johncons

  • Mer om Gedde/Gjedde-slekten


    Gmail – Oppdatering/Fwd: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Oppdatering/Fwd: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Oct 10, 2012 at 12:16 AM

    To:
    Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Cc:
    “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, finn@gaunaa.com, Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>, she@topdanmark.dk, info@lovenskiold.no

    Hei,

    altså, Anders Gjedde Nyholm hadde kun to døtre.

    Nemlig min danske oldemor Karen Margrethe Heegaard f. Nyholm, (som døde ganske ung vel), og hennes lillesøster Magna Adeler f. Nyholm aka. Meme.

    Jeg har ikke hørt noe om at disse kom i fengsel.

    Men min mor og mormor har fortalt svær lite om min oldemor Karen Margrethe Nyholm.


    (Selv om de nevnte Meme ofte, på 70-tallet, husker jeg).

    Du skriver ‘min mormor Merehte (hans kusine)’.
    Hvem sin kusine mener du?
    Jeg har aldri hørt noe om at Anders Gjedde Nyholm var nærmeste arving etter Løvenskioldfamilien.

    Jeg var i samme tropp som en Løvenskiold, under førstegangstjenesten, i Geværkompaniet, i Norge.


    Og han nevnte aldri noe om det her.

    Selv om jeg såvidt nevnte for noen i troppen at jeg hadde en tipp-oldefar som var general.

    Men jeg bodde på samme rom, som Løvenskiold, i noen uker.

    Og han likte å ha vinduet igjen om nattet, og spise pizza med oliven og se på Staff og meg sine rumper, mens vi, (som var reserver), sov.

    Det er ikke rart hvis vi ble varme når vi sov, når de på stabsrommet, (Løvenskiold var 12/7-ener), ikke hadde vinduet åpent om natten.

    Jeg ba bare homsen Løvenskiold om å se en annen vei, enn på Staff og meg sin rumpe.

    (Jeg lå øverst i en køyeseng, og Staff nederst da.

    Hvis jeg husker der riktig.

    På et åttemanns-rom).
    Så sånn var det.

    Men slektsforskning-hilsen

    Erik Ribsskog

    2012/10/10 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Min mormor Merethe (hans kusine) fortalte mig, at nogle af Anders Gjedde Nyholms børn kom i fængsel, på grund af noget fup med de kongelige/højadelige, og at familien i 1945 mistede alt, hvad de ejede. Anders Gjedde Nyholm var nærmeste arving efter Løvenskioldfamilien i Denmark, fra 1921, men fik aldrig arven.

    Jorunn

    Den 21:52 9. oktober 2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    Hei,

    beklager hvis det blir mye e-poster!

    Men han Erling Fin Poulsen han er også etter de gamle Gjedder, hvis det min mormor sa var riktig.


    For som jeg skrev i forordet til Adeler-boken.


    Så het Erling Fin Poulsen sin mormor Anne Nyholm.

    Og hun var søster av general Anders Gjedde Nyholm.
    Og da var de jo datter og sønn av Maren Gjedde.

    Som min mormor sa var fra gammel dansk adel.


    Og jeg skrev om ‘falske Gjedder’, osv., på min blogg.

    Men jeg prøvde da å skrive det litt morsomt, for å få oppmerksomhet om dette.

    For det er jo mysterium rundt de som er etter Charlotte von Geideren.


    For det er jo en Knut Gjedde, som blir oppgitt å ha død barnløs hos en slektsforsker, men som blir oppgitt å være svigerfaren til Charlotte von Gelderen, hos en annen slektforsker, (ifølge Flood, da).

    Så det er et mysterium her liksom.


    Så derfor har jeg kanskje prøvd å skrive om dette litt morsomt da, på min blogg.

    Men jeg har ikke ment å fornærme noen, da.

    Så beklager hvis det har virket sånn!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/10/9
    Subject: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: gedde@tdcadsl.dk
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, finn@gaunaa.com, jorunn.frosch@googlemail.com, she@topdanmark.dk

    Hei,

    her er et av brevene som min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, sendte meg, etter at jeg måtte flykte til England, for andre gang, i 2005.
    Jeg ringte henne, (i 2008 cirka vel), etter at hun sendte alle disse brevene, og spurte henne om Gjedde-slekten, osv.


    Og det var da hun sa at ‘Gjedde er mye finere enn Løvenskiold og de andre tyske som kom nordover senere’.

    Noe sånt.
    Og hun sa også at hennes oldemor Maren Gjedde sin Gjedde-slekt var ‘fin gammel dansk adel’.


    Noe sånt.
    Jeg lurer på om hennes halvfetter i Klampenborg kan ha vært han Erling Fin Poulsen.

    Jeg sender med et brev fra Adeler’s skifte-papirer.

    For min mormor arvet Adeler, etter sin tante, Meme, som var Magna Adeler f. Nyholm, og yngste datter av general Anders Gjedde Nyholm.

    Unse Heegaard, (min mormors svigerinne), sa til meg at Meme var som en moster for min mor og min mormor.
    Min danske oldefar det var Hans Louis Anker Heegaard.

    Han møtte jeg aldri.

    Så det var derfor jeg blandet han med min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, i farta, for skrev kanskje litt vel fort, siden jeg blandet disse.
    Hans Louis Anker Heegaard, han eide det store jernstøperiet i Fredriksværk.


    Men han tapte det i en krangel med sin svoger fordi han ikke ville være jovial, sa min mormor.

    Og så flyttet de til Tyrol, i et år, i mellomkrigstiden vel.

    Og så ble min danske oldefar agent for to store tyske firma, rett før krigen vel.

    Sa min mormor, på telefonen.
    Så det var kanskje derfor min mormor ville bo i Norge, siden tyskerne jo så invaderte Danmark og Norge.

    Hvem vet.

    Jeg ringte Erling Fin Poulsen, for et par år siden, for jeg lurte på noe om Adeler.

    Og han hadde det samme telefonnummeret enda.

    Men jeg har ikke noen e-post adresse for han.

    Så jeg kan ikke oppdatere han dessverre.


    Heller ikke min avdøde granonkel Anker sin kone Unse Heegaard, har jeg noe e-post for.

    Men jeg sender en kopi e-post til hennes sønn Steffen Heegaard.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/10/9
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: gedde@tdcadsl.dk
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>, jorunn.frosch@googlemail.com

    Hei igjen,

    du spør også hvor min tippoldefar, (som jeg feilaktig skrev som oldefar i en tidligere e-post), chef for generalkommandoen i Danmark, på begynnelsen av 1930-tallet, Anders Gjedde Nyholm, kommer inn i bildet.


    Han har jeg prøvd å søke om på nettet, for et par år siden, etter at min mormor døde.

    Og jeg klarte ikke å finne denne slekten lenger tilbake Anders Gjedde Nyholm sin morfar, Anders Gjedde.

    Dette står på Thisted museum sine nettsider.

    Fra en Årbog for Thy og Mors, (for 1970 vel).

    Det står at Anders Gjedde var en ‘bondesøn’, som ble født i Handest ved Hobro:

    Jeg har kontaktet et bibliotek i Hobro-distriktet, men de visste ikke noe om denne Anders Gjedde.

    Så jeg klarte ikke å komme lenger tilbake.

    Jeg skal se senere i dag om jeg finner det brevet fra min mormor hvor hun nevner den tønnen med gull, som en Gjedde hadde, på Højriis.


    Jeg tror at det kan muligens ha vært hennes halvfetter i Klampenborg, som sa dette.

    Og dette er vel muligens en Fin Erling Poulsen, tror jeg.
    Men jeg må nesten sjekke at jeg ikke husker det navnet feil.

    Og det er med forbehold, for jeg er fra Norge, så det er ikke alltid så lett for meg å finne ut av ting, i Danmark.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>, Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hei,

    nei, altså jeg har vært kritisk ovenfor den boken til Flood fordi den er jo utgitt i 1944, altså under den tyske invasjonen av Norge, under den andre verdenskrig.

    Samtidig er visst Flood en kjent forfatter og slektsforsker, (som hadde en far med et britisk eller amerikansk navn vel):

    Samtidig er det vel rart at hun Charlotte von Geideren ville ha en Gjedde som ikke var så mektig, på Skjælland, vel.


    Charlotte von Geideren sies jo å være av kurlandsk adel.
    Så da var det vel antagelig noe hun syntes var morsomt, med den Gjedde, da.

    Siden hun som var av kurlandsk adel, kanskje dro til Danmark, for å gifte seg med han, osv.


    Noe sånt.
    Så jeg tørr ikke å si noe sikkert her.

    Det står jo forklart i detalj i den boken fra 1944, da.
    Men 1944 er jo 1944, og ikke 1954 liksom.


    Men Bartholdy ved rigsarkivet sier jo det samme som Flood cirka.

    Men han ble kanskje lei av alle e-postene mine.

    Men det er interessant diskusjon, ihvertfall.

    Det er helt sikkert.

    Kanskje noen moderne vitenskapsmenn kunne sett på dette igjen.

    Dette hadde kanskje vært artig.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.


    Erik Ribsskog

    2012/10/9 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hej Erik Ribsskog,

    det er den der filosofiske udredning vedr., at S. C. Gedde skulle
    havde haft et signet, der var i en bekendtskabs samling,
    bekendtskab til A. Thiest, hvor det omtalte signet, var et totalt
    andet end hvad Gedderne brugte – samtidig skriver A. Thiest, at
    selv om de forskellige Gedde’r har samme navn og våben tilfældes,
    er det derfor åbenlyst at S. C. Gedde, ikke tilskrev sig selv at
    tilhøre Gedde’erne (men han brugte dog samme våbenskjold (ifølge
    A. Thiest), eller læser jeg helt forkert – og endelig hvorfor
    skulle S. C. Gedde’s efterkommere bruge et andet våbenskjold, hvis
    de allerede havde deres eget???)?
    Kunne det tænkes at bekendtskabet af A. Thiest, havde lidt
    forvirring om hvem der brugte hvilke, i samlingen?
    Og når A. Thiest påstår der er en tidsforskel på 36 år (Knud Gedde
    døde i 1612 og Christian Gedde blev født 1648), så Christian Gedde
    kunne derfor ikke være søn af Knud Gedde (den navnkundige Ove
    Gedde’s bror)? I min verden giver 36 år rig mulighed for at
    Christian Gedde sagtens kan være et afkom af Ove Gedde, om ikke
    andet?)!
    I det hele taget stiller jeg stor skepsis til en arkivar, der
    havde hele DK historie i sit hoved (han havde DK’s “fornemste
    familier i udenad viden”, læse jeg et eller andet sted, mon dog?)?
    Den konklusion som A. Thiest, gør, der, i 1882, er simpelthen en
    fornærmelse!
    Men lad det nu ligge!
    Og det er ikke mig, der påstår 13ende tip efter Ove Gedde, det var
    min farbror!
    Og endelig har jeg ikke studeret Ingeborg Flood’s udgivelse mere
    end blot, bladet omkring, i “bogen”!
    Og i øvrigt ved jeg fra pålidelig kilde (min far), at der var
    megen røre omkring hele A. Thiest udgivelse af “Gedde roderiet”!
    Og at der findes uomtvistelige genstande, der stammer fra tiden
    omkring, og fra, Ove Gedde (ham der lejede Trankebar af
    Maharajaen), bl.a. andet en sølvkæde, der for år siden blev
    afleveret til Kerteminde museum (såvidt jeg er orienteret) – det
    var så den falske Gedde gren, ifølge hvad du beskriver (den der,
    med generalerne, der ikke afværger ulykkerne) Hvordan kommer så
    din oldefar ind i rækken af generaler, eller er det den anden gren
    af falske Gedde (det var dog et forunderligt sammentræf, når nu
    alle Gedde grene ingen fællesskab har (i følge A. Thiest?)?)?
    Men jeg er enig, det er meget rodet!
    Så bedst ville det være at kunne følge slægten baglæns, det har
    flere gode hoveder gjort, desværre blot for at opdage destrueret
    materiale (f.eks. brændt kirke, ulæselige kirkebøger m.m. (har
    præster altid været afholdsfolk, nej, nok ikke?))!
    Og ja, jeg har fulgt en ret sikker linie (DK + N kirkebøger) retur
    til Christian Gedde (een af omtalte S. C. Geddes sønner)!
    Så er arvefølgen lagt på A. Thiest’s bevisførelse, så er der nok
    lange udsigter til arv, eller var det een fra “officers grenen”
    (de falske Gjeddene), der lånte første Løvenskiold noget “guld”?

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Ps.: Tak for linket til Flood’s publikation

    xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

    Den 09-10-2012 10:41, Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    her står det forresten at generalmajor Samuel Christoffer

    Gjedde (1692 – 1766), ikke har noen forbindelse med den Ove
    Gjedde som koloniserte Trankebar:

    http://www.scribd.com/doc/17720098/gjedde

    Med Gjedde/Gedde-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: alandria1@hotmail.com
    Cc: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>,
    gedde@tdcadsl.dk

    Hei,

    var det ikke du som var syv x tippoldebarn etter

    Charlotte von Gelderen og Christian Gjedde:

    Det er visst noe arv på gang, virker det som.

    Med slektsforsker-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message

    ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/7
    Subject: Re: de gamle Gedder?
    To: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
    Cc: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hei,

    ja min mormor nevnte før hun døde at Gjedde var mye

    finere enn de tyske Løvenskiold, osv.

    Så det kan muligens være noe i det.

    Er Frosch også en adelsslekt?

    Jeg har lest et sted at alle danske adelsslekter fikk
    nytt navn, i gamle dager.

    Etter dyr.

    Slik som gris, gjedde, osv.

    Det er også en Ove Gedde som har kontaktet meg.

    Han vet muligens mer om det her.

    Erik Ribsskog

    2012/10/7 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    De gamle Gedder skal

    være arvinger til Løvenskioldfamilien i Danmark
    og Norge og titlen Baron af Løvenskiold, fordi
    den første Løvenskiold lånte en sum penge fra
    Gedderne med en sådan forpligtelse, så jeg
    prøver at finde ud af, hvor mange arvinger, der
    er.

    Jorunn

    Den 17:39 6. oktober

    2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    følgende:

    Hei,

    ja, min danskfødte mormor mente

    ihvertfall det.

    Hvordan det?

    Erik Ribsskog

    2012/10/6

    Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hej,

    Jeg har læst, at du er i

    familie med de gamle Gedder.
    Er det korrekt?

    Med venlig hilsen

    Jorunn



    —


    Jorunn Frosch

    OTO-København

    Sankt

    Peders Stræde 2

    1453

    København K.

    Ingen virus

    fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5316 –
    Udgivelsesdato: 07-10-2012

  • Min Bok 5 – Kapittel 83: Enda mer fra Rimi Kalbakken

    Det var også sånn, da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    At distriktsjef Anne Neteland, hu ville at jeg skulle drive butikken, på en moderne måte.

    Og med det så mente hu at jeg skulle drive butikken ved å informere og motivere på ledermøter og personalmøter, da.

    Og jeg var jo vant til å ha butikksjefer, som var av den gamle skolen.

    (Som Elisabeth Falkenberg og Kristian Kvehaugen).

    Og som informerte om ditt og datt, i butikken, da.

    Så dette var egentlig noe nytt for meg.

    Men jeg syntes ikke at jeg kunne nekte for å ha ledermøter og sånn, da.

    For det var visst lederne der vant med fra før, da.

    Og på Rimi Kalbakken, så var det også en ferskvareavdeling, som var igjen fra ICA sine dager.

    Og der jobbet det ei mørkhudet dame, i 20-årene, som het Carolina.

    (Og som var fra Sør eller Mellom-Amerika, tror jeg).

    Så hu var ferskvareansvarlig, da.

    Så hu skulle også være med på ledermøtene da, sa Anne Neteland.

    (Men låseansvarlig Bjørnar, han var sjelden med på ledermøtene.

    For han jobbet vel bare en vakt i uka, eller noe sånt.

    Siden han studerte ved UIO, (eller noe), da).

    Og ledermøter, det hadde jeg vel aldri hørt om engang, før jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så det her ble jo veldig på sparket, for min del, må jeg innrømme.

    (Og det hadde jo vært så mye tull, når det gjaldt lønnsforhandlingene mine, osv.

    Så det var kanskje derfor at jeg bare gikk med på å ha ledermøter og sånn, da.

    Istedet for å prate med medarbeiderne ute i butikken, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at assistent Kjetil Prestegarden muligens må ha visst om, at jeg pleide å jobbe alle seinvaktene, på Rimi Nylænde.

    For en av de første dagene, mens jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    Så sa Kjetil Prestegarden det, at jeg ikke fikk ha alle seinvaktene, på Rimi Kalbakken.

    (Sånn som jeg hadde hatt det, på Rimi Nylænde).

    ‘Du får ikke alle seinvaktene’, sa han, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Så da måtte jeg jenke meg på det, da.

    For jeg tenkte vel det at jeg måtte prøve å bli litt mer fleksibel, da.

    Når jeg hadde blitt butikksjef, på en så stor butikk.

    Selv om jeg vel omtrent bare hadde jobba seinvakter, i et år, (eller noe), før det her.

    Og jeg også hadde jobba for det meste seinvakter, de fire årene jeg jobba som assistent, (før jeg ble butikksjef), på Rimi Nylænde og Rimi Bjørndal, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn at jeg hadde noen utfordringer, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, som nesten var umulige, for en butikksjef, å løse.

    Ihvertfall så var det sånn, at butikken lå skyhøyt over lønnsbudsjettet, hver måned.

    Mye siden det var en ferskvaredisk der, hvor det ble solgt blant annet grillet kylling og oppskårne biffer.

    Og det lå en stor og fin Meny-butikk, som nærmeste nabo der.

    (Rimi Kalbakken lå der hvor Edda kino hadde vært før, hvis jeg har forstått det riktig.

    Der Axel og jeg var og så på James Bond-filmen: ‘GoldenEye’ vel, i 1995, (tror jeg det må ha vært, etter at jeg sjekka på Wikipedia nå).

    Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok 4.

    Men i år 2000, så var den kinoen lagt ned, da.

    Og det var Rimi Kalbakken der, da.

    Og det hadde også vært en ICA Kalbakken der, i mellomtiden, da.

    Noe sånt).

    Og Meny, det er en butikk-kjede som har veldig fokus, på kvalitet, da.

    Så Rimi Kalbakken, vi hadde et veldig høyt svinn.

    På nærmere 100.000 i måneden, vel.

    (Ihvertfall de verste månedene).

    Og det var vel tre ganger så mye, som det vi kunne ha cirka, for å havne på LIS-brutto, da.

    Så Rimi Kalbakken, det var vel kanskje den verst drevne Rimi-en, (på papiret ihvertfall), i landet, da jeg overtok der.

    Noe sånt.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men når jeg nevnte for assistent Kjetil Prestegarden, at det var alt for høyt svinn, på Rimi Kalbakken.

    Så sa Kjetil Prestegarden det, at regionsjef Jon Bekkevoll.

    Han hadde sagt til Rimi Kalbakken-folka, at det var meninga at vi skulle ha høyt svinn, på Rimi Kalbakken.

    For vi skulle liksom ‘ta’ Meny, (som var den nærmeste naboen), da.

    Så jeg hadde problemer med å få forståelse for at svinnet vårt var for høyt, da.

    Det var jo umulig for meg å få noe resultater da, når regionsjef Jon Bekkevoll hadde sagt det, at vi skulle ha høyt svinn.

    Men jeg vet ikke om regionsjef Jon Bekkevoll hadde fortalt om dette, til distriktsjef Anne Neteland.

    Det virker kanskje ikke sånn for meg, i ettertid, i hvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når det gjaldt lønnskostnadene.

    Så var det også ganske begrenset, hva jeg kunne gjøre.

    For det var ikke sånn at de høye lønnskostnadene skyldtes sykdom.

    De høye lønnskostnadene skyldtes at det var for mange fast ansatte, på Rimi Kalbakken, rett og slett.

    Jeg må si at det var den ferskvareavdelingen, som gjorde at lønnsutgiftene var så høye.

    Men det at vi hadde betjent ferskvaredisk der.

    Det var jo noe som Rimi-butikker egentlig ikke skulle ha.

    Men det var vel fordi at Rimi Kalbakken liksom var en spesiell Rimi-butikk, da.

    Som liksom skulle ‘ta’ Meny-butikken, som lå like ved siden av.

    Det var vel kanskje derfor at den forrige butikksjefen Kenneth hadde hatt en sånn spesial-avtale, med regionsjef Jon Bekkevoll, da.

    Fordi at Rimi Kalbakken var en spesiell Rimi-butikk.

    Som egentlig var et ICA supermarked, cirka.

    Men som ble kalt Rimi, da.

    (Noe sånt).

    Så Rimi Kalbakken burde nok ikke ha ligget under distriktsjef Anne Neteland.

    Siden regionsjef Jon Bekkevoll ga ordre om at vi skulle ha mye svinn.

    Og at vi liksom skulle ‘ta’ Meny, da.

    Rimi Kalbakken burde nok ha ligget direkte under regionsjefen, mener jeg, når jeg ser tilbake på det nå.

    (Siden det var en spesiell Rimi-butikk, da).

    For distriktsjef Anne Neteland, hu var jo ikke med på notene, i det hele tatt.

    Hu mente at butikken skulle ha like lave kostnader som en vanlig Rimi-butikk, da.

    Noe som var vanskelig, så lenge Jon Bekkevoll hadde sagt det, at vi liksom skulle ‘ta’ Meny, da.

    Så det var jo bare surr, når det gjaldt organiseringen, av Rimi Kalbakken, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ifølge Kjetil Prestegarden.

    Så hadde også Jon Bekkevoll forklart Rimi Kalbakken-folka, at Rimi Kalbakken skulle innimellom ha tilbud, på grilla kylling, til 29.90.

    For å liksom ta Meny, da.

    (Enkelte helger, innimellom, da).

    Og da måtte vi ha en ekstra person, i ferskvareavdelinga, de helgene.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For da gikk det vel mellom 10 og 20 esker, med kyllinger, i løpet av en helg, mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men selv om Carolina var ferskvareansvarlig.

    Så var det sånn, i begynnelsen, at hu ba meg om å ringe for å bestille kylling, da.

    Og da reagerte jeg, husker jeg.

    For jeg mente at det var den som var ferskvareansvarlig, som burde bestille varer, til ferskvareavdelingen, da.

    Men det var dem ikke vant med, fra før jeg begynte der, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og jeg husker ikke helt hvordan vi ble enige om å gjøre det her heller.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, på Rimi Kalbakken, at tre medarbeidere, hadde jobba, på en mindre Rimi-butikk, som hadde ligget noen hundre meter unna Rimi Kalbakken, (like ved sparebanken Nor, eller noe sånt, hvis jeg ikke husker det helt feil, for det her er noen år siden nå, og jeg er ikke så kjent på Kalbakken, liksom).

    Men den Rimi-butikken hadde blitt lagt ned, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og assistent Monika.

    Og ferskvareansvarlig Carolina, da.

    Og heltidskasserer Aziza, (som også var fra Sør eller Mellom-Amerika vel, sånn som jeg mener å huske at Carolina også var).

    De hadde så fått nye jobber, på Rimi Kalbakken, da.

    Etter at butikken deres hadde blitt stengt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Carolina, hu fortalte meg en gang det.

    At hu egentlig ikke hadde hatt lyst til å begynne, som ferskvareansvarlig, da.

    Men at hu hadde blitt tvunget til å begynne i den jobben, når den forrige Rimi-butikken hu jobbet i, ble nedlagt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og siden jeg prøvde å finne ut hva det høye svinnet, i butikken, kom av.

    Så var jeg en gang borte hos Carolina, i ferskvareavdelingen, for å se på hvordan hu bestilte kjøtt, (og sånn), da.

    Og da var det sånn, at hu bestilte to kasser, av biff-slag, som indrefilet, ytrefilet, entrecote, mørbrad og flatbiff osv., i uka.

    Eller, det var muligens sånn at hu bestilte en kasse av hvert biff-slag, to ganger i uka.

    Muligens en kasse til mandag, og en kasse til før helgen, da.

    (Hvis det ikke var to av hvert biff-slag, to ganger i uka, da).

    Noe sånt.

    Og det var jo sånn, at for eksempel mørbrad, (var det vel), det solgte nesten ingenting, da.

    Så nesten alt ble kastet, da.

    Så det ble nok kastet biff-kjøtt, for 20-30.000 hver måned, kanskje.

    Bare fra den bemannede ferskvareavdelingen aleine, da.

    (Noe sånt).

    Men så var det dette med at vi liksom ‘ta’ Meny, da.

    Og da var det meningen at vi skulle ha noe biffkjøtt, i ferskvareavdelingen der, da.

    For ICA, de hadde vel kanskje hatt salat-pålegg i løsvekt og oppskåret kjøttpålegg osv., i den ferskvaredisken, da.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men det hadde ikke vi, da.

    Så jeg syntes ikke at jeg kunne si til Carolina, at hu ikke skulle bestille det og det, da.

    For det var jo sånn at ferskvaredisken ikke skulle se tom ut og.

    Og vi skulle jo liksom ‘ta’ Meny og ha mye svinn, da.

    Så det var vanskelig å vite hvordan dette skulle balanseres.

    Det var vel rimelig umulig, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, da.

    At Carolina, hu brydde seg ikke om hvor mye kjøtt som solgte, uka før.

    Når hu bestilte.

    Og hu brydde seg heller ikke om hvor mye biffkjøtt, som det var på lager, når hu bestilte.

    Men nå hadde ikke jeg bestilt kjøtt, i hele stykker før, heller.

    For det var vel egentlig sånn, at Carolina bestilte hele biffer, som hu skar opp, og pakket, i ferskvareavdelingen, (vil jeg tippe på).

    (Noe sånt).

    Og jeg, som Rimi-leder, jeg var ikke vant til å bestille hele biffer, til en bemannet ferskvareavdeling.

    For det var nesten ingen Rimi-butikker, som hadde en sånn bemannet ferskvareavdeling, da.

    (For det var ikke en del av Rimi sitt konsept, da).

    Og riktignok, så hadde jeg jobbet i ferskvaredisken, på OBS Triaden, i noen måneder, (på lørdagene), i sin tid.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Men det var ikke sånn at jeg hadde ansvaret for å ta bestillinger og sånt der.

    Jeg bare ekspederte liksom, da jeg jobba i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden der, da.

    Så det var ikke så lett for meg, å si til Carolina, at hu skulle bestille sånn og sånn, da.

    Selv om jeg fikk litt sjokk, da jeg så at hu bestilte biff-slag som det nesten ikke solgte noe av, da.

    Og at hu bestilte disse biff-slagene, (som mange av nesten ikke solgte noe i det hele tatt), igjen og igjen, hver uke, da.

    Så de ble jo kastet veldig mye biff-kjøtt der, da.

    Men det var vanskelig for meg, å ta det med Carolina.

    Siden assistent Kjetil Prestegarden sa at vi hadde fått beskjed om, fra regionsjef Jon Bekkevoll, om å ha mye svinn, for å liksom å ‘ta’ Meny, da.

    Men jeg fortalte om hvordan Carolina tok kjøtt-bestillingene, til distriktsjef Anne Neteland da, (husker jeg).

    Og jeg klagde til henne på at ingen hadde lært Carolina å bestille kjøtt, før hu begynte i den jobben, som ferskvareansvarlig, da.

    Og da, så husker jeg det, at distriktsjef Anne Neteland, hadde tatt med seg sikkerhetsansvarlig Lars Boye, i et sånt driftsmøte, med meg, da.

    Og da svarte Lars Boye, (husker jeg), at man måtte forvente at noe ble lagt på butikksjefene og.

    (Noe sånt).

    Så hva som var sikkerhetsansvarlig Lars Boye sin rolle.

    I disse drifts-møtene, mellom distriktsjef Anne Neteland og meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit vel kanskje Anne Neteland og Lars Boye, da.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For jeg svarte ikke noe, da sikkerhetsansvarlig Lars Boye sa det her, da.

    (Om at Rimi måtte kunne få legge noe over på butikksjefene også, da).

    For dette var vel ikke hans bord, vel.

    For han svarte vel da for Anne Neteland, (må man vel si).

    (Sånn som jeg forstår det nå, ihvertfall).

    Så det var vanskelig å få noe særlig resultater ut av de møtene med Anne Neteland da, (vil jeg si).

    Siden en fra sikkerhetsavdelingen satt der og liksom ‘babla’, da.

    Noe som for det meste bare skapte forvirring, sånn som jeg så det, ihvertfall.

    For for meg, så virket det bare som at det satt noe lignende av to ulver der, (eller noe sånt), som liksom prøvde å ‘ta’ meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At da distriktsjef Anne Neteland hadde med sikkerhetsansvarlig Lars Boye, til Rimi Kalbakken, for å ha et driftsmøte, (sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så hadde de gått og kikka, inne på fryselageret, husker jeg.

    Og der hadde de funnet cirka 8-10 kasser med frossen kjøttfarse, husker jeg.

    Og den her kjøttfarsen, den lurte de på, da.

    Og det som var, med den kjøttfarsen.

    Det var at assistent Kjetil Prestegarden en gang prata med Spis-konsulenten.

    Og så gikk han bort til meg, og sa det, at han trodde at de eldre kundene, som handla, på Rimi Kalbakken.

    De ville kjøpe mye fersk kjøttfarse, hvis vi hadde det, på et sånt ‘Jon Bekkevoll-tilbud’, en helg, da.

    (Istedet for grilla kylling, som vi pleide å ha, når vi hadde sånne Jon Bekkevoll-aktiviteter, da).

    Og jeg som Rimi-leder, jeg pleide ikke å bestille fersk kjøttfarse.

    For det solgte vi ikke, hverken på Rimi Nylænde eller Rimi Bjørndal, da.

    Men Kjetil Prestegarden, han hadde jo forklart meg det, at det var meninga, at vi på Rimi Kalbakken, skulle ha sånne helger innimellom, hvor vi hadde sånn spesielle tilbud, i ferskvareavdelingen, for å liksom ‘ta’ Meny, da.

    Så jeg sa at det her var greit, hvis assistent Kjetil Prestegarden tok ansvaret for å gjennomføre den her kampanjen selv, da.

    Sånn at ikke den som hadde lørdagsvakta, denne helgen, (nemlig meg selv vel), som ble ekstra heftet, av dette ‘stuntet’, da.

    For jeg syntes ikke at jeg kunne nekte Kjetil Prestegarden å ha dette tilbudet.

    Siden Jon Bekkevoll jo hadde sagt at vi innimellom skulle ha sånne ferskvaretilbud, for å liksom ‘ta’ Meny, da.

    (Ihvertfall ifølge Kjetil Prestegarden, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at Kjetil Prestegarden så vel glemte, å sette ut plakatene, (som han hadde tusjet), for det her tilbudet, da.

    Og at jeg vel måtte gjøre det, da.

    Så jeg kan ikke si at Kjetil Prestegarden, (som også studerte, et par kvelder i uka, på Varehandelens Høyskole), fikk toppkarakter, når det gjaldt hvordan han gjennomførte, det her prosjektet, da.

    Det var heller mer sånn, at dette ble mer som noe tull, når han glemte å sette ut tilbudsplakatene, (for fersk kjøttfarse da), før han dro hjem, for helgen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og enda verre ble det, siden det nesten ikke ble solgt noe fersk kjøttfarse, denne helgen, da.

    For dette var visst ikke et produkt, som slo an, blant ‘oldingene’, som bodde på Kalbakken, da.

    (For det er vel sånn, at Kalbakken er en drabantby, som ble bygget, rett etter krigen, (eller noe sånt).

    Og at nesten alle folka, som bor på Kalbakken, er oldinger, (hvis det er lov å bruke det ordet), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at bare en eller to kasser, av disse 10-12 kassene med fersk kjøttfarse, hadde blitt solgt, da.

    Før de gikk ut på dato.

    Så ble bare den kjøttfarsa, (som hadde gått ut på dato), satt inn på fryselageret, da.

    Og der fant Lars Boye og Anne Neteland den kjøttfarsa igjen, en del uker seinere, da.

    Så Kjetil Prestegarden, han gikk strykkarakter, (vil jeg si), når det gjaldt gjennomføringen, av det her prosjektet, da.

    For han burde jo bare ha bestilt en ekstra svinndunk, (hvis det var det som var problemet), og hivd kjøttfarsen oppi den, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer om Gjedde/Gedde-slekten


    Gmail – Oppdatering/Fwd: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Oppdatering/Fwd: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Oct 9, 2012 at 8:52 PM

    To:
    gedde@tdcadsl.dk

    Cc:
    “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, finn@gaunaa.com, jorunn.frosch@googlemail.com, she@topdanmark.dk

    Hei,

    beklager hvis det blir mye e-poster!

    Men han Erling Fin Poulsen han er også etter de gamle Gjedder, hvis det min mormor sa var riktig.


    For som jeg skrev i forordet til Adeler-boken.


    Så het Erling Fin Poulsen sin mormor Anne Nyholm.

    Og hun var søster av general Anders Gjedde Nyholm.
    Og da var de jo datter og sønn av Maren Gjedde.

    Som min mormor sa var fra gammel dansk adel.


    Og jeg skrev om ‘falske Gjedder’, osv., på min blogg.

    Men jeg prøvde da å skrive det litt morsomt, for å få oppmerksomhet om dette.

    For det er jo mysterium rundt de som er etter Charlotte von Geideren.


    For det er jo en Knut Gjedde, som blir oppgitt å ha død barnløs hos en slektsforsker, men som blir oppgitt å være svigerfaren til Charlotte von Gelderen, hos en annen slektforsker, (ifølge Flood, da).

    Så det er et mysterium her liksom.


    Så derfor har jeg kanskje prøvd å skrive om dette litt morsomt da, på min blogg.

    Men jeg har ikke ment å fornærme noen, da.

    Så beklager hvis det har virket sånn!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/10/9
    Subject: Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: gedde@tdcadsl.dk
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, finn@gaunaa.com, jorunn.frosch@googlemail.com, she@topdanmark.dk

    Hei,

    her er et av brevene som min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, sendte meg, etter at jeg måtte flykte til England, for andre gang, i 2005.
    Jeg ringte henne, (i 2008 cirka vel), etter at hun sendte alle disse brevene, og spurte henne om Gjedde-slekten, osv.


    Og det var da hun sa at ‘Gjedde er mye finere enn Løvenskiold og de andre tyske som kom nordover senere’.

    Noe sånt.
    Og hun sa også at hennes oldemor Maren Gjedde sin Gjedde-slekt var ‘fin gammel dansk adel’.


    Noe sånt.
    Jeg lurer på om hennes halvfetter i Klampenborg kan ha vært han Erling Fin Poulsen.

    Jeg sender med et brev fra Adeler’s skifte-papirer.

    For min mormor arvet Adeler, etter sin tante, Meme, som var Magna Adeler f. Nyholm, og yngste datter av general Anders Gjedde Nyholm.

    Unse Heegaard, (min mormors svigerinne), sa til meg at Meme var som en moster for min mor og min mormor.
    Min danske oldefar det var Hans Louis Anker Heegaard.

    Han møtte jeg aldri.

    Så det var derfor jeg blandet han med min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, i farta, for skrev kanskje litt vel fort, siden jeg blandet disse.
    Hans Louis Anker Heegaard, han eide det store jernstøperiet i Fredriksværk.


    Men han tapte det i en krangel med sin svoger fordi han ikke ville være jovial, sa min mormor.

    Og så flyttet de til Tyrol, i et år, i mellomkrigstiden vel.

    Og så ble min danske oldefar agent for to store tyske firma, rett før krigen vel.

    Sa min mormor, på telefonen.
    Så det var kanskje derfor min mormor ville bo i Norge, siden tyskerne jo så invaderte Danmark og Norge.

    Hvem vet.

    Jeg ringte Erling Fin Poulsen, for et par år siden, for jeg lurte på noe om Adeler.

    Og han hadde det samme telefonnummeret enda.

    Men jeg har ikke noen e-post adresse for han.

    Så jeg kan ikke oppdatere han dessverre.


    Heller ikke min avdøde granonkel Anker sin kone Unse Heegaard, har jeg noe e-post for.

    Men jeg sender en kopi e-post til hennes sønn Steffen Heegaard.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/10/9
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: gedde@tdcadsl.dk
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>, jorunn.frosch@googlemail.com

    Hei igjen,

    du spør også hvor min tippoldefar, (som jeg feilaktig skrev som oldefar i en tidligere e-post), chef for generalkommandoen i Danmark, på begynnelsen av 1930-tallet, Anders Gjedde Nyholm, kommer inn i bildet.


    Han har jeg prøvd å søke om på nettet, for et par år siden, etter at min mormor døde.

    Og jeg klarte ikke å finne denne slekten lenger tilbake Anders Gjedde Nyholm sin morfar, Anders Gjedde.

    Dette står på Thisted museum sine nettsider.

    Fra en Årbog for Thy og Mors, (for 1970 vel).

    Det står at Anders Gjedde var en ‘bondesøn’, som ble født i Handest ved Hobro:

    Jeg har kontaktet et bibliotek i Hobro-distriktet, men de visste ikke noe om denne Anders Gjedde.

    Så jeg klarte ikke å komme lenger tilbake.

    Jeg skal se senere i dag om jeg finner det brevet fra min mormor hvor hun nevner den tønnen med gull, som en Gjedde hadde, på Højriis.


    Jeg tror at det kan muligens ha vært hennes halvfetter i Klampenborg, som sa dette.

    Og dette er vel muligens en Fin Erling Poulsen, tror jeg.
    Men jeg må nesten sjekke at jeg ikke husker det navnet feil.

    Og det er med forbehold, for jeg er fra Norge, så det er ikke alltid så lett for meg å finne ut av ting, i Danmark.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>, Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hei,

    nei, altså jeg har vært kritisk ovenfor den boken til Flood fordi den er jo utgitt i 1944, altså under den tyske invasjonen av Norge, under den andre verdenskrig.

    Samtidig er visst Flood en kjent forfatter og slektsforsker, (som hadde en far med et britisk eller amerikansk navn vel):

    Samtidig er det vel rart at hun Charlotte von Geideren ville ha en Gjedde som ikke var så mektig, på Skjælland, vel.


    Charlotte von Geideren sies jo å være av kurlandsk adel.
    Så da var det vel antagelig noe hun syntes var morsomt, med den Gjedde, da.

    Siden hun som var av kurlandsk adel, kanskje dro til Danmark, for å gifte seg med han, osv.


    Noe sånt.
    Så jeg tørr ikke å si noe sikkert her.

    Det står jo forklart i detalj i den boken fra 1944, da.
    Men 1944 er jo 1944, og ikke 1954 liksom.


    Men Bartholdy ved rigsarkivet sier jo det samme som Flood cirka.

    Men han ble kanskje lei av alle e-postene mine.

    Men det er interessant diskusjon, ihvertfall.

    Det er helt sikkert.

    Kanskje noen moderne vitenskapsmenn kunne sett på dette igjen.

    Dette hadde kanskje vært artig.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.


    Erik Ribsskog

    2012/10/9 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hej Erik Ribsskog,

    det er den der filosofiske udredning vedr., at S. C. Gedde skulle
    havde haft et signet, der var i en bekendtskabs samling,
    bekendtskab til A. Thiest, hvor det omtalte signet, var et totalt
    andet end hvad Gedderne brugte – samtidig skriver A. Thiest, at
    selv om de forskellige Gedde’r har samme navn og våben tilfældes,
    er det derfor åbenlyst at S. C. Gedde, ikke tilskrev sig selv at
    tilhøre Gedde’erne (men han brugte dog samme våbenskjold (ifølge
    A. Thiest), eller læser jeg helt forkert – og endelig hvorfor
    skulle S. C. Gedde’s efterkommere bruge et andet våbenskjold, hvis
    de allerede havde deres eget???)?
    Kunne det tænkes at bekendtskabet af A. Thiest, havde lidt
    forvirring om hvem der brugte hvilke, i samlingen?
    Og når A. Thiest påstår der er en tidsforskel på 36 år (Knud Gedde
    døde i 1612 og Christian Gedde blev født 1648), så Christian Gedde
    kunne derfor ikke være søn af Knud Gedde (den navnkundige Ove
    Gedde’s bror)? I min verden giver 36 år rig mulighed for at
    Christian Gedde sagtens kan være et afkom af Ove Gedde, om ikke
    andet?)!
    I det hele taget stiller jeg stor skepsis til en arkivar, der
    havde hele DK historie i sit hoved (han havde DK’s “fornemste
    familier i udenad viden”, læse jeg et eller andet sted, mon dog?)?
    Den konklusion som A. Thiest, gør, der, i 1882, er simpelthen en
    fornærmelse!
    Men lad det nu ligge!
    Og det er ikke mig, der påstår 13ende tip efter Ove Gedde, det var
    min farbror!
    Og endelig har jeg ikke studeret Ingeborg Flood’s udgivelse mere
    end blot, bladet omkring, i “bogen”!
    Og i øvrigt ved jeg fra pålidelig kilde (min far), at der var
    megen røre omkring hele A. Thiest udgivelse af “Gedde roderiet”!
    Og at der findes uomtvistelige genstande, der stammer fra tiden
    omkring, og fra, Ove Gedde (ham der lejede Trankebar af
    Maharajaen), bl.a. andet en sølvkæde, der for år siden blev
    afleveret til Kerteminde museum (såvidt jeg er orienteret) – det
    var så den falske Gedde gren, ifølge hvad du beskriver (den der,
    med generalerne, der ikke afværger ulykkerne) Hvordan kommer så
    din oldefar ind i rækken af generaler, eller er det den anden gren
    af falske Gedde (det var dog et forunderligt sammentræf, når nu
    alle Gedde grene ingen fællesskab har (i følge A. Thiest?)?)?
    Men jeg er enig, det er meget rodet!
    Så bedst ville det være at kunne følge slægten baglæns, det har
    flere gode hoveder gjort, desværre blot for at opdage destrueret
    materiale (f.eks. brændt kirke, ulæselige kirkebøger m.m. (har
    præster altid været afholdsfolk, nej, nok ikke?))!
    Og ja, jeg har fulgt en ret sikker linie (DK + N kirkebøger) retur
    til Christian Gedde (een af omtalte S. C. Geddes sønner)!
    Så er arvefølgen lagt på A. Thiest’s bevisførelse, så er der nok
    lange udsigter til arv, eller var det een fra “officers grenen”
    (de falske Gjeddene), der lånte første Løvenskiold noget “guld”?

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Ps.: Tak for linket til Flood’s publikation

    xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

    Den 09-10-2012 10:41, Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    her står det forresten at generalmajor Samuel Christoffer

    Gjedde (1692 – 1766), ikke har noen forbindelse med den Ove
    Gjedde som koloniserte Trankebar:

    http://www.scribd.com/doc/17720098/gjedde

    Med Gjedde/Gedde-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: alandria1@hotmail.com
    Cc: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>,
    gedde@tdcadsl.dk

    Hei,

    var det ikke du som var syv x tippoldebarn etter

    Charlotte von Gelderen og Christian Gjedde:

    Det er visst noe arv på gang, virker det som.

    Med slektsforsker-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message

    ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/7
    Subject: Re: de gamle Gedder?
    To: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
    Cc: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hei,

    ja min mormor nevnte før hun døde at Gjedde var mye

    finere enn de tyske Løvenskiold, osv.

    Så det kan muligens være noe i det.

    Er Frosch også en adelsslekt?

    Jeg har lest et sted at alle danske adelsslekter fikk
    nytt navn, i gamle dager.

    Etter dyr.

    Slik som gris, gjedde, osv.

    Det er også en Ove Gedde som har kontaktet meg.

    Han vet muligens mer om det her.

    Erik Ribsskog

    2012/10/7 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    De gamle Gedder skal

    være arvinger til Løvenskioldfamilien i Danmark
    og Norge og titlen Baron af Løvenskiold, fordi
    den første Løvenskiold lånte en sum penge fra
    Gedderne med en sådan forpligtelse, så jeg
    prøver at finde ud af, hvor mange arvinger, der
    er.

    Jorunn

    Den 17:39 6. oktober

    2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    følgende:

    Hei,

    ja, min danskfødte mormor mente

    ihvertfall det.

    Hvordan det?

    Erik Ribsskog

    2012/10/6

    Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hej,

    Jeg har læst, at du er i

    familie med de gamle Gedder.
    Er det korrekt?

    Med venlig hilsen

    Jorunn



    —


    Jorunn Frosch

    OTO-København

    Sankt

    Peders Stræde 2

    1453

    København K.

    Ingen virus

    fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5316 –
    Udgivelsesdato: 07-10-2012


    3 attachments

    brev tønne gull.jpg
    51K
    gull 2.jpg
    47K
    brev poulsen.jpg
    21K

  • Jeg sendte en e-post til Advokatforeningen


    Gmail – Klage på Advokatforeningen

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>

    Klage på Advokatforeningen


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Tue, Oct 9, 2012 at 6:43 PM

    To:
    post@advokatforeningen.no

    Cc:
    post@tilsynet.no

    Hei,

    jeg viser til et brev jeg fikk fra dere i posten, i dag.
    Nå sender dere en klage fra meg til advokat.no.

    Men dere har tidligere skrevet til meg, at jeg ikke kan klage på advokatkontoret, men kun på advokat Rukke.


    Jeg synes at dette dere driver med i denne saken er så dumt, at dere burde bare legge ned hele Advokatforeningen.
    Sender med en skannet kopi av det nevnte brevet.



    Erik Ribsskog



    advokatforeningen oktober.jpg
    319K

    PS.

    Her er vedlegget:

    advokatforeningen oktober

  • Jeg fikk et nytt brev fra Advokatforeningen

    advokatforeningen oktober

  • Jeg sendte enda en e-post til Ove Gedde


    Gmail – Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>

    Brev fra min mormor/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Tue, Oct 9, 2012 at 5:49 PM

    To:
    gedde@tdcadsl.dk

    Cc:
    “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, finn@gaunaa.com, jorunn.frosch@googlemail.com, she@topdanmark.dk

    Hei,

    her er et av brevene som min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, sendte meg, etter at jeg måtte flykte til England, for andre gang, i 2005.
    Jeg ringte henne, (i 2008 cirka vel), etter at hun sendte alle disse brevene, og spurte henne om Gjedde-slekten, osv.


    Og det var da hun sa at ‘Gjedde er mye finere enn Løvenskiold og de andre tyske som kom nordover senere’.

    Noe sånt.
    Og hun sa også at hennes oldemor Maren Gjedde sin Gjedde-slekt var ‘fin gammel dansk adel’.


    Noe sånt.
    Jeg lurer på om hennes halvfetter i Klampenborg kan ha vært han Erling Fin Poulsen.

    Jeg sender med et brev fra Adeler’s skifte-papirer.

    For min mormor arvet Adeler, etter sin tante, Meme, som var Magna Adeler f. Nyholm, og yngste datter av general Anders Gjedde Nyholm.

    Unse Heegaard, (min mormors svigerinne), sa til meg at Meme var som en moster for min mor og min mormor.
    Min danske oldefar det var Hans Louis Anker Heegaard.

    Han møtte jeg aldri.

    Så det var derfor jeg blandet han med min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, i farta, for skrev kanskje litt vel fort, siden jeg blandet disse.
    Hans Louis Anker Heegaard, han eide det store jernstøperiet i Fredriksværk.


    Men han tapte det i en krangel med sin svoger fordi han ikke ville være jovial, sa min mormor.

    Og så flyttet de til Tyrol, i et år, i mellomkrigstiden vel.

    Og så ble min danske oldefar agent for to store tyske firma, rett før krigen vel.

    Sa min mormor, på telefonen.
    Så det var kanskje derfor min mormor ville bo i Norge, siden tyskerne jo så invaderte Danmark og Norge.

    Hvem vet.

    Jeg ringte Erling Fin Poulsen, for et par år siden, for jeg lurte på noe om Adeler.

    Og han hadde det samme telefonnummeret enda.

    Men jeg har ikke noen e-post adresse for han.

    Så jeg kan ikke oppdatere han dessverre.


    Heller ikke min avdøde granonkel Anker sin kone Unse Heegaard, har jeg noe e-post for.

    Men jeg sender en kopi e-post til hennes sønn Steffen Heegaard.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/10/9
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: gedde@tdcadsl.dk
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>, jorunn.frosch@googlemail.com

    Hei igjen,

    du spør også hvor min tippoldefar, (som jeg feilaktig skrev som oldefar i en tidligere e-post), chef for generalkommandoen i Danmark, på begynnelsen av 1930-tallet, Anders Gjedde Nyholm, kommer inn i bildet.


    Han har jeg prøvd å søke om på nettet, for et par år siden, etter at min mormor døde.

    Og jeg klarte ikke å finne denne slekten lenger tilbake Anders Gjedde Nyholm sin morfar, Anders Gjedde.

    Dette står på Thisted museum sine nettsider.

    Fra en Årbog for Thy og Mors, (for 1970 vel).

    Det står at Anders Gjedde var en ‘bondesøn’, som ble født i Handest ved Hobro:

    Jeg har kontaktet et bibliotek i Hobro-distriktet, men de visste ikke noe om denne Anders Gjedde.

    Så jeg klarte ikke å komme lenger tilbake.

    Jeg skal se senere i dag om jeg finner det brevet fra min mormor hvor hun nevner den tønnen med gull, som en Gjedde hadde, på Højriis.


    Jeg tror at det kan muligens ha vært hennes halvfetter i Klampenborg, som sa dette.

    Og dette er vel muligens en Fin Erling Poulsen, tror jeg.
    Men jeg må nesten sjekke at jeg ikke husker det navnet feil.

    Og det er med forbehold, for jeg er fra Norge, så det er ikke alltid så lett for meg å finne ut av ting, i Danmark.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>, Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hei,

    nei, altså jeg har vært kritisk ovenfor den boken til Flood fordi den er jo utgitt i 1944, altså under den tyske invasjonen av Norge, under den andre verdenskrig.

    Samtidig er visst Flood en kjent forfatter og slektsforsker, (som hadde en far med et britisk eller amerikansk navn vel):

    Samtidig er det vel rart at hun Charlotte von Geideren ville ha en Gjedde som ikke var så mektig, på Skjælland, vel.


    Charlotte von Geideren sies jo å være av kurlandsk adel.
    Så da var det vel antagelig noe hun syntes var morsomt, med den Gjedde, da.

    Siden hun som var av kurlandsk adel, kanskje dro til Danmark, for å gifte seg med han, osv.


    Noe sånt.
    Så jeg tørr ikke å si noe sikkert her.

    Det står jo forklart i detalj i den boken fra 1944, da.
    Men 1944 er jo 1944, og ikke 1954 liksom.


    Men Bartholdy ved rigsarkivet sier jo det samme som Flood cirka.

    Men han ble kanskje lei av alle e-postene mine.

    Men det er interessant diskusjon, ihvertfall.

    Det er helt sikkert.

    Kanskje noen moderne vitenskapsmenn kunne sett på dette igjen.

    Dette hadde kanskje vært artig.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.



    Erik Ribsskog

    2012/10/9 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hej Erik Ribsskog,

    det er den der filosofiske udredning vedr., at S. C. Gedde skulle
    havde haft et signet, der var i en bekendtskabs samling,
    bekendtskab til A. Thiest, hvor det omtalte signet, var et totalt
    andet end hvad Gedderne brugte – samtidig skriver A. Thiest, at
    selv om de forskellige Gedde’r har samme navn og våben tilfældes,
    er det derfor åbenlyst at S. C. Gedde, ikke tilskrev sig selv at
    tilhøre Gedde’erne (men han brugte dog samme våbenskjold (ifølge
    A. Thiest), eller læser jeg helt forkert – og endelig hvorfor
    skulle S. C. Gedde’s efterkommere bruge et andet våbenskjold, hvis
    de allerede havde deres eget???)?
    Kunne det tænkes at bekendtskabet af A. Thiest, havde lidt
    forvirring om hvem der brugte hvilke, i samlingen?
    Og når A. Thiest påstår der er en tidsforskel på 36 år (Knud Gedde
    døde i 1612 og Christian Gedde blev født 1648), så Christian Gedde
    kunne derfor ikke være søn af Knud Gedde (den navnkundige Ove
    Gedde’s bror)? I min verden giver 36 år rig mulighed for at
    Christian Gedde sagtens kan være et afkom af Ove Gedde, om ikke
    andet?)!
    I det hele taget stiller jeg stor skepsis til en arkivar, der
    havde hele DK historie i sit hoved (han havde DK’s “fornemste
    familier i udenad viden”, læse jeg et eller andet sted, mon dog?)?
    Den konklusion som A. Thiest, gør, der, i 1882, er simpelthen en
    fornærmelse!
    Men lad det nu ligge!
    Og det er ikke mig, der påstår 13ende tip efter Ove Gedde, det var
    min farbror!
    Og endelig har jeg ikke studeret Ingeborg Flood’s udgivelse mere
    end blot, bladet omkring, i “bogen”!
    Og i øvrigt ved jeg fra pålidelig kilde (min far), at der var
    megen røre omkring hele A. Thiest udgivelse af “Gedde roderiet”!
    Og at der findes uomtvistelige genstande, der stammer fra tiden
    omkring, og fra, Ove Gedde (ham der lejede Trankebar af
    Maharajaen), bl.a. andet en sølvkæde, der for år siden blev
    afleveret til Kerteminde museum (såvidt jeg er orienteret) – det
    var så den falske Gedde gren, ifølge hvad du beskriver (den der,
    med generalerne, der ikke afværger ulykkerne) Hvordan kommer så
    din oldefar ind i rækken af generaler, eller er det den anden gren
    af falske Gedde (det var dog et forunderligt sammentræf, når nu
    alle Gedde grene ingen fællesskab har (i følge A. Thiest?)?)?
    Men jeg er enig, det er meget rodet!
    Så bedst ville det være at kunne følge slægten baglæns, det har
    flere gode hoveder gjort, desværre blot for at opdage destrueret
    materiale (f.eks. brændt kirke, ulæselige kirkebøger m.m. (har
    præster altid været afholdsfolk, nej, nok ikke?))!
    Og ja, jeg har fulgt en ret sikker linie (DK + N kirkebøger) retur
    til Christian Gedde (een af omtalte S. C. Geddes sønner)!
    Så er arvefølgen lagt på A. Thiest’s bevisførelse, så er der nok
    lange udsigter til arv, eller var det een fra “officers grenen”
    (de falske Gjeddene), der lånte første Løvenskiold noget “guld”?

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Ps.: Tak for linket til Flood’s publikation

    xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

    Den 09-10-2012 10:41, Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    her står det forresten at generalmajor Samuel Christoffer

    Gjedde (1692 – 1766), ikke har noen forbindelse med den Ove
    Gjedde som koloniserte Trankebar:

    http://www.scribd.com/doc/17720098/gjedde

    Med Gjedde/Gedde-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: alandria1@hotmail.com
    Cc: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>,
    gedde@tdcadsl.dk

    Hei,

    var det ikke du som var syv x tippoldebarn etter

    Charlotte von Gelderen og Christian Gjedde:

    Det er visst noe arv på gang, virker det som.

    Med slektsforsker-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message

    ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/7
    Subject: Re: de gamle Gedder?
    To: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
    Cc: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hei,

    ja min mormor nevnte før hun døde at Gjedde var mye

    finere enn de tyske Løvenskiold, osv.

    Så det kan muligens være noe i det.

    Er Frosch også en adelsslekt?

    Jeg har lest et sted at alle danske adelsslekter fikk
    nytt navn, i gamle dager.

    Etter dyr.

    Slik som gris, gjedde, osv.

    Det er også en Ove Gedde som har kontaktet meg.

    Han vet muligens mer om det her.

    Erik Ribsskog

    2012/10/7 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    De gamle Gedder skal

    være arvinger til Løvenskioldfamilien i Danmark
    og Norge og titlen Baron af Løvenskiold, fordi
    den første Løvenskiold lånte en sum penge fra
    Gedderne med en sådan forpligtelse, så jeg
    prøver at finde ud af, hvor mange arvinger, der
    er.

    Jorunn

    Den 17:39 6. oktober

    2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    følgende:

    Hei,

    ja, min danskfødte mormor mente

    ihvertfall det.

    Hvordan det?

    Erik Ribsskog

    2012/10/6

    Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hej,

    Jeg har læst, at du er i

    familie med de gamle Gedder.
    Er det korrekt?

    Med venlig hilsen

    Jorunn



    —


    Jorunn Frosch

    OTO-København

    Sankt

    Peders Stræde 2

    1453

    København K.

    Ingen virus

    fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5316 –
    Udgivelsesdato: 07-10-2012


    3 attachments
    brev tønne gull.jpg
    51K
    gull 2.jpg
    47K
    brev poulsen.jpg
    21K

    PS.

    Her er vedleggene:

    brev tønne gull

    gull 2

    brev poulsen

  • Enda en e-post om Gjedde/Gedde-slekten


    Gmail – Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Oct 9, 2012 at 4:38 PM

    To:
    gedde@tdcadsl.dk

    Cc:
    “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>, jorunn.frosch@googlemail.com

    Hei igjen,

    du spør også hvor min tippoldefar, (som jeg feilaktig skrev som oldefar i en tidligere e-post), chef for generalkommandoen i Danmark, på begynnelsen av 1930-tallet, Anders Gjedde Nyholm, kommer inn i bildet.


    Han har jeg prøvd å søke om på nettet, for et par år siden, etter at min mormor døde.

    Og jeg klarte ikke å finne denne slekten lenger tilbake Anders Gjedde Nyholm sin morfar, Anders Gjedde.

    Dette står på Thisted museum sine nettsider.

    Fra en Årbog for Thy og Mors, (for 1970 vel).

    Det står at Anders Gjedde var en ‘bondesøn’, som ble født i Handest ved Hobro:

    Jeg har kontaktet et bibliotek i Hobro-distriktet, men de visste ikke noe om denne Anders Gjedde.

    Så jeg klarte ikke å komme lenger tilbake.

    Jeg skal se senere i dag om jeg finner det brevet fra min mormor hvor hun nevner den tønnen med gull, som en Gjedde hadde, på Højriis.


    Jeg tror at det kan muligens ha vært hennes halvfetter i Klampenborg, som sa dette.

    Og dette er vel muligens en Fin Erling Poulsen, tror jeg.
    Men jeg må nesten sjekke at jeg ikke husker det navnet feil.

    Og det er med forbehold, for jeg er fra Norge, så det er ikke alltid så lett for meg å finne ut av ting, i Danmark.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>, Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>, Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hei,

    nei, altså jeg har vært kritisk ovenfor den boken til Flood fordi den er jo utgitt i 1944, altså under den tyske invasjonen av Norge, under den andre verdenskrig.

    Samtidig er visst Flood en kjent forfatter og slektsforsker, (som hadde en far med et britisk eller amerikansk navn vel):

    Samtidig er det vel rart at hun Charlotte von Geideren ville ha en Gjedde som ikke var så mektig, på Skjælland, vel.


    Charlotte von Geideren sies jo å være av kurlandsk adel.
    Så da var det vel antagelig noe hun syntes var morsomt, med den Gjedde, da.

    Siden hun som var av kurlandsk adel, kanskje dro til Danmark, for å gifte seg med han, osv.


    Noe sånt.
    Så jeg tørr ikke å si noe sikkert her.

    Det står jo forklart i detalj i den boken fra 1944, da.
    Men 1944 er jo 1944, og ikke 1954 liksom.


    Men Bartholdy ved rigsarkivet sier jo det samme som Flood cirka.

    Men han ble kanskje lei av alle e-postene mine.

    Men det er interessant diskusjon, ihvertfall.

    Det er helt sikkert.

    Kanskje noen moderne vitenskapsmenn kunne sett på dette igjen.

    Dette hadde kanskje vært artig.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.


    Erik Ribsskog

    2012/10/9 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hej Erik Ribsskog,

    det er den der filosofiske udredning vedr., at S. C. Gedde skulle
    havde haft et signet, der var i en bekendtskabs samling,
    bekendtskab til A. Thiest, hvor det omtalte signet, var et totalt
    andet end hvad Gedderne brugte – samtidig skriver A. Thiest, at
    selv om de forskellige Gedde’r har samme navn og våben tilfældes,
    er det derfor åbenlyst at S. C. Gedde, ikke tilskrev sig selv at
    tilhøre Gedde’erne (men han brugte dog samme våbenskjold (ifølge
    A. Thiest), eller læser jeg helt forkert – og endelig hvorfor
    skulle S. C. Gedde’s efterkommere bruge et andet våbenskjold, hvis
    de allerede havde deres eget???)?
    Kunne det tænkes at bekendtskabet af A. Thiest, havde lidt
    forvirring om hvem der brugte hvilke, i samlingen?
    Og når A. Thiest påstår der er en tidsforskel på 36 år (Knud Gedde
    døde i 1612 og Christian Gedde blev født 1648), så Christian Gedde
    kunne derfor ikke være søn af Knud Gedde (den navnkundige Ove
    Gedde’s bror)? I min verden giver 36 år rig mulighed for at
    Christian Gedde sagtens kan være et afkom af Ove Gedde, om ikke
    andet?)!
    I det hele taget stiller jeg stor skepsis til en arkivar, der
    havde hele DK historie i sit hoved (han havde DK’s “fornemste
    familier i udenad viden”, læse jeg et eller andet sted, mon dog?)?
    Den konklusion som A. Thiest, gør, der, i 1882, er simpelthen en
    fornærmelse!
    Men lad det nu ligge!
    Og det er ikke mig, der påstår 13ende tip efter Ove Gedde, det var
    min farbror!
    Og endelig har jeg ikke studeret Ingeborg Flood’s udgivelse mere
    end blot, bladet omkring, i “bogen”!
    Og i øvrigt ved jeg fra pålidelig kilde (min far), at der var
    megen røre omkring hele A. Thiest udgivelse af “Gedde roderiet”!
    Og at der findes uomtvistelige genstande, der stammer fra tiden
    omkring, og fra, Ove Gedde (ham der lejede Trankebar af
    Maharajaen), bl.a. andet en sølvkæde, der for år siden blev
    afleveret til Kerteminde museum (såvidt jeg er orienteret) – det
    var så den falske Gedde gren, ifølge hvad du beskriver (den der,
    med generalerne, der ikke afværger ulykkerne) Hvordan kommer så
    din oldefar ind i rækken af generaler, eller er det den anden gren
    af falske Gedde (det var dog et forunderligt sammentræf, når nu
    alle Gedde grene ingen fællesskab har (i følge A. Thiest?)?)?
    Men jeg er enig, det er meget rodet!
    Så bedst ville det være at kunne følge slægten baglæns, det har
    flere gode hoveder gjort, desværre blot for at opdage destrueret
    materiale (f.eks. brændt kirke, ulæselige kirkebøger m.m. (har
    præster altid været afholdsfolk, nej, nok ikke?))!
    Og ja, jeg har fulgt en ret sikker linie (DK + N kirkebøger) retur
    til Christian Gedde (een af omtalte S. C. Geddes sønner)!
    Så er arvefølgen lagt på A. Thiest’s bevisførelse, så er der nok
    lange udsigter til arv, eller var det een fra “officers grenen”
    (de falske Gjeddene), der lånte første Løvenskiold noget “guld”?

    Mvh.,
    Ove Gedde

    Ps.: Tak for linket til Flood’s publikation

    xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

    Den 09-10-2012 10:41, Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    her står det forresten at generalmajor Samuel Christoffer

    Gjedde (1692 – 1766), ikke har noen forbindelse med den Ove
    Gjedde som koloniserte Trankebar:

    http://www.scribd.com/doc/17720098/gjedde

    Med Gjedde/Gedde-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/9
    Subject: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: alandria1@hotmail.com
    Cc: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>,
    gedde@tdcadsl.dk

    Hei,

    var det ikke du som var syv x tippoldebarn etter

    Charlotte von Gelderen og Christian Gjedde:

    Det er visst noe arv på gang, virker det som.

    Med slektsforsker-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message

    ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/7
    Subject: Re: de gamle Gedder?
    To: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
    Cc: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hei,

    ja min mormor nevnte før hun døde at Gjedde var mye

    finere enn de tyske Løvenskiold, osv.

    Så det kan muligens være noe i det.

    Er Frosch også en adelsslekt?

    Jeg har lest et sted at alle danske adelsslekter fikk
    nytt navn, i gamle dager.

    Etter dyr.

    Slik som gris, gjedde, osv.

    Det er også en Ove Gedde som har kontaktet meg.

    Han vet muligens mer om det her.

    Erik Ribsskog

    2012/10/7 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    De gamle Gedder skal

    være arvinger til Løvenskioldfamilien i Danmark
    og Norge og titlen Baron af Løvenskiold, fordi
    den første Løvenskiold lånte en sum penge fra
    Gedderne med en sådan forpligtelse, så jeg
    prøver at finde ud af, hvor mange arvinger, der
    er.

    Jorunn

    Den 17:39 6. oktober

    2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    følgende:

    Hei,

    ja, min danskfødte mormor mente

    ihvertfall det.

    Hvordan det?

    Erik Ribsskog

    2012/10/6

    Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hej,

    Jeg har læst, at du er i

    familie med de gamle Gedder.
    Er det korrekt?

    Med venlig hilsen

    Jorunn



    —


    Jorunn Frosch

    OTO-København

    Sankt

    Peders Stræde 2

    1453

    København K.

    Ingen virus

    fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5316 –
    Udgivelsesdato: 07-10-2012

  • Enda mer om Gjedde/Gedde-slekten


    Gmail – Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Oppdatering/Fwd: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Oct 9, 2012 at 9:41 AM

    To:
    sol cecilie <alandria1@hotmail.com>, Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>, gedde@tdcadsl.dk

    Hei,

    her står det forresten at generalmajor Samuel Christoffer Gjedde (1692 – 1766), ikke har noen forbindelse med den Ove Gjedde som koloniserte Trankebar:

    http://www.scribd.com/doc/17720098/gjedde

    Med Gjedde/Gedde-hilsen

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/10/9
    Subject: Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?
    To: alandria1@hotmail.com
    Cc: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>, gedde@tdcadsl.dk

    Hei,

    var det ikke du som var syv x tippoldebarn etter Charlotte von Gelderen og Christian Gjedde:

    Det er visst noe arv på gang, virker det som.

    Med slektsforsker-hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/7
    Subject: Re: de gamle Gedder?
    To: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
    Cc: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hei,

    ja min mormor nevnte før hun døde at Gjedde var mye finere enn de tyske Løvenskiold, osv.

    Så det kan muligens være noe i det.
    Er Frosch også en adelsslekt?

    Jeg har lest et sted at alle danske adelsslekter fikk nytt navn, i gamle dager.


    Etter dyr.

    Slik som gris, gjedde, osv.
    Det er også en Ove Gedde som har kontaktet meg.

    Han vet muligens mer om det her.

    Erik Ribsskog

    2012/10/7 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    De gamle Gedder skal være arvinger til Løvenskioldfamilien i Danmark og Norge og titlen Baron af Løvenskiold, fordi den første Løvenskiold lånte en sum penge fra Gedderne med en sådan forpligtelse, så jeg prøver at finde ud af, hvor mange arvinger, der er.

    Jorunn

    Den 17:39 6. oktober 2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    Hei,

    ja, min danskfødte mormor mente ihvertfall det.

    Hvordan det?

    Erik Ribsskog

    2012/10/6 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hej,

    Jeg har læst, at du er i familie med de gamle Gedder. Er det korrekt?

    Med venlig hilsen

    Jorunn


    —

    Jorunn Frosch
    OTO-København
    Sankt Peders Stræde 2
    1453 København K.

  • Mer om Gjedde/Gedde-slekten


    Gmail – Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>


    Slektsforskning/Fwd: de gamle Gedder?


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Oct 9, 2012 at 7:20 AM

    To:
    alandria1@hotmail.com

    Cc:
    Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>, gedde@tdcadsl.dk

    Hei,

    var det ikke du som var syv x tippoldebarn etter Charlotte von Gelderen og Christian Gjedde:

    Det er visst noe arv på gang, virker det som.

    Med slektsforsker-hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2012/10/7
    Subject: Re: de gamle Gedder?
    To: Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>
    Cc: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hei,

    ja min mormor nevnte før hun døde at Gjedde var mye finere enn de tyske Løvenskiold, osv.

    Så det kan muligens være noe i det.
    Er Frosch også en adelsslekt?

    Jeg har lest et sted at alle danske adelsslekter fikk nytt navn, i gamle dager.


    Etter dyr.

    Slik som gris, gjedde, osv.
    Det er også en Ove Gedde som har kontaktet meg.

    Han vet muligens mer om det her.

    Erik Ribsskog

    2012/10/7 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    De gamle Gedder skal være arvinger til Løvenskioldfamilien i Danmark og Norge og titlen Baron af Løvenskiold, fordi den første Løvenskiold lånte en sum penge fra Gedderne med en sådan forpligtelse, så jeg prøver at finde ud af, hvor mange arvinger, der er.

    Jorunn

    Den 17:39 6. oktober 2012 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende:

    Hei,

    ja, min danskfødte mormor mente ihvertfall det.

    Hvordan det?

    Erik Ribsskog

    2012/10/6 Jorunn Frosch <jorunn.frosch@googlemail.com>

    Hej,

    Jeg har læst, at du er i familie med de gamle Gedder. Er det korrekt?

    Med venlig hilsen

    Jorunn


    —

    Jorunn Frosch
    OTO-København
    Sankt Peders Stræde 2
    1453 København K.

  • Min Bok 5 – Kapittel 82: Mer fra Rimi Kalbakken

    Den første dagen, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    Så gikk jeg rundt sammen med den forrige butikksjefen Kenneth, i butikken, (husker jeg).

    Jeg husker at Kenneth ble sur på meg, fordi at jeg ikke hørte etter, på hva han sa til meg, om forskjellig, borte i ostedisken der, da.

    (For jeg hadde jo vært oste-sjef, på Rimi Nylænde, i 1994.

    Så jeg mente vel at jeg skulle klare å bestille ost, på Rimi Kalbakken også, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kenneth gjorde forresten et poeng av det, at vellagret Norvegia-ost, fra Synnøve Finden.

    Den solgte så bra, på Rimi Kalbakken, da.

    Så den hadde Kenneth satt to esker i bredden av da, (husker jeg).

    Men det stusset jeg litt over seinere, husker jeg.

    For jeg syntes ikke at det slaget av ost solgte så utrolig bra da, liksom.

    Så jeg fant ut at en eske i bredden var mer enn nok, da.

    (For jeg fikk med de to assistentene der, Kjetil Prestegarden og Monika, på at vi skulle ha hvert vårt ansvarsområde, når det gjaldt å bestille Hakon-varer, da.

    Monika bestilte, (og la opp), frysevarene.

    Kjetil Prestegarden bestilte, (og la opp), tørrvarene, (med hjelp da, siden tørrvarer er det en Rimi-butikk selger mest av), da.

    Og jeg selv, jeg bestilte, (og la opp), alle kjølevarene, da.

    Hele den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så derfor, så fikk jeg ganske bra oversikt, over hvor mye hvert enkelt slag av ost solgte, i den butikken, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Allerede den første ‘vanlige’ dagen min der, så skar det seg, mellom assistent Kjetil Prestegarden og meg, (husker jeg).

    For jeg hadde jo fått beskjed av PØF, om at ‘vi’ ville at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som Rimi Nylænde.

    Så jeg ba bare assistent Kjetil Prestegarden, om å ta frukta, på en tidligvakt, som han og jeg jobba sammen, da.

    Mens jeg selv hadde tenkt å rydde inne på kontoret, og få litt oversikten der, da.

    (Sånn som jeg ville ha gjort det, på Rimi Nylænde, da).

    Men da eksploderte assistent Kjetil Prestegarden, og sa at da prioriterte jeg ikke frukta, hvis jeg gjorde det på den måten, da.

    Så Kjetil Prestegarden, han var liksom fra første dag, som en slags ekstra distriktsjef for meg, kan man kanskje si.

    Siden han liksom skulle bedømme hvordan jeg gjorde jobben min, hele tiden, da.

    For det var jo egentlig distriktsjef Anne Neteland sin jobb, å gi meg tilbakemeldinger, på hvordan jeg gjorde jobben min, som butikksjef, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Assistent Kjetil Prestegarden, han ble jo så sinna, siden jeg ville rydde, inne på kontoret.

    Så jeg måtte nesten gi meg da, for å bevare ‘husfreden’, i butikken.

    Så jeg ‘dulla’ liksom litt med Kjetil Prestegarden, da.

    Og ble med han bort i frukta, og holdt han med selskap der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da distriktsjef Anne Neteland, dukka opp, i butikken.

    En av de første vanlige dagene mine der, da.

    Så forklarte jeg det for henne, at Kjetil Prestegarden liksom prøvde å bestemme over hva jeg skulle gjøre, hele tida, da.

    (Sånn som da han nekta meg å rydde inne på kontoret, da).

    Men da svarte bare distriktsjef Anne Neteland det, at hu ‘kjente Kjetil fra før’.

    Så hu hørte heller på assistent Kjetil Prestegarden, enn på meg, da.

    Så i praksis, så fikk jeg vel egentlig aldri lov, til å være butikksjef, på Rimi Kalbakken, da.

    Siden at distriktsjef Anne Neteland bare hørte på assistent Kjetil Prestegarden, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at ingen av distriktsjefene, (hverken PØF eller Anne Neteland), hadde tatt opp temaet lønn med meg, i forbindelse med denne nye butikksjef-jobben, da.

    Så jeg var litt distrahert og anspent på grunn av dette, den første tida, på Rimi Kalbakken, da.

    Og jeg hadde jo hørt, av David Hjort, at Kenneth hadde hatt 300.000 i årslønn, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, før meg, da.

    Og Kenneth hadde vel jobba kortere tid i Rimi, og var vel også yngre enn meg, (ettersom jeg hadde forstått det, ihvertfall).

    Men det varte og rakk, og ingen Rimi-sjefer nevnte noe om noen lønnsforhøyelse, da.

    Som jeg hadde vært sikker på å få, da.

    For jeg hadde jo sagt til både Magne Winnem, David Hjort og søskene mine, (når vi kjørte ut til Martin og dem, på det andre besøket mitt hos dem, noen uker før det her vel).

    At nå satsa Rimi skikkelig på meg, for jeg skulle bli butikksjef, i en butikk, hvor lønnen lå på 300.000 i året, (pluss frynsegoder), da.

    (Det var ihverfall det jeg sa til Magne Winnem, før jeg begynte på Rimi Kalbakken, mener jeg å huske).

    Men det varte og rakk, og jeg hørte ikke noe om lønnen, da.

    Så dette ble jo som noe som gjorde meg anspent og som tok fokuset vekk fra arbeidet i butikken, da.

    At dette med lønnen drøyde så mye, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så til slutt, så måtte jeg ta opp dette temaet da, med distriktsjef Anne Neteland.

    Og Anne Neteland, hu sa det, at det ikke var noen automatikk i det, at man gikk opp i lønn, når man begynte i en større butikk.

    Men da svarte vel jeg det, at jeg visste det at den forrige butikksjefen der, (Kenneth), hadde hatt 300.000 i året.

    Og at jeg hadde jobba lenger i Rimi.

    Og at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde satt meg opp i lønn, da jeg begynte som assistent, i en større butikk, (nemlig Rimi Bjørndal), i 1996.

    Og at jeg da hadde fått inntrykk av det, at det var en selvfølge, at man gikk opp i lønn, hvis man begynte i en butikk, som var dobbelt så stor.

    (For både Rimi Bjørndal og Rimi Kalbakken hadde cirka like stor omsetning, da.

    De lå på cirka 800.000 i omsetning i uka, vel.

    Mens Rimi Nylænde lå på cirka halvparten, (det vil si snaue 400.000), i omsetning, i uka, da.

    Og da jeg begynte som ny assistent, på Rimi Bjørndal, i mai, 1996.

    Så hadde distriktsjef Anne-Katrine Skodvin satt meg opp fra 150.000 i året, til 160.000 i året, da.

    Og da forstod jeg det sånn, på Anne-Katrine Skodvin, at det var en selvfølge da, at man gikk opp i lønn, hvis man gikk fra samme stilling, i en ‘liten’ butikk, til en ‘stor’ butikk, da.

    (Og man måtte jo si at Rimi Nylænde var en liten Rimi-butikk.

    Og at både Rimi Kalbakken og Rimi Bjørndal var store Rimi-butikker, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg forklarte vel også for distriktsjef Anne Neteland at jeg følte meg lurt, da.

    Siden hu ikke hadde tenkt å sette meg opp i lønn, da.

    Og Anne Neteland forklarte det, at grunnen til at Kenneth hadde hatt 300.000 i årslønn, det var fordi at han hadde hatt en slags spesialavtale, med regionsjef Jon Bekkevoll, da.

    Og det var nytt for meg, da.

    (Selv om det er mulig at David Hjort hadde ‘babla’ om noe lignende.

    Men det var vel muligens en sånn avtalte, som jeg hadde trodd, at jeg også kom til å få, da.

    Siden jeg ble skrytt sånn opp i skyene, av PØF og også av driftsdirektør Rune Hestenes da, (sånn som jeg skjønte det, av det PØF sa, ihvertfall).

    Og siden jeg ble tilbudt den samme butikken, som han Kenneth hadde hatt den årslønnen i, da.

    Så hadde jeg trodd at det var sånn, ihvertfall).

    Men til slutt.

    Etter at jeg hadde vært ganske tøff, på telefonen, (for jeg ville jo ha sett dum ut, ovenfor slekt og bekjente, hvis jeg ikke hadde gått opp i lønn likevel, etter at jeg hadde fortalt det, at nå satsa Rimi skikkelig på meg, og jeg kom til å få 300.000 i årslønn), da.

    Så gikk Anne Neteland med på å gi meg 280.000, i ny årslønn, da.

    (Noe som var 20.000 mer, enn de 260.000, som jeg hadde hatt i årslønn, den siste tida, som butikksjef, på Rimi Nylænde, da).

    Og da fortalte Anne Neteland meg det, at i hennes distrikt, så var det bare butikksjefen på Rimi Stovner, (bortsett fra meg), som fikk så mye i årslønn, da.

    (Noe sånt).

    Og hu som var butikksjef på Rimi Stovner, hu hadde visst vært butikksjef i mange år, (eller noe sånt), da.

    (Og Rimi Stovner ligger vel på Stovner Senter og, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og den butikken hadde vel høyest omsetning, i distriktet til Anne Neteland og vel.

    Hvis jeg ikke tar helt feil, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg kunne leve med å ha gått opp til 280.000 i årslønn, da.

    For da mistet jeg liksom ikke helt ansikt, ovenfor venner og bekjente da, syntes jeg.

    Selv om jeg nok var litt såret og.

    For det var som at Rimi ikke satt like stor pris på meg, som på han tidligere butikksjefen der, Kenneth, da.

    (Syntes jeg).

    Siden han hadde hatt 300.000 i årslønn, da.

    Enda han vel hadde jobba i Rimi, i kortere tid, enn meg.

    Og jeg var vel også eldre enn han, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, forresten.

    At i safen, på Rimi Kalbakken, så lå det en room-service-regning, (for drinker, var det vel), på mellom 1000 og 2000 kroner, vel.

    (Som vel butikksjef Kenneth må ha lagt i safender, vel.

    Etter butikksjef-seminaret på Storefjell, noen uker før det her, da).

    Og den regningen, den sa distriktsjef Anne Neteland at hu skulle ta seg av, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så enten, så var vel han Kenneth en slags ‘super-butikksjef’ da, som fikk lov til å kjøpe seg drinker, for mange tusen kroner, på Storefjell.

    (For jeg selv, jeg fikk jo ikke en drikkebong engang, av distriktsjef Anne Neteland der.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Ellers så hadde kanskje butikksjef Kenneth og distriktsjef Anne Neteland, et forhold.

    Og de hadde kanskje ligget og kost seg sammen, med drinker, på room-service, på rommet til Kenneth, hele natt til søndag, for eksempel.

    Mens resten av butikksjefene var rundt diskoteket og i svømmebassenget og sånn, da.

    Hvem vet.

    Dette blir jo bare spekulasjoner fra min side, selvfølgelig.

    Men det lå ihvertfall en sånn room-service-regning, i tusen-kroners-klassen, (fra Storefjell Høyfjellshotell), i safen, på Rimi Kalbakken, da jeg begynte som butikksjef der, da.

    Og den tok vel Anne Neteland seg av.

    (På en eller annen måte).

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen