På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Og det var vel noe sånt som at: ‘Har du en sånn?’.
Og så smilte vel hu Hava litt, (etter at hu sa det), tror jeg.
Men dette ga ikke noe mening, for meg.
(Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og det er jo ikke noe som heter Ny-Norge, mener jeg.
Men hu Hava trodde kanskje det, da.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tenkte ikke så langt, på slutten av 90-tallet, på Rimi Bjørndal.
Men når jeg tenker på dette igjen nå, (i år 2013), så lurer jeg på det, om hu Hava Özgyr kanskje mente å si noe sånt som, at: ‘Har du en sønn?’.
For Glenn Hesler, han er jo ganske lav og ser ganske ung ut, da.
Så det kan vel kanskje ha vært det, som hu Hava Özgyr mente, da.
(Det er mulig).
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekka på skattelistene nå, og Glenn Hesler, han er født i 1971.
(http://skattelister.no/skatt/profil/glenn-hesler-46086492/).
Så det er ikke sånn, at Glenn Hesler var en sønn, som jeg fikk, da jeg var 15-16 år gammel.
Og at han som 11-12 åring, (eller noe sånt), dukka opp, på Rimi Bjørndal.
(Som kanskje hu Hava Özgyr trodde, da).
Neida, Glenn Hesler, han kunne kanskje passere for å være en tolvåring.
Men han var mye eldre, i 1997, da.
(Som vel må ha vært året, som denne episoden hendte, hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt.
Siden hu Hava vel begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal i 1997.
Hvis jeg husker det riktig).
Siden Glenn Hesler er født i 1971, (som det står, i linken ovenfor).
Så fylte jo han 26 år, i 1997, da.
Så Glenn Hesler, han var 25-26 år, da han dukket opp, på Rimi Bjørndal, i 1997.
Og ikke tolv år da, som kanskje hu Hava trodde.
(Bare for å prøve å klare opp i det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn en gang.
(Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Et par år før det her, vel.
Da Glenn Hesler og jeg, var på, (de kommunale), tennisbanene på Lambertseter.
At noen godt voksne karer.
Som også spilte tennis der.
De kalte Glenn Hesler og meg, for ‘gutter’, da.
(Og sa noe sånt som at:
‘Hei gutter, kan ikke dere kaste den tennisballen der til oss’.
Noe sånt).
Og da, så sa Glenn Hesler det, (husker jeg), at: ‘Ikke ‘gutt’ meg, da’.
Og det å bruke ‘gutt’ som et verb, det har jeg vel forresten aldri hørt, hverken før eller siden.
Så Glenn Hesler, han har kanskje ikke en typisk norsk kultur da, siden han liksom bruker ordet ‘gutt’, som et verb, (må man vel si).
(Det er mulig).
Og Glenn Hesler han sa dette, så lavt, at disse voksne kara, vel vanskelig kan ha hørt det.
Så det er mulig at Glenn Hesler sa dette til meg.
Og at liksom jeg fikk skylda for dette, da.
Det er mulig.
(Hvem vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og som jeg skrev om i det forrige kapittelet, (var det vel).
Så lurte jeg jo på det, om Glenn Hesler egentlig var en slags kriminell.
Siden han plutselig fikk seg en så deilig blond dame, osv.
Men han så altså ut som en tolvåring, da.
(Kunne det ihvertfall virke som, at hu Hava Özgyr mente, da.
Som jeg skrev om ovenfor).
Så Glenn Hesler, han er vel på en måte en slags gåte, da.
Er han som en tolvåring?
Eller er han som en hardbarket kriminell?
Eller som noe midt i mellom.
Hvem vet.
Men jeg kan vel ihvertfall slå fast det.
At Glenn Hesler nok kan være litt lett å ta feil av, (kan det virke som, ihvertfall).
Og at han muligens kan være, som en ulv, i fåreklær.
Glenn Hesler var kanskje litt som en hardbarka kriminell, (i 20-30 årene), som var fanga inne i kroppen til en tolvåring.
På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
(Noe sånt).
Nå overdriver jeg kanskje litt.
Men jeg prøver liksom å få fram et poeng, da.
(Hvis det gir noen mening).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Hava, hu var nok veldig observant, ovenfor meg, tror jeg.
For jeg husker det, at en gang, i 1997, (må det vel ha vært).
Så sa Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen til meg det.
(Inne på kontoret, på Rimi Bjørndal der).
At hu Hava hadde så brei rumpe.
(Kanskje fordi at butikksjef Kristian Kvehaugen skulle bestille arbeidstøy til hu Hava Özgyr, (eller noe sånt), da).
Og det hadde ikke jeg lagt merke til før, (at hu Hava hadde så brei rumpe), hvis jeg skal være ærlig.
Så da ble jeg litt overrasket, husker jeg.
Og sa til butikksjef Kristian Kvehaugen det, at: ‘Har hu Hava så brei rumpe, da?’.
(Noe sånt).
‘Jo, hu har nå det’, (eller noe lignende), sa butikksjef Kristian Kvehaugen, da.
(Noe sånt).
Så jeg tror det, at hu Hava Özgyr må ha vært veldig observant liksom, ovenfor meg, da.
Siden jeg bare hadde sett henne forfra, (og ikke lagt merke til den store rumpa hennes), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
