-
Gmail – Your booking at Adelphi Hotel 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Your booking at Adelphi Hotel
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Thu, Apr 11, 2013 at 4:02 PMTo:
iom.reservations@steam-packet.comCc:
adelphihotel@hotmail.com, l.kennedy@easylaw.co.uk, “emb.london” <emb.london@mfa.no>, “hv-02.kontakt” <hv-02.kontakt@mil.no>, enquiries@tynwald.org.im, gudmundur.einarsson@efta.int, eftacourt@eftacourt.int, Elin.BJERKEBO@efta.intHi,
I’m refering to your letter which I recieved yesterday, (and attach a photo of).Like you can see in the forwarded e-mail, I had also paid for a hotel-room, at Adelphi hotel, in Douglas, for around £35, for my short holiday, to Isle of Man.It says that they don’t refund the tickets if one doesn’t use the hotel-room, so you owe me more than for the ferry-trip, I think.
Also your SIA-ID guys, who didn’t wear any uniform with your logo, they patted me all over my upper-body, in a way that was almost like homosexual sex, I think.
This was very embarrasing, and I felt Mr. Morton, (I think his name was), hands on me, for days, after this ‘near-gay-experience’, like we say, in Norway.
Do one have to be homosexual to go to a holiday in the Isle of Man?It seems like that to me.
Who employed these ‘goons’ who seemed to me, hadn’t shaved, for a weeks, (Mr. Moreton), and the other guy hadn’t washed his hair for weeks, it seemed.
What the hell was this?Some kind of sharia or vendetta or something?The captain of your ferry, was just gossiping, like a woman.
He didn’t know who had sent you an e-mail, even so he refered to it.How can people take your ferry-company serious when you listen to gossip?This was a scandal, I think.If this had been in America I would have gotten millions of dollars in compensation, I think.And you only give me the money for the ticket.I’m an earlier Store Manager and Home Defence-guy, from Norway.
This is like you disgrace the Norwegian Home Defence.This was sickening, I think.You should pay a lot more compensation when you mess with people like this, I think.
This was like a terrorist-act, I think.To SIA-guys, an African woman, one captain John and a Police-officer terrorising me.Who is behind this?
The mafia, the CIA, Al Quaida?It’s a disgrace to the free world.
Companies should be made to pay for terrorising people like this, so to scare other companies from doing the same.
Like they do in America.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Sun, Mar 31, 2013 at 3:21 AM
Subject: Fwd: Your booking at Adelphi Hotel
To: adelphihotel@hotmail.com
Cc: l.kennedy@easylaw.co.uk, “emb.london” <emb.london@mfa.no>, “hv-02.kontakt” <hv-02.kontakt@mil.no>Hi,I didn’t get on the ferry to Isle of Man, today, (Saturday), because of problems, at the Ferry-terminal.
When I went in there, two guys from SGI, (a security-company), wanted to look in my bag.
On guy was unshawen and the other guy had greasy hair.
So I thought these could have been criminals that wanted to steal my bag.
But on guy showed me his ID, and he worked for ‘SIA’ it said, and his name was Mr. Morton, (the unshaven guy), or something.
The Police was also there.
(I don’t know if the ferry company called them).
SIA was happy with me to go with the ferry.
But then the captain, (John?), told me I couldn’t go, because of something on my blog, taken out of context.
And someone had sent him a e-mail-threats, in my name, (he said).
(He had a printed e-mail there that was folded, so I don’t know who sent it).
A Police officer with number ‘8156’.
Wondered if I could close down my blog, since someone sends threatening e-mails all the time, in my name.
But there’s something called freedom of speach, isn’t it?
So I just said I could close it if I wanted to.
(But that would be to give in to terror, I think).
The Police officer told me to tell them if I knew who sent the e-mail, (in my name).
I said I’ll do that.
But that’s really their job to find out, isn’t it?
Seems the Police want’s to have a ‘cowboy-image’ and are afraid to be called nerds, and therefore don’t want to investigate e-mail-crime.
Something like this.
I used to work out at the Adelphi hotel in Liverpool, after a collegue, (Karianne), recomended this hotel for working out, (when we worked at Arvato, in the Cunard Building).
So I thought Adelphi seemed fine, at the Isle of Man.
I thought you perhaps had the same owners, (or something), you see.
I send a copy e-mail to my lawyer since someone make my life hell, by sending fake e-mails in my name.
I just thought I’d go at an Easter Holiday to Isle of Man, and have a look at the Thynwald etc, (with the viking-ship-flag), to get away a bit, since I haven’t been out of England, since 2005.
But unfortunately, due to the ferry company, this wasn’t possible.
But I didn’t want to argue, with the captain.
(After September 11th etc., I don’t think one should do that).
So I just said I would celebrated Easter at home, and left the ferry-terminal, (but I had to chat with the Police-offer, while I went out of the ‘ferry-company-area’.
Sorry that I didn’t explain earlier why I didn’t go to get the room, that I’d book.
But I thought this scene was very embarrasing, so I thought I had to go and drink some lager, before I went home.
The Police-officer also wanted to know where I lived, so I wondered a bit if Police would be on my door, when I got home, so I went and had some pints, because I had had enough embarasment for one day.
Sorry about this!
Best regards,
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Booking.com <customer.service@booking.com>Date: Fri, Mar 29, 2013 at 10:43 PM
Subject: Your booking at Adelphi Hotel
To: eribsskog@gmail.comThank you, Erik! Your booking is now confirmed.
Best Price GuaranteedBooking number
777190006
PIN code0307
E-mail
Booked by
Erik Ribsskog
Your reservation: 1 night,
1 room
Check-in: Saturday, 30 March 2013 (from 12:00 – 22:00)
Check-out: Sunday, 31 March 2013
(from 10:00 – 11:00)Single Room
£ 29.17
VAT (20%) included
£ 5.83
Total price
£ 35
Please note: additional supplements (e.g. extra bed) are not added to this total
Change of plans? Hey, it happens.Visit My Booking.com to edit your dates. You can also reserve parking, request a bigger bed or even add breakfast to your stay.Don’t have an account? No problem. Sign-in not required!Adelphi Hotel
Address: 15 Stanley VW Broadway
Douglas, IM2 3JA
United KingdomPhone: +441624676591 E-mail: adelphihotel@hotmail.com Travel information: Show directions
Room details
Guest name:
Erik Ribsskog
for max. 1 person.
Meal plan:
Breakfast is included in the room rate.
Prepayment
:- 100 percent of the first night will be charged on the day of booking.
Cancellation policy:
- If cancelled up to 7 days before date of arrival, no fee will be charged.If cancelled up to 1 day before the date of arrival, 100 percent of the first night will be charged.If cancelled later or in case of no-show, the total price of the reservation will be charged.
Cancellation cost:
From 29 March 2013 23:42 [CET]
:
GBP
35This reservation can not be cancelled free of charge.
Hotel policies
Guest parking:
Free public parking is possible at a location nearby (reservation is not needed).
Internet:
WiFi is available in all areas and is free of charge.
Customer Service Info
Local number: 0800 376 3580When abroad
:
+44 20 3320 2609Payment
You have now confirmed and guaranteed your booking by credit card.
All payments are to be made at the hotel during your stay, unless otherwise stated in the hotel policies or in the room conditions.
Please note that your credit card may be pre-authorised prior to your arrival.This hotel accepts the following forms of payment:
Visa, Euro/Mastercard, Maestro, Solo, Switch
Don’t forget
You can change or cancel your booking via our online self service tool My Booking.com:
https://secure.booking.com/myreservations.html?tmpl= profile/myreservations;bn= 777190006;pincode=0307 Have a great trip!
– The Booking.com TeamPIC_7677.JPG
99KPS.
Her er vedlegget:
-
Gmail – Response from the Information Commissioner’s Office
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Response from the Information Commissioner’s Office
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Thu, Apr 11, 2013 at 2:00 PM
To:
new casework <acknowledgement@ico.org.uk>Hi,
thank you for your e-mail!What I though of, was that people entering my flat, without an appointment, could get personal information about me, since I then don’t have time to prepare the flat, for guests.Also, the Virgin-engineer that broke my printer, also looked at my PC.
PC means Personal Computer.
So this is personal information and data.Perhaps these people should not be three at a time, and not look at ones computer.
What if I had a girl-friend and had naked pictures of her on my computer?There are many other examples.
I’ve learned about this at business-school, in Norway.We called it ‘personvern’, (meaning person procection).
I think this possibly could be a case for you.
Also, I’m still wondering about Ofcoms general enquiery e-mail address.
And also Virgin’s general enquiery e-mail address.
You don’t seem to provide me with these?
Wouldn’t it be part of your job to provide me with information like that?Could I please have this escalated to your line-manager for a second opinion.
Regards,
Erik Ribsskog
Dear Mr RibsskogThank you for your further correspondence dated 5 April 2013.Unfortunately the matters you have raised do not appear to relate to the Data Protection Act 1998 (DPA).The DPA is specifically concerned with ‘personal data’, and gives certain rights to individuals regarding their personal data. Personal data is information which identifiesa living individual and is all about them. An individual entering your flat without an appointment is not an issue which would be covered by the DPA.
As I outlined in my previous email, you may be best placed to raise your issues with Virgin or Ofcom directly.If you would like more information on the DPA or clarification of the issues the office can address please see our websitewww.ico.org.uk or contact our helpline on 0303 123 1113.
Yours sincerelyAmy HolmesCase OfficerFirst Contact GroupFrom: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sent: 05 April 2013 19:44
To: new casework
Cc: l.kennedy@easylaw.co.uk; emb.london; hv-02.kontakt
Subject: Re: Response from the Information Commissioner’s OfficeHi,these organisations might have a ‘contact’-page, on their website.But they don’t have a general enquiery e-mail address anywhere on them.
Just for starters.And isn’t it a breach on my Data Protection, when a Virgin-guy wants to go in to my flat, without an apointment?
But if you have a general enquiery e-mail address, to Ofcom, (and Virgin), that would have been very fine!
Best regards,
Erik Ribsskog
On Fri, Apr 5, 2013 at 12:06 PM, new casework <acknowledgement@ico.org.uk> wrote:Dear Mr RibsskogThank you for your email of 4 April 2013. This was sent to the Information Commissioners Office.The Information Commissioners Office is responsible for regulation of the Data Protection Act 1998 and the Freedomof Information Act 2000.
From your correspondence it would appear that the issues you raise do not fall within the remit of this office. However,I have provided links to the contact pages of Ofcom and Virgin Media which may be of use to you:
I am sorry we were not able to be of more assistance to you on this occasion.Yours sincerelyAmy HolmesCase Officer – First Contact DepartmentThe Information Commissioners OfficeFrom: ErikRibsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 04 April 2013 16:46
To:
Cc: emb.london; l.kennedy@easylaw.co.uk; hv-02.kontakt
Subject: Problems with Virgin Broadband
Hi,I read about ICO on Ofcom’s website.I couldn’t fine e-mail addresses to Ofcom or Virgin, so I write to you.
I was recomended Virgin, by a fellow study abroad student, at University of Sunderland, in 2004.(For mobiles, but anyway).I’ve earlier had Nextgentel, (in Norway), and BT, (at an earlier address).They drilled a whole in the wall, and just put some paste, (or something in it), and asked me to paint over it.Also, they were three people, and BT were only one, (at the place I lived in 2005/06).I think this was strange.I still use my mobile broadband, because they couldn’t get it to work.I said I’d reinstall Windows.But that wasn’t enough.A few minuttes after the three Virgin-guys left.
I got a call from Paul, who had told me to call him tomorrow, if the broadband didn’t work.
(Because I had to say something to get them out of the appartment.So I said I’ll reinstall Windows.And if the modem still doesn’t work, I’ll call Virgin’.
Then a third guy; (who got here later, after the other two were finished).
An older guy named Paul.
(Who also had a Virgin uniform).
He wrote his phone-numer down, on a Virgin folder.
After asking me if I had a pen.
He then called me, just a few minutes, after they left.And said Virgin would be back in my flat, on Wednesday morning.To switch some stuff in the white box.I asked him if the internet would work in the mean-time.
He said it would.
I said that then I don’t any more people here to wake me up.
Then I don’t want any more Virgin-staff here.I think it’s something funny going on.I’ve had broadband for years, both in Norway and in the UK, and never have any of the broadband-companies wanted to come back to my flat, to switch some broadband-stuff.
And without sending a letter.This I wanted to complain about.
Is this to install something that is breaching my data protection, I’m wondering.
This is harassment, I think.Erik Ribsskog
______________________________
______________________________ ________ The ICO’s mission is to uphold information rights in the public interest, promoting openness by public bodies and data privacy for individuals.
If you are not the intended recipient of this email (and any attachment), please inform the sender by return email and destroy all copies. Unauthorised access, use, disclosure, storage or copying is not permitted.
Communication by internet email is not secure as messages can be intercepted and read by someone else. Therefore we strongly advise you not to email any information, which if disclosed to unrelated third parties would be likely to cause you distress. If you
have an enquiry of this nature please provide a postal address to allow us to communicate with you in a more secure way. If you want us to respond by email you must realise that there can be no guarantee of privacy.
Any email including its content may be monitored and used by the Information Commissioner’s Office for reasons of security and for monitoring internal compliance with the office policy on staff use. Email monitoring or blocking software may also be used. Please
be aware that you have a responsibility to ensure that any email you write or forward is within the bounds of the law.
The Information Commissioner’s Office cannot guarantee that this message or any attachment is virus free or has not been intercepted and amended. You should perform your own virus checks.
____________________________________________________________ ______ Information Commissioner’s Office, Wycliffe House, Water Lane, Wilmslow, Cheshire, SK9 5AF
Tel: 0303 123 1113 Fax: 01625 524 510 Web:
www.ico.org.uk
____________________________________________________________ ________ The ICO’s mission is to uphold information rights in the public interest, promoting openness by public bodies and data privacy for individuals.
If you are not the intended recipient of this email (and any attachment), please inform the sender by return email and destroy all copies. Unauthorised access, use, disclosure, storage or copying is not permitted.
Communication by internet email is not secure as messages can be intercepted and read by someone else. Therefore we strongly advise you not to email any information, which if disclosed to unrelated third parties would be likely to cause you distress. If you have an enquiry of this nature please provide a postal address to allow us to communicate with you in a more secure way. If you want us to respond by email you must realise that there can be no guarantee of privacy.
Any email including its content may be monitored and used by the Information Commissioner’s Office for reasons of security and for monitoring internal compliance with the office policy on staff use. Email monitoring or blocking software may also be used. Please be aware that you have a responsibility to ensure that any email you write or forward is within the bounds of the law.
The Information Commissioner’s Office cannot guarantee that this message or any attachment is virus free or has not been intercepted and amended. You should perform your own virus checks.
____________________________________________________________ ______ Information Commissioner’s Office, Wycliffe House, Water Lane, Wilmslow, Cheshire, SK9 5AF
Tel: 0303 123 1113 Fax: 01625 524 510 Web: www.ico.org.uk -
Gmail – Gengo | Your test submission has been rejected
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Gengo | Your test submission has been rejected
Gengo<no-reply@gengo.com>
Mon, Apr 8, 2013 at 12:46 PMReply-To:
“no-reply@gengo.com” <no-reply@gengo.com>To:
eribsskog@gmail.com
Your test submission has been rejected
Hi eribsskog,We’re sorry to report that your test submission for
English -> Norwegian
was not successful.Please see the feedback below for details. Keep in mind that in the interest of secure testing we may not share specific details from your test submission in our feedback. All tests are reviewed by professional translators who are native in the language, and our decision is final.
Rank: Standard
Comments
Takk for at du at du tok testen vår.Vi kan dessverre ikke godkjenne testen fordi oversettelsesferdighetene dine i dette språkparet ikke oppfyller våre krav på Standard-nivået.
Dette avslaget er basert på en del feil som kommafeil, tungvinte setningstrukturer og enkelte andre småfeil. Pass for eksempel på at artikkel stemmer overents med substantivet (som her: en av de raskest økende og mest kjente nettsteder), velg også enten mellom parantes eller komma (begge deler er ikke nødvendig).
Vennlig hilsen,
Marit
Senior Translator*****************
You can retry the test in 3 days time.
We encourage you to give it another shot.Gengo, Inc. 307 2nd Ave., San Mateo, CA 94401, USA
Friend us on Facebook |
Follow us on Twitter -
På den tida som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).
Så sa butikksjefen der, Kristian Kvehaugen, en gang til meg det, at ei ny blondinne, som han hadde ansatt, ved navn Gry.
(Som hadde en frisyre som ble kalt Grorud-palme, vel).
Om henne, så sa butikksjef Kvehaugen det, at: ‘Ho har jeg ansatt for deg’.
(Noe sånt).
Hva nå butikksjef Kristian Kvehaugen mente med det her.
Jeg regna med at det bare var en spøk.
Men butikksjef Kristian Kvehaugen, han var en sur døl, (må man vel si), fra Gudbrandsdalen, (eller om det var Hallingdalen), da.
Så det var ikke sånn, at det var så lett å spørre han, om hva han mente, liksom.
Eller, dette var vel bare noe, som han butikksjef Kristian Kvehaugen sa, sånn i forbifarten, liksom.
Så hva den her pratinga hans egentlig skulle bety, det fant jeg vel aldri ut av, (hvis jeg skal være ærlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Gry.
(Som var fra Mortensrud-distriktet, vel.
Et område som liksom var naboområdet, til Bjørndal, da).
Hu lukta en gang oppkast, husker jeg.
Og hu tygde ofte tyggegummi, (husker jeg).
Og hu gikk mye på do, og spøy, (mener jeg å huske at jeg mistenkte, ihvertfall).
En gang, så hadde hu Gry spurt om å få låne nøklene mine, (noe som de som jobba tidligvakt, ofte pleide å spørre om, når de skulle hjem, av en eller annen grunn, som jeg ikke husker lenger nå).
Og da, så hadde min assistent-kollega Irene Ottesen, funnet nøklene mine i vasken, på dame-doen.
(Etter at hu Gry hadde dratt hjem, da.
Uten å gi tilbake nøklene mine til meg).
Så hu Gry, hu hadde nok da glemt igjen nøkla mine i vasken, mens hu spøy i do.
(Kunne det virke som, ihvertfall).
Så hu Gry, hu hadde nok anoreksia, vil jeg tippe på.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu Gry, hu hadde litt sånn bimbo-image, da.
Må man vel si.
Hu var alltid solarium-brun, vel.
Og hu var et stykke opp i 20-årene, vel.
Og hu var høy og slank da, (må man vel si).
Og hu prøvde liksom å være sexy da, (tror jeg).
Men det at hu hadde anoreksia, det var et stort turn-off, for meg, ihvertall.
Så jeg likte mange andre damer, som jobba der, bedre enn hu Gry, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu Gry, hu jobba så godt som bare tidligvakter, da.
Ofte sammen med Toro, (også kjent som DJ Toro).
Så jeg jobba ikke så ofte sammen med hu Gry, (må jeg innrømme).
Selv om jeg pleide å slå inn oppgjøret hennes, på data-en, da.
Siden jeg jo pleide å være leder, for seinvaktene.
Så da Gry og Toro, skulle hjem, sånn i 16-17-tida.
Så måtte jeg først sjekke det, på PC-en, at kassene deres stemte, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Gry, ha sa det meg det en gang, (husker jeg).
(Rett etter at jeg hadde kommet tilbake, fra sommerferie, i Ayia Napa, sommeren 1998, vel).
At jeg sikkert hadde prøvd en sånn hangglider, som hang bak en båt, nede i Syden.
Men det hadde jeg ikke, skal jeg være ærlig.
Noe sånt hadde jeg ikke sett hverken i Ayia Napa, (hvor jeg var, sommeren 1998), eller på Thassos, (i Hellas), hvor jeg var, sommeren før det igjen.
Så da visste jeg ikke hva jeg skulle si, (husker jeg).
Men jeg forestilte meg at hu Gry, (som jeg kanskje kan kalle ‘Bimbo-Gry’, siden jeg jo kjenner flere ved det navnet), hadde vært på mange ferier, i Syden, og liksom prøvd det meste, der nede, da.
Jeg selv hadde jo for det meste, dratt på språkreiser og ferier, til Sør-England, om sommerne, som tenåring.
Så jeg skjønte at jeg ikke var like ekspert liksom, på Syden, som Bimbo-Gry var, da.
Men jeg tenkte vel det, at når jeg hadde en jobb, som butikkleder.
Så kunne jeg vel gjøre noe så typisk norsk, som å dra til Syden, om sommeren.
Og virkelig få litt sol på kroppen, og for å liksom komme meg bort litt, da.
Istedet for å ligge i halvskygge liksom, i Frognerparken, da.
For det ble litt flaut noen ganger, husker jeg.
Arne Thomassen så stygt på meg, på T-banen en gang, husker jeg, da jeg skulle ned i Frognerparken, i en sommerferie, mens jeg bodde, på Ungbo.
For da tok jeg T-banen fra Ellingsrudåsen, og Arne Thomassen gikk på T-banen, på Furuset, da.
Og da likte ikke Arne Thomassen det, at jeg satt i shorts, på T-banen, virka det som for meg.
Det var visst ikke ‘kosher’, virka det litt som, for meg.
Så for å få sol på kroppen, uten å få stygge blikk på meg, så måtte jeg dra til Syden, virka det som.
Det ble litt kjedelig, å bare dra bort til Frognerparken, husker jeg at jeg syntes.
Magne Winnem dreiv jo å trilla rundt på dattera si, ved Frognerparken, husker jeg.
Og jeg fikk jo feriepenger.
Så det var ikke som den sommeren jeg sparte til å ta lappen.
(Nemlig sommeren 1995).
Og det skar seg litt, mellom den faste vertsfamilien min, i Brighton, (Hudson-familien), og meg, sommeren 1990.
Så det var ikke aktuelt, å dra dit heller, liksom.
Og hvis jeg dro til et annet sted, i England, så ville kanskje de blitt fornærmet.
Det er mulig.
Og jeg hadde jo vært i Danmark, sommeren 1996.
Men der var det nesten bare tenåringer, husker jeg.
Så for å møte noen single, på min egen alder, så måtte jeg nok dra til Syden da, i sommerferien.
Tenkte jeg vel.
Det var vel det voksne folk gjorde, i sommerferien, tenkte vel jeg.
Å dra til Syden, altså.
Det var det mora mi og Arne Thomassen pleide å gjøre, på 70-tallet ihvertfall, husker jeg.
(Når de hadde råd, da).
Da dro de til Mallorca og lot Pia og meg, være hos våre besteforeldre, da.
Men å dra til det samme stedet som mora mi.
Det hadde vel blitt litt rart.
Og jeg hadde ikke så mye penger, å bruke på sommerferie, heller.
Så jeg fulgte Magne Winnem sitt råd.
Og kjøpte restreiser, til Syden, sommeren 1997 og 1998, da.
Men dette var de eneste sommerne, som jeg dro til Syden.
Mens jeg bodde i Oslo.
De andre årene, så dro jeg enten til England eller til Sverige eller Danmark.
Eller jeg ble hjemme i Oslo, da.
Så det var ikke sånn, at jeg var som Kongen av Ayia Napa, liksom.
Neida, i Ayia Napa, så dro jeg bare en sommer.
Og det var tilfeldig at jeg havna der.
For jeg bestilte jo bare en restplass.
Og da kan man havne hvor som helst i Syden, liksom.
Og dette var jo sommeren jeg fylte 28.
Og i Ayia Napa, så mener jeg at jeg overhørte det, at ei svensk blondinne, sa til noen andre svensker, at hu ikke likte det, at folk som var nesten i 30-åra, dro til Ayia Napa, da.
For det var visst bare for tenåringer, (eller noe sånt), da.
Men det er vel litt rart, må man vel si.
Enten så er man voksen og kan dra hvor man vil på ferie.
Ellers så er man ikke voksen, og burde kanskje feriere sammen med far og mor, da.
Noe sånt.
Mens samfunnsfag er kanskje forvirrende for noen.
Det er mulig.
Men det kan altså være vanskelig å få det riktig, som singel mann, når det gjelder å dra på ferie, da.
For sure f*tter, er det visst overalt.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Bimbo-Gry, hu hadde litt rykte på seg, for å være dum, (tror jeg), på Rimi Bjørndal.
Noen hadde vel sagt til meg det, at hu ikke klarte å lære ting, (eller noe).
Uansett hva det kom av.
Så husker jeg det, at det ble til, at jeg lærte henne tippinga, (husker jeg).
(Etter at jeg selv hadde måttet lære tippinga, da jeg var selv var ny der, noen måneder før, da).
Og da, så merka jeg det, at hu Bimbo-Gry, liksom ‘klikka’ og ble nervøs, noen ganger, i tippekassa, da.
Og da, så ble det bare sånn, at jeg prøvde å roe ned hu Bimbo-Gry, ved å stelle meg helt inntil henne.
Sånn at skulderne våre berørte hverandre, da.
For å prøve å roe henne ned, liksom.
For jeg mener at noen damer, som jobba, på Rimi Bjørndal, sa det, at hu Gry var så dum, da.
(Noe sånt).
Så jeg prøvde liksom å hjelpe henne, da.
For jeg hadde jo selv vært mobbeoffer, da jeg gikk på ungdomsskolen.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så jeg prøvde liksom å roe ned hu Gry litt, for å hjelpe henne, da.
Og da, (når jeg stilte meg helt inntill Gry, for å liksom støtte henne da, når det dukka opp en vanskelig tippe-kunde, og hu liksom begynte å ‘klikke’).
Så klarte Bimbo-Gry seg mye bedre, husker jeg.
Og hu fikk tippelappen riktig, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg jobba seinvakt.
(Antagelig en lørdag).
Så møtte jeg Toro, (aka. DJ Toro), og Bimbo-Gry ved Stortorvet der, (husker jeg).
Like ved Burger King, i Grensen der.
Som jeg gikk forbi, på vei hjem, da.
For jeg gikk vel forbi Hotell Royal Christiana der.
Og så forbi Glassmagasinet liksom.
(Og jeg pleide noen ganger å kjøpe med meg en kebab, på Stortorget, på vei hjem, husker jeg.
Hvis jeg ikke kjøpte en burger, på McDonalds eller Burger King, da.
Det varierte vel litt.
Og jeg pleide også å kjøpe ferdig-pizza osv., i diverse matbutikker, da).
Og det var noe litt rart, over dette at jeg møtte Toro og Bimbo-Gry, på vei hjem fra jobben, husker jeg.
Begge to, var jo så godt som tredve år, (må man vel si).
Ihvertfall Toro.
Men de kledde seg som tenåringer, da.
I kule olabukser, osv.
Jeg hadde også på meg olabukse sikkert.
Men forskjellen på meg og Toro, når det gjaldt klesstil.
Var vel at Toro var den typen, som gikk med olajakke, liksom.
Men olajakke, det ble for harry, for meg, må jeg si.
Jeg var jo liksom en japp og blåruss og en slags business-man, da.
(Som hang fast i en slags hengemyr, på Rimi.
Og ikke kom meg noen vei, siden jeg ikke hadde noen formue, som jeg kunne bruke, til å ha som trygghet, mens jeg jobbet med mine egne prosjekter, liksom.
Så formue, det var et savn for meg, den tida, som jeg bodde, i Oslo.
Hvis jeg hadde hatt formue, så hadde jeg nok ikke jobba i Rimi, (for å si det sånn).
Men da hadde jeg nok heller prøvd å jobbe med programerings-prosjekter.
Som å videreutvikle kryssord-programmet mitt, eller noe lignende.
Noe sånt).
Så det var som at to sexy-e og motebevisste ‘tenåringer’, i begynnelsen av 30-åra, venta på meg, (i Grensen), da.
En gang, som jeg gikk hjem fra Bjørndal-bussen, (hvis det ikke var T-banen), husker jeg.
(For den første tida, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
Så gikk det en buss, fra Bjørndal og til sentrum, da.
71-bussen, var det vel.
Men etter at jeg hadde jobba, på Rimi Bjørndal, i en del måneder.
Så åpnet Mortensrud T-banestasjon, (husker jeg).
Og etter at den T-banestasjonen åpnet.
Så sluttet vel 71-bussen å gå fra Bjørndal, (mener jeg å huske).
Og det gikk istedet en slags ring-buss, mellom Mortensrud og Bjørndal, da).
Så om Toro og Bimbo-Gry dreiv og spionerte på meg.
Siden de liksom stod akkurat der jeg pleide å gå forbi, (i Grensen), på veien hjem, fra jobben.
Hvem vet.
Men det var vel ingen utesteder, som de to pleide å gå på, akkurat i Grensen, liksom.
Så hvorfor de stod og hang der, akkurat da jeg var på vei hjem fra jobben.
Det veit jeg ikke.
Og disse to folka.
De bodde jo i bydel Søndre Nordstrand.
Som var en mil eller to, fra sentrum, vel.
Så de bodde jo ikke i Oslo sentrum, liksom.
Så det var ikke sånn, at jeg hadde regna med det.
At Toro og Bimbo-Gry, ville stå nesten i veien for meg.
På fortauet, på vei hjem fra jobben, en kveld.
(I 1997 eller 1998, må det vel ha vært).
Så dette var som noe litt overraskende for meg, (husker jeg).
Så dette husker jeg enda, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, i 1998.
Etter at hu Hava Özgyr, hadde fått sparken, for å stjele røyk.
Da syntes jeg litt synd, på søstera hennes Sema.
(Akkurat som jeg hadde syntes synd, på Bimbo-Gry, (siden hu ble mobba, fordi hu liksom gikk for å være litt dum, da), noen måneder før det her, da).
Så da tulla jeg litt, med hu Sema Özgyr da, (husker jeg).
Mens jeg hjalp henne, med å sette opp røyk, i kassa hennes.
(Noe jeg vanligvis ikke gjorde.
Men jeg gjorde dette, fordi jeg syntes synd på hu Sema da, siden at storesøstera hennes, hadde fått sparken, for å stjele røyk, da.
Så hjalp jeg hu Sema, (som satt i kasse 4 da), med å sette opp røyk.
Like etter at jeg kom tilbake, fra den sommerferien, i Ayia Napa).
Og for å tulle litt med hu Sema, så klappa jeg henne litt oppå det mørke håret hennes, (som hu hadde hårspray i vel), husker jeg.
Og da husker jeg det.
At hu Sema, hu lo, da.
Men jeg husker også det, at hu Bimbo-Gry, hu begynte å ‘bable’, med Toro, (eller hvem det kan ha vært igjen), om det her, da.
I kasse 2, (eller noe sånt).
Men dette ble jo bare som da jeg stod inntill hu Bimbo-Gry, i tippekassa, syntes jeg.
At jeg liksom prøvde å støtte og hjelpe, de kassadamene, som hadde en vanskelig tid, på jobben, da.
For jeg syntes synd på både Bimbo-Gry og Sema da, (husker jeg).
Bimbo-Gry siden hu hadde rykte på seg, for å være litt dum, vel.
Og Sema Özgyr, siden at storesøstera hennes Hava, hadde fått sparken, for å stjele røyk, da.
(I løpet av den sommerferien, som jeg var i Ayia Napa, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det siste butikksjefmøtet, som jeg var på, (må det vel ha vært).
Det var et butikksjefmøte, på Sagene samfunnshus, som jeg var på, våren eller sommeren, år 2002.
Jeg hadde jo vært sykmeldt, i cirka tre måneder, like før dette.
Og det var bestemt, at jeg skulle slutte som butikksjef, (og heller jobbe som låseansvarlig), noen dager eller uker, etter dette møtet.
Og dette var fordi, at jeg ble tulla med, på Rimi Kalbakken, av sjefene oppover i systemet, i Rimi.
Så jeg ønsket å komme meg ut av firmaet, da.
Siden de vanlige spillereglene, i arbeidslivet, ikke ble fulgt i Rimi, da.
Virket det som for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde ikke vært på butikksjefseminaret, på Storefjell, høsten før dette møtet.
Og det var fordi, at det hadde skjært seg, mellom meg, og driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef Steinar Ohr.
Da disse var innom Rimi Kalbakken, like før 17. mai, i 2001.
Og jeg klagde til de, på at det hadde vært så mye tull, i forbindelse med den Rimi Kalbakken-jobben.
Og Rune Hestenes sa bare at jeg måtte være fornøyd, siden jeg skulle begynne i ny jobb, som butikksjef, på Rimi Langhus.
Men jeg hadde jo liksom fått karriæren min i Rimi ødelagt, mente jeg.
Og jeg hadde blitt mobbet og tullet med, i flere måneder, på Rimi Kalbakken.
Og jeg mista tilliten, til Rimi, da.
Så jeg ville ikke fortsette i Rimi, hvis det ikke ble foretatt en ‘oppvask’, da.
Og det ble det ikke.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
For jeg fant ikke ut hvem som tulla med meg).
Så jeg ville ut av Rimi, da.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Men dette ble bare feid under teppet, da.
Så jeg syntes det ble som noe tøys, (må jeg vel si), å jobbe, i Rimi, etter det her, da.
Og det at jeg ikke ble med, på butikksjefseminaret, på Storefjell, høsten 2001.
Det var en måte for meg, å markere misnøyen min på, da.
Når det gjaldt det som hadde skjedd, av tulling med meg, (må jeg vel kalle det), på Rimi Kalbakken.
Så det ble en rar situasjon da, for meg, (i Rimi).
For jeg hadde jo omtrent ikke var borte fra jobben, en eneste dag, de første årene, som jeg jobbet, i Rimi.
(Unntatt da jeg opererte kneet.
Men det ble jo noe annet, å operere kneet, på grunn av en idretts-skade, syntes jeg.
Enn at jeg sykmeldte meg, fordi at jeg var utbrent, da).
Så jeg syntes det ble som noe rart og flaut, over disse siste tre månedene, som jeg jobba, som butikksjef, i Rimi, da.
Så derfor, så kom jeg meg ikke opp av senga, den dagen, som dette butikksjefmøtet skulle være, på Sagene samfunnshus, (husker jeg).
Det ble for mye for meg, rett og slett, (må jeg si).
Men så ringte pluteselig distriktsjef Anne-Katrine Skodvin meg, på mobilen.
Og da klarte jeg å mobilisere nok viljestyrke, til å komme meg opp av senga da, og dra på det her butikksjefmøtet, da.
Så jeg dukka jo opp der, et par timer for seint, (eller noe sånt), da.
Og jeg parkerte Sierra-en min, ‘borti der’, (ved Sagene samfunnshus et sted da), husker jeg.
Også gikk jeg, forbi en videregående skole, (hvis det ikke var en ungdomsskole da), husker jeg.
På veien til Sagene samfunnshus, da.
Og da jeg kom dit.
Så måtte jeg gå inn i Sagene samfunnshus der, da.
Og der satt det vel drøye hundre butikksjefer, (eller noe sånt), tror jeg.
(Noe sånt).
Og alle skjønte vel det, at jeg kom for seint, (tror jeg).
Så dette ble som noe rart, da.
(Må jeg vel si).
Og jeg satt meg ned, på den eneste plassen som var ledig.
Og det var ved distriktsjefene der, bakerst i salen, vel.
Og det var vel regionsjef Jon Bekkevoll sin stol, (tror jeg).
For han stod vel og prata, på scenen, da jeg dukka opp der, (tror jeg).
Noe sånt.
Og han hadde vel da forresten begynt som regionsjef, i Oslo Vest, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt.
Så dette var ikke bare for butikksjefene i Oslo Øst, da.
Det møtet var nok for butikksjene i både Oslo Øst og Vest, da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Jon Bekkevoll, (eller hvem det var igjen), var ferdig, med å snakke, på scenen, (må det vel ha vært).
Så fikk jeg beskjed om, at jeg måtte sette meg, borte ved et bord, hvor jeg ikke kjente noen folk, vel.
(Ved siden av en eller annen butikksjefdame, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som ble sagt først, av det jeg fikk med meg, i Sagene samfunnshus, der.
Det var at Rimi sin logo, skulle endres.
Den blå stjerna, i Rimi-logoen, skulle endres, sånn at den skulle få seks takker, istedet for fem.
(Av en eller annen grunn).
Det er mulig at det ble spurt, om grunnen, til dette.
Men det ble ikke forklart.
Det var muligens noen av sjefene ved hovedkontoret, som sa: ‘Jo, fordi’, eller noe sånt.
Men ikke noe mer, da.
Så dette var et tilfelle, av at noen sa ‘A’, men ikke ‘B’, må man vel si.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg satt ved dette bordet, sammen med blant annet den nevnte butikksjef-dama.
Så kom Anne Neteland sin ambulerende.
Nemlig Idar, (eller om han het Ingar).
(Noe sånt).
Og sparka til stolen, som jeg satt på, (husker jeg).
Dette lurte jeg på om skulle være noe slags trussel.
Hvem vet.
Han sa ihvertfall ikke unnskyld.
Så det var klart for meg, at dette, var noe han gjorde, for å skremme, (eller noe sånt), da.
Så dette var som noe usivilisert da, (vil jeg si)
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg satt ved det bordet, (der hvor hu nevnte butikksjefdama satt).
Så fikk vi lære om det kurset, som jeg holdt, på Rimi Langhus.
(Det som jeg skrev om, i et av de foregående kapitlene.
Da assistent Sølvi Berger bare hadde sittet inne på røykerommet, sammen med en hel klikk, under hele møtet).
Vi fikk lære om hvordan vi skulle avholde dette møtet, da.
Det ble vel ganske detaljert forklart, hvordan vi skulle presentere dette, (mener jeg å huske).
Og dette møtet som vi butikksjefene skulle holde, i hver vår butikk.
Det gikk ut på, å la medarbeiderne finne tre ting i butikken, som butikken kunne bli bedre på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I pausen, på dette kurset, så gikk mange av butikksjefene ut, (husker jeg).
For å enten ta seg en røyk, eller få seg litt frisk luft, (husker jeg).
Og jeg ble sittende ved siden av min tidligere assistent-kollega, på Rimi Bjørndal, Irene Ottesen, (som på den her tida, jobba som butikksjef, på nettopp Rimi Bjørndal).
Og på den andre sida av meg, så satt det en pakistaner, som jeg ikke visste hvem var.
Og det var en som var butikksjef, på Rimi Kolbotn, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og jeg hadde på meg en lys blå skjorte, som jeg hadde kjøpt en del år før det her, på Marlboro klesbutikken, på Aker Brygge, (husker jeg).
Og jeg hadde vel på meg chinos, (tror jeg), og ikke olabukser, da.
Så han pakistaneren, han trodde at jeg jobba på hovedkontoret, (husker jeg).
Muligens fordi at jeg kledde meg ganske ordentlig, da.
Hva vet jeg.
For han pakistaneren, han sa det, at han hadde lyst til å jobbe på hovedkontoret, sånn som meg, (husker jeg).
Så han trodde kanskje at jeg var distriktssjef, (eller noe da), siden jeg kom for seint, på det her møtet.
Hva vet jeg.
Men jeg skulle jo slutte, som butikksjef, i Rimi.
Så jeg holdt mest kjeft, da.
Og det som skjedde, (som ble som noe litt rart, må jeg vel si).
Det var at butikksjef Irene Ottesen og han pakistaneren.
De ble sittende, på hver sin side av meg, (utafor Sagene samfunnshus der da), og prate til hverandre, da.
Så det ble jo som at de lot som at jeg ikke var der, liksom.
Og det ble som noe rart, husker jeg, at jeg syntes.
Jeg burde kanskje ha flytta meg.
Men etterhvert så ble jo alle stedene man kunne sitte på der opptatt.
Og da ville jeg vel kanskje ha vært uhøflig, ovenfor butikksjef Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal).
Så jeg ble sittende, selv om jeg syntes at det ble rart, at disse butikksjefene, liksom prata rett gjennom meg, da.
Men jeg syntes nok det var litt greit, å bli ignorert og.
Etter at det hadde vært så mye rart, etter at de problemene på Rimi Kalbakken, hadde hendt.
For jeg hadde ikke regna med, at jeg skulle bli ignorert liksom, da jeg dukka opp, en time eller to for seint, på Sagene samfunnshus, der.
Det var heller motsatt, (vil jeg si).
Jeg hadde vel regna med at folk ville prate om meg.
Siden jeg hadde kjefta på driftsdirektør Rune Hestenes, da han var innom, på Rimi Kalbakken, cirka et år før det her.
Siden jeg liksom hadde skulka, butikksjef-seminaret, på Storefjell, cirka et halvt år før det her.
Siden jeg hadde vært sykmeldt, i flere måneder, grunnet utbrenthet.
Siden jeg skulle slutte, som butikksjef, (for å begynne å studere igjen).
Og siden jeg hadde kommet for seint, til dette møtet, da.
Så da ble jeg overrasket, over å bli ignorert, liksom.
For jeg hadde heller regna med, at jeg ville oppmerksomhet, kanskje.
(På grunn av alle disse nevnte problemene, da).
Og derfor, så hadde jeg ikke så lyst til å dra på dette møtet, da.
Og hadde blitt liggende i senga, fram til hu distriktsjef Anne-Katrine Skovdin ringte, da.
Skjorta jeg hadde på meg, på dette møtet.
Det var forresten en jeg hadde hatt i flere år allerede, på den her tida.
Så jeg hadde et problem, i Oslo, med at jeg ikke klarte å finne noen klær, som jeg syntes at passa, å gå i, på møter og sånn, da.
(Og som også passet, med mitt budsjett, da).
Og jeg syntes ikke at en lyseblå skjorte, var så kul, liksom.
Og jeg ble vel baksnakka, av butikksjef Kenneth, (var det vel).
(Han som var butikksjef, på Rimi Kalbakken, før meg).
På et butikksjefmøte, på Oslo Plaza, i år 2000, (var det vel).
(Det møtet, hvor Rimi-Hagen holdt den talen, om hu butikksjef Kjersti Sørhagen, eller noe, som hadde måttet slutte, som butikksjef, eller noe sånt.
Og hvor Synøve Svabø underholdt, vel.
Og også en kjent imitator underholdt, vel.
Noe sånt).
Siden jeg ikke hatt noe fine klær da, (mente de).
Men jeg sleit, i Norge, med å finne klær, som passet, på møter og sånn, da.
For jeg kunne vel ikke gå med den samme skjorta, på alle møtene, tenkte jeg vel.
Så jeg prøvde å variere litt, da.
Og da var det kanskje noen som ikke likte en av mine skjortet, tennisskjorter eller gensere, da.
Men da må de si fra om kleskode, mener jeg.
Hvis det er noen spesiell kleskode.
Men tror jeg ikke at ble gjort, da.
Og jeg ble også hivd rett inn på et butikksjef-seminar, på Storefjell, en uke, (eller noe), etter at jeg ble butikksjef.
Så jeg fikk liksom ikke noe tid på meg, til å bygge opp garderoben min.
Fra en assisterende butikksjef-garderobe.
Og til en butikksjef-garderobe, da.
Så derfor hadde jeg ikke noe lyst, til å bli med på butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten 1998.
Men jeg ble mast på da, av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin og ‘Audi-Monika’, om å bli med dit.
Så den første tida mi, som butikksjef.
Den var preget av stress, (husker jeg).
Siden jeg måtte fly i klesforretninger, og prøve å finne meg ny dress og en jakke som jeg kunne bruke, på fjellet, (hvor jeg aldri pleide å være ellers), da.
Så det var nesten aom at dette var planlagt, fra distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.
At jeg skulle få sjokk, den første uka mi, som butikksjef.
Siden jeg ble ble butikksjef, akkurat den uka, som Storefjell-seminaret var.
Så dette var som en veldig stressende tid, husker jeg.
Her var det ingen myk overgang, fra assisterende butikksjef, til butikksjef.
Her ble jeg bare hivd rett inn på et tredagers butikksjef-seminar, (som jeg ikke hadde vært på før), den første uka mi, som butikksjef, husker jeg.
Og etter dette, så fikk jeg liksom ikke bygget opp en ordentlig butikksjef-garderobe.
For jeg var jo mye ute på byen og, (på den her tida).
Og jeg hadde jo ikke noen klær igjen, fra tida mi som japp liksom, mens jeg studerte, fra NHI.
Så det ble noe litt kaotisk, over dette, med å finne riktige klær, til de forskjellige butikksjefmøtene da, (husker jeg).
Og Rimi hadde altså et slags ‘bygdedyr’.
Representert ved butikksjef Kenneth & Co.
Som prata dritt om deg, hvis de ikke likte klærna dine, da.
Så dette at jeg måtte dra på butikksjef-seminar, den første uka mi, som butikksjef.
Uten å ha fått noe særlig tid, til å gradvis bygge opp en ‘butikksjef-garderobe’, liksom.
Det ble som noe stress og som noe herk for meg da, (husker jeg).
Så dette ‘Rimi-bygdedyret’, det var nok det som gjorde, at jeg ikke kom meg opp av senga, for å dra, på det her butikksjef-møtet.
Mens det var problemene på Rimi Kalbakken, som gjorde det, at jeg ikke dro på Storefjell-seminaret, høsten 2001.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noe annet rart, som skjedde, mens jeg satt ute, under den pausen, på det butikksjefmøtet, på Sagene samfunnshus.
Det var at en eller annen kar.
(Antagelig en butikksjef, da).
Han kom bort til meg, og forklarte det.
At den og den sikkerhets-karen, som gikk rundt med en mobiltelefon, med handsfree, (eller noe sånt), vel.
Det var en som hadde jobbet, for kong Olav, som sikkerhets-ansvarlig, (eller noe sånt), da.
(Ble det sagt, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter dette møtet, så klarte jeg ikke å få låst bagasjerommet, på Ford Sierra-en min lenger, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så jeg lurte litt på, om han sikkerhetssjefen, til kong Olav.
Hadde vært bak i bilen min, for å se, om jeg hadde AG3-en min, fra Heimvernet, der.
For å skyte alle ‘dummingene’ i Rimi, liksom.
(Siden det hadde vært så mye problemer, på Rimi Kalbakken, osv.
Og siden jeg måtte slutte i firmaet, da).
Men det tørr jeg ikke å si sikkert.
Men etterhvert, så ble det så mye problemer, med den bilen.
Den bilen, den var som et stort pengesluk, (må jeg vel si), så godt som hele den tiden, som jeg eide den.
(Siden det var ofte innbrudd og deler som gikk i stykker, på den).
Så det at jeg begynte å studere.
Det kunne jeg bruke som en unnskyldning, liksom.
Til å kvitte meg, med denne ‘pengesluk-bilen’, da.
Som jeg vel vanskelig ville hatt råd til å hatt uansett, som student.
Da måtte jeg nok ha levd på utelukkende nudler omtrent, for å hatt råd til det.
Og jeg var litt deprimert, på den her tiden.
Så jeg ville trøstespise litt, med god mat, som pizza og iskrem osv., da.
Så det var ikke aktuelt for meg, å fortsette å kjøre med den bilen, som student.
For den bilen, den hadde jeg brukt nok penger på da, for å si det sånn.
Og det var liksom ‘alltid’ noe feil med den.
Så den bilen, den var veldig dyr i drift, da.
Og en student, som bor for seg selv.
Han vil vel ikke ha, en bil, som er dyr i drift.
Det blir som noe lunefult liksom, over det, å eie, en sånn bil.
Plutselig så skal du på jobb.
Og så starter ikke bilen.
Eller det har vært innbrudd i den.
Og nesten hver måned.
(For å overdrive litt, men likevel).
Så var det noe sånt, da.
Og da blir det vanskelig, å ha en sånn bil, (syntes jeg).
Å parkere en bil utendørs i Oslo sentrum.
Da må du nesten holde med Vålerenga, tror jeg.
For de kriminelle, de gjør visst ikke innbrudd, i biler, som hadde Vålerenga-klistremerke, på bakruta.
Stod det vel i Aftenposten, en gang, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Noe sånt.
Og jeg var ikke med i Klanen, (eller noe sånt).
Så jeg syntes at det ville blitt som noe dumt, å hatt et sånt klistremerke, i bakruta, på bilen.
Så det var ikke sånn, at jeg nesten kjøpte et Vålerenga-klistremerke liksom.
For å klistre på innsida, av en av rutene, i bilen min, da.
Det ble som noe litt for harry for meg, (husker jeg).
Så det fikk jeg meg ikke til å gjøre, da.
Selv om det stod i avisa, at folk som hadde Vålerenga-klistremerke, på bilen sin, hadde mindre trøbbel, med innbrudd, (i bilen), osv.
Det ble som noe dumt for meg, å gjøre noe sånt.
Så å ha bil stående parkert utendørs, i en av bydelen, i Indre Oslo by.
Det kan jeg ikke anbefale, (for å være ærlig).
For det er en del kriminelle, som flyr rundt, i Oslo, om nettene, da.
Og bryter seg inn i folks biler.
Jeg så faktisk en ‘gubbe’ en gang.
(En kar i 50-60-åra, vel).
Som stirret inn i bilen min.
(Med et nysgjerrig ansiktsuttrykk).
Akkurat da jeg gikk mot den.
Og som så fikk sjokk omtrent, da han skjønte det, at det var min bil, da.
Men jeg gjorde ikke noe, da.
Hva kan man gjøre, liksom.
Så hvis man har bil, og bor i de indre bydelene, i Oslo.
Så vil jeg anbefale det, å ha innendørs pakering, da.
(Hvis man har mulighet, til å få tak i det).
Det koster nok litt mer, enn å parkere utendørs.
Men man sparer seg for mye stry, da.
Men grunnen til at jeg ikke ringte Rimi.
Og prøvde å få den nye koden, til parkeringsplassene, i kjelleren der.
(På tross av at det var mye innbrudd, i bilen min, da jeg parkerte, på de parkeringsplassene, som dukket opp der, etter at Waldemar Thranes gate 3, ble revet).
Det var fordi, at hu som var ansvarlig, for parkeringsplassene, i Rimi.
Hu hadde jo begynte å ‘bable’ om, at ‘Stein Erik’ hadde lovet to gutter, at det skulle få parkere der gratis.
Og å høre på det, at Rimi-Hagen hadde to unge gutte-venner, som fikk gratis parkeringsplass, av han.
Det ble som noe flaut, for meg da, (husker jeg).
Så det var ikke sånn, at jeg ringte hu dama noe mer, da.
(For å si det sånn).
Nei, da parkerte jeg heller utendørs.
Selv om jeg hadde mye problemer, med innbrudd, i bilen, da.
Men jeg kunne nesten ikke ringe igjen, om parkeringsplassene, i kjelleren, på Rimi-bygget da, (syntes jeg).
Etter den flaue samtalen, (som jeg vel har skrevet om tidligere i denne boken), med hu som var ansvarlig, for parkeringsplassene, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen.
Høsten, (eller like før jul), i 1998, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg har litt problemer med aa faa den nye bredbaand-linja, fra Virgin Broadband, til aa funke.
(Det er muligens nettverkskortet, paa PC-en som er problemet.
Lurer jeg paa, ihvertfall).
Saa jeg blogger fra biblioteket, for oeyeblikket.
Venter ogsaa paa noen royalty-penger, fra Amazon.
Og naar jeg faar de, saa kan jeg kjoepe mer mobilt internett, (som jo fortsatt burde fungere, selv om jeg har faatt vanlig bredbaand).
Vi faar se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Print
