Da jeg kjørte ombord i den luftpute-ferja, som gikk mellom Larvik og Hirtshals.

Så klarte en eldre kar, (i en ganske ny Mercedes), som kjørte på ferja, som bilen før meg.

Å ripe opp lakken, på bilen, like etter at han kjørte opp en landgang.

Og da jeg kjørte, som neste bil, så begynte noen av bakkemannskapet å prate om meg, (overhørte jeg).

Fordi jeg liksom kjørte så dårlig, da.

Hadde bestemor Ingeborg vært og prata med Larvik Line og bedt de om å tulle med meg, kunne man kanskje lure på.

Jeg har lurt litt på det her ihvertfall, i ettertid, (fra tid til annen), må jeg innrømme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Selve turen over til Danmark, den tok bare to-tre timer.

Og under overfarten, så satt folk, i noen seter, som ligna på flyseter, og som stod på rekke og rad, i et stort rom, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da kjørte av ferja i Danmark, så kjøpte jeg meg et kart, på en bensinstasjon, i Hirtshals-området, vel.

(Selv om jeg ikke kan huske at jeg kjøpte det kartet, men.

Men jeg tror at det må ha vært sånn, ihvertfall.

Hvis det ikke var kart for Danmark også, på kartet, som jeg brukte, da jeg kjørte for Chinatown Expressen, da.

Det er mulig

Hm).

Jeg husker at jeg var innom en annen bensinstasjon, på veien sørover, fra Hirtshals, ihvertfall.

(En bensinstasjon, som lå langs veien, før jeg tok av vestover, mot Løkken, vel).

Og der var det ei smekker tenåringsjente, som stod i kassa, (husker jeg).

Og grunnen til at jeg husker henne, det var fordi at hu plutselig begynte å gå ut av kassaområdet, og rundt i bensinstasjonen der, (rundt isdisken osv.), i noen åletrange klær, antagelig for å leite etter noe, (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde funnet en vei, som gikk vestover, mot Løkken.

Så skulle jeg liksom dobbeltsjekke det, at jeg kjørte på riktig vei, da.

Og da var jeg veldig dum, (husker jeg).

For da jeg skulle stoppe, på en rasteplass, (eller noe sånt), der.

Så var det så flatt der.

Og det så ut som at det gikk an å kjøre, på et jorde, som lå like ved veien, da.

Så jeg begynte å tullekjøre litt der, da.

For jeg syntes at det så så morsomt ut, da.

Men da dreit jeg meg ut skikkelig, må jeg innrømme.

For det var nemlig en grøft, mellom veien og jordet, som jeg ikke så, da.

Så plutselig, så lå HiAce-en halvveis nedi en grøft der, da.

Med det venstre bakhjulet opp i lufta, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var jo umulig for meg, å få opp bilen selv.

Men jeg hadde jo bremset ned farta ganske mye.

Før jeg liksom skulle tullekjøre litt, da.

Så det ble ikke noen skader på bilen.

Men jeg hadde ikke sjans til å få bilen opp av grøfta.

Så jeg gikk opp en vei, til en gård, som lå like ved der jeg kjørte i grøfta, da.

Og spurte han bonden, som holdt til der, om han kunne hjelpe meg å få opp bilen, da.

(For jeg sa at jeg hadde kjørt ut, mens jeg så på kartet, da.

For jeg turte ikke å innrømme det, at jeg dreiv og tullekjørte, da).

Og han bonden, han stoppa en annen lokal kar, som kjørte forbi, mens vi stod der, da.

I en pick-up, (eller hvordan bil det var igjen), da.

Og han klarte å taue HiAce-en opp av grøfta igjen, da.

Og jeg spurte vel om de skulle ha noen penger, som takk for hjelpen.

Men de ville ikke ha noen penger, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Men det var veldig kult gjort da, av de bøndene, i Nord-Jylland der, må jeg si.

(Og jeg nevnte vel også det, for bestemor Ingeborg, da jeg kom tilbake igjen, til Nevlunghavn, at de bøndene hadde hjulpet meg, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, da jeg kjørte videre, så begynte det å bli mørkt, osv.

Og da stoppa jeg, på en rasteplass, som lå like ved motorveien, ikke så mange mil før Løkken, da.

Og der, så la jeg meg for å sove, for natten, da.

Men det var veldig begrenset, hvor mye søvn, som jeg klarte å få meg der, (husker jeg).

For når det kjørte vogntog forbi, så liksom drønnet det skikkelig, inne i bilen, da.

Så jeg ble jo helt ør i hue, av den overnattingen der, må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert så kjørte jeg inn i Løkken.

Og etter å ha vært innom en butikk, som vel muligens nettopp hadde åpnet vel.

(For jeg dro videre, ganske tidlig, fra den rasteplassen, da).

Så kjørte jeg etterhvert inn en skogsvei eller gårdsvei.

(For jeg prøvde å finne et sted, hvor jeg kunne parkere bilen, da.

For jeg hadde ikke med meg så mye penger da, for å si det sånn.

Så mesteparten av pengene mine måtte jeg bruke på bensin, da).

Og jeg så et sted, hvor jeg kunne parkere bilen, som så ganske øde ut, da.

Men det var ikke sånn, at jeg bare lot bilen stå der.

Det hendte også at jeg kjørte rundt i Løkken sentrum, med den bilen, da.

Og stranden i Løkken, det var en kjempelang sandstrand.

Og der var det var vanlig, å kjøre bil, på stranda, da.

Så jeg kjørte en god del med HiAce-en rundt på stranda der da, husker jeg.

For det var fint vær, da.

Så jeg lå og solte meg, inne i bilen, da.

(For jeg parkerte sånn, at bilen stod vendt mot stranda og sola, da).

Og så lå jeg og solte meg, og prøvde fortsatt å få lest ferdig To Tårn da, (hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det stedet, som jeg hadde funnet, hvor jeg parkerte bilen, om natta.

Det var ikke så utrolig langt fra Løkken sentrum, da.

Så jeg kunne også gå til og fra bilen, hvis jeg ville ned til Løkken sentrum, om kvelden, for eksempel.

Og det mener jeg å huske, at jeg gjorde, et par ganger, ihvertfall.

At jeg gikk til og fra Løkken sentrum, da.

Og det stedet hvor bilen min stod parkert, det var vel litt lenger fra sentrum, enn et sånt tivoli, (eller noe), hvor jeg leste om, (i VG eller Dagbladet vel), en gang, noen år, etter det her, at en norsk dame, hadde blitt skalpert, (eller noe), av en radio-bil, hvis jeg husker det riktig.

(Eller, jeg søkte på nettet nå, og det var en go-kart, som hu dama hadde blitt skalpert av, i 2001, leste jeg, på Dagbladet.no: http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/07/12/268943.html).

Jeg gikk forbi det tivoli-stedet, når jeg skulle gå opp til der bilen min stod parkert da, (hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker at jeg hørte på radio, (på en Grundig kassettspiller, som jeg hadde fått, av mora mi, til jul, et år eller to, før det her vel, men som jeg nesten ikke hadde brukt), og da spilte en dansk radiostasjon, en sang, fra filmen ‘Breaking the Waves’, (mener jeg å huske)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var muligens en minkfarm, (eller noe), som jeg hadde parkert ved, (tror jeg).

Og en dag, så så jeg en bonde, som dukka opp der, da.

Og jeg spurte om det var greit, at jeg stod parkert der, da.

Og det var greit da, fikk jeg til svar.

Men så, en dag eller to senere.

Så dukket politiet opp der da, (husker jeg).

Og de ba om å få se på vognkortet, til bilen min, da.

Og de ble vel litt roligere, når de så det, at det var jeg som var eier, av bilen, (tror jeg).

Og jeg viste også politiet at jeg hadde en billett, tilbake til Larvik, som var noen dager frem i tid, da.

Men jeg hadde visst klart å glemme igjen noen greier, utenfor bilen.

Og det var en ølflaske og en bærepose, (eller noe sånt), vel.

Og politiet forklarte at det ikke var lov til å kjøre i fylla, i Danmark, da.

Men det skjønte jeg jo av meg selv da, (for å si det sånn).

Så jeg forklarte det, at hvis jeg drakk øl, så drakk jeg det om kvelden da, og så kjørte jeg om dagen.

Og de politifolka, de klagde også, på at det lukta vond der, fra den minkfarmen, (eller hva det var), da.

Men jeg forklarte det, at jeg ikke merka noe særlig til den lukta, inne i bilen, da.

(Jeg hadde ikke merka noe til noe vond lukt, før de politifolka begynte å bable om det, for å si det sånn).

Men jeg hadde merka at det dukka opp en del fluer, inne i bilen, da.

(Noe som jeg syntes at var rimelig irriterende).

Så jeg hadde kjøpt fluepapir, på et supermarked, nede i Løkken sentrum, en eller to dager før det her besøket, fra politiet da, (må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.