Troppsjef Frøshaug, han kunne det være litt lett å lese, noen ganger, vil jeg kanskje si.
En gang så dukket sersjant Dybvig opp på troppens oppstillingsplass, med feltskjorte under arbeidsuniformen sin, (eller hvordan det var igjen).
Sersjant Dybvig hadde ihvertfall på seg mer klær, enn oss soldaten, husker jeg.
Og da ble løytnant Frøshaug skuffet/irritert, syntes jeg at det så ut som.
(Sersjant Dybvig var vel forkjølet kanskje da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første ukene, på Terningmoen.
Så husker jeg at jeg overhørte det, på troppens oppstillingsplass.
At troppsjef Frøshaug, prata til fenrik Brødreskift, om meg.
‘Kan du ta deg av han der’, (eller noe), sa Frøshaug, til Brødreskift, (sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en av de neste dagene, så skjedde det, at fenrik Brødreskift, var ekstra streng, (vil jeg si), når jeg skulle melde av badet, for inspeksjon.
Fenrik Brødreskift, han fant da på en ny regel.
Som jeg etterpå spredde til resten av brakka.
Nemlig at bøttene, som stod på gulvet, ved vasken, de skulle sorteres, etter farge.
Sånn at bare for eksempel hvite bøtter skulle stå i en stabel da, og bare for eksempel røde bøtter, i en annen stabel.
Og dette var nytt for meg.
Og jeg lurer på om det, at fenrik Brødreskift, var ekstra streng, (og fant på nye regler), da jeg meldte av badet, for inspeksjon, hang sammen med det som troppsjef Frøshaug hadde sagt, på troppens oppstillingsplass, (noen dager før det her), om at fenrik Brødreskift skulle ‘ta seg av’ meg da, (hva nå de mente med det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker den første gangen, som jeg gikk på ski, på Terningmoen.
Frøshaug, en annen soldat og meg, skulle gå litt, i skiløypa der.
(Opp til noen andre folk, noen få kilometer, oppi skytterbaneveien der vel, (eller noe)).
Og jeg hadde jo omtrent ikke gått på ski, siden jeg var guttunge.
Så jeg var litt nervøs for det her da, om hvordan dette skulle gå.
Så jeg tenkte at jeg kunne bare gå bakerst, etter de andre, og liksom bare henge på løytnant Frøshaug da, (siden jeg var så rusten, når det gjaldt skikunnskaper).
Men så ikke.
Løytnant Frøshaug, han fikk en slags reaksjon vel.
Og jeg fikk ikke lov å gå bakerst hele tida da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, iløpet av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
