![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fantasi/virkelighet i salig blanding om Nina Monsen på internett |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Sep 19, 2012 at 3:30 PM | |
|
To:
"Mogstad, Brage" <bmogstad@maritech.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fantasi/virkelighet i salig blanding om Nina Monsen på internett |
Hanna, som jobbet på Rimi Bjørndal, på den tiden som jeg jobbet, som assistent der.
Hu fortalte forresten det en gang, (utenom sammenhengen, må man vel si), på jobben der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.
At hu hadde vært med skolen sin, og reist med de hvite bussene.
For å se på en konsentrasjonleir, på kontinentet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Venninna til Hanna, nemlig Therese Gulliksen.
Hu kom bort til meg en kassa en gang, mens jeg avløste pause, for seinvakta.
Og spurte meg om ikke jeg også hadde hørt om hottentotter og buskmenn, (var det vel).
Og det måtte jeg innrømme at jeg hadde gjort.
For mora mi pleide noen ganger å nevne hottentotter, på 70-tallet, da jeg bodde i Larvik.
(Så da hadde nok de fire kassadamene som hadde pause prata om det her, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Diana, fra Rimi Bjørndal.
Hu tok det en gang personlig, at jeg brukte uttrykket ‘du store kineser’, (husker jeg).
(På den tida som jeg jobba som assistent der).
For Diana trodde at jeg mente henne, da.
Men det var bare et uttrykk, som mora mi hadde pleid å bruke, i Larvik, på 70-tallet.
(Hvis hu var overraska over noe, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på den tida, som jeg studerte ved HiO IU, fra høsten 2002 til våren 2004.
Så traff jeg en gang Diana, fra Bjørndal, på Oslo City.
I rulletrappa like utafor JC der.
Og da sa Diana at jeg var favorittmannen hennes, (eller noe sånt).
Og jeg skjønte ikke helt hvorfor hu sa det.
Men hu var kanskje ironisk, da.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida som jeg var assistent, på Rimi Bjørndal.
Så sa Diana at Hugo Sanchez, (het han vel), var verdens beste fotballspiller.
(Hvis det ikke var Marcelo Salas.
Noe sånt).
Og en annen gang så sa hu at hu ikke likte internett.
For det var så mye porno, (eller noe sånt), på nettet, da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så kalte Diana David Hjort og meg, for ‘Knoll og Tott’, (mener jeg å huske).
På den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på den tida, som jeg studerte ved HiO IU, og jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
Fra høsten 2002.
Så stod Diana utafor Rimi Bjørndal og kommenterte, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), at jeg bare hadde på meg t-skjorte, på vei til jobben, en varm dag, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og Diana spurte også om jeg kunne høre med daværende butikksjef Johan, (som tok over etter Irene Ottesen), om hu kunne få jobb der igjen, husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble også sagt, på Rimi Bjørndal, (på den tida, som jeg jobba, som assistent der).
At mora til Toro hadde stukket av, for å bo sammen med onkelen eller faren, til hu fra Rimi Siggerud og Gamlebyen, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Toro sa også til meg det, en gang, på den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal.
(Utenfor sammenhengen, må jeg vel si).
At broren hans pleide å henge i Storgata i helgene, (noen år før det her vel), for å ‘slåss med pakkisene’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mora til Toro sa forresten det en gang.
(På den tida som jeg jobba som assistent der).
Til Kristian Kvehaugen, (var det vel).
Mens jeg la opp kjølevarer, (mener jeg å huske).
At: ‘Se på Erik, da. Blodet bruser’.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og på den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal.
Så fikk David Hjort telefonnummeret, av en ung dansk dame, (som handla der, og som muligens var au-pair vel), mens han satt i kassa der, husker jeg.
Noe han ble veldig glad for og, (mer eller mindre), jubla over, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
eribsskog@gmail.com – CWJobs.co.uk – Applicant details for Java Developer,Consultant,Government,J2EE,EJB – NWJAVA |
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Meeting today (Tuesday)/Fwd: NEW APPOINTMENT |
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problems with Job-seekers allowance/Fwd: Meeting today (Tuesday)/Fwd: NEW APPOINTMENT |
Etter at jeg hadde vært butikksjef på Rimi Nylænde, i et drøyt år, så fikk vi en ny distriktssjef som het Per Øivind Fjellhøy, og som ble kalt PØF.
Han ville at jeg skulle begynne som butikksjef på den cirka dobbelt så store butikken Rimi Kalbakken.
Jeg hadde tidligere sagt nei til den forrige distrikssjefen Jan Graarud, da han ville at jeg skulle begynne som ny butikksjef på Rimi Manglerud.
Det var fordi at Graarud stod og spionerte på meg i kassa, bak potetgullet.
Den første gangen han besøkte meg aleine på Rimi Nylænde.
Så jeg likte ikke han så bra, da.
Og jeg syntes også at jeg ikke var ferdig med å få Rimi Nylænde som jeg ville.
Men etter at jeg hadde jobba i to år på Rimi Nylænde, så syntes jeg at jeg hadde fått butikken som jeg ville ha den, da.
Så da sa jeg ja til å begynne som butikksjef på Rimi Kalbakken, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, så sa PØF til meg, at: ‘Vi vil at du skal drive Kalbakken som Nylænde’, flere ganger.
Så jeg hadde dette i bakhodet, da.
For jeg var nok litt stressa og, etter mange ran osv., på Rimi Nylænde.
Men etter at jeg hadde jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken, i to-tre måneder, (eller noe).
Så skjønte jeg at jeg var lurt opp i stry, av PØF.
For min distriktssjef på Rimi Kalbakken.
Nemlig Anne Neteland.
Hu klagde da på at jeg var så dårlig til å nullstille meg.
Og dette kræsjet jo helt med det PØF liksom hadde programmert meg til å gjøre.
Nemlig å prøve å drive Kalbakken som Nylænde.
Jeg trodde jo da at Anne Neteland var inneforstått, med det, at PØF hadde sagt at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde.
Men da Neteland klagde på at jeg var så dårlig til å nullstille meg.
Så skjønte jeg det, at Neteland ikke var inneforstått med dette, da.
Og jeg forstod at jeg hadde blitt lurt inn i en felle, av sjefene oppover i systemet, (ovenfor meg), i Rimi, da.
Så etter det her, så ville jeg bare ut av Rimi.
For jeg ville ødelegge livet mitt ved å bli tulla med av folk som bare var destruktive, da.
Jeg ønsket å jobbe et sted hvor folk var konstruktive, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok opp problemene på Kalbakken såvidt med driftsdirektør Rune Hestenes.
Da han var innom på Rimi Kalbakken før 17.mai-helga 2001.
Sammen med den nye regionsjefen Steinar Ohr.
Men Hestenes virka ikke interessert.
Han sa bare at det var bestemt at jeg skulle bli ny butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg visste om fra før).
Så jeg fikk ikke forklart han om den fella jeg hadde blitt lurt inn i, da.
For vi prata bare litt ved fruktdisken, på Rimi Kalbakken, dagen før 17. mai 2001, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte egentlig bare på Rimi Langhus for å få spart om nok penger, til å slutte i Rimi.
For jeg bodde jo i Rimi-lelighetene og måtte da finne meg et nytt sted å bo.
Men jeg overhørte at de som jobba der, og ei pen dame som hadde jobba der, like før jeg begynte der, sa noe sånt som at: ‘Det skulle jo bli så bra her når vi fikk ny butikksjef’.
Noe sånt.
Så jeg ville ikke svike Rimi Langhus, da.
Så jeg ble der til jeg vant Rimi Gullårer, på slutten av 2001.
(For butikken ble bedre når jeg jobba der.
For jeg var en erfaren butikksjef.
Og han forrige sjefen var en trainee).
Og så sykmeldte jeg meg, i flere måneder, fordi at jeg var utbrent og deprimert, da.
Mens jeg prøvde å tenkte ut en vei ut av Rimi.
Søstera mi Pia nevnte at noen venninner av henne hadde fått utdannelse på attføring, for å finne en ny jobb.
Men min fastlege hos Bentsebrugata Legesenter, han foreslo ikke dette for meg.
Men jeg foreslo etterhvert datastudier selv.
Så jeg sluttet som butikksjef sommeren 2002.
Og begynte å studere på et bachelor IT-studie, ved HiO IU, høsten 2002.
For jeg ringte Lånekassa, og de sa at dette var et studie som var forskjellig fra NHI, (selv om noen av fagene var like).
Så jeg fikk studielån, for dette studiet, da.
Men jeg ville ikke miste Rimi-leiligheten min.
Så jeg jobba på Rimi Bjørndal som låseansvarlig, mens jeg studerte på HiO IU, da.
Og like før jul, i 2003, så overhørte jeg, på jobb der.
At hu dama som en gang kontaktet meg, i 1997, og sa fra om at hun visste om et billig vaskefirma, (nemlig Kvalitetsrengjøring vel).
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Jeg overhørte at hu stod inne i butikken, på Rimi Bjørndal, og sa til en annen kunde, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så jeg fortalte om det her til David Hjort, som jeg hadde mest med å gjøre, på den her tida.
Og dro for å studere ved University of Sunderland.
Tredjeåret av bachelor-studiene mine.
For University of Sunderland hadde en avtale med HiO IU da, om studentutveksling.
Jeg hadde tenkt å få meg min egen leilighet der, men ble tvunget, (må jeg vel si), av Accommodation-kontoret der, til å bo i et bofelleskap, for internasjonale studenter, i en bygning som het the Forge.
Så jeg fikk meg liksom ikke til å ringe politiet i Norge, som jeg hadde planlagt, da.
(Og spørre om råd om den her ‘mafian’, da).
For det var jo folk der hele tiden, på gangen, osv.
Så dette ble ikke som jeg hadde planlagt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var mye mer som hendte, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og jeg får se om jeg får gått mer i detalj, om det som hendte, mellom 1998 og 2004, enn det jeg har gjort i dette kapittelet.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen