Det nye hovedkortet, til den stasjonære PC-en min.
Og det var også sånn, (husker jeg), at Axel en gang ringte meg, fordi at de hadde problemer, med PC-en, på restauranten der han jobba, (som kokk).
Jeg måtte til slutt da ta med PC-en, til vertshuset Oskar Bråten, opp til den databutikken, i Bentsebrugata, da.
Men men.
Så etter det her, så begynte jeg å kikke på nettstedene, til nettbutikker, som MPX.no, (heter de vel), og Komplett.no da, (husker jeg).
Og jeg kjøpte blant annet en trådløs router da, høsten 2003.
(Siden jeg jo da hadde to pc-er.
Etter at jeg hadde fått meg den Toshiba-laptopen).
Så jeg hadde to pc-er og trådløst nettverk, oppe og kjøre, i Rimi-leiligheten min, høsten 2003, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at jeg diskuterte, med Magne Winnem, (på telefon vel), om hvordan mp3-spiller, som jeg skulle kjøpe.
(For jeg hadde jo da ganske nylig begynt å jobbe, på Rimi Langhus, igjen.
Og Langhus, (eller Vevelstad, som togstasjonen het), det stedet lå jo cirka en halvtimes kjøretur, med tog, fra Oslo S, da.
Så jeg tenkte at jeg burde vel hatt meg en walkman, (eller en mp3-spiller), da.
Så slapp jeg å sitte og se dum ut, på toget, hele veien, til og fra Langhus, da.
Og jeg husker at jeg tenkte fram og tilbake, på hvordan mp3-spiller, som jeg skulle meg kjøpe, da.
Økonomen i meg, ville at jeg skulle kjøpe en billig mp3-spiller, til under tusen kroner, da.
Men på en sånn mp3-spiller, så kunne man bare ha cirka 10-20 sanger, da.
Så den ville jeg nok ganske raskt, ha blitt misfornøyd med, (forestilte jeg meg).
For det var to typer mp3-spillere, på markedet, på den her tiden, da.
(Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).
Nemlig de som brukte flash-minne vel, (sånn som minnebrikker).
Og de som brukte harddisker, vel.
Og de flashminne-mp3-spillerne, de var det ikke så veldig høy lagringskapasitet på, uansett om man kjøpte den dyreste, liksom.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og Ipod, den kostet bare cirka en tusenlapp mer, enn den billigste harddisk-mp3-spilleren, vel.
(Noe sånt).
Og Ipod, den hadde blitt skrytt opp i skyene, i de norske løssalgsavisene, da.
Siden den hadde et så brukervennlig display, da.
(Og også en kul design, da).
Så jeg tenkte det.
(Siden jeg jo var litt deppa, siden at jeg hadde måttet jobbe så mye ekstra, (på Rimi Langhus), i sommerferien, noen uker tidligere).
At nå slår jeg like godt på storetromma, med en gang, når jeg skal kjøpe meg mp3-spiller.
For ellers, (hvis jeg skulle ha gått forsiktig fram).
Så hadde jeg sikkert kjøpt meg en liten mp3-spiller først.
Og så en større seinere.
Men hvorfor ikke bare kjøpe den beste med en gang, tenkte jeg da.
Og så bestilte jeg meg en Ipod, fra Apple sin nettbutikk, da.
Og fikk den levert, på døra, fra DHL, (var det vel), en del dager seinere, da.
Og jeg måtte gå på Komplett sin butikk, i Møllergata, (var det vel).
For å kjøpe meg firewire-kort, (til den stasjonære PC-en min da), husker jeg.
For Ipod brukte firewire, for å kommunisere med PC-en, da.
Og da spurte de meg, i Komplett-butikken, om hvor jeg hadde fått tak i den Ipod-en min fra, da.
For det var lang ventetid, på å få kjøpt Ipod, i Apple sin butikk, i Oslo, da.
(Hvis jeg husker riktig).
Men det var bare å bestille, på nettet, da.
Og så kom Ipod-en, ganske raskt levert, fra USA da, (må det vel ha vært).
(Fant jeg ut, da).
Og da fikk jeg faktisk plass til hele mp3-samlingen min, på den Ipod-en da, (husker jeg).
Og det var ganske artig, (husker jeg at jeg syntes), å sette den Ipod-en på ‘shuffle’, da.
For da fikk jeg plutselig noen ganger høre nye sanger.
Som jeg ikke hadde hørt så mye på tidligere, da.
Av sanger som David Hjort, (for eksempel), hadde brent på en CD for meg, og sånn, da.
(Nemlig med et svensk band, som jeg ikke husker hva heter lenger nå, osv).
Så Ipod-en, den var et godt kjøp, husker jeg at jeg syntes selv.
Jeg fikk hele musikksamlingen min på den, da.
Og det var også fin lyd i den mp3-spilleren, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Selv om jeg husker det, at displayet på Ipod-en, det ble ganske raskt litt ripet opp, da.
Siden jeg pleide å ha den i lomma, da jeg gikk fra Vevelstad togstasjon, og til Rimi Langhus, blant annet, (husker jeg).
For da hadde jeg den Ipod-en, i samme lomme, som husnøklene mine da, (må det vel ha vært).
Så den Ipod ble litt ripet, etter bare noen få uker, da.
Men jeg hadde noe som ble kalt for mobilskjerm-fiks, (eller noe lignende), liggende hjemme.
Som jeg brukte, for å fikset den skjermen etterhvert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
