En gang, som jeg var på besøk, hos Magne Winnem, i Avstikkeren, på Bergkrystallen.

Så ringte det først en ny leder, fra Rimi Karlsrud, (hvor Magne Winnem jobbet som butikksjef).

Og Magne Winnem fortalte meg, (etter telefonsamtalen), at han var ‘kylling’, (eller noe), siden han ikke klarte å ta Hakon-bestillinga da, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (denne gangen, eller en annen gang, som jeg var på besøk, hos Magne Winnem, på Bergkrystallen).

At alarmen til Rimi Karlsrud gikk, sånn at Magne Winnem måtte kjøre, de par kilometerne, (eller noe), bort til Rimi Karlsrud, da.

Og jeg ble med da, siden jeg var på kamerat-besøk, hos Magne Winnem, da.

Så dro han meg med, til butikken, da.

På veien dit, så sa Magne Winnem noe sånt, som at ‘søren jeg har jo drukket en øl’, (eller noe).

Han mente at han ikke kunne kjøre da, siden han hadde drukket en øl.

(Noe sånt).

Jeg selv hadde vel ikke lappen ennå, (på den her tida), så jeg kunne vel ikke promillereglene utenat, i hue, (tror jeg).

Da vi kom fram til Rimi Karlsrud, så var det en suppepose, (eller noe), som hadde falt ned på gulvet, og startet en bevegelsesalarm da, fortalte Magne Winnem.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg la opp kjølevarer, (som var min faste jobb, i to-tre år, på Rimi Nylænde), så kom Thomas Sanne gående forbi meg, bakfra, som kunde der, (må det vel ha vært).

Og så sa han til meg, ‘har du skjorta inni undisen, Erik?’, (eller noe sånt).

For jeg hadde den vanen fra militæret, (eller noe), at jeg tok skjorta inni underbuksa, da.

(Eller om det var sånn, at skjorta så strammere ut, hvis jeg putta den nedi underbuksa.

Noe sånt, kanskje).

Men jeg vaska alt tøyet mitt ofte, så jeg hadde reint tøy, hver dag.

Og jeg dusja alltid før jeg gikk på jobben, da.

Så dette var ikke noe uhygienisk, eller noe, vil jeg si.

Men det var visst mulig å se underbuksa mi da, mens jeg la opp kjølevarene.

(Ifølge Thomas Sanne, da).

Så etter det her, så slutta jeg med det, å ha skjorta inni underbuksa da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, (året før jeg var i militæret, må det vel ha vært).

Så var jeg på utestedet Headache, i Akersgata, (hvor de spilte ganske hard musikk da, må man vel si).

Og der, så kjeda jeg meg litt.

Så jeg sto ved flipperspillet der, aleine, og drakk halvlitere, (husker jeg).

(I the Cure ‘Mixed Up’ t-skjorta mi, som jeg hadde kjøpt, på Arkaden, eller noe, vel).

Og jeg var ganske god på flipperspill da, etter å ha hengt en del på Biljardhallen, på Skårer, sammen med Øystein Andersen og Glenn Hesler, osv.

Så jeg fikk vel en del ekstra-spill, tror jeg, på Headache der, da.

Og jeg ble kjent med to unge damer der, husker jeg, (som jeg lot spille litt flipperspill, og sånn, vel).

(Som jeg lurer på om muligens var lesber, eller bifile.

Men hu ene sa til meg at hu hadde blitt kvitt en del fordommer den kvelden, etter å ha spilt flipper og preika med meg, osv.

Og det var kanskje snakk om fordommer mot gutter/menn, da.

Hva vet jeg).

Jeg fikk ihvertfall telefonnummeret, til hu ene, unge dama.

Og ringte henne fra telefonkiosken, i Skansen Terrasse der, uka etter, (eller noe).

Men da var ikke hu hjemme, så jeg måtte prate med faren hennes, da.

Og det syntes jeg at var litt flaut, da.

Så det var ikke sånn at jeg ringte henne igjen noen gang.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, på et julebord, med Rimi, i Bekkelagshuset, i enten 1994 eller 1995, (må det vel ha vært).

(Da jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde).

Så pekte butikksjef Elisabeth Falkenberg, på ei dame, i 40-50 åra vel, (som satt ved et annet bord der, og som jobba på Rimi Manglerud, var det vel), og sa til meg det, at ‘hu har bare Rimi’.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg bodde i Norge, så var jeg litt fan av noen drops, som het Søppeldynga.

(Som jeg hadde spist hos Magne Winnem og Elin fra Skarnes, blant annet, da de bodde på Nordstrand, (mens jeg var i militæret)).

Og da jeg spiste sånne drops, så pleide jeg ofte å tygge dem, da.

Og en gang, mens jeg spiste sånne drops, i stua, på Ungbo.

(I 1994 en gang, må vel det her ha vært).

Så husker jeg, at jeg overhørte det, at Hildegunn, sa, (om meg), til kjæresten sin Rune, (han som ble sagt å være homo, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken), at folk som tygde drops, de var sånn og sånn, i senga da, (eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del fler ting, som hendte, den tida, som jeg bodde som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.