 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Påminnelse/Fwd: Salg av eiendommer/oppløsning av sameie i Holmsbu, (Støa) |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, May 21, 2012 at 12:22 PM | |||||||||||||||||||
|
To:
eiendomsmegler@dahlas.no | ||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
-
Gmail – Påminnelse/Fwd: Salg av eiendommer/oppløsning av sameie i Holmsbu, (Støa)
-
Gmail – VS: Klage på misbruk av Sand
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
VS: Klage på misbruk av Sand
-
Gmail – VS: Klage på misbruk av Sand
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
VS: Klage på misbruk av Sand
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, May 21, 2012 at 9:19 AM
To:
Philip Simonsen <Philip.Simonsen@svelvik.kommune.no>
Cc:
Ida Valen Rukke <rukke@advokat.no>
Hei,nå har ikke jeg fått fulgt med så mye, på hva som har skjedd, i Svelvik kommune, siden jeg flytta til Oslo, i 1989.Men jeg synes at både det svære bygget til Jensen Møbler og den MC-klubben skjemmer fælt.Jeg syntes at det var mye bedre, på begynnelsen av 80-tallet, før Jensen Møbler og Sandbu Tepper begynte å bygge de betongkolossene sine der.
Men på den tida, så var jeg bare en liten gutt og kunne liksom ikke gå over mine besteforeldre, når det gjaldt å protestere mot dette.Men nå er jo de døde, og de ville nok ha protestert hvis det hadde blitt MC-klubb der, og hvis de visste at Jensen Møbler skulle bygge ut så mye.Så derfor protesterer jeg nå da.Jeg sender kopi e-post til en advokat jeg har, i en annen sak.
Så kan hu kanskje sørge for at jeg får disse eiendommene som jeg mener er mine da.Den systua til Margit og Anne har jeg hevd på også, (det nåværende lokalet til Smia MC), for borti der, så gikk faren min bare og henta Donald-blader, fra 60-tallet og sånn, fra noen ubebodde bygninger.Så alt på det industriområdet var egentlig vår på en måte, for farfaren min leide også et sted der som het Saga, sammen med en Eastwood, etter krigen, hvor han lagde fruktkasser.Og det er på østsida av Jensen Møbler igjen.Men jeg får la hu advokaten se på det.Takk for raskt svar!Mvh.
Erik Ribsskog2012/5/21 Philip Simonsen <Philip.Simonsen@svelvik.kommune.no >Fra: Philip Simonsen
Sendt: 21. mai 2012 10:07
Til: 'eribsskop@mail.com'
Emne: SV: Klage på misbruk av Sand
Administrativ tilbakemelding:
For å kunne vurdere om ulike virksomheter der ute er lovlige, må vi sjekke kommunens juridiske planer ..og i tillegg om de tiltakene som i dag er etablert, er lovlige.
Plansituasjonen i området:
Hele området med ”Jensen madrasser” og der hvor ”Smia motorsykkel-klubb ” leier lokaler, er i en reguleringsplan (vedtatt i 1995) avsatt som ”Industri-område”, hvilket innebærer at ulike aktiviteter kan foregå her, men (selvfølgelig) uten utslipp osv. som påvirker omgivelsene negativt. Noe trafikk til et industri-område må jo påregnes.
For at dine merknader skal vurderes bedre, må jeg be om at du nærmere beskriver hva du mener ikke bør tillates innenfor de ulike virksomhetene.
Hilsen Philip Simonsen/ Fagleder Plan, bygg og forvatning i Svelvik kommune
Fra: Postmottak Svelvik
Sendt: 21. mai 2012 07:59
Til: Philip Simonsen
Emne: VS: Klage på misbruk av Sandspan style=”font-size:11.0pt;font-family:"Calibri","sans-serif";color:#1f497d”>
Svelvik kommune
Konsulent
Nina Charlotte Danielsen
33 78 01 20
P Tenk miljø – ikke skriv ut denne om det ikke er absolutt nødvendig
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 20. mai 2012 17:00
Til: Postmottak Svelvik
Kopi: Ida Valen Rukke
Emne: Klage på misbruk av Sand
Hei,mine besteforeldre bodde på Sand, da jeg vokste opp, og dreiv firmaet Strømm Trevare, (idag Berger Bil).
Jeg var der og spiste middag etter skolen, så jeg husker at det ble prata om at det ble industriområde, der hvor Jensen Møbler er nå.
Dette var midt på 80-tallet.
Og hvis det hadde stått i avisa, at det skulle bli MC-klubb der og, så tror jeg at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, ihvertfall ville protestert, for hu ville ikke at jeg skulle få meg bil og ihvertfall ikke motorsykkel, når jeg ble voksen, husker jeg.
Og Smia MC holder også til i et bygg, som farmora mi kalte for 'Systua til Margit og Anne', (søstrene hennes, som seinere fikk systue på Strømsø).
Og jeg har også hevd på jordene til Lersbryggen, (Bråtan, hvor Jensen har bygd), og jordet til Bøhmer, siden jeg pleide å leike på jordene, under oppveksten.
Og også på huset til farmora mi, siden jeg disponerte noen skuffer der, i stuereolen, og på Strømm Trevare, siden jeg pleide å leike der, og tegne på skrivebordet osv.
Så nå får dere skjerpe dere i Svelvik, det ligner jo ikke grisen at man ikke kan dra fra Berger/Sand uten at all eiendommen min blir tulla fælt med, og dere bygger om veier og det som er der.
Dette vil jeg klage på.
Erik Ribsskog
-
Den samme dagen, som lukkingen av Stortinget skulle være, våren 1993.
Så slapp jeg å være med, å stå parade, i Karl Johan, (igjen).
For sersjant Dybvig, han kunne se det, at jeg var litt ‘bleik rundt nebbet’ da, (eller noe).
Så jeg slapp å bli med ned til Oslo da.
(For jeg var litt nervøs for at Kongen skulle se stygt på meg igjen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før vi skulle på denne stengingen av Stortinget.
Så ble også perm-uniformene våre inspisert.
Av noen fra et depot vel.
Og jeg måtte bytte både buksa og skjorta, (av en eller annen grunn).
Og da måtte jeg stryke den nye buksa og skjorta, som jeg fikk.
Noe jeg ikke fikk til så bra, (for å være ærlig).
Og dette var noe jeg måtte gjøre på fritida da.
Og som de fleste andre slapp unna.
Og jeg måtte også sy på birkebeiner-merket, på skulderen, på den nye perm-uniform-skjorta da.
Noe jeg ikke fikk tid til, siden det stokka seg, med den her strykinga da.
(Som jeg ikke skjønte noe av).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg strevde med det her, kvelden før vi skulle stå parade i Oslo, (eller noe).
Så sa jeg til folka, som var på lagsrommet, at Bricen, (som kanskje var og dreiv med noe nærradio, eller noe), jo ikke hadde noe birkebeiner-merke, på sin perm-uniform-skjorte.
Og da svarte Skjellum meg, (ganske høyt), at ‘men Bricen er neger’.
(Noe sånt).
Så det var visst sånn da, at negre, de slapp det, å ha på birkebeiner-merke, på perm-uniform-skjortene sine da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Istedet, så skulle jeg da bli med lag 1, (var det vel), på Forsvarets dag, i Elverum.
Det lå en gammel festning, (eller noe sånt), utafor leirområdet, inne i Elverum da.
Og Garde-musikken var der også, og masse folk da.
(Og jeg syntes nesten at jeg måtte se litt stygt på noen av de musikantene fra Garde-musikken da.
Siden jeg lurte på hva slags soldater de var, osv., da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det vi fra Geværkompaniet skulle gjøre.
Det var at vi skulle ha laser, på AG3-ene våre da.
Et system som het Miles, som vi ofte brukte, på Terningmoen, når vi skulle øve oss på forsvar eller angrep, og også på strid i hus faktisk.
Og så skulle folk fra publikum, få lov til, å krige mot oss da.
Mens de lå i forsvar, og vi angrep da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter ‘ørten’ gjennomføringer, så begynte vi jo å kjenne lendet, (som det heter, altså bakken og steiner, osv.), bra.
Så da noen fra kompani-staben, skulle krige mot oss.
Så foreslo jeg det, at vi skulle ligge ekstra lenge, ved noen spesielt bra stillinger da.
Istedet for å rykke fram, med vanlig hastighet.
(Så jeg tulla litt da).
Og det her gikk lag 1 med på.
Og det som skjedde da, det var jo at de fra kompani-staben, de fikk suverent flest minus-poeng, av alle de som var med, i den her konkurransen da.
(De fikk vel mange hundre minus-poeng, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter den her ‘tullinga’, med de kompani-stab-folka, så klarte jeg faktisk det, å bruke feil AG3, på en gjennomføring.
(Nemlig lagfører Quickstad, på lag 1, sin).
Og den AG3-en, den var uten Miles på da.
Så jeg hadde skutt med bare rødfis, (uten rekylforsterker, som liksom ‘stoppa’ trykket fra rødfisen, og som derfor gjorde at man fikk en kortere sikkerhetsavstand, enn når man ikke hadde rekylforsterker, på AG3-en), på en gjennomføring.
(Uten at jeg skjønner hvordan jeg klarte det).
Så da vi kom tilbake igjen til Terningmoen, så måtte jeg pusse Quickstad sin AG3 da, husker jeg.
(Men da hadde jeg pussa min egen AG3, så mange ganger, så da var jo dette bare rutine da, for å si det sånn.
Og jeg var bare glad, siden jeg hadde sluppet det, å bli med ned til Oslo, og stå parade i Karl Johan, med den perm-uniform-skjorta mi, som det mangla birkebeiner-merke på da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Etter at lagfører Bricen hadde jobbdimma, så var det en siste øvelse, i leirområdet, på Terningmoen, (husker jeg).
Nestlagfører Frydenlund, var en slags lagfører, på denne øvelsen.
Men han var bare leder for tre-fire soldater da.
For vi var ikke så mange igjen på laget.
Men han fikk det på tjenestebeviset sitt, ihvertfall, at han hadde vært leder for tre eller fire folk da.
Noe han syntes at så dumt ut, (husker jeg at han sa), og at dem da kanskje like gjerne kunne ha latt være å skrive det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bekklund, fra lag 1, og jeg, vi hadde fått i jobb, og sitte vakt i leiren vår, mens de andre dreiv med noe bakholdsangrep, eller noe, da.
Og det visste seg det, at vi måtte sitte, i det verste mygg-hølet da.
Men Bekklund, som var fra Hedmark/Oppland et sted vel.
Han hadde vært ute og fiska og sånn mye før.
Så han begynte med en gang med noe han kalte for ‘mygg-splætting’.
Han drepte myggene før de klarte å stikke han da.
Og jeg fikk også etterhvert ‘teken’ på det her, og drepte vel mellom 50 og 100 mygg, (vil jeg vel tippe på).
Selv om jeg ikke var på langt nær så god, som selveste mygg-splætter’n, (Bekklund), som trolig drepte et par hundre mygg, mens vi satt der og venta, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når disse folka fra troppen vår dukka opp i leiren igjen.
Så skulle vi liksom ha sagt noe sånn ‘holdt’, og sånn da.
Men det gjorde vi ikke.
Så da fikk troppsjef ‘Kalesj-Bjørn’ litt kjeft, (mener jeg), av de folka, som liksom skulle bedømme han, (og troppen vår), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bekklund han var vel nesten enda mer pinglete enn meg, tror jeg.
Men han var en tøffing da.
Og han var god i fotball.
En gang, så husker jeg at han finta meg, mange ganger, når jeg var keeper, og vi spilte fotball, i Leto-hallen, som den hallen het, (en hall som lå like ved Terningmoen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bekklund og jeg vi hadde også rocka fælt, på Alexis en gang.
Når Frøshaug og dem også var der, tror jeg.
Og når jeg da kom på oppstillingsplassen, dagen etter.
Så fikk jeg en strengere tjeneste, av troppsjef Frøshaug.
Så jeg måtte stå på ski bak en BV.
(Eller noe sånt).
Istedet for det som det egentlig var planlagt, at jeg skulle gjøre, den fredagen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var forresten veldig nedtrykt, i militæret, i januar, februar og mars, i 1993.
For jeg var ikke så god på ski.
Så vinteren på Terningmoen var som et mareritt for meg da.
Må jeg vel si.
Men så begynte folka i troppen å spille fotball, ganske ofte, i Leto-hallen da.
Og det syntes jeg at var litt morsomt, husker jeg.
Jeg husker at jeg en gang dytta vekk Arvesen, (som var litt lav), fra lag 1, og så sparka ballen på en annen soldat.
Så det var litt sånn tull og tøys der noen ganger og, (må man vel si).
Og en annen gang så klagde Thomassen, på lag 1, på meg, fordi at jeg ikke hadde sentra.
For da ble det ikke mål da, mente han.
Men jeg var ganske sikker, med mitt høyrebein.
Så jeg bare spente ballen i mål, og sa at ‘se her, det ble jo mål likevel’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hadde jeg gått på mange løp, mens vi spilte fotball, og jeg var litt sliten da.
Så når jeg fikk en pasning bak ryggen min, på høyre vingen.
Så tok jeg bare et hælspark, bak ryggen.
Og ballen den føyk så i en bue, gjennom nesten halve Leto-hallen vel.
Og landa rett oppå tverrliggeren, på det lave målet, som vi spilte mot da.
Så det hadde visst blitt årets mål, hvis den hadde gått inn.
Sa Paulsen vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo spilt litt fotball i England, de somrene jeg var på ferie der.
Og lært meg til å spille litt tøft, med dytting og sånn, (av den engelske vertsfamilien min, i Brighton da).
Og da jeg skuldertakla, (var det vel), sersjant Dybvig, en gang.
Så sa han ‘oj, fysisk fra Ribsskog’.
(Noe sånt).
Og det var jo da liksom noe slags mobbing, av meg da, må man vel si.
Siden Dybvig da liksom skulle mobbe meg, siden jeg var så pinglete da.
Sånn at liksom ingen ville ha forventa seg en takling fra meg da, (var det vel, at han hinta om).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg pleide jo noen ganger å ta T-banen, ned mot sentrum, sammen med butikkleder Leif Jørgensen, etter jobben, på lørdager oftest, da jeg jobba, på Rimi Munkelia.
En gang, så viste Leif Jørgensen meg at han hadde kjøpt Chilli Con Carne, (stir-fry-sauce), og Toro Moussaka-basis, husker jeg.
Også forklarte Leif at han lagde litt middag selv da.
(Og ikke bare spiste Pizza Grandiosa, som meg da, mente han kanskje).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så fortalte Leif Jørgensen det, at Muhammed, som satt i kassa, på Rimi Munkelia, (og som studerte på Blindern vel), hans drøm var å bombe India med jagerfly.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter dimmefesten, (i slutten av juni 1993), så kom jeg litt for seint, på jobb.
Og jeg var fortsatt ganske surrete i hue, etter all drikkingen, dagen før, (som var en fredag), da.
Og da var det Ihne Vagmo, (som nå vel er mer kjent for å seinere ha vært med på Robinson-ekspedisjonen vel), som var leder, den lørdagen.
Og hu ble ikke så sinna.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Hu skjønte vel at det var på grunn av at jeg hadde vært med på dimmefesten, (og drikki fælt), at jeg hadde forsovet meg.
(Selv om jeg mener å huske det, at det klikka i callinga, (på den her vakta).
Så det er mulig at hu Ihne Vagmo, satt inne på kontoret der, og overvåket hva jeg sa i kassa, osv.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjente jo Leif Jørgensen, fra før jeg begynte å jobbe, på Rimi Munkelia.
For sjefen hans, Magne Winnem, han var jo min bestekamerat nesten, på den her tida.
Så jeg hadde blant annet vært på fest, hjemme hos Magne Winnem, da han bodde over Rimi Nylænde der, da også Leif Jørgensen var med, husker jeg.
Så det var kanskje derfor, at han Leif Jørgensen, som også digga alternativ rock, (som jeg også digga, til en viss grad), tok opp en opptakskassett, med masse bra alternativ rock på, som han hadde tatt opp, hos en kamerat, (eller noe), for meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sanger som ‘Cannonball’, ‘Black Metallic’, Tool – ‘Sober’, Rage Against the Machine – ‘Killing in the Name of’, med flere.
Og Leif Jørgensen fortalte også om at en kar hadde blitt sugd av dama si, i en trapp, på utestedet Headache, (mener jeg at det var).
Så Leif Jørgensen han hadde delvis samme musikksmak som meg da.
Selv om han vel nok hadde en større musikksamling, vil jeg nok tippe på, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Leif Jørgensen, han lånte meg også en bok, som het ‘Sennepslegionen’, mener jeg å huske.
Og han fortalte meg også det, etterhvert, (på jobb en gang), at Terje Sjølie hadde blitt med på Blåbussen, til VIF-fansen.
Som visstnok var en slags fæl og beryktet buss da, (på en eller annen måte), skjønte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg var på jobb, på Rimi Munkelia.
Så skulle distriktsjef Anne-Katrine Skodvin dukke opp der, fortalte Magne Winnem.
Dette var nok rett etter at jeg var ferdig med militæret, tror jeg.
Winnem fortalte Skodvin, at jeg hadde problemer med familien, (var det vel. Uten at jeg vet hvorfor Winnem dro inn det her), og trengte en jobb da.
Og Anne-Katrine Skodvin, hu fortalte det, at hu hadde sett på vitnemålene mine, fra videregående og NHI, og hu skrøyt av at jeg hadde så bra karakterer da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Gmail – Klage på misbruk av Sand
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Klage på misbruk av Sand
