A og B:

Jeg kan ikke huske noen av disse bilene.

Så jeg lurer på om dette bildet må ha blitt tatt, før jeg ble født.

De parkerte aldri så nærme ‘Ågot-huset’, som bil ‘A’, etter at jeg ble født.

(Jeg så aldri det, at noen parkerte på innsida, av hekken, til bestemor Ågot, da).

Muligens på grunn av at de la singel der, som jeg ikke fikk lov til å kaste, (av en eller annen grunn).

Så det var kanskje noe med den singelen.

Hm.

C.

Det her er sagflis-siloen, hvor Linda Moen, noen ganger, henta flis, til kaninen sin.

Hu ble da kjørt dit, av sin far, Leif Moen, (som var fotballtrener, det første året, eller noe, som jeg spilte, på Berger IL, aldersbestemte lag).

Jeg gikk jo i klassen, til Linda Moen.

Og når hu dukka opp der, så var jeg bare inne på det rommet, som Ågot seinere flytta inn på, etter at bestefar Øivind døde.

Og så på at hu Linda Moen, (og faren hennes), for det meste var inne på verkstedet vel, og skravla, med faren min, da.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Men jeg så på hu Linda Moen, som litt sånn skrålete, høyrøstet og vulgær da, (eller hva man skal kalle det).

Så jeg skydde henne litt da, (for å si det sånn).

Og jeg veit ikke, om hu visste det, at det her omtrent var barndomshjemmet, (eller ihvertfall slektshjemmet), mitt, da.

(Eller hva man skal kalle det).

Hm.

D.

Den verandaen var laget i betong.

Og det var ikke kjeller under.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Det var her jeg kun fikk en bakt potet, å spise.

En lørdag som jeg tok tog og buss, ut til Sand, (fra Oslo).

Mens jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde, (i Oslo), vel.

(På midten av 90-tallet).

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4.

E.

Her hadde Ågot ei fontene.

(Som hu muligens fikk, en gang, etter at dette bildet, ble tatt.

For jeg kan ikke si det, at jeg klarer å se den fontena, på det her bildet).

Av ei slags havfrue-dame, (uten armer), vel.

‘Det er dama mi det’, husker jeg at Ågot sa, (om den fontena), en gang, på 80-tallet.

(Av en eller annen grunn).

Men den fontena, den stod der, uten vann, fram til 90-tallet, vel.

Så den fontena, den stod der altså, i cirka 20 år da, uten at det var kobla til vann til den.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og det tok vel cirka like lang tid, før det ble satt et hvitt stakittgjerde, (heter det vel), rundt den nevnte verandaen, (punkt D), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

F.

Her var det, som Petter og Christian Grønli, absolutt ville bygge snøhule.

(Vinteren 1980/81, må det vel ha vært).

De ville også at jeg skulle krabbe inn i den snøhula, (husker jeg).

(Etter at deres kamerat, (den yngste sønnen til Ruth Furuheim), hadde dødd, i en lignende snøhule vel, i hagen til Petter og Christian og dem, (i Havnehagen 4), vinteren før, må det vel ha vært).

Jeg ville ikke krabbe inn, i snøhula deres da, (husker jeg).

Og jeg lurte også på, hvorfor disse gutta, ville leike, på nordsida av huset.

Hvor det blåste mer, (og var kaldere vel), enn på de andre sidene av huset, da.

(For dette hadde jeg vel lagt merke til, vinteren før, tror jeg.

(Altså vinteren 1979/80 da, må det vel ha vært).

For det var liksom ordentlige vintere, på 70/80-tallet, da.

Og jeg husker at snøføyka ofte svei skikkelig i trynet, når jeg gikk de siste hundre meterne, fra butikken på Sand, og bort til Ågot-huset, da.

(Noen ganger, i vintermånedene, på begynnelsen av 80-tallet).

Når jeg skulle spise middag, hos bestemor Ågot.

(Noe jeg gjorde, hver dag, etter skolen, da.

Først fordi at faren min jobba, på Strømm Trevare.

Og siden fordi at jeg bodde aleine, da).

Og den første vinteren, etter at jeg flytta til Søndre Strømm, fra mora mi, i Larvik.

Så gikk jeg en del på ski, på Sand/Høyen, da.

På noen gule, smørefrie glassfiberski, som min stefar, i Larvik, Arne Thomassen, var innom med der, vel.

Så jeg var mye utendørs, på Roksvollen, den første vinteren, som jeg bodde, i Søndre Strømm.

(Etter at jeg flytta dit, fra mora mi, i Larvik).

Jeg bygde også flaskebane, (heter det vel), i snøen, nede ved verkstedet, (husker jeg).

Og onkel Håkon fikk meg til å lage strikk-gevær, nede på verkstedet.

Jeg fikk ikke geværet, til å bli akkurat sånn, som onkel Håkon mente.

Onkel Håkon ville at jeg skulle skyte piler, (eller noe sånt), med det.

(Som man skulle legge i et spor, da).

Men jeg fikk bare det geværet til å skyte syltestrikk, da.

(Som bestemor Ågot henta til meg, nede i matkjelleren, i Ågot-huset).

Og så gikk jeg på ski, på det jordet, ned mot Høyen der.

(Som tilhørte Gøril og dem, vel).

For bestemor Ågot sa at jeg kunne gå på ski der, da.

Og jeg satt også opp en blink.

Og så begynte jeg liksom med skiskyting, da.

Jeg gikk en runde, på en del, av jordet, til Gøril og dem.

(Ned og opp en bakke, vel).

Og så skøyt jeg, på den blinken da, med en syltestrikk, fra et sånt klesklype-gevær, (som onkel Håkon fikk meg til å lage), da.

Og jeg traff som regel, den blinken, (mener jeg å huske).

Så det var ikke sånn, som mora mi ville ha det til, da hu dukka opp, på Sand, noen måneder etter at jeg flytta, fra henne, i Larvik, vel.

For mora mi ville da ha det til, at jeg bare satt inne, i huset til Ågot og Øivind, og løste kryssord.

(Som bestefar Øivind, gjorde).

Men sånn var det ikke.

Jeg var mye utendørs og.

Spesielt på Sand, (men også en del på Bergeråsen).

Men det var grenser for morsomt, som jeg, (som hadde bodd i Larvik sentrum, osv), syntes at det var, i Søndre Strømm.

Det var ikke så artig å trave rundt på langrennski, husker jeg, at jeg syntes.

Og de smørefire skia, (som jeg fikk, av Arne Thomassen), de var også tråe å gå på, da.

Og jeg hadde jo drømt, om å flytte tilbake, til Søndre Strømm.

Mens jeg bodde hos mora mi, (på forskjellige steder, i Larvik-området).

For mora mi var så streng, da.

Og Pia og jeg, vi pleide å få så mye godteri, (og sånn), når vi var på feriebesøk, i Søndre Strømm.

Så jeg regna med at det skulle bli som paradis nesten, å bo, hos faren min, (og dem), i Søndre Strømm, da.

Så jeg var liksom veldig høyt oppe da, de første månedene, etter at jeg flytta, til Søndre Strømm, fra Larvik.

Men jeg likte ikke at mora mi, bare kunne gå inn, i Ågot-huset, og diktere, hva jeg skulle drive med, da.

Men jeg hadde jo spilt fotball, i Larvik og.

Så det var greit å begynne å spille fotball, syntes jeg.

Selv om jeg også jobba en del, (for Strømm Trevare), etter skolen.

Og hadde lang skolevei, (eller hva man skal kalle det).

Så oppveksten min, i Søndre Strømm, den var ganske slitsom da, (må man vel si).

(For jeg begynte jo også med data-programmering, (i Basic, på en VIC-20 datamaskin).

Et par år etter, at jeg flytta tilbake, til Søndre Strømm, vel.

For jeg fikk en VIC 20-datamaskin, av faren min, da.

For han mente at data var fremtiden, (eller noe sånt), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.