-
Noen måneder ut i 1997, (må det vel ha vært).
Så dro Kristian Kvehaugen med Irene Ottesen og meg.
På et slags Rimi-treff, på et biffhus, som var i det samme bygget, som Rimi Karlsrud der, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Rimi, så het det seg, (noe Kristian Kvehaugen nevnte vel, før vi dro ut for å spise), at man ikke skulle bestille det dyreste, på menyen, hvis man var på restaurant.
(Noe som ikke pleide å hende ofte, riktignok.
Da jeg jobba på Rimi Nylænde, så dro vi på Peppes Pizza, en gang, vel.
Men vi dro aldri på noen ordentlig restaurant, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg bestilte entrecote da, (husker jeg), på biffrestauranten, på Karlsrud der, da.
Siden entrecote ikke er så dyrt som indrefilet eller ytrefilet da, (for eksempel).
Og det visste jeg fra før.
For jeg pleide noen ganger å steike biff, mens jeg bodde på Ungbo, da.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Og jeg hadde lest en del brosjyrer om biff, (fra Opplysningskontoret for kjøtt, må det vel ha vært), som jeg hadde funnet, på ICA Tveita der, da.
(Hvor jeg pleide å dra innom, på veien hjem, noen ganger, hvis jeg jobba tidlig eller mellomvakter, på Rimi Nylænde, da).
Og jeg hadde også studert selvbetjenings-kjøttdisken på ICA Tveita, en del, (samt kjøttdisken på Rimi Nylænde da selvfølgelig, for jeg pleide jo å rydde i kjøttdisken, hver kveld der, før jeg måtte operere kneet).
Så jeg behøvde ikke å se så lenge på menyen, for å skjønne det, at entrecote var et biffslag, som lå sånn cirka midt på treet, prismessig, da.
Så jeg bestilte entrecote, da.
Selv om jeg egentlig likte best indrefilet og ytrefilet, da.
For på entrecote, så er det ofte en fettrand, (eller om fettet liksom er innimellom kjøttet).
Og jeg har jo aldri vært så glad i fett, da.
Jeg er mest glad i rent kjøtt, liksom.
Så jeg pleide noen ganger å sitte og pirke, i maten, til bestemor Ågot, (for eksempel), hvis det var mye fett, på kjøttet der, da.
Da spiste jeg ikke det, (på koteletter osv.), for å si det sånn.
Så jeg jenka meg, og bestilte entrecote, da.
(Selv om jeg likte ytrefilet og indrefilet best.
For på indrefilet og ytrefilet, så slipper man å skjære bort så særlig mye fett, da.
Og indrefilet og ytrefilet, det er også de møreste biffslagene, da.
Det er derfor de er dyrest, vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg måtte bestille entrecote.
(Siden man ikke har lov å bestille noe dyrt, hvis man jobber, i Rimi).
Så spiste jeg maten min litt rart da, (må jeg innrømme).
(Noe jeg fikk klage på, fra noen Rimi Karlsrud-damer, da.
Som jeg ikke engang visste hvem var).
For da spiste jeg kjøttet først da, husker jeg.
Siden jeg da måtte konsentrerte meg, om å ikke spise fettet, da.
(Siden det ofte er fett på entrecote, da).
Siden jeg synes at sånn fett, er ekkelt å spise, da.
For jeg liker best rent kjøtt liksom, da.
Og de Rimi Karlsrud-damene.
De lurte også på hvordan bæsjen min så ut da, (husker jeg).
For jeg hadde jo vært i Geværkompaniet.
Og lært der, at man burde drikke mye væske.
Så Rimi Karlsrud-damene, de klagde, siden jeg drakk mer enn et glass, til maten, da, (husker jeg).
Og de mente det, (husker jeg), at når jeg bæsja, så kom det sikkert ut sprutbæsj, da.
Så de Rimi Karlsrud-damene, de var nok ikke oppdratt, av folk som bestemor Ingeborg, som var fra adelsslekter, osv.
For da hadde de nok ikke prata om bæsj, ved matbordet, (tror jeg).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu ene Rimi Karlsrud-dama.
(Ei ung og ganske pen blondinne).
Hu sa noe sånt, som at hu hadde vært dritings, på byen, dagen før, (eller noe).
Og at hu hadde blotta rumpa si, (mens hu pissa), for noen folk, i en taxi, (eller noe sånt).
Så det her var jo de horete damene da, (må man vel si).
Så jeg tenkte vel det, at kanskje det ble noe kjøtt rundt pikken på meg, da.
Og hu horete blondinna, hu sa det, før hu stakk.
At hu skulle dra ned på utstedet Strauss, (i Oslo sentrum).
(Som tidligere het Smuget, vel).
Også tok hu meg på skuldrene, (mens jeg fortsatt satt ved bordet der), og sa det, at hu håpet at jeg også dukket opp der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens alle fortsatt satt ved bordet der.
Så spurte jeg, om hvordan det gikk, med den tidligere assistenten Geir, (på Rimi Karlsrud der).
Som jo hadde fått sparken, et år eller to tidligere, vel.
Siden han jo hadde tulla med safen der, en sommer, da.
(Ifølge Magne Winnem, ihvertfall).
For jeg tenkte vel det, at de her horete damene, antagelig var noen, som pleide å feste mye, sammen med Geir og broren hans, da.
(Som var et par skikkelige rundbrennere, vel.
Innbilte jeg meg, ihvertfall).
Siden de her Rimi Karlsrud-damene, var så uhøflige og harry da, (og skikkelig arbeiderklasse liksom), må man vel si.
(Noe sånt).
Og da fikk jeg det til svar, (husker jeg).
At det gikk bra med Geir.
Og at han nå jobba som assisterende butikksjef, i Rema.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Irene Ottesen, Kristian Kvehaugen og meg.
Vi dro så hjem til Kristian Kvehaugen der, da.
Som bodde i en blokk-leilighet, (var det vel), ikke så langt unna Rimi Munkelia.
(Som lå to T-banestasjoner, lenger fra sentrum, enn Rimi Karlsrud, da).
For Kristian Kvehaugen skulle ha noe sånt sosialt der, da.
(Som kanskje distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde bedt han om å ha, da.
Noe sånt).
Og da vi kom hjem til Kristian Kvehaugen, så viste han oss et bilde, som hang på veggen der da, (husker jeg).
Som var av en øde gård, da.
Som sikkert kunne ha vært med i det NRK-programmet, som heter, ‘Der ingen skulle tru at nokon kunne bu’.
Og det var slektsgården hans da, (fortalte Kristian Kvehaugen).
Og den lå vel i Gudbrandsdalen, (mener jeg å huske).
(Hvis den ikke lå i Hallingdalen, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Kristian Kvehaugen, han serverte oss også noe, som han kalte for vodka, (husker jeg).
Men det var visst bare hjemmebrent, hadde Thomas Kvehaugen fortalt meg, på jobben, dagen før den her ‘seansen’ da, (må det vel ha vært).
Og Thomas Kvehaugen, han fortalte meg også det, at en gang, så hadde faren hans, lagd noe hjemmebrent, som hadde smakt helt jævlig, da.
For Kristian Kvehaugen, han hadde brukt noe ketsjup, som hadde gått ut på dato, istedet for gjær, når han brygget den her ‘himkoken’ sin, da.
(Ifølge Thomas Kvehaugen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg nevnte den her historia, hjemme hos Kristian Kvehaugen.
(Om den dårlige hjemmebrenten, som han hadde laget, med utgått ketsjup, da).
Så svarte ikke Kristian Kvehaugen noe, (husker jeg).
Men han ble bare skikkelig stram i maska da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kristian Kvehaugen, han nevnte vel også det, at vi burde ha en skikkelig personalfest snart, oss på Rimi Bjørndal, da.
Og da svarte jeg det, (husker jeg).
(Litt i fylla, da).
At jeg kunne sikkert ha den festen, hjemme hos meg, i Rimi-leiligheten min, da.
(For da hadde jeg sikkert fått kjøpt meg nye gardiner, da.
Siden jeg turte å si det her, da).
Og da ble vi enige om det, da.
At jeg skulle arrangere en sånn Rimi Bjørndal-personalfest, da.
Hjemme hos meg.
(Siden Kristian Kvehaugen jo arrangerte den her ‘lederfesten’, da.
Og Irene Ottesen, hu hadde vel nettopp flytta, til Holmlia, mener jeg å huske).
Et stykke ut i 1997 da, (må vel det her ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kristian Kvehaugen, han begynte også å klage over, at han hadde så dyre telefonregninger, (husker jeg).
Og jeg spurte vel for fleip, om han ringte mye til sex-telefoner da, (mener jeg å huske).
Men da svarte vel ikke Kristian Kvehaugen noe, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter den her ‘vodka’-drikkinga.
Så dro Irene Ottesen og jeg, ned til sentrum da, husker jeg.
For Irene Ottesen.
Hu skulle vel ta et eller annet tog, til Holmlia, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Og jeg var jo invitert til Strauss, av hu horete Rimi Karlsrud-blondinna, da.
Så Irene Ottesen og jeg, vi dro sammen ned til sentrum, da.
Sikkert med en av de siste T-banene, da.
(Noe sånt).
Og på Jernbanetorget der, så begynte Irene Ottesen å spy som en gris da, husker jeg.
Så hu ville bare hjem til Holmlia da, (mener jeg å huske).
Så jeg dro aleine til Strauss, da.
(Full som en alke, må jeg vel si).
Og da jeg skulle gå inn på Strauss der.
Så fikk jeg meg en rett høyre, fra en dørvakt, husker jeg.
(Uten at jeg hadde gjort noe galt, da).
Og da gikk jeg ut igjen, av det smuget, som Strauss lå i da, (husker jeg).
Også stod jeg litt ute i den sidegata til Karl Johan der da, husker jeg.
Mens jeg summet meg litt, da.
Og sjekket om noe var brukket, i trynet, osv., vel.
Men det var det ikke, da.
(Såvidt jeg kunne skjønne, ihvertfall).
Og så våget jeg meg såvidt, inn i det smuget igjen, som Strauss lå i, da.
Og da stod det ingen i døra der da, (husker jeg).
Så jeg gikk bare rett inn der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg gikk rundt, inne på Strauss der.
Så var det plutselig noen som tok tak i beinet mitt, husker jeg.
Mens jeg gikk opp en liten trapp, (var det vel), i første etasje der, da.
Og det var hu Rimi Karlsrud-blondinna, da.
Og jeg fortalte vel henne, at jeg hadde fått meg en på tryne, av dørvakta, da.
Og hu var aleine der, da.
Så etterhvert, så gikk vi ut fra Strauss der, da.
Og hu hadde tenkt å ta en taxi hjem, (mener jeg å huske).
Så vi gikk sammen, til taxi-holdeplassen, ved Stortorvet der da, (husker jeg).
Og en kar, som så ut som han lille ‘raringen’, i Fargo.
Han begynte plutselig å prate til hu Rimi Karlsrud-dama da, (husker jeg).
Og da sa jeg det, at han så ut som han i Fargo da, (husker jeg).
Og da ville hu Rimi Karlsrud-dama, heller ta taxi, fra nede ved Oslo S. der, da.
(Husker jeg).
Så jeg fulgte henne dit, da.
Og jeg hadde jo spurt henne, om hu ville bli med hjem til meg.
(Sånn som hu fra So What gjorde.
Hu med piercingen i tunga, som jeg pulte en hel natt, noen måneder før det her, da).
Men hu Rimi Karlsrud-dama, hu ville ikke bli med meg hjem, da.
Enda jeg vel sa noe sånt, som at det bare var 10-15 minutter å gå, (eller noe sånt), vel.
Men da vi gikk ned mot Oslo S. der.
(I Karl Johan, vel).
Så spurte hu meg, (husker jeg), om det var sant, at det bare var 10-15 minutter å gå, hjem til meg, da.
Så det er mulig at hu ombestemte seg, da.
Men da tenkte jeg vel det, at det hadde vært nok tull, for en kveld, vel.
Så jeg bare fulgte henne bare ned til taxiholdeplassen der, da.
Og så gikk jeg hjem, da.
Men hu fortalte meg det, husker jeg.
At hu jobba på en skjønnhetssalong, i Bjerregaardsgate der, da.
(I samme nabolag, som jeg bodde, da).
Så jeg ringte henne, en gang, seinere, husker jeg.
Men hu ville ikke møte meg, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og en gang, så syntes jeg at jeg så det, at hu stod og preika med en albaner, (eller noe), utafor skjønnhetssalongen der, da.
(En gang jeg gikk til 37-bussen.
Etter at jeg hadde måttet vrake HiAce-en, vel).
Og jeg husker også det, at hu blondinna sa det, at den skjønnhetssalongen, ikke gikk så bra, da.
Og da tulla jeg, (husker jeg), og sa det, at jeg skulle dukke opp der, hver gang jeg fikk en kvise, da.
Men det var bare tull, da.
Så jeg snakka ikke noe mer med hu Rimi Karlsrud-blondinna, etter den her mislykkede telefonen min, da.
Selv om jeg mener at jeg så henne, sammen med en albaner, en gang, som jeg skulle ta 37-bussen, til jobben, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Men Andre Willassen og Magne Winnem, de dro meg med, på Strauss, en gang, ikke så lenge etter det her, vel.
Og jeg lurer litt på, om hu skjønnhetssalong-blondinna, var der da og.
Men det husker jeg ikke helt, da.
Og hvorfor hu var med på en Rimi-middag, på Karlsrud.
(Når hu jobba på en skjønnhetssalong, på St. Hanshaugen, liksom).
Det veit jeg ikke helt.
Men hu må vel kanskje ha jobba, på Rimi Karlsrud, tidligere da, (eller noe sånt).
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Gmail – [Tumblr Support] Re: Complaint (ticket #1134250) 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
[Tumblr Support] Re: Complaint (ticket #1134250)
-
Først kan jeg ta med om noe jeg kom på nå.
Som bestemor Ingeborg sa, da hu bodde i Stavern vel, på begynnelsen av 90-tallet.
(Hvis ikke det var seinere, i Nevlunghavn).
Hu spurte meg om ikke teen, skulle trekke, i tre minutter.
Og det visste jeg ikke svaret på, dessverre.
Og bestemor Ingeborg, hu var visst ikke helt sikker, selv heller.
Men hu trodde kanskje at jeg visste det da, siden at jeg hadde vært så mye i England, (eller noe sånt).
Men det visste jeg ikke da, dessverre.
For hvis jeg skulle lage meg te, på Bergeråsen, (hvor jeg vokste opp aleine), så tok jeg ikke tida, på hvor lenge, som teen trakk, (for å så si det sånn).
Men det gjorde visst bestemor Ingeborg da, fant jeg ut, den gangen, på 90-tallet, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På julebordet, i 1996.
Så skulle en gjeng av oss Rimi Bjørndal-folka, samles borte hos Hilde, (som var naboen til Toro), i Granbergstubben.
Jeg hadde vel fri den her dagen, (mener jeg å huske).
Eller om jeg jobba i et par timer.
Det husker jeg ikke helt.
Ihvertfall så var det sånn, at jeg var med på det her vorspielet da, (husker jeg), hjemme hos hu Hilde, da.
Og der, så prata Rimi Bjørndal folka, om at de pleide å se på en TV-serie som het ‘Hotell Cæsar’, husker jeg.
Og den hadde ikke jeg sett før, da.
Så jeg spurte dem, om hvordan program det her var, da.
Og da var visst det en slags norsk såpeopera da, (fikk jeg til svar).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det, at jeg satt på gulvet, hos Hilde der, i julebord-antrekk, (nemlig dress eller smoking, vel).
Mens jeg sikkert studerte CD-samlingen hennes, da.
Og da, så krøyp hu Anne Grete Guldbrandsen, (ei brunette, i begynnelsen av 20-åra, som var dama til den tidligere butikksjefen, Magne Backe), bort mot meg, (mener jeg å huske).
Mens hu dreiv og vrikka litt på den hotte kroppen sin, (må man vel si), inni en ganske trang kjole, da.
Og så sa hu sa vel noe sånt, som at hu syntes det, at hu og Magne Backe, ikke hadde vaska ordentlig, før de flytta, fra Rimi-leiligheten min.
Men jeg måtte jo si det, at jeg syntes at det virka greit der, da.
(Selv om det vel ikke akkurat skinte av skapene og sånn der, kanskje.
Og det var jo hull i veggen, etter dartspilling, i stua der, (og sånn), husker jeg).
Og Magne Backe, som satt i en stol eller sofa der, vel.
Han sa vel ikke noe, (tror jeg).
(Selv om jeg vel må ha nevnt den lønnslippen hans, som jeg åpna, en gang der, (siden den havna i min postkasse), muligens).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at jeg overhørte, at Thomas Kvehaugen, (var det vel), kommenterte det, (bak ryggen min), til Thomas Sæther, og/eller Toro, (må det vel antagelig ha vært), at jeg noen ganger hadde håret mitt hengende rett ned.
Og at jeg ikke brukte hårgele, da.
Noe jeg vel heller ikke gjorde alltid, på den her tida.
(For jeg slutta vel å bruke hårgele, mens jeg var i militæret.
For der ble bare dumt å bruke hårgele, fant jeg vel ut, etterhvert.
Hvis jeg husker det riktig).
Men jeg tok vel bare litt vann i håret, (liksom langs hodebunnen), og brukte det som om det var hårgele, da.
Og da var det ikke alltid at formen på frisyren, holdt så lenge, da.
(Og Axel og Arne Thomassen, de brukte vel heller ikke hårgele, husker jeg, fra da jeg leide et rom hos dem, et år, på Furuset, på begynnelsen av 90-tallet.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så tok vi vel noen taxier, til Ekebergrestauranten, hvor Rimi Bjørndal hadde gått sammen, med en del andre Rimi-butikker, om å arrangere julebord, det året, da.
Og da vi fra Rimi Bjørndal-vorspielet, dukka opp, på Ekebergrestauranten der.
Så så jeg noe, som nesten sjokkerte meg litt, (må jeg innrømme).
Henning Sanne, (fra Rimi Nylænde), satt med Charlotte, (ei pen brunette, som også jobba på Rimi Nylænde, og som seinere ble butikksjef, i Rimi), på fanget, (som om hu var en bimbo, må man vel si), ved et bord, for seg selv, (rett ved en slags midtgang, som vi Rimi Bjørndal-folka, måtte gå gjennom, for å komme inn i restauranten der), da.
(Enda klokka vel ikke kan ha vært mer enn åtte-ni om kvelden, (hvis jeg skulle tippe).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rimi Bjørndal hadde en slags halvsirkel-formet bås, på Ekeberg-restauranten der, husker jeg.
Og jeg husker det, at jeg heiv meg ned, ved siden at butikksjef Kristian Kvehaugen der.
Mens jeg babla noe om dagsomsetninga og ukesomsetninga og sånn, da.
(For jeg tror kanskje at det var sånn, at jeg jobba en time eller to, den dagen, da.
Sånn at Irene Ottesen, (som vel antagelig hadde jobblørdag), skulle rekke og skifte og sånn da, før julebordet.
Noe sånt).
Og jeg fortalte vel også det, til butikksjef Kristian Kvehaugen, at jeg var sliten, den dagen.
For jeg hadde spilt badminton, i en ‘haug’ av timer, sammen med Glenn Hesler, i Haugerudhallen, vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og da så vel butikksjef Kristian Kvehaugen litt stygt på meg, (mener jeg å huske).
Og mente vel kanskje at det var noe gæernt med meg, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og til venstre for meg, så satt hu Vanja Bergersen, som var adoptert, fra Korea, da.
Og jeg mener å huske, at hu snudde seg, og så litt imponert på meg, (eller noe), mens jeg spiste.
For jeg er ganske strengt oppdratt da, av bestemor Ingeborg, (som er fra en dansk adels og general-slekt), osv., da.
Så jeg smatter vel ikke akkurat så mye, mens jeg spiser, vel.
Så hu var kanskje litt imponert, over at jeg spiste så pent, da.
(Det virka litt sånn for meg ihvertfall, hvis jeg skjønte det riktig.
Det var ihvertfall et eller annet som hu reagerte på, ved spisinga mi, sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kan ikke si at jeg husker så mye mer, enn dette, fra det her julebordet.
Jeg må vel kanskje ha sagt hei til Rimi Nylænde-folka, og sånn, vel.
Men jeg kan ikke huske å ha hatt Charlotte, (eller noen andre pene damer), oppå fanget mitt, på det her julebordet.
Så jeg hadde nok ikke like mye lykke med meg, som Henning Sanne da, (for eksempel).
Selv om jeg mener å huske det, (når jeg tenker meg litt mer om), at det var en ganske fin utsikt, (over Oslo), fra Ekebergrestauranten der, da.
(Som vel må sies å være et artig sted, å ha julebord på, vel.
Ihvertfall litt mer originalt, enn Bekkelagshuset kanskje, hvor jeg jo var på julebord, med Rimi Nylænde, to år på rad, i årene før det her, da.
Men hvem som kom på ideen, å ha dette julebordet, på Ekebergrestauranten.
Det har jeg ikke peiling på, hvis jeg skal være ærlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Gmail – Request received: Complaint (ticket #1134250)
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Request received: Complaint (ticket #1134250)
-
Etter at jeg hadde hatt internett, i noen måneder, forresten.
Så kom Magne Winnem på besøk, i Rimi-leilighetene min der, da.
(Sikkert etter å ha ringt først, da.
Siden Magne Winnem vel må sies, å være ganske pertentlig og konform, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da hadde Magne Winnem med seg web-sidene til Høyre, (husker jeg), på en diskett da, (må det vel ha vært).
For Magne Winnem var fortsatt i Høyre, da.
Og han hadde fått ansvaret, for å fikse noen ‘bug-er’, på Høyre sine websider, da.
Og da satt vi der og så dumme ut, husker jeg.
Og jeg skjønte ikke helt hva Magne Winnem tenkte på, (må jeg innrømme).
For selv om jeg hadde internett, så betydde jo ikke det, at jeg skjønte HTML.
Men Magne Winnem og jeg, vi hadde jo begge gått på datalinja, på Gjerdes videregående, da.
Og jeg hadde jo gått to år på NHI, (på linja for informasjonsbehandling).
Så vi klarte vel å få websidene til Høyre litt bedre, tror jeg.
(Selv om jeg vel ikke fikk sjekka det her helt nøyaktig).
For vi satt jo der, (i den sovesofaen fra Ungbo, må det vel ha vært), og liksom så over den HTML-koden da, (husker jeg).
Selv om vi vel ikke egentlig hadde noen særlig ferdigheter, i HTML, noen av oss.
Så vi tok det vel litt på ‘feelingen’ da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For Magne Winnem var fortsatt aktiv i Høyre, da.
Og han hadde kanskje tatt på seg dette ansvaret, på et møte, (eller noe), i Høires Hus, da.
(Uten at jeg skal si helt sikkert, hva det var, som egentlig hadde foregått).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Pia klikka på samme måte som Magne Winnem, (husker jeg), på rundt den samme tida.
For jeg husker at hu fortalte meg det, at hu hadde sagt til min fars familie, at jeg hadde fått meg hjemmeside.
Men jeg hadde jo ikke det, jeg hadde jo bare fått meg internett.
Så Pia ble også tøysete, da jeg fikk meg internett da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en av grunnene, til at jeg syntes at det var så artig, med den her chattinga.
Det var det, at jeg følte at jeg liksom nesten ble ‘kvalt’ da, i livet mitt.
For jeg omgikk meg bare med sånne herda og tøffe folk da, husker jeg, at jeg syntes.
(Som Magne Winnem og Pia, som liksom ble tøffere og tøffere, begge to, da.
Og på jobben, så var det jo omtrent like ille, med rimelig tøffe og vanskelige kolleger, som Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, da).
Som ikke var noe hyggelige, å ha med å gjøre.
Så det var som en stor befrielse, (husker jeg), å få meg internett.
For da kunne jeg få litt kontakt, med andre, (og kanskje mer ‘normale’ mennesker da), husker jeg.
Så hvis det ikke hadde vært for det, at jeg fikk meg internett, på den her tida.
Så hadde jeg nok gått inn i en ganske stor, ny depresjon, (eller noe), antagelig, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
(Sånn som da jeg gikk det andre året, på NHI.
(Nemlig studieåret 1991/92).
Da Glenn Hesler og Øystein Andersen hadde en slags ‘boikott-aksjon’, mot meg.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
For jeg følte meg rimelig ensom, (eller hva man skal si), selv om jeg hadde mange bekjente, som ringte ‘hele tida’, og sånn, da.
(Og mora mi ringte også ‘hele tida’.
Men hu var rimelig slitsom da, husker jeg, at jeg syntes).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flyttet inn på St. Hanshaugen der.
Så husker jeg at jeg hørte på en ny sang, som het ‘Spaceman’, (med Babylon Zoo), på stereoanlegget mitt der, (på en eller annen radiostasjon da), en dag, da.
Og jeg husker også at jeg hørte på en rar sang, med Spice Girls, (som het ‘Wannabe’ vel), en gang, mens jeg kjørte av fra veien mot Holmlia, (fra ved Grønmo der), for å ta av opp Slimeveien/Granbergstubben der, (på vei til jobben, på Rimi Bjørndal da), med HiAce-en min, en gang, (på bilradioen), da.
(Hvis det ikke var ‘Macarena’, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg pleide å kjøpe pistasjnøtter, i løs vekt, i den innvandrerforretningen, som lå ved siden av kinarestauranten, (som lå ved siden av DNB der cirka), i Bjerregaardsgate, da.
For jeg sjekka liksom ut cirka alle de butikkene, restaurantene og utestedene, som lå i den delen av Bjerregaardsgate, som jeg pleide å kjøre gjennom, fra parkeringsplassene til Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate der), og ut i Ullevålsveien, da.
(Hvis jeg ikke kjørte den andre veien, og ut i Waldemar Thranes gate, da.
På vei til jobb.
Som jeg seinere gjorde.
For å slippe lyskrysset i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leide også noen videofilmer, i en videobutikk, i Waldemar Thranes gate, bort mot Kiellands Plass der, husker jeg.
Og det var filmer som ‘Desperado’ og ‘Fargo’, (mener jeg å huske).
(Og også filmer som ‘Judge Dredd’, (husker jeg).
En film som min fetter Ove, så på hos meg der, en gang, husker jeg.
Og som han seinere ikke likte, at jeg hadde kopiert over.
(Noe som jeg husker, at han gjorde et poeng av, da.
Noe som jeg syntes at egentlig var litt uhøflig.
For det var jo mine videofilmer, det her, og ikke hans, liksom).
For jeg samla ikke bare på bøker da, på den her tida.
Jeg samla også på filmer, som jeg kopierte, på VHS, noen ganger, når jeg leide dem, i video-butikker, da.
Siden jeg jo hadde kjøpt meg to, (ganske billige), videospillere, da.
På Bryn-senteret, et par-tre år før det her, (da jeg samtidig fikk det kredittkortet).
(To videospillere som jeg hadde kobla sammen med en scart-ledning, da.
Og som stod på en hylle under TV-en min, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For Ove, han flytta etterhvert selv inn til Oslo.
(For han studerte på lærerhøgskolen, eller UIO, eller noe sånt, vel).
Og faren hans, (onkel Runar), han kjøpte seg en tre-roms leilighet, (eller noe sånt), i en bygård, i Schweigaardsgate, i Gamlebyen, (like ved Galgeberg der), husker jeg.
(Hvor ungene hans fikk bo, da.
Hvis de skulle studere og jobbe og sånn, i Oslo).
Og jeg husker det, at jeg besøkte Ove, med HiAce-en min der, en gang, da.
Og da, så åpnet Heidi sin kjæreste fra Moss, (Steinar vel), døra, da.
Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.
For jeg hadde vel ikke prata med Ove, siden den søskenbarn-festen, i 1994.
(Altså to-tre år før det her).
Eller, siden vi var ute på byen, i Svelvik, i 1995, må det vel ha vært.
1-2 år tidligere.
(Noe sånt).
Men jeg hadde vel ikke vært på besøk hos han, i Schweigaardsgate før vel, (tror jeg).
Og jeg hadde nok regna med det, at Ove ville åpne døra.
(Etter å ha prata med meg, på callinga der, eller noe sånt, vel.
Eller om jeg ringte han fra mobilen min, (eller noe sånt).
Og det var jo Ove som hadde invitert meg, da.
Så det her var kanskje tidligere, i 1996.
(Noe sånt).
Men han Steinar åpna døra, da.
(En kar jeg aldri hadde sett før.
Og som jobba som drosjesjåfør, i Moss, (viste det seg vel)).
Og da hadde jeg forventa at Ove skulle åpne døra, da.
Så da sa jeg ‘hei Ove’, til Steinar da, (husker jeg), da han åpna døra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg var på besøk hos Ove og dem, på den her tida.
Så var Heidi så rar, (husker jeg).
(Men dette var kanskje før hu møtte Steinar.
Det er mulig.
Så jeg var der kanskje på besøk en gang, før jeg flytta fra Ungbo og.
Det husker jeg ikke helt sikkert, hvordan det her var).
Og grunnen til at jeg var nervøs, da jeg hadde med HiAce-en.
Det kan ha vært det, at jeg ikke fant noe sted å parkere der, med en gang.
Og jeg syntes også at det virka som, at en politibil, (eller noe), fulgte med på meg der, da.
Mens jeg satt og prøvde å roe meg ned litt, i bilen, da.
Siden jeg ble rimelig stressa, siden jeg ikke visste, hvor jeg skulle parkere der, da.
(For jeg hadde vel bare vært der, en gang før, eller noe sånt.
Og da hadde jeg vel tatt trikken dit, (eller noe), vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det Heidi gjorde, som var så rart, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Det var det, at hu sa, at hu var en ‘bimbo’ da, husker jeg.
Og hu dansa også energisk med sin bror Ove, til en sang av Gypsy Kings, i stua der, husker jeg.
Samt at hu spurte meg, om jeg hadde noen ‘venninner’.
Og da tenkte jeg vel kanskje på Lill Beate Gustavsen, Cecilie Hyde og Pia fra Korea, (eller noe).
Som jeg vel hadde gått ganske greit sammen med, på den tida, som jeg flytta inn, til Oslo.
(Altså en cirka seks-sju år, før det her, da).
Og svarte ‘ja’, (på det spørsmålet, til Heidi), da.
Men da sa Heidi det, at da var jeg ‘homo’, (eller noe sånt da), mener jeg å huske.
Siden jeg hadde hatt venninner, da.
(Noe sånt).
For det kunne visst ikke en mann ha, (sa hu), da.
Noe som jeg ikke hadde tenkt noe særlig over før, (for å være ærlig).
Så hvordan kultur dette var, det veit jeg ikke.
Men det var vel ikke noe norsk kultur akkurat, tror jeg.
Hvem vet.
(Og jeg svarte vel heller ikke noe særlig, da Heidi fornærmet meg, på den måten.
For jeg ble litt satt ut da, av at Heidi sa, at hun var en bimbo, da.
For hu også oppførte seg som en bimbo, og lå liksom i en kjole vel, på sofaen der, (og sånn), da.
For jeg hadde jo ikke hatt så mye med Heidi å gjøre, siden oppveksten.
For hu var jo ikke på den søskenbarn-festen, på Ungbo, i 1994, (var det vel), for eksempel.
Så jeg ble nok kanskje litt trist, da.
Over at Heidi hadde blitt så spesiell, (og horete liksom), da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Den gangen som Heidi oppførte seg så horete.
Det var kanskje i romjula, 1995.
(Eller om det kan ha vært i nyttårshelga).
Jeg husker ihvertfall at Ove og Heidi ville gå ut på byen, da.
Men at nesten alt var stengt.
Men at vi kanskje skulle dra på et utested, (som likevel var åpent), ved Grønland T-banestasjon der, da.
(Som Ove og Heidi visste om).
I et slags nytt senter der, da.
Men at det ikke ble noe av likevel.
For Ove og Heidi ombestemte seg da, (må det vel ha vært).
Så jeg tror at jeg var og besøkte Ove og Heidi, en gang, i Oslo-leiligheten til Runar.
I tida like før jeg fikk meg bil, også vel.
Noe som ble til en litt mislykket opplevelse, vel.
(Må man vel si).
Siden vi ikke gikk på pub likevel, da.
Men bare surra rundt på Grønland, en litt kjølig og mørk helligdags-kveld da, (var det vel).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men da vi surra rundt på Grønland der.
Så er det mulig, at også Steinar var med, (mener jeg å huske).
Så det er mulig at det var under det andre besøket mitt der, da.
Men jeg kjente ikke Ove og Heidi, så bra, på den her tida.
For jeg hadde jo egentlig prøvd å kutte ut faren min, og hans familie.
Etter omsorgssvikten, på 80-tallet.
Og jeg kjeda meg kanskje litt, under de besøkene mine, hos Ove og Heidi, da.
Så jeg blander nok kanskje de første besøkene mine, hos dem litt, da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men jeg husker det, at en gang, som jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Så fant Ove fram noen tegneserieblader, som het Preacher, husker jeg.
Og sa så han til meg det, at jeg kunne få låne de, da.
Så jeg tok med meg de hjem, til Rimi-leiligheten min da, husker jeg.
Og leste de der.
Og den tegneserien, den syntes jeg at var ganske bra da, (må jeg innrømme).
Selv om vel Sandman fortsatt var favoritt-tegneserien min, vel.
Men Preacher var også en veldig kul tegneserie da, (må jeg si).
Så jeg digga den og en del da, etter å ha lest alle de Preacher-bladene, til Ove.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og når jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Så var ikke det så ofte.
Men det var en gang i året, kanskje.
Og da jeg bodde i Oslo, så pleide å kjøpe noen engelske livsstils-magasiner, som het FHM, (For Him Magazine), og også noen andre, lignende amerikanske blader vel, som het Esquire og GQ osv., men for det meste FHM, da.
(Som jeg hadde begynt å kjøpe, for å motvirke kjedsomhet, mens jeg bodde på Ungbo, var det vel).
Så hver gang, som jeg besøkte Ove.
(Som bare var en håndfull ganger, vel).
Så hadde jeg med en svær bunke, med ferdigleste FHM-blader, (og sånn), til han da, husker jeg.
(For jeg visste ikke om noen andre, som ville ha interesse, av å lese, de bladene).
Noe han ble glad for, den første gangen ihvertfall, (hvis jeg skjønte det riktig).
Men den andre gangen, så så han vel rar ut, (mener jeg å huske).
Så jeg slutta vel å ta med de bladene, til han, etterhvert, (tror jeg).
Og Ove, han viste meg også det, at han heller likte å lese et blad, som het ‘the Face’, (husker jeg).
Som var et engelskspråklig moteblad, da.
Men det bladet, det ble litt vel metroseksuelt, (eller vulgært eller homofilt, eller hva man skal kalle det), for meg da, (husker jeg).
(Jeg ble nesten litt satt ut, da jeg leste i det bladet, i Oslo-leiligheten, til Runar der da, (husker jeg).
For jeg oppfattet det bladet, som et moteblad, da.
Og jeg syntes at det ble litt vel flaut og kjedelig, å kjøpe et blad, som var liksom for det meste var et moteblad, da.
Da var FHM bedre, syntes jeg.
For der var det musikkstoff, filmstoff og mye annet også, da.
Og klesmote-stoffet, (noe jeg leste, for jeg hadde vel ikke noen egen klesstil, liksom), var liksom litt mer diskret der, da.
Mens i the Face, så var liksom mote-stoffet det primære da, (fikk jeg inntrykk av ihvertfall), da jeg leste det bladet, hos Ove og Heidi og dem der, da.
Eller, det var vel sånn, at the Face, var både for både damer og menn.
Mens FHM var for menn, da.
Det var kanskje det jeg ‘klikka’ litt på, da jeg leste the Face.
Det er mulig).
Så det var ikke sånn at jeg begynte å lese the Face, selv om min fetter Ove, (fra Son), gjorde det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
