent hver dag, da.
For å unngå at jeg ble for deprimert, etter at jeg slutta, som butikksjef, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg hadde noen rolige dager, rundt månedsskiftet november/desember, i 2003, da.
Og jeg tenkte litt fremover, mot studietidens slutt, osv.
For fremtidsutsiktene, for oss bachelor IT-studentene, ved HiO IU.
De var bra.
For samfunnet trengte IT-folk, rundt 2005, da vi var ment å være ferdige, med utdannelsen vår, (kunne man lese om, i avisene), da.
Så jeg lå nok an til å få en jobb, med 500-600.000 i årslønn, (eller noe sånt), når jeg var ferdig med studiene mine, halvannet år, inn i fremtiden, da.
(For jeg hadde jo også jobbet som leder, i Rimi, i mange år.
Og også studert, i to år, ved NHI, (på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet).
Så jeg hadde mye annen relevant erfaring, enn kun HiO IU, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg så på som et av problemene, iforhold til om jeg kom til å oppnå suksess, i arbeidslivet.
Etter endt studier, ved HiO IU.
Det var det, at jeg hadde begynt å fått noen stygge rynker, i trynet, i årene før jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen.
Jeg hadde blant annet fått en dyp rynke, på haka, mens jeg lå i senga mi, (i Rimi-leiligheten min), og så på en eller annen film, (husker jeg).
Og jeg hadde også fått en del rynker, rundt og mellom øynene.
På den tida jeg var på sommerferie, i Ayia Napa, sommeren 1998.
Så jeg tenkte det, at jeg kunne kanskje prøve, å få gjort noe med disse rynkene, før jeg måtte på jobbiintervjuer osv., sommeren 2005.
(Etter endt studier, ved ingeniørhøyskolen).
Og noen uker før det her.
Så hadde jeg vært innom et parfymeri, på Frogner.
(Mens jeg gikk den ganske korte veien hjem, fra ingeniørhøyskolen, i Cort Adelers gate, i Vika.
Og til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).
Og hu litt eldre dama, som jeg prata med, på det parfymeriet, på Frogner.
Hu sa det, at jeg måtte gå til et hudpleie-senter, for å finne noe som virka, mot de rynkene, som jeg hadde fått meg, da.
Så da jeg plutselig skjønte det, at jeg hadde en del fridager, like før jul, i 2003.
Så ringte jeg til et hudpleiesenter, da.
Og bestilte en time, hos dem.
Men da syntes jeg at det var sånn, at jeg overhørte det, at ei av de som jobba der, sa i bakgrunnen.
(Mens jeg ringte).
At: ‘Han kjenner jeg’, (eller noe sånt).
Så da ble det litt flaut, (husker jeg at jeg syntes).
Jeg trodde kanskje at det kunne være hu fra Rimi Karlsrud.
Som jeg hadde møtt, på den biffmiddagen, som Rimi Karlsrud og Rimi Bjørndal hadde hatt, i en biff-restaurant, i det samme nabolaget, som Rimi Karlsrud holdt til i.
(Som butikksjef Kristian Kvehaugen fra Rimi Bjørndal og min assistent-kollega Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), også hadde vært med på).
På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra fra våren 1996 til høsten 1998).
Dette var vel noen måneder før jeg hadde den Rimi Bjørndal-personalfesten, våren 1997, (var det vel).
Og hu dama, hu traff jeg jo igjen, på utestedet Strauss, i Oslo sentrum, den samme kvelden.
Og hu hadde nesten blitt med meg hjem, (mener jeg å huske).
Og hu jobba i en hudpleie-salong, i Bjerregaards gate, (som var rett rundt hjørnet, for der jeg bodde, på St. Hanshaugen), da.
Jeg forstilte meg det, at den hudpleie-salongen, som hu Rimi Karlsrud-dama jobba i.
Kanskje hadde gått konkurs.
Og at hu istedet hadde begynt å jobbe, i en konkurrerende bedrift, da.
(Nemlig den jeg ringte til, da).
Noe sånt.
Så jeg ringte tilbake til dette firmaet, noen dager seinere, (var det vel).
Og avlyste den timen, da.
Og gikk istedet til et hudpleie-senter, (som muligens var i den samme kjeden, som de jeg hadde ringt til), på St. Hanshaugen.
(Ikke så langt unna Narvesen-kiosken der).
Og bestilte time, av ei pen blondinne, i 20-årene kanskje, der.
Men hu misforstod hva jeg ønsket.
(Nemlig å få råd om hvordan jeg skulle bli kvitt noen spesielle rynker rundt øynene og på haka, da).
Så hu blondinna satt meg opp på noe som het ‘ansiktsbehandling’, (mener jeg å huske).
Og da jeg dro tilbake dit, for å ha den timen, noen dager seinere.
Så var det ei dame, med mørkt, krøllete hår.
I 50-60 åra, vel.
Som skulle liksom ‘behandle’ trynet mitt, da.
(Ei som jeg seinere har tenkt, at ligna på ei kurslederske, fra da jeg dro på språkreise, til Brighton, med STS, sommeren 1985.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og jeg ble vel bedt om ligge ned, på en seng, i et rom, på den hudpleie-salongen, da.
Og hu dama med det krøllete, mørke håret.
Hu smurte flere kremer, i trynet mitt, da.
Og hu gikk også og henta en ekstra krem, for menn, var det vel hu sa.
(Noe sånt).
Og da jeg kom hjem igjen.
Så så jeg så bleik ut i trynet, (syntes jeg).
Så jeg dro og tok en soltime, i et solstudio, rett over gata cirka, for Rimi-bygget, hvor jeg bodde.
(I Waldemar Thranes gate).
Men jeg syntes at trynet mitt så så rart ut, etter denne såkalte ansiktsbehandlingen og soltimen, da.
Det var liksom som at huden i trynet mitt, hadde blitt veldig tynn og stram, (eller noe sånt)
(Og de nevnte rynkene hadde ikke gått bort, da).
Så jeg lurer på om det var noe tull, med de kremene, som hu dama, på det hudpleiesenteret, hadde smurt i trynet mitt, (eller noe sånt), da.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
