Jeg var jo en slags ‘super-butikksjef’, på Rimi Bjørndal, sommeren 2002.
Siden ambulerende butikksjef Njål, bare stakk opp til Trøndelag, (etter å ha lagt en lapp på kontoret, (eller om han ringte), om at han var syk).
Men da butikksjef Irene Ottesen kom tilbake på jobb igjen, etter ferien sin.
(Som hu fikk beskjed av Anne-Katrine Skodvin, om å korte av litt på, vel.
Siden han Njål hadde stikki av, da).
Så ble det en veldig forandring for meg, husker jeg.
For jeg, som hadde styrt hele butikken og tatt alle bestillingene osv., i en tre ukers tid, (eller noe sånt).
Jeg ble plutselig så bare brukt som en slags ‘robot’, av butikksjef Irene Ottesen, da.
Som detaljstyrte meg helt, da.
Så dette ble en veldig brå overgang, for meg, husker jeg.
Det var som å gå fra konge til slave på en dag, omtrent.
(For å bruke litt rare titler, men likevel).
Så da butikksjef Irene Ottesen kom tilbake på jobb, så føltes det nesten som å bli kvalt, (på jobben), for meg.
(Eller hvilket uttrykk jeg skal bruke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som del av denne detaljstyringa, til butikksjef Irene Ottesen.
Så fikk hu meg til å kjøre rundt omkring, for å kjøpe noe greier, for å reparere garderobeskapene.
(Noe sånt).
Og som del av dette prosjektet hennes da, (som vel aldri ble ferdig).
Så sendte hu meg til byggvare-butikken Bygger’n, (var det vel), som lå/ligger ved krysset Slimeveien/Geviret vel, på Bjørndal, da.
(Noe sånt).
Og på Bygger’n, (hvis det ikke var en nabobutikk, eller noe sånt), så jobba det en kar som het Fredrick, (viste det seg seinere).
Og like etter at jeg hadde kjørt med Sierra-en min til Bygger’n, (og også til noen andre butikker nærmere sentrum vel), og gjort innkjøp, for butikksjef Irene Ottesen, der.
Så begynte han Bygger’n-medarbeideren Fredrick, å jobbe, på Rimi Bjørndal, da.
(Av en eller annen grunn).
Og han ble ganske fort låseansvarlig, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, (mener jeg at det var).
Så begynte også en ny assistent, som het Ivan, (fra Sørlandet vel), å jobbe der, da.
Og også en kar fra Iran, som het Khaldoon, (som seinere begynte å jobbe, på 7-eleven, på Grønland), han jobba ganske mye vel, på Rimi Bjørndal, den her sommeren, da.
Men om han hadde jobba der før jeg begynte der, (eller ikke), det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men jeg mener å huske at han kunne jobbe en del ekstra, de ukene, som butikksjef Irene Ottesen, var på ferie, da.
(Etter at han Njål hadde stukket av, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og ikke så lenge etter at jeg begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal.
Så dro butikksjef Irene Ottesen med butikken ut på byen, da.
Vi skulle møtes på Peppes i Stortingsgata, (husker jeg).
Og jeg husker det, at jeg prata med han Fredrick, like utafor Peppes der, vel.
(Altså ikke så langt unna Stortinget, da).
Og Fredrick, han viste meg det, (av en eller annen grunn), noe porno, som han hadde, på sitt digitale kamera, som han hadde med seg, da.
(Og han Fredrick, han dreiv mye med data, osv.
Blant annet mye med noe slags avansert AI, (kunstig intelligens), spill-programmering, vel.
(Noe sånt).
Så det er mulig at man kan si at han var en nerd, da.
Noe sånt.
Så jeg tenkte vel at dette var noe ‘nerde-greier’, da.
Og derfor så tok jeg det ikke så nøye, at jeg ikke skjønte, hvorfor han Fredrick dreiv og viste meg noe porno, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Peppes der, så drakk jeg noen øl, (til maten), da.
Og etterhvert, så viste det seg det, at nede i kjelleren der, hvor vi Rimi Bjørndal-folka satt.
Så satt også tidligere butikksjef Anders, fra Rimi Manglerud, (i den andre enden av rommet), da.
(Og han hadde i mellomtiden jobbet, som butikksjef, på min tidligere butikk, Rimi Nylænde.
Noe som jeg syntes at var litt rart.
At en butikksjef gikk fra en av de største Rimi-butikkenen, til en av de minste Rimi-butikkene, liksom.
Og han butikksjef Anders, han hadde visst flytta rundt på hele butikken, mange ganger, (eller noe sånt).
(For han prøvde visst å finne plass til Rimi’s mellomsortiment, i den butikken, (som var en Rimi grunnsortiment-butikk), da.
Noe han vel ikke klarte å finne plass til.
Noe sånt).
Ifølge tidligere min tidligere assistent, på Rimi Nylænde, Stian Eriksen, da.
Noe han vel må ha fortalt meg på et butikksjefmøte på Sinsen, (eller noe sånt), etter at han selv hadde begynt som butikksjef, på Rimi Jernbaneveien, da.
Noe sånt).
Og han butikksjef Anders.
(Som vel må ha vært på Peppes, som privatperson).
Han sa det, at han nå skulle slutte, som butikksjef, i Rimi.
For å hjelpe han kjente MC-kjøreren Pål Ullevålseter, som skulle være med på Paris-Dakar-løpet, nede i Afrika, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg ringte til Pia, mens vi satt, nede på Peppe’s der.
For Norge spilte fotball-landskamp den her kvelden, da.
Men ingen i det rommet vi satt, (på Peppe’s), visste om Norge hadde vunnet, (eller ikke), da.
Og Pia sa at Norge hadde vunnet 1-0, (eller noe sånt), da jeg spurte om resultatet, da.
Og så sa hu hvem som scorte, da.
(Uten at jeg hadde spurt om det, vel).
Og så ringte hu tilbake seinere.
Og så sa hu at det var Riise som hadde scoret, og ikke Solskjær da, (eller noe sånt).
(Så hu surra litt, da.
Så hu er det nok ikke så smart å ringe, om noe særlig.
For i mellomtiden så hadde jo jeg ‘kringkastet’ det, for alle de andre, som også satt nede i det kjellerrommet, på Peppes der, at det var en annen som hadde scoret, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var sånne klikker, på Rimi Bjørndal.
For vi skulle på et show, som het ‘To Rustne Herrer’, med Ole Paus og Odd Børretzen vel, (på SAS-hotellet), da.
(Og det er mulig at dette var istedet for å ha julebord, eller noe sånt, dette året.
For jeg kan ikke huske at jeg var på noe julebord, i år 2002).
Og da dro butikksjef Irene Ottesen i forveien, med en gjeng, da.
Mens assistent Ivan, han satt igjen på Peppe’s der, med en annen gjeng, da.
(Av en eller annen grunn).
Og han ambulerende butikksjef Njål Kristiansen.
(Han som hadde sykmeldt seg og dratt opp til Trondheim, en del uker tidligere).
Han la seg plutselig til å sove, på en benk, inne på Peppe’s der, da.
Så han Njål Kristiansen, han var litt av en skrue, (må man vel si).
Så hva som foregikk, inni huet hans, det er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til å vite.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vel fortsatt ganske overarbeidet, på den her tida.
(Etter at jeg hadde måttet jobbe så mye, da ambulerende butikksjef Njål Kristiansen, stakk av til Trondheim).
Så ølen gikk raskt til hodet på meg, da.
Så under det her showet, på SAS-hotellet, så hadde jeg visst ledd tørt, av Ole Paus og Odd Børretzen, da.
Siden jeg syntes at det her showet deres var litt kjedelig, da.
(Fortalte butikksjef Irene Ottesen meg, på jobben, seinere.
Selv om jeg ikke tror at jeg var verst, når det gjaldt å bråke, under det her showet, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her showet, så var en gjeng av oss, i en bar, (cirka på bakkeplan vel), på SAS-hotellet der, da.
Og jeg var vel litt kjent, for at jeg dreiv og lasta ned filmer, på den her tida.
Så en Rimi Bjørndal-medarbeider, ved navn Gezim, (han albaneren, som hadde rappa en iskrem, til hu norske dama si, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapitell.
Han, (som før han begynte på Rimi Bjørndal, hadde jobbet på Shell på St. Hanshaugen, hvor han hadde sett meg bruke lang tid på å handle, på søndagene, fortalte han meg en gang, på jobb, på Rimi Bjørndal), spurte meg, om jeg hadde lasta ned noen bra filmer i det siste.
(Hvis det ikke var Rimi-medarbeider Fahkar fra Pakistan, som spurte om det her, da.
Eller om det kan ha vært Khaldoon).
Og jeg nevnte en film som jeg dreiv og lasta ned, på den her tida, som het ‘Road to Perdition’, da.
(Som jeg lurte på om var litt bra.
Men som jeg aldri fikk tid til å se ordentlig, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en høy og rimelig kraftig pakistaner, (som jeg ikke husker navnet på nå, men som jeg seinere så at jobba, på Narvesen, på skrått ovenfor Gunerius der, i Storgata).
Han spurte meg om han skulle spandere en Jägermaister på meg, da.
Men da svarte jeg det samme, (husker jeg), som det min tremenning Øystein Andersen, (fra Lørenskog), hadde sagt.
Da min tidligere Larvik-kamerat Frode Kølner, hadde spurt han, om han likte Jägermaister.
(På 18-års festen min, på Bergeråsen.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Nemlig at det var ‘hostesaft’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen av oss Rimi Bjørndal-folka, vi gikk etterhvert i ganske samlet flokk, fra SAS-hotellet der, og tilbake mot Stortinget da, (husker jeg).
(For vi så kanskje etter flere utesteder å gå på, da.
Noe sånt).
Og jeg husker at i krysset mellom Stortingsgata og den gangveien, som går på skrått, forbi Stortinget.
Der havna assisterende butikksjef Ivan, i en slags krangel, (eller nesten slåsskamp), med to svære innvandrere, da.
Men Rimi Bjørndal-medarbeider Khaldoon, (som var ganske edru vel), han gikk bort til de her tøffe innvandrerne.
Og fikk roa ned dem litt, da.
For assisterende butikksjef Ivan, han hadde visst sagt et eller annet, da.
Som de her tøffe innvandrerne ikke likte.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
