 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Information about your video "Problems at Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation (Part 2)" |
YouTube <no_reply@youtube.com> |
Tue, Sep 18, 2012 at 3:58 AM | |||||||
|
To:
johncons123 <eribsskog@gmail.com> | ||||||||
| ||||||||
Før jeg slutta på Rimi Bjørndal, så var Hanna, (som satt i kassa), innom og ga meg en klem, husker jeg.
Hu glemte å følge med på noen unger som hu passa, husker jeg.
Så de bare løp rundt i butikken, da.
Jeg spurte henne om hu ikke skulle passe på ungene.
Men de klarte seg selv da, sa hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Therese Guliksen, hu sykla utafor personalutgangen, til Rimi Bjørndal, den siste dagen jeg jobba der, for å si ‘hadet’, (var det vel), husker jeg.
Disse to 18-19 år gamle damene, (altså Therese Guliksen og Hanna Østberg, het de vel), de sa en gang til meg, at det var de ikke likte Rimi-reklamene.
(De ‘Vi gjør Norge billigere’-reklamene).
Det var de som burde vært med i de reklamene, sa de.
Og Hanna Østberg, hu viste meg en gang at hun hadde et slags brokk, eller en utstående blodåre, på hånda si, husker jeg.
Noe hu hadde fra å spille håndball, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var det en kar innom Rimi Nylænde, og ville legge noe i ranselen til Hanna Østberg, som lå i garderoben, husker jeg.
Og jeg sa at det var greit, da.
For jeg trodde det var typen hennes, eller noe.
Ihvertfall så var Hanna Østberg rimelig gutte-gæern, sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Jeg husker etter at hu begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal der.
Og hu satt i en kasse der.
Så satt jeg i kassa ved siden av.
Av en eller annen grunn.
(Kanskje fordi at Irene Ottesen og jeg måtte jobbe noen torsdagsvakter, i kassa).
Og pupillene hennes vokste da, (husker jeg at jeg så), når hu så at det var jeg som satt, i kassa ved siden av.
Så jeg tror ikke at Hanna Østberg er lesbisk, ihvertfall.
Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så husker jeg at butikksjef Kristian Kvehaugen tok skikkelig tak, i skuldra til hu Hanna, da.
Og sa at, ‘hei jente, jeg er gutt’, (eller noe sånt).
Ved døra til kontoret der, da.
Mens han gikk forbi henne, inn på kontoret, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hanna sa også at hu hadde jobba på Rimi Ryen, hvor ei eldre dame var butikksjef.
Og da hadde hu og en assistent der bare tulla, sa hu, på den vakta, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så gikk Hanna Østberg og Shomaila Butt, som begge også jobba i barnehage vel.
De gikk ut personalutgangen samtidig, på Rimi Bjørndal.
Da jeg låste butikken, en kveld.
Og de prata om at ungene lekte sex-leker, i barnehagen.
(Noe sånt).
Shomaila Butt, hu sa at hu ikke syntes at det var riktig.
Mens Hanna Østberg, hu sa at hu syntes at det var ‘søtt’, husker jeg.
(Noe sånt).
Og jeg sa ikke noe da, husker jeg.
For barnehage-arbeid, det er ikke noe jeg noen særlige kunnskaper innen.
For å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kveld, (etter jobben på Rimi Bjørndal), så tok jeg 71-bussen, var det vel, (som muligens fremdeles gikk innimellom da), til ved Abildsø-kiosken der.
Sema, som ble henta av broren sin Muhammed, vel.
Hu sa ‘lykke til’, (var det vel), da jeg gikk av bussen, ved Abildsø-kiosken der.
For jeg skulle på et personalmøte, på Rimi Nylænde, siden jeg skulle bli ny butikksjef der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På personalmøtet, så sa Anne-Katrine Skodvin noe sånt som at: ‘Dere lurer vel kanskje på hvem denne unge mannen er’.
(Noe sånt).
Men Wenche Berntsen, (hu som hadde hatt problemer med butikksjefen på Rimi Manglerud, i sin tid), hu sa at hu hadde jobba sammen med meg før, da.
For hu var vel den eneste, som hadde møtt meg før, av de som jobba der, vel.
Enda jeg jo hadde jobba der selv, cirka to og et halvt år tidligere.
Men Henning Sanne, Marianne Hansen, Morgan Lunde, Line og dem.
Alle de hadde slutta der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen hadde hengt opp et skriv, fra DNB, på kontoret, på Rimi Bjørndal, like før jeg slutta der.
Om at Rimi hadde en billån-avtale, med DNB Ensjø.
Så jeg dro dit.
Og ei dame der, lot meg få 30.000 i billån, og et Mastercard, med cirka 25.000 i kreditt på vel.
Siden at jeg skulle bli butikksjef, da.
(Og mot at jeg bytta bank, fra Nordea til DNB, da.
For på Nordea så fikk jeg bare tilbud om et billån med egenkapital, husker jeg.
Så jeg slo til på denne avtalen fra DNB Ensjø, da).
For når jeg ble butikksjef, så gikk jeg opp, fra 180.000 i årslønn.
(Som jeg hadde hatt, den siste tiden, som assistent, på Rimi Bjørndal).
Og opp til 230.000 i året, da.
Og jeg fikk også 15.000 netto, i kjøregodtgjørelse, i året.
(Pluss at jeg fikk dekket Aftenposten-abonnement og litt av telefonregninga, vel).
Noe alle Rimi-butikksjefer fikk.
Uansett om de hadde bil, eller ikke.
Men man måtte dikte opp masse reiser, på et skjema, hver måned, da.
Og Magne Winnem sa engang, at han hadde diktet opp en lang reise, til Vestlandet, (eller noe sånt), på et sånt skjema, (da han selv var butikksjef), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sa til Magne Winnem at jeg ikke ville bruke alle de 30.000 kronene, på en bil.
Men cirka 15.000, sånn at jeg hadde noen penger til overs, hvis det var mye feil, på bilen.
(For jeg huska at HiAce-en ville vært ganske dyr, å få igjennom en EU-kontroll, da).
Og en dag eller to seinere.
Så så jeg en Ford Sierra 86-modell, til salgs, for 16.000, i Aftenposten.
Og jeg dro og så på den.
Og den så veldig stilig ut, da syntes jeg.
Siden den var svart metallic, osv.
Så jeg ringte løsøreregisteret, og sjekket at det ikke var noen heftelser, på bilen.
Og jeg kjøpte den da, (siden det ikke var noen heftelser).
Og dette var av et ganske ungt tyrkisk eller kurdisk ektepar, fra Lørenskog vel, som hadde en matbutikk, (som ikke var en kjedebutikk), ved Ullevål.
Hvor de også hadde bilen stående, da.
Og det rare var, at disse folka vel hadde det samme etternavnet, som Hava og Sema, (nemlig Özgyr), mener jeg å huske at det stod, i vognkortet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjørte innom søstera mi, som da bodde på det andre stedet, i Tromsøgata, og viste henne bilen.
Men da så jeg at det var en bulk, i den ene døra.
Så jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne ha unngått å se det.
Men jeg mener muligens at jeg hørte en lyd, da jeg gikk inn, til søstera mi der.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at jeg jobbet en eller to dager, sammen med den tidligere butikksjefen, (Monika), på Rimi Nylænde.
Og Monika og Anne-Katrine Skodvin, de begynte å bable om at det skulle være Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, den neste helgen, (eller noe sånt).
Og jeg hadde sett fram til å rydde lageret og sånn, på Rimi Nylænde, da.
For å få den butikken som jeg ville, da.
Så jeg syntes ikke at det virka så fristende, å dra på seminar, da.
Men Monika begynte å bable om det, at det var en artig skrue, som het Eivind Smith, som var så artig, på de her seminarene, da.
(Det var han som lagde reklamene, til Rimi, på den her tiden).
Så til slutt så visste jeg ikke hva jeg skulle si, for å slippe unna, det her seminaret, da.
Så det endte med at jeg måtte stresse rundt på Oslo City osv., de første dagene, som jeg var butikksjef.
For jeg måtte kjøpe meg ny dress og sånn, til det her seminaret da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu eldre dama, som var butikksjef, på Rimi Ryen.
Hu ringte og spurte om noen fra vår butikk, kunne jobbe der, en vakt.
(Den første uka, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, vel).
Men jeg fikk ikke tak i noen.
Men Nordstrand-Hilde kunne jobbe på Rimi Nylænde, vel.
Så jeg jobba på Rimi Ryen selv da, en vakt, husker jeg.
(Noe sånt).
Og hu butikksjef-dama der, hu låste ikke inn safe-nøkkelen engang, (husker jeg).
(Eller om det var røyksafe-nøkkelen).
Men hu lot bare den ligge i en skuff, i skrivebordet der da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men jeg husker at jeg gikk fra Rimi Nylænde til Rimi Ryen der, da.
(Blant annet forbi Enebakkveien 239B der, hvor jeg jo hadde bodd, det første året, som jeg bodde i Oslo).
Så jeg jobba vel to vakter på en dag, muligens.
Og en ung mann, som satt i kassa der, han tok melka der da, husker jeg.
For jeg syntes det var like greit.
Så jeg var ikke så mye inne på melkerommet der, for eksempel, da.
Og hu eldre dama, hu ble ikke henta av ektemannen sin.
Så hu hang i butikken, i bortimot en time, vel.
Og jeg måtte nesten råde henne til å ta taxi hjem da, husker jeg.
For hu virka så utafor, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Rimi Ryen-dama.
Hu het vel Kjersti, eller noe sånt, tror jeg.
Og Rimi-Hagen prata om henne, som at hu hadde dødd, eller noe.
På Oslo Plaza en gang, i år 2000, vel.
Hu ringte meg seinere og ville at jeg skulle jobbe der mer, da.
Men jeg måtte nesten passe min egen butikk, syntes jeg.
Jeg var jo butikksjef på Rimi Nylænde, og ikke distriktsjef i Oslo Øst, liksom.
Distriktsjefen hennes, det var jo Anne-Katrine Skodvin.
Men det virka det ikke som at hu Kjersti-dama hadde skjønt, da.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Og da vi skulle få ny distriktsjef.
Nemlig Jan Grårud.
Så var Anne-Katrine Skodvin og Jan Grårud innom Rimi Nylænde, og satt på spiserommet der, (på slutten av 1998, må det vel ha vært), husker jeg.
Og de klagde fælt over hu Rimi Ryen-dama, da.
For hu ville ikke gjøre som de sa da, (eller noe sånt), sa de.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og jeg skal prøve å få skrevet mer om dette, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Meeting today (Tuesday)/Fwd: NEW APPOINTMENT |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Sep 18, 2012 at 2:27 AM | ||||||
|
To:
MWright@ingeus.co.uk Cc:
Contact-Us <Contact-Us@jobcentreplus.gsi.gov.uk>, CONTACT-US <CONTACT-US@dwp.gsi.gov.uk>, hv-02.kontakt@mil.no, DWP ICE gateway team <ice@dwp.gsi.gov.uk>, mail.gva@efta.int, "emb.london" <emb.london@mfa.no>, benefits.service@liverpooldirectlimited.co.uk, billing@spexhost.com | |||||||
| |||||||
PS.
Her er vedlegget:
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Problemer med Axel Thomassen |
På starten av 1998, (må det vel ha vært).
Så ble det leven på Rimi Bjørndal.
Da var det nemlig to spøkefugler, som jobbet der.
Nemlig David Hjort og Merete fra Follo.
Og det var sånn, at brusflasker ikke var trygge der.
For de to spøkefuglene, de helte nemlig salt i brusen og sånn, da.
(Og det var vel hu Merete fra Follo, som var verst, må jeg vel si.
For hu Merete fra Follo tulla med meg, da.
Og da fant David Hjort på noe lignende tull, (husker jeg), som han fikk meg med på å gjøre, for å liksom ta hevn, mot hu Merete fra Follo, da.
Mens jeg syntes at hele det greiene der bare var noe ‘åndsvake’ greier, egentlig.
Og var mest opptatt av å styre butikken, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker en gang, som Merete fra Follo satt på ei bruskassa, inne på lageret, på Rimi Bjørndal, og røyka, (må det vel ha vært).
Og butikksjef Kristian Kvehaugen gikk hjem.
Og da, så måtte jeg prate med Kristian Kvehaugen, om et eller annet, i butikken, da.
For jeg hadde jo fortsatt ansvaret for alle seinvaktene, selv om hu Merete fra Follo, hadde begynt der, da.
(Selv om hu avlasta meg litt, for hu tok over tørrvarebestillingene, som jeg hadde hatt fast, etter at Irene Ottesen slutta.
Men det var jo egentlig ikke meninga at det bare skulle være en assistent, på Rimi Bjørndal, som var en ganske stor Rimi-butikk, da).
Og da, så begynte hu Merete fra Follo, med skøyerstrekene sine igjen, da.
For hu strekte fram beinet sitt, og sperret veien for meg, når jeg liksom skulle gå forbi ‘røykeplassen’ dems, (like ved døra til melkekjøla der), da.
(Mens jeg prøvde å få noen korte instrukser, ut av butikksjef Kristian Kvehaugen, mens han var på vei ut døra, da).
Og da, så tok jeg, (som pleide å bruke Dr. Martens sko, på jobben), og spente til den bruskassa, som hu Merete fra Follo satt på, (med alle kiloene sine), da.
For jeg var så lei av alle skøyerstrekene, til hu Merete fra Follo, da.
Og jeg ble så irritert, for jeg prøvde jo liksom å få prata litt, med butikksjef Kristian Kvehaugen, før han skulle hjem til ‘alkis-bombene’ sine, (som Thomas Sæther kalte de store Ringnes-ølflaskene, som Kristian Kvehaugen pleide å kjøpe tre av, hver dag), da.
Og da, så spratt hu Merete fra Follo, opp fra bruskassa si, da.
Sinna som en ilder, (eller hva man skal kalle det).
Og så prøvde hu å kvæle meg, ved å dra hardt i Rimi-slipset mitt, da.
Mens butikksjef Kristian Kvehaugen stod og så på, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg var sterkere enn hu ‘mega-dundra’, da.
Så jeg klarte å rive vekk armen hennes, fra slipset mitt, da.
Og da bare stod hu der liksom.
Sinna som søren, da.
Og så ga hu seg etterhvert, da.
For hu skjønte vel at jeg var sterkere enn henne, da.
(Noe sånt).
Så hu Merete fra Follo.
Hu er en spøkefugl.
Men hu tåler ikke at man tar igjen da, (vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi skulle på assisterende butikksjef-tur, de to spøkefuglene og meg, (for David Hjort hadde da i mellomtiden gjort lynkarriere i Rimi, (må man vel kalle det), og blitt assistent på Rimi Ljabru), sommeren 1998.
(Det her var like etter at fotball-VM hadde begynt.
Og like før ferien min begynte).
Så skjærte det seg igjen, mellom Merete fra Follo og meg, da.
For mens vi stod på brygga der, mellom Aker Brygge og Rådhusplassen.
Så begynte hu Merete fra Follo å kødde med meg igjen, da.
For da la hu merke til, i sola der, at jeg hadde blondt hår, da.
Og mobba meg og kalte meg ‘blondie’, (eller noe sånt), da.
Og spurte meg om jeg viste det, at det var mørkt hår, som var ‘idealet’.
Og da ble jeg irritert, over å bli mobba sånn, over hårfargen min da, (husker jeg).
Så da tuppa jeg til henne, i fleskerumpa hennes da, (husker jeg).
Mens David Hjort stod ved siden av oss vel.
Og mens regionsjef Jon Bekkevoll også stod og så på, litt lenger unna da, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så gikk vi etterhvert ombord på sightseeing-båten da, (som var forskjellig hvert år, sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og David Hjort, som jeg jo chatta med på irc hver kveld omtrent, og som jeg pleide å feste mye sammen med, i helgene, på den her tida.
Han spratt da rett bort til noen andre Rimi-assistenter, som han kjente, men som ikke jeg kjente, da.
Og det var Alex fra Rimi Sinsen, osv., (mener jeg å huske).
Men jeg kjente ikke han Alex fra Rimi Sinsen noe bra, da.
(Selv om jeg kanskje hadde møtt han, en gang, mens jeg hadde vært ute på byen, sammen med David Hjort og Toro, for eksempel.
Eller noe sånt).
Og jeg kjente ikke de andre Rimi-assistentene, som satt i den gjengen der, heller.
Så jeg ble litt sur da, for da måtte jeg jo liksom være aleine om å underholde Merete fra Follo og ei lyshåret venninne av henne, (som sikkert også jobba som assistent i Rimi da), husker jeg.
Og da syntes jeg at det var, som at David Hjort liksom svikta meg, da.
Og ikke ville være kameraten min likevel, liksom.
Så da ble jeg litt skuffa over David Hjort da, (må jeg innrømme).
Samtidig som at jeg var rimelig lei av alle skøyerstrekene, til hu Merete fra Follo, da.
Men jeg huska jo da det, at Terje Sjøli vel hadde sluppet unna denne assisterende butikksjef-båtturen, sommeren før.
Fordi at han heller ville se på treningskampen, mellom Norge og Brasil, da.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Så da sa jeg bare det.
For jeg kunne jo ikke både sitte sammen med David Hjort, (som ignorerte meg), og dem.
Og samtidig stå sammen med Merete fra Follo og hu blondinna.
For det var liksom sånne klikker der, da.
Og jeg kjente jo en ‘spøkefugl’ i hver leir liksom, da.
Så da ble det rimelig dumt, på den her båtturen da, syntes jeg.
Og dette var også den tredje sånne båtturen, som jeg måtte være med på, da.
Så det var kanskje på tide at jeg ble butikksjef snart og, for å si det sånn.
(Så jeg ble kanskje litt forbigått, i Rimi, da.
Tenkte jeg vel antagelig da).
Så da gjorde jeg bare som Terje Sjøli hadde gjort, sommeren før, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og sa at jeg gikk hjem, for å se på fotball-VM, da.
(Mens båten ennå lå ved brygga der, da).
For jeg var så skuffa over David Hjort og jeg var så lei av hu Merete fra Follo, da.
Og jeg begynte også å bli rimelig lei av de her assisterende butikksjef-båtturene etterhvert, da.
(For det var det samme år etter år, liksom.
Selv om de fleste assistentene var nye, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Merete fra Follo, (som kunne minne litt om ei trollkjærring kanskje, i kroppsformen, osv.), hu sa også det til meg, en gang, at jeg hadde så dårlig ordforråd.
Men da tenkte nok ikke hu over at jeg jobba på Rimi Bjørndal.
Sammen med folk som Hava, (som betyr ‘himmel’ på tyrkisk eller kurdisk forresten, fortalte hu meg en gang), osv.
Hava fortalte en gang at hu hadde bodd i Nord-Norge sammen med foreldrene og søsknene sine.
Men Hava var ikke sikker på om det het Ny-Norge eller Nord-Norge da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
(Sikkert fordi at noen hadde fortalt henne om nynorsk da, tippet jeg, ihvertfall).
Så man måtte liksom prate enkelt, på Rimi Bjørndal da, (syntes jeg).
Så derfor sa jeg ‘papp-maskinen’, istedet for papp-pressa.
Og ‘melke-rommet’, istedet for melkekjøla, da.
Men det tenkte nok kanskje ikke hu Merete fra Follo så mye over, da.
Mens så jobba jo hu nesten bare tidligvakter, sammen med folk som Toro og Gry, osv.
Men jeg liksom hadde alle seinvaktene, da.
(Noe som stammet fra tiden, da Irene Ottesen jobbet der, da).
Så vi jobbet på forskjellig skift da, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Merete fra Follo, hu sa også det til meg en gang.
At hvis hu gikk inn i hvilken som helst matbutikk, i Ski-distriktet.
Så spurte kundene henne om hvor ditt og datt lå hen, da.
Selv om hu bare var der for å handle selv, da.
For kundene var så vant til å se henne som butikkansatt, da.
Så de trodde at hu jobba i alle butikkene som hu viste seg i, da.
(Noe sånt).
Men så var jo hu Merete fra Follo lett å kjenne igjen og da.
Med sin trollkjærring-aktige kroppsfasong, mener jeg.
Så det var vel kanskje derfor at alle kundene kjente henne igjen, tenkte vel jeg da.
Enten det, eller så er vel folk ute i Follo kanskje litt korttenkte, da.
Det er mulig.
Så sånn er kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Merete fra Follo, hu sa også det til meg en gang, at ‘du visste hva du gjorde da du ga meg Hakon-bestillinga’.
(Noe sånt).
Så hu klagde på det, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Enda det vel var omtrent den eneste faste arbeidsoppgaven, som hu hadde.
(Selv om jeg ikke hadde noe nøyaktig oversikt over hva som skjedde på de tidligvaktene, da).
Og jeg hadde jo kjølevarebestillinga, (som også var fra Hakon), salatbestillinga, alle seinvaktene, alle kassaoppgjørene, administreringa av vaktskiftet, organisering av pauser for seinvakta, telling av tippekassa hver kveld, ukesoppgjøret for tippinga, jeg spredde alle bura to ganger i uka, jeg la opp alle kjølevarene to ganger i uka, jeg ringte å fikk tak i folk hvis noen var syke, osv., osv.
Og nabobutikken Rimi Klemetsrud, den butikken, den hadde jo blitt lagt ned, på den her tida.
Så da ble det mer kunder og mer å gjøre, på Rimi Bjørndal, da.
Så det var kanskje derfor at jeg ville fordele bestillingene litt, da.
Det er mulig.
Men jeg syntes vel egentlig ikke at tørrvarene var så vanskelig å bestille, da.
For de hadde jeg jo bestilt i mange år, på Rimi Nylænde og Rimi Bjørndal, da.
Så dette var bare for å fordele ansvaret litt liksom, mellom oss assistentene, da.
Siden det plutselig dukka opp en ny assistent der, da.
Og jeg hadde jo hatt mye ansvar, etter at Irene Ottesen slutta.
Også skulle liksom hu Merete bare gå rundt der å stable tørrvarer, da.
Nei, da passa det vel bedre at hu bestilte tørrvarene, når hu skulle jobbe med å stable dem, tenkte vel jeg kanskje, da.
Noe sånt.
Men hu Merete, hu klagde da, husker jeg.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Enda jeg var veldig sliten, husker jeg, før sommerferien min, sommeren 1998.
For da hadde jeg jobba hardt, det siste året, etter at Irene Ottesen hadde slutta der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg lot hu Merete fra Follo, få ansvaret for tørrvarebestillingene.
Så klagde butikksjef Kristian Kvehaugen da, (husker jeg).
For Merete fra Follo hadde litt lite, av et eller annet, da.
Men da svarte jeg det, husker jeg.
At jeg mente at hu Merete måtte få litt mer tid på seg, da.
For hvis hu skulle være Rimi-assistent, så måtte hu vel klare å bestille tørrvarer og, mente vel jeg da.
Altså, det var vel naturlig for ledere i Rimi å kunne ta Hakon-bestillinga.
(Sånn som jeg hadde skjønt det, ihvertfall).
Og Kristian Kvehaugen og jeg, vi hadde jo kontrollen, på de andre bestillingene.
Så selv om hu Merete fra Follo surra litt i begynnelsen, så syntes jeg ikke det, at hu burde miste ansvaret for tørrvare-bestillinga, med en gang, da.
Sånn som Kristian Kvehaugen tydeligvis mente, da.
For folk har jo en lærekurve.
Så de må liksom få lov å prøve og feile litt da, i begynnelsen da, mente jeg.
For hu Merete fra Follo, hu var jo en kjent butikkleder og, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så at hu ikke skulle klare å bestille tørrvarer, det ville vel nesten være en skandale, tenkte vel jeg da.
(Noe sånt).
Men etterhvert, så gikk det vel greit, at hu Merete fra Follo, tok de tørrvarebestillingene, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For selv om det ikke var stappfullt av nudler i hylla.
Eller hva det var, som butikksjef Kristian Kvehaugen, satt fingeren på igjen, når det gjaldt tørrvarebestilinga, til hu Merete fra Follo.
Så var ikke akkurat det noen krise, liksom.
(Sånn som jeg så det, ihvertfall.
Husker jeg).
For hu Merete fra Follo, hu skjønte vel hva det var, som hu måtte bestille, (virka det som, for meg, ihvertfall).
Men hu trengte kanskje litt tid, til å bli vant med, hvor mye hver enkelt vare solgte, på Rimi Bjørndal, da.
Det er mulig.
Så jeg syntes at butikksjef Kristian Kvehaugen dreiv med flisespikking og overdramatisering egentlig.
Når han klagde på at det bare var halvfullt, for en enkelt vare.
Det var vel ikke noe krise det egentlig.
At butikkdama bestilte varer, det var vel ikke så rart det.
Men hu måtte få litt tid på seg, til å bli vant med hvor mye varene solgte, i den nye butikken hu jobba i, da.
Det var vel ikke noe rart ved det, liksom.
Det ville vel vært rarere hvis en Rimi-assistent bare skulle gått rundt der, uten å ha noen særlig ansvar.
Mente vel jeg, da.
Og jeg kan ikke huske det, at kundene der, klagde noe særlig på bestillingene hennes.
Eller på butikken generelt.
For det meste der gikk jo på skinner, mer eller mindre, på den her tida.
Så hvis hu Merete fra Follo surra litt, og bestilte sånn at det ikke var helt fullt av et slag nudler liksom.
Så var ikke det verdens undergang, liksom.
Syntes jeg da.
For jeg regna med at det gikk seg til, da liksom.
Men dette var jo egentlig ikke mitt ansvar, som assistent, å si hva hu Merete fra Follo skulle gjøre.
Men butikksjef Kristian Kvehaugen burde vel kanskje ha tatt den opplæringa, av Merete fra Follo selv, da.
Men jeg veit ikke hvorfor han klagde på meg, når det gjaldt bestillinga hennes.
Det burde han vel kanskje ha tatt med henne.
For jeg syntes at jeg hadde mye å gjøre liksom.
Så jeg syntes ikke at det ble riktig.
Hvis en assistent, (nemlig meg), skulle ha ørten bestillinger og ansvar, liksom.
Også skulle ikke den andre assistenten ha noe ansvar.
For jeg stressa omtrent livet av meg, noen dager, husker jeg.
For å bli ferdig med den tørrvarebestillinga, før stengetid, da.
Og når nabobutikken ble stengt.
Så ble det vanskeligere og vanskeligere for meg, å ha like mange ansvarsoppgaver.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For det tok jo lenger tid å legge opp fire bur med kjølevarer, enn det tok å legge opp tre bur med kjølevarer, da.
(Bare for å ta et eksempel, da).
Så da fikk jeg jo mindre tid, til å ta for eksempel tørrvarebestillinga, da.
Men det gikk seg til, det med at hu Merete fra Follo tok tørrvarebestillinga.
Ihvertfall sånn som det virka som for meg, da.
Og hvis det ikke hadde funka, så tror jeg at jeg hadde fått hørt det av kundene.
Og av de andre ansatte.
Og at jeg ville ha sett det selv, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom hjem, fra sommerferien min, sommeren 1998.
Så hadde hu Hava Özgyr fått sparken, husker jeg.
Og da fortalte hu Merete fra Follo meg det.
At hu Hava hadde rappa noen røykpakker, som hadde liggi på gulvet, inne på tellerommet.
(Hvor noen hadde lagt noen røykkartonger, av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da syntes jo jeg litt synd på lillesøstera til Hava, nemlig Sema.
(Må jeg innrømme).
Som måtte jobbe i en butikk, hvor storesøstera hennes nettopp hadde fått sparken, da.
Og Sema troppa opp på jobben, etter ferien sin, (i Istanbul, eller noe), i en tigermønstret topp, og fortalte det, at ‘vi har kjøpt gull’, (eller noe).
(Så hu så ut som om hu kunne ha vært med i Baccara, eller noe sånt, da).
Og det syntes jeg at var litt rart, da.
Men jeg måtte jo synes synd på hu Sema, siden søstera hennes hadde fått sparken der, da.
Så jeg flørta liksom litt med henne og sånn, da.
Siden hu og søstera liksom hadde flørta med meg, på bussen, før ferien, da.
Og det var jo bestemt, at jeg skulle begynne som ny butikksjef, i en annen Rimi-butikk.
Så derfor syntes jeg at jeg kunne flørte litt mer med damene, på Rimi Bjørndal der, da.
Og sa vel til hu Sema at jeg at jeg likte henne, eller noe sånt, da.
(At jeg flørta litt, da.
Noe hu vel fortalte til Rahat, mener jeg at jeg overhørte).
Men da, så dukka plutselig mora til Sema opp, på Rimi Bjørndal der, da.
Men da syntes jeg at det her ble litt for tyrkisk, (eller hva man skal si).
Så da gadd jeg ikke å prøve meg på hu Sema noe mer, da.
(Selv om jeg syntes synd på henne, siden Hava hadde fått sparken, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
SpexHost ~ Billing Department |
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ny påminnelse/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på HiO IU sitt vitnemål |
Sommeren 1998, så hadde jeg ferie, allerede fra slutten av juni, vel.
Og jeg ringte Ving igjen, (som sommeren før).
Og prata med ei dame der, som sa noe sånt som at, ‘vi sender deg til Ayia Napa vi’.
(Noe sånt).
Også fikk jeg en en-ukes restplass-pakketur, til Ayia Napa, da.
Men jeg var litt stressa, på den her tida.
For bussen, mellom Mortensrud og Bjørndal, den streika, på den her tida.
Så jeg måtte gå en time nesten, hver vei, når jeg skulle til og fra jobb, da.
I tida før jeg fikk sommerferie.
Og jeg husker at jeg gikk den veien, sammen med Hava og Sema, noen ganger.
Og en gang, så fulgte jeg også Sobia, til Holmlia da, husker jeg.
Og da sa hu det, at ‘hvis det blir krig, så drar vi tilbake’, (eller noe sånt).
(Hva nå hu mente med det).
Mens hu Sema sykla rundt oss, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sobia sa også det, mens vi gikk mot Holmlia der, at ‘dere skal alltid gå overalt’, (eller noe sånt), om nordmenn da, (tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg ikke fikk feriepenger, før etter at flyet til Ayia Napa hadde gått, da.
(For jeg var litt stressa, da jeg bestilte den her billetten, da).
Og dette gikk jeg og tenkte på, og fortalte vel om det her, til søstera mi, da.
I de første dagene, av ferien min.
Og søstera mi, hu sa det, at Christell hadde sagt det, at hu kunne låne meg penger, til den her ferien, da.
(For jeg hadde råd til å betale billetten, husker jeg.
Men jeg hadde ikke noen lommepenger, da).
Så jeg tok et tog, til Drammen, da.
Og møtte Christell, på Drammen jernbanestasjon.
Og fikk låne 2500 kroner av henne da, husker jeg.
Og så dro jeg tilbake til Oslo igjen.
Og da gikk jeg forbi Tronsmo Bokhandel, (mener jeg å huske).
Og der hadde Neil Gaiman, (som tegnet min favoritt-tegneserie Sandman), nettopp vært da, leste jeg på en plakat, (på døra der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde ærlig talt ikke hørt om Ayia Napa før, så jeg spurte vel ei Ving-dame, på flyplassen eller noe, om det var bra uteliv der.
Og det var det da, fant jeg ut.
Det var jo det party-stedet.
Og jeg husker at jeg så ei pen dame, adoptert fra Korea vel, i bikini, ved svømmebassenget, ved hotellet, når jeg dukka opp der.
Og jeg ble tulla litt med, tror jeg.
For jeg måtte følge etter en guide, forbi et hotell, hvor det bodde unge britiske turister.
Også skulle jeg liksom bo, på et rom, ‘oppi der’, da.
Men det ble forandret, og så måtte jeg ta med kofferten min, til et nytt hotellrom.
Også måtte jeg dele et dobbeltrom, med en kar, som het Nicklas, (fra Vestlandet), og som jobba i Bakers, i Oslo, (husker jeg).
(Så jeg fikk ikke mitt eget rom, sånn som jeg fikk, på Thassos, sommeren før, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Nicklas og jeg, vi hang, ved svømmebassenget, utafor hotellet, som rommet vår tilhørte.
Den første kvelden der, da.
Og i baren der, så var det noen unge Stockholm-damer, som flørta med oss, da.
Jeg husker at hu ene, unge Stockholm-dama, pressa puppen sin inntil meg, mens vi stod og prata, i baren der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så dro jeg vel på stranda, tror jeg.
Nissi beach, var en veldig fin strand.
Og det fløyt med unge, toppløse, nordiske skjønnheter, overalt, på den stranda, da.
Samt at det var noen kypriotiske juice-selgere der, som hest skrek ut: ‘Girls, want some juice?’, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var nok også ute på byen, den første kvelden der.
Jeg husker at jeg prata med masse britiske damer der.
Og at jeg sa at jeg var fra Norge.
Men da så stoppa oftest samtalen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde vært på stranda.
Så pleide jeg vel å spise noen burgere, et sted, eller noe.
(Eller jeg kjøpte også mat, i noen butikker, som var like ved huset, som rommet vårt lå i der.
Hvor jeg også kjøpte noe potetgull, (var det vel), som hadde gått ut på dato, en gang, og som jeg klagde på, da).
Og så pleide jeg å henge ved svømmebassenget, på hotellet, og se på fotball-VM.
Og drikke øl eller hooch, (som er en sitron-rusbrus), da.
Og jeg husker at en ny, engelsk spiller, slo igjennom i dette VM.
Mens jeg satt og så på en England-kamp der, så løp plutselig en ung Michael Owen over halve banen og scorte, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde jo vært mye i England.
Så jeg gikk en del på ‘engelske’ utesteder der, da.
Som Starsky and Hutch, osv.
Og jeg kom ganske lett i prat med de engelske folka der.
(Jeg husker jeg møtte ei britisk dame der, som jeg prata med.
Og jeg irriterte meg over at jeg ikke hva ‘drum & bass’-musikk var, da.
Så jeg spurte hu om noe høy musikk vi hørte, fra et diskotek, var drum & bass-musikk, da.
Men det var det ikke da, (svarte hu dama).
Og da ble hu dama litt sur, tror jeg, siden jeg ikke var så flink til å finne på ting å prate om, da.
Men jeg hadde ikke pratet så mye engelsk, siden jeg var i Brighton, sommeren 1990, da).
Men jeg ble ikke noe særlig kjent med noen, da.
Det var nok en del år siden jeg hadde vært i England, fant jeg ut.
(Jeg hadde jo ikke vært i England, siden sommeren 1990, var det vel).
Men jeg syntes det var litt artig likevel, å møte noen briter igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde vært ute, på forskjellige diskoteker, hele kvelden, da.
Så pleide jeg å dra innom de unge Stockholm-damene da.
Som jeg hadde møtt, i hotell-baren, den første kvelden der, da.
Og prate med de.
For de pleide å henge litt på en terrasse der, da.
Og hu ene svenske dama, hu ble med meg opp i oppgangen, til leiligheten min, en gang, da.
Men ikke inn i leiligheten, da.
(Av en eller annen grunn).
Og da jeg prata med henne igjen, en av de neste kveldene.
Så fortalte hu det, at hu hadde stjålet en fotball, fra noen kypriotiske unger, som holdt til, på veien, mellom der hu og jeg bodde, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu Stockholm-dama, hu ble også med å drikke noe Vikingfjord-vodka, (som jeg hadde kjøpt på Gardermoen), den siste kvelden der, da.
Men da ble hu visst dårlig da, mener jeg å huske.
Mens en brite i en Duncan Ferguson t-skjorte, satt ved bassenget, ikke så langt unna oss, da.
Og jeg husker at hu svenske sa noe sånt som, at:
‘Om du hadde visst hva jeg gjorde nå’, (eller noe).
Og jeg skjønte ikke helt hva hu hadde gjort, da.
Men hu hadde kanskje spydd av vodkaen, da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nicklas og jeg, vi dro også på Nissi Beach, en par ganger, da.
Og jeg husker to brasilianske skjønnheter som var på ferie der, og som Nicklas mente at måtte være horer, da.
Etter at jeg hadde spurt om de ville ha litt vannmelon, vel.
For jeg fant etterhvert på mine egne sjekktriks da, på Nissi Beach der.
Man kunne enten spørre damene, om de ville ha vannmelon.
Eller om de kunne passe på tøyet ditt, mens du bada, da.
Så det var lett å bli kjent med damer der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Norge spilte mot Brasil, i fotball-VM, mens jeg var der nede, da.
Og Nicklas og jeg, vi så på den kampen, på Norway Pub da, (var det vel).
Og da Norge scorte 2-1 målet.
Så slo jeg så hardt i noen speilfliser, (var det vel), på en søyle der, at et sånt speil, (eller noe), knuste da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i en dag eller to, etter den fotballkampen.
Så var jeg så hes.
For vi hadde heia så mye, på Norge, da.
Så da jeg møtte to unge, svenske damer, på Nissi Beach.
Så hadde jeg nesten ikke stemme igjen, da jeg spurte dem, om de kunne passe på tøyet mitt, mens jeg bada, da.
Og de svenske damene, de så jeg igjen, på et nordisk diskotek der nede.
(Som var like ved en kirke der, vel).
Men jeg fikk ikke prata noe med de, da.
For jeg var så full, og de ble borte før jeg huska at jeg hadde sett dem før, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at han Nicklas han sa det, at han hadde blitt sugd, (var det vel), av ei norsk dame, der nede.
Og han sa fra til meg, når hu stod aleine, ved et bord, på hotellet der da, (en kveld).
For han mente at hu var løs på tråden, da.
Og at jeg burde prøve meg på henne.
Men da jeg gikk bort, for å prate med henne, da.
(Ei som var nesten litt lubben, må man vel si).
Så dukka det opp en ung, dansk skjønnhet der, (ei brunette vel), husker jeg.
(Ei som hadde type, da).
Og som liksom begynte å sabotere for meg da, (må man vel si).
Så det var veldig rart da, må jeg si.
Og jeg visste jo ikke hvordan jeg skulle forklare det her, for han Nicklas, da.
Som etterhvert syntes at jeg var veldig døv, (tror jeg).
Siden jeg ikke klarte å få noen damer i bingen der nede, da.
Men jeg ble altså utsatt for dansk sabotasje da, (må jeg nok si), av en eller annen grunn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At jeg en eller to ganger.
Lå ved svømmebassenget, på hotellet der, og bestilte Long Island Ice Tea, (husker jeg).
En drink som jeg sikkert hadde lest om i Natt og Dag at var kul, da.
Og da, så gjorde ei litt lubben svenske bartender-dame, som jobba i baren utafor hotellet der, et poeng av det, at jeg hadde et operasjonssår, på kneet mitt, da.
Og hu viste meg vel også det, at hu selv hadde et lignende operasjonssår, da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også ei svensk dame, (var det vel), som mista vannflaska si, da jeg satt utafor det nordiske diskoteket, der nede.
Og som jeg tok opp vannflaska for, da.
Men hu ble likevel med en svenske på moped, da.
Så det var ikke så lett å sjekke de unge skjønnhetene der nede, syntes jeg.
Og jeg møtte også mange fler damer der nede, på stranda og på byen der, da.
Så jeg rekker vel ikke å nevne alle.
Men han Nicklas, han ble sammen med ei svensk dame der nede, som var eldre enn han vel.
Og i leiligheten hennes, så hadde det liggi ei strøken svensk blondinne, i 17-18 års alderen vel.
Og sovet toppløs, med noen store, faste pupper, rett opp i været, på en seng da, sa han Nicklas.
Så han Nicklas, han skulle på enda en sydentur den sommeren da, husker jeg, at han bestemte seg for, der nede.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Og han ble senere sammen med ei Langhus-dame, som jeg såvidt hilste på en gang, tror jeg, på Rimi Langhus, eller noe, når jeg begynte der.
(Hvis jeg husker det riktig).
For jeg møtte han Nicklas mens jeg gikk inn på et utested, som het Catwalk, en gang, i Oslo.
Etter den her sydenturen, da.
Men da gadd jeg ikke å henge der da, husker jeg.
Men jeg chatta vel med han Nicklas på nettet noen ganger og.
(Og nicket hans var vel ‘Nick’, tror jeg).
Og en gang så ble han med på Bislett, for å se Vålerenga spille.
Siden jeg hadde et sånt kommisjonærkort da, sånn at jeg fikk gratisbilletter.
(En gang jeg mener at jeg så Kjersti Grini, like foran oss, vel.
Hvis ikke det var på en annen kamp, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Nicklas han møtte også ei dame, som han hadde hatt cybersex med, der nede, husker jeg.
Og de hadde chatta i Norge, om at i den og den etasjen, på Oslo Plaza, så skulle de gjøre det og det, i heisen, da.
Og hu dama møtte hu igjen der nede da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også innom en internett-kafe, en dag, da jeg var i Ayia Napa der, husker jeg.
Og jeg chatta med ei norsk dame, på sol-chat, som kalte seg Babymouse, (eller noe sånt), husker jeg.
Og lovte at jeg skulle hilse fra henne, og til en kypriotisk kelner, på et utested der nede da, husker jeg.
Noe jeg også gjorde, da.
Selv om han kelneren ikke ble så utrolig blid, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og det var også litt artig, å se de ‘rare’ greske PC-ene der, husker jeg.
For man måtte enten skrive fra en ‘gresk’ PC eller en ‘vanlig’ PC, da.
Og de greske PC-ene, de var rimelig spesielle da, husker jeg.
For det greske alfabetet, det så litt rart ut, på PC-skjermene da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kveld, så dro Nicklas og jeg på byen.
(Vanligvis så dro jeg aleine på byen da, men ikke den kvelden).
Også møtte vi to britiske damer, da.
Og ble med dem til Starsky and Hutch da, (var det vel).
(Eller om det var et annet utested).
Og hu ene britiske, (ei veldig fin ei), hu sa til Nicklas, (husker jeg), at ‘if you knew how British girls are in bed’, (eller noe sånt).
For hu mente at britiske damer var så råe i senga, da.
(Sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg, jeg ble stående sammen med hu andre britiske dama, (som også var ganske pen), da.
I køen til det ‘britiske’ diskoteket der, da.
Og hu var fra London da, (husker jeg, at hu sa).
Og hu sa også fra hvilken bydel i London, som hu var fra, (husker jeg).
Men da, så var det noen britiske karer, bak oss i køen, som begynte å slenge kommentarer, til henne, da.
Og jeg var rimelig full, da.
Og jeg ble litt irritert, for det var vanskelig for meg, å henge med i svingene liksom, når britene begynte å diskutere, da.
Så jeg begynte etterhvert å synge en fotball-sang, i køen der, da.
(Smart som jeg er).
En som ganske populær, på den her tiden.
Og som jeg hadde hørt der nede, vel.
Og den gikk sånn her: ‘Ole, ole, ole, ole, Norge, Norge’.
Og da ble de engelske damene ganske sure, tror jeg.
Og de stakk vel fra oss.
Og da vi skulle gå inn der, så gadd ikke Nicklas å betale så mye, som billettene kosta da, husker jeg.
(For han skulle legge ut, eller noe sånt, tror jeg).
Og en bil, holdt på å kjøre ned meg, da vi gikk ut av diskoteket der igjen, da.
Men han Nicklas dytta meg unna, da.
Så det gikk greit, da.
(Men han redda vel muligens livet mitt.
Eller ihvertfall fra å bli skada, da.
Må man vel si).
Og etter det her, så møtte vi to hollandske damer da, (var det vel).
Og de lurte på om vi var soldater, da.
(For det var mange FN-soldater, på en britisk base, der nede).
Og jeg sa ‘yes’, i fylla, da.
Muligens fordi at jeg var i Heimevernet, eller noe.
Så jeg var jo soldat, da.
Selv om jeg ikke akkurat var FN-soldat, da.
(Noe sånt).
Og etter at de hollandske damene ikke ville snakke med oss lenger.
Så stakk han Nicklas, da.
For han ville ikke gå rundt på byen med meg lenger, husker jeg.
For han ville heller gå rundt for seg selv, da.
(Så han var kanskje litt usosial, da).
Og da stakk jeg til det nordiske diskoteket, etterhvert, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg kom hjem, til Norge igjen, den sommerferien.
Så ga jeg Pia 2500 kroner, da.
Som jeg ba henne, om å gi tilbake, til Christell, da.
Samt en sånn halvliters plastflaske, med ‘blå’ Vikingfjord-vodka, som jeg hadde kjøpt på Gardermoen, men ikke rukket å drikke opp, på hotellrommet, da.
Som liksom skulle være renter, for pengene, som jeg hadde lånt, av Christell, da.
(For jeg kjøpte vel to sånne flasker, med meg, fra tax-free-en, på Gardermoen, før jeg dro med flyet til Kypros, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen
