Njål Kristiansen

• God dag. Jeg satt og søkte på Irene Ottesen og fant en hel blogg med skriverier som du har begått om henne.
  Jeg arbeidet sammen henne særlig på Bjørndal i 2002/3. Har du og jeg jobbet sammen? Var du noen gang på Kalbakken eller noe sånt? Eller bodde vi i samme hus i Waldemar Thranes gt. Navnet virker kjent, men det begynner å bli en stund siden.

Erik Ribsskog

• Hei Njål,

  ja vi jobba sammen på Rimi Bjørndal, sommeren 2002, (like etter at jeg slutta som butikksjef), da du plutselig stakk opp til Trøndelag, og jeg måtte styre butikken aleine, mens Irene var på ferie.

  Jeg bodde også i Waldemar Thranes gate, og du banka på døra mi der en gang, med en beskjed fra Anne-Katrine Skodvin vel, (eller noe sånt).

  Du bodde vel i fjerde etasje og jeg i tredje etasje.

  (Det var jeg som hadde det store stereoanlegget, som PC-en og TV-en var kobla til).

  Vi var på bytur, med Rimi Bjørndal, for å gå på Peppes og se på 'to rustne herrer', med Ole Paus, på SAS-hotellet.

  (For Rimi Bjørndal hadde vunnet en konkurranse vel).

  Du la deg plutselig bare ned, for å sove, på en benk, inne på Peppes der, husker jeg.

  Jeg var også butikksjef på Rimi Kalbakken ja, fra høsten 2000 til våren 2001.

  Men jeg kan ikke huske å ha prata med deg der.

  Er en stund siden ja.

  Hva driver du med for tida da, (hvis det er lov å spørre), jeg bor selv i England, etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

  Mvh.

  Erik Ribsskog

Njål Kristiansen

• Jøss. Alt du husker. Vi vant en konkurranse ja, jeg husker ikke hvilken. Og jeg var på To Rustne Herrer, og jeg husker at Ole PAus ba om svar fra salen og jeg svarte og da ble han småsur og jeg følte at han dreit meg ut foran publikum. Jeg kan ikke huske at jeg la meg til å sove på Peppes men jeg regner med at jeg var sliten. Likevel var jeg med til langt på natt.

Njål Kristiansen

• Jeg vikarierte på Kalbakken noen vakter fordi alle de faste, du inkludert, var syk en periode, og butikken ble drevet bare med vikarer kanskje et par uker.
  Jeg skjønner ikke dette med mafia. Var det lokalbefolkningen?

  Jeg er uføretrygdet nå. Jeg jobbet på Langhus og Nesodden og til sist møtte jeg veggen pga en del ytre omstendigheter først og fremst. Jeg har ikke jobbet siden i september 2003. Nå bor jeg i Trondheim og har det etter måten greit.

Erik Ribsskog

• Hei,

  jeg var med til langt på natt jeg og, og en pakistansk kollega spurte om jeg skulle ha Jagermaister, i baren på SAS-hotellet der, husker jeg.

  Men da sa jeg som min adoptiv-tremenning Øystein Andersen, at det var hostesaft.

  Så jeg var nok litt full jeg og.

  Fredrick viste meg også porno på kameraet sitt, før vi gikk inn på Peppes i Stortingsgata der, husker jeg.

  Jeg var full, da vi så To Rustne Herrer og, og syntes det var kjedelig, (Ole Paus har til og med vært i Holmsbu, som er rett over fjorden fra der jeg er fra, så jeg en gang jeg var på marinaen der, og onkelen min Runar, fra Son, spurte faren min om å de skulle dra dit).

  Jeg var aldri syk da jeg jobba på Kalbakken.

  Men jeg sleit noe jævlig der, og tok dette opp med driftsdirektør Rune Hestenes, som var innom like før 17. mai 2001, sammen med regionsjefen Steinar et eller annet.

  Men Hestenes sa bare at de problemene var avgjort, så jeg har en arbeidssak.

  Så det var pga. de problemene at jeg sykmeldte meg, da jeg seinere var butikksjef på Rimi Langhus, (rett etter at jeg vant Rimi Gullårer), rundt årsskiftet 2001/2002.

  Skriver memoarer hvor jeg skal komme tilbake til dette.

  Jeg vet ikke hvem den mafiaen er.

  Jeg har kontaktet politiet om dette, men blir bare møtt med taushet.

  Ja, jeg så det var fin kunst du hadde fått laget, med nakenmotiv av deg selv.

  Min søster har jeg ikke mer kontakt med, men hu jobber i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

  Og jeg husker at sjefen der var på utkikk etter kunst å kjøpe, fra min onkel Martin sin dame Grete Ingebrigtsen.

  Så kanskje de vil kjøpe kunst med motiv av deg og?

  Du så ut som en stor baby, på et av de bildene, syntes jeg.

  Som min mor sa en gang, om min kamerat Frode Kølner, i Larvik.

  At han så ut som en stor baby.

  Hvis det er lov å tulle om det.

  Irene jobba i Meny, sist jeg hørte noe vel.

  Hu har jo jobba i Bunnpris oppe i Trøndelag, mener jeg å huske.

  Ikke nok med at jeg måtte jobbe fra 7 – 21 hver dag, i flere uker, etter at du stakk til Trondheim, sommeren år 2002.

  Jeg måtte også passe kattene til Irene, husker jeg.

  Men men, jeg var glad at jeg var ferdig å jobbe som butikksjef.

  Det var sånn at da mora mi døde, så var det vanskelig for meg å få dratt til begravelsen hennes, osv.

  Så det var litt som å være i fengsel, å være butikksjef, syntes jeg.

  Så jeg savner ikke det, så mye, selv om jeg fikk med meg mye lærdom fra det og.

  Man lærer jo å holde holde kaldt, og takle press en del, når man er butikksjef og skal ha ansvaret for alt i butikken, i en lengre periode.

  Så det merka jeg, da jeg gikk fra å være assistent til å bli butikksjef, at det var en litt større overgang, enn jeg hadde regna med.

  Når det gjaldt press og at man måtte være selvstendig og prioritere , osv.

  Men nå skal jeg ikke skrive meg bort.

  Jeg her ikke vært i den Rimi-butikken på Nesodden, men mener å huske at ei lyshåra dame var butikksjef der.

  Hu var vel i Anne Neteland sitt distrikt, mener jeg.

  Når var det du jobbet på Kalbakken og alle var syke da?

  Jeg begynte høsten 2000 og slutta i slutten av mai, (må det vel ha vært), i 2001.

  Mvh.

  Erik Ribsskog

Erik Ribsskog

• Hei igjen,

  kan det ha vært mens jeg var på rep-øvelsen i Heimevernet, i slutten av mars, i 2001, at du jobba på Rimi Kalbakken forresten?

  For jeg var ikke sjuk noe, mens jeg jobba der.

  Jeg var vel borte en dag, på grunn av sykdom, (da jeg blødde fælt med neseblod, en dag, i 1996 eller 1997 vel), de ti første årene, som jeg jobba, i Rimi.

  Så jeg var ikke kjent for å være borte, på grunn av sykdom, akkurat.

  På den samme tida, (96-98), så jobba jeg også en uke, en vinter, selv om jeg hadde influensa, husker jeg, som assistent, på Rimi Bjørndal.

  Så derfor hadde jeg nok huska det, om jeg hadde vært sjuk, mens jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

  Mvh.

  Erik Ribsskog

Erik Ribsskog

• Forresten,

  da vi satt på Peppes der, så husker jeg det, at jeg ringte søstera mi, for å spørre om hvordan det gikk med Norge, i en fotballkamp.

  For det visste ingen av oss.

  Og Pia sa at den og den scorte da.

  Også ringte hu tilbake, at det var feil person hu sa, som scorte.

  Noe sånt.

  Og ved et annet bord, så satt det en annen Rimi-butikksjef, som skulle ta Rimi-pause vel, for å hjelpe han MC-kjøreren Ullevålssæter, i et løp i Afrika vel.

  Var det han Anders fra Rimi Manglerud?

  Han prata til meg, så han kjente igjen meg, men jeg blanda han litt med en annen butikksjef, i Oslo Nord, (Terje?), husker jeg.

  Mvh.

  Erik Ribsskog

Njål Kristiansen

• Steinar Ohr, tenker jeg.
  Jeg syntes pakkisene var kjedelige fordi de aldri kunne drikke, og syntes det var morsomt å snakke urdu mens de kanskje lo av oss andre. De klarte ikke å hevde seg i selskapslivet med å være avholdsfolk.

  Resten av det du sier er jeg ikke så sikker på at jeg husker annet enn som skygger i bevisstheten
  Du skjønner, når jeg skrev til deg var det fordi jeg lurte på hvor det var blitt av Irene for jeg kom til å tenke på henne en dag, og så googlet jeg og fant denne bloggen din. Du forteller om mye der som jeg ikke hadde den fjerneste aning om

  Det var jeg som tok over på Munkelia etter Thomas Kvehaugen. Han hadde tatt penger og så kom det en ny assist som skulle telle safen. Først fikk han ikke lov, men så måtte han en dag gjøre det, og fikk det ikke til å stemme og så begynte det å rulle.

  Jeg fikk en lignende sak på meg på Bjørndal men det forsvant ikke penger, det oppsto en teknisk feil i regnskapsførselen som vi ikke klarte å bli enige om i forbindelse med bytte av kasseskuffer ved overgang til en endring. Det ble en ripe i lakken.

  En gang var jeg så dum at jeg spurte Kristian Kvehaugen om hvor gammel han var for jeg trodde han var så gammel at han egentlig var gått av men likte å holde på litt likevel. Det viste seg at han var så alkoholisert og sliten at han virket ti år eldre enn jeg hadde trodd

  Irene var veldig nevrotisk og tildels hysterisk og slitsom å jobbe sammen.

Njål Kristiansen

• Det kan godt tenkes at du var på rep og at noen andre var på ferie eller var syk. Jeg husker som sagt ikke detaljer som jeg ikke har lagt vekt på. Alt dette er ting som ligger langt tilbake etter at mye annet har skjedd og jeg har ikke hatt noen grunn til å dvele ved det.

  Når jeg begynte å lure på deg var det fordi jeg ble usikker på hvem du var, for siden du kjente Irene så godt og var på Bjørndal lurte jeg på om du kunne være han som overtok etter henne. Han hadde utdannelse fra England og da begynte tankene å rulle litt. Men det er mulig han het Thomas. Homo han også.

  Og litt av en yndling for Anne Kathrine

Njål Kristiansen

• Og etter han igjen overtok Zobia på franchise.

• Jeg ser du legger ut korrespondansen vår på nettet. Jeg var ikke klar over dette da jeg begynte å skrive til deg. Det jeg skriver er skrevet under konfidensialitet oss i mellom, og jeg vil sette pris på at du fjerner det vi har skrevet om. Det er for personlig til at jeg vil at det skal spredes om meg siden jeg regner med at du har en viss tilhengerskare av gamle kjente som ikke skal vite hva vi har snakket om.

Erik Ribsskog

• Hei,

  jeg er enig i at Irene var slitsom å jobbe sammen med.

  Da jeg begynte å studere, høsten 2002, så kunne hun ringe meg, på fridager, og spørre hvor fakturaen var.

  Sånn at studiekamerater, (Dag Anders Rougseth aka. Dagga, fra bandet Autopulver), reagerte negativt, og sa at sånt ville ikke de funnet seg i.

  Men jeg har såvidt kommet til 1996, i memoarene mine, så jeg skal skrive mer om dette.

  Irene sa også til meg at Thomas Kvehaugen hadde tulla med safen, (mens vi var på et butikksjefmøte, på Sinsen, like før jeg slutta som butikksjef, i 2002).

  Likevel fikk han jobb som butikksjef i Rema, (var det vel), seinere.

  Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, så var det ran av tippekassa.

  Så spurte jeg tippeansvarlig-dama på Hakon, hva jeg skulle gjøre.

  Ta penger fra safen, og skriv en lapp der, sa hu.

  Og når jeg begynte som butikksjef, på den større butikken, Rimi Kalbakken, så ringte de nye butikksjefene, (to brødre vel), og klagde da, på den lappen.

  Og hu tippe-dama hos Hakon inrømte ikke at hu hadde bedt meg gjøre det sånn.

  Så jeg fikk jo nesten skylda for ranet, virka det som.

  Enda jeg bare gjorde som jeg fikk beskjed om.

  Så det var noe lignende av teknisk regnskapsfeil, som jeg ble utsatt for og.

Erik Ribsskog

• Han som tok over etter Irene og var homo, det var en som heter Johan, som var fra Telemark vel.

  Du sier at han var homo også, da mener du kanskje at du er homo, siden du har nakenbilder av deg, på Facebook-sida di?

  Jeg er ihvertfall ikke homo.

  Jeg hadde ikke helt kontroll, på Rimi Kalbakken, for Anne Netland sendte bare butikksjefer dit, for å få opplæring i ferskvaren, og sånn, uten at jeg ba om det.

  Så da jeg trodde jeg skulle få bonus, fordi Rimi Nylænde gikk så bra, i år 2000, så sa jeg bare det, til hu butikksjefen, som var på opplæring hos oss, at om hu kunne ta med sjekken min, hvis jeg fikk bonus.

  Men jeg fikk ikke bonus, selv om jeg gjorde det bra, på så godt som alle budsjetter vel.

  Så det virker litt rart for meg, den dag i dag.

  Men men.

  Så om du hadde sneket deg inn der en uke, mens jeg var på rep, etter at Anne Neteland sendte deg dit, (til Rimi Kalbakken), så er det ikke sikkert at jeg hadde merka det.

  For hu kjente den tidligere assistenten der, Kjetil Prestegarden, så de kommuniserte/samarbeidet mye, over hodet på meg da, må man vel si.

  (Som Neteland også innrømmet til meg, siden hun 'kjente Kjetil fra før', som hu sa).

Njål Kristiansen

• OK. Jeg husker bare en Arne fra Nylendet. En som var sammen med Renate? Arne Balto?

Erik Ribsskog

• Sobia kjenner jeg.

  Da du stakk til Trøndelag, og jeg måtte jobbe alle de 7 – 21 vaktene.

  Så kom Sobia, (som da var butikksjef på Rimi Ljabru vel), innom like før klokken 18, en lørdag, og klagde på mangel på poteter, i potetbingen.

  Men jeg hadde jo jobba på Rimi Bjørndal et par år som assistent og, og veit at de som kjøper poteter, de er gjerne gammeldagse folk, som handler tidlig, på lørdager.

  Så jeg syntes ikke at det var krise, da.

  Det er mulig at vi hadde 2.5 kilo-sekker med poteter der og.

  Det husker jeg ikke.

  Men dette var jo i 2002, så det er en del år sida.

  Men Sobia kommanderte liksom.

  Så det var nesten som at det var sånn som de sier, i nettaviser osv., at muslimene så på meg som en dimmi, eller slave da, og hu Sobia var nesten som en nazist, synes jeg, for hu skreik nesten og klagde da.

  Hu var jo ikke en vanlig kunde, når hu også var butikksjef i Rimi, mener jeg.

  Så den oppførselen hennes, den syntes jeg var spesiell, da.

  Jeg hadde også vært sjefen hennes tidligere, på Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal, og jobba på Rimi Munkelia før henne, så jeg syntes den oppførselen hennes var litt spesiell, da.

  Men hun visste kanskje ikke at du hadde dratt til Trondheim, og at jeg jobba 14-timers vakter hver dag, i flere uker.

  Og jeg jobba som låseansvarlig der, og ikke butikksjef, så jeg syntes ikke jeg fortjente sånn kommandering.

  Men husker ikke om jeg fikk tatt det ordentlig, med Irene.

  For etter at jeg hadde styrt Rimi Bjørndal, som eneste leder, i tre ukers tid.

  Så kom jo Irene tilbake, og begynte å detaljstyre meg.

  Så det ble jo en frustrerende overgang, husker jeg.

  Så det var ikke noe artig, når du stakk til Trondheim, husker jeg.

  Også skulle hu Sobia liksom straffe meg da.

  Men det er kanskje sånn, når man bor i en by, med mye muslimer.

  Hvem vet.

Erik Ribsskog

• Jeg sier til alle, (inkludert advokat John Elden), at jeg ikke fjerner noe fra bloggen, før jeg får rettighetene mine.

Njål Kristiansen

• Vel, jeg vet ikke hvilke rettigheter du har, men du har ingen rett til å legge ut noe jeg trodde var privat, Elden eller ikke. Jeg er ikke en del av din rettighetskamp for noe som helst.

Erik Ribsskog

• Jeg jobbet som assistent, på Rimi Nylænde, fra 1994 til 1996, og som butikksjef der, fra 1998 til 2000.

  Jeg vet ikke hvem han Arne er, men jeg tror at han Anders, fra Rimi Manglerud, overtok min butikk, etter meg, (enda Nylænde var mye mindre enn Manglerud).

  Og så ble Nylænde etterhvert solgt til to brødre på franchise vel.

  Nå er det en Bunnpris-butikk der, (mener jeg å huske, fra Google Maps).

  Renate husker jeg, for høsten år 2000, så var vi på rafting-tur, til Dagali, alle vi butikksjefene, i PØF sitt distrikt.

  Og en ved navn Terje, fra Oslo Nord, ville sitte i boblebadet, under en oppgaveløsning.

  Og det ble litt homsete, med Terje og Mikke i boblebadet, så jeg prøvde å gjemme beinet mitt inntil hu Renate sitt da, for å få det litt mindre homsete.

  Og etterpå satt hu, Terje og jeg, i badstua, og han Terje sa til hu Renate at det folk syntes var mest uhygenisk, på andres bad, var hvis de fant kjønnshår.

  Men det var mye gratis alkohol og røyk, på den hytteturen, så det skjedde mye tull.

  Kristian fra Rimi Ryen, visste fram 'snabelen', til Thomas Kvehaugen og meg, i badstua, blant annet.

  Så kanskje han kunne tenkt seg en kosetur til Trondheim.

  Du får høre med han.

Erik Ribsskog

• Jeg ser på Facebook-meldinger, som folk sender til meg, som 'mine' Facebook-meldinger.

  Så de publiserer jeg på bloggen, hvis jeg vil det.

  Det blir jo som Twitter.

  Jeg ser ikke det dramatiske ved det.

Njål Kristiansen

• Da får du publisere dette også da; Jeg samtykker ikke til at det jeg har skrevet på FB publiseres på en annens blogg og tar avstand fra handlingen i seg selv. Det jeg har sagt er sagt under inntrykket av at det var konfidensielt mellom den jeg skrev med og meg. Jeg beklager de problemer og ubehag det eventuellt måtte ha forsårsaket for de omtalte personer.

Erik Ribsskog

• Ja den er grei, jeg får ta med det og.

Erik Ribsskog

• Det blir som at skifter tema, når du tar det med bloggen, synes jeg.

  Jeg har forresten publisert Facebook-samtaler på bloggen siden 2007, og er ikke sikker på at det er noe galt.

  Selv om det er en annen diskusjon, mener jeg.

  Jeg mener at denne diskusjonen er om Rimi, så det blir litt slitsomt å ta to diskusjoner samtidig.

  Så jeg går ikke mer i detalj om det Facebook-greiene nå.

  (Etter å ha tenkt litt mer om det her).

  Vi får heller ta en diskusjon om Facebook en annen gang, eventuelt.

  (Selv om jeg ikke er noe ekspert på det.

  Jeg har en nødblogg, som tidligere opplyst, så er jeg forfulgt av noe 'mafian', så derfor alt dette skriveriet.

  Mvh.

  Erik Ribsskog

Njål Kristiansen

• Jeg tror mafiaen sitter i ditt hode og at dette er ren og skjær galskap fra din side. Du bør ikke legge ut personlige meldinger på denne måten. Jeg trodde vi snakket eksklusivt sammen og er meget forbannet over at det jeg skrev til deg personlig er blitt allemannseie.

Erik Ribsskog

• Altså, vi snakket om job, og drev ikke med cyber-sex.

  Og vi har knapt snakket sammen tidligere.

  Hvis du vil fortelle en hemmelighet, så må du si fra først at det er hemmelig.

  Var det sånn, da du kom på døra mi, i Waldemar Thranes gate, med en beskjed fra Anne-Katrine Skodvin, at dette var hemmelig, og jeg ikke kunne fortelle dette til noen andre?

  Nei, selvfølgelig ikke.

  Og da blir det det samme på Facebook.

  Så det er nok du som burde ta en sjekk på hodet ditt, hvis du ikke skjønner at det er sånn.

  Dessuten, man kan si mye rart om Kristian Kvehaugen.

  Han så gammel og sliten og herja ut.

  Men jeg tror aldri at han ville ha lagt seg ned på en benk, under en personalfest, sånn som du gjorde, på Peppes den gangen.

  Bare noe jeg tenkte på.

  Og jeg liker ikke å få råd om hva jeg bør gjøre, hvis jeg ikke først har spurt om råd.

  Hvis du vil diskutere Rimi, så er det greit, men publisering det blir en annen diskusjon, mener jeg.

  Jeg visste ikke at du jobba i politiet forresten, siden du har så greie på mafia.