-
Gmail – Leackage 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Leackage
-
-
Mens jeg fortsatt bodde på det første rommet der, på Terningmoen.
(Dette var altså en av de første ukene).
Så fikk vi beskjed om at vi skulle ha vår først natt, ute i felt, (som de kalte det).
Hver soldat hadde en teltduk, som del av sitt utstyr da.
Og disse teltdukene, de kunne man kneppe sammen, på nesten utallig forskjellige måter da, (for å overdrive litt).
Så vi kneppet sammen teltdukene våre da, ute i troppens stillingsområde, (var det vel kanskje).
Og la ut liggeunderlagene våre, inne i teltet da, og soveposene våre oppå de igjen.
(Liggeunderlagene, de ble lagt rett på bakken, forresten, siden det ikke var noe gulv, i disse knappeteltene).
Og vi hadde fått beskjed om, at det skulle være ‘fullstendig lyd- og lysdisiplin’, under øvelsen.
Og dette tolket jeg som, at det ikke var lov å røyke, under dette første utedøgnet vårt da.
Så jeg fikk Pettersen, (fra Fredrikstad), til å gå med på det, å legge snusboksen sin, ved primusen, i teltet, sånn at jeg kunne rappe litt snus av han da, når jeg hadde fyringsvakt, (siden det ikke var lov å røyke da).
(Sånn at jeg fikk tilfredsstilt mitt behov for nikotin da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og under denne første øvelsen, (var det vel), så fikk vi også et eksempel på, at vi vanlige soldatene, liksom ble litt ‘mobba’ da, av staben.
For ingen av oss, hadde da tenkt på det trikset, å legge en plastpose, inni kokekaret vårt, som vi fikk servert en porsjon middagsmat oppi da.
Så middagen det var selvfølgelig kokt fisk, (mener jeg å huske).
Og lukta satt seg skikkelig, i kokekarene våre da, husker jeg.
Så det ga skikkelig avsmak, mot å bruke det kokekaret seinere, under disse første månedene da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Et annet eksempel, på denne ‘tullingen’, fra staben.
Det var at en av de første dagene, i militæret, så var middagen vi fikk, i messa, det var blodpudding og blodappelsiner.
Og ‘blod’, det var liksom et mobbeuttrykk da, mot nye rekrutter, som liksom var ‘blod-ferske’ da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Terningmoen, var kjent for å ha dårlig messe da.
Men Statens Kantiner, hadde en kafeteria, i leiren.
Og dit gikk jeg ofte, hvis menyen i messa, var kokt fisk da, (for eksempel).
Hos Statens Kantiner, så solgte de Pizza Grandiosa, i enten hel eller halv versjon.
(En halv Grandiosa kosta kanskje 20 kroner da, (eller noe).
Noe sånt).
Og pizzaen ble servert oppå lokket, til den tomme esken da.
(Som var snudd opp/ned).
Et lurt triks som jeg også selv begynte å bruke, som ungkar, etter militæret.
(Siden man da fikk mindre oppvask, selvfølgelig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter cirka en måned der kanskje, i Geværkompaniet.
Så kom vi på nye rom, (og lag), da.
Jeg ble sanitetsmann, i lag 2, (mener jeg at det var).
San.-mann, han var geværmann 2 da.
Så jeg var geværmann 2, i lag 2, (i tropp 1), da.
Lagfører det var Marvin Bricen, som var broren til Silvany Bricen, (fra TVN blant annet), har jeg senere funnet ut.
Bricen fortalte det, at han hadde solgt sex, til nabokona.
Og han kjente også Fanny, fra Island og OBS Triaden, sa han.
Det fløyt litt med tegneserieblader og pornoblader, på brakkene.
Og noen sa at det var Bricen, som det var nakenbilde av, i et av de siste numrene, av Cupido.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre som var på lag 2.
Det var Paulsen, fra Kløfta.
Det var en bryter, fra Sarpsborg.
Det var Odd Sundheim, fra Valdres.
Det var Ketil Juhani Frydenlund, (som var nestlagfører), fra Oslo.
Det var Øistein Skjellum, fra Vågå, (som noen i en annen tropp der, sa at hadde stjålet veska, til ei gammel dame en gang, den første tida, som jeg var der vel).
Det var Stig Ragnhildsløkken, fra Elverum.
Det var Nybø, fra Lier vel.
Og muligens en til, som jeg har glemt.
(Ja, det var nok meg selv det da, som jeg glemte.
Så jeg nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe av det første Bricen sa der, husker jeg.
Det var til Skjellum da.
Han sa, ‘Skjellum, har du hørt om chillum?’.
Og chillum, det var vel en slags pipe, eller noe, til å røyke hasj i, tror jeg.
Så Bricen, han var ikke noen typisk lagfører-type, (vil jeg si).
Han var jo neger, (eller mulatt da), og også rimelig frikete/hippie-aktig da, (må man vel si).
(Bricen prata for eksempel noen ganger om hvor fint det var i India og sånn, hvor han hadde vært, som back-pack-er, sammen med dama si, vel.
Og at folk der, de lå mye og slappa av, oppå takene og sånn vel.
Og var mye mindre stressa, enn i Vesten, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bricen fortalte også litt om sin søster, Silvany Bricen, (må det vel ha vært), der, forresten.
Bricen klagde nemlig over, at det var så jævlig, å ha en så fin/deilig søster.
Men hvorfor dette var så jævlig, det veit jeg ikke.
Om Bricen mente at han ble kåt av henne, eller om han var homo/bifil og ble sjalu på henne, det veit jeg ikke.
Eller, det var nok helst det siste.
For Bricen er nok homo/bifil, (sånn som det virker som for meg, ihvertfall), som jeg skal skrive mer om seinere.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg har vel ikke blitt fortalt direkte, forresten, at Silvany Bricen, er søstera, til Marvin Bricen.
Men dette er vel noe jeg har antatt, tror jeg, (etter førstegangstjenesten vel, og etter at hu Silvany Bricen ble kjendis da), siden Marvin Bricen prata om at han hadde en så fin og deilig søster da, i militæret.
Og siden at det vel ikke er så mange, negre/mulatter, som har etternavnet Bricen, i Oslo vel.
(Hvis jeg skulle gjette, ihvertall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Før jeg dro i militæret, så hadde jeg blitt enig, med hu nye kassalederen, (hu som var fra OBS Lillestrøm vel), på OBS Triaden, om at jeg kunne få lov til å jobbe der, i ferier, fra militæret.
Så når jeg fikk en ukes høstperm, fra militæret, høsten 1992, så troppa jeg opp, på OBS Triaden der da.
Jeg gikk bort til info-luka der, ved kassene og spurte kassalederen, om jeg kunne få jobbe, uka etter.
(Siden jeg hadde høstperm da).
Kassalederen sa ‘nei’.
(Av en eller annen grunn).
Men så ringte telefonen hennes.
Ei kassadama ringte og sykmeldte seg, (var det vel).
Og så ropte kassalederen delvis etter meg, (var det vel), at jeg kunne få jobbe likevel da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo greit at jeg fikk jobbe.
Men sånn som jeg skjønte det, så var dette bare tilfeldig, og på grunn av at ei som jobba der, ble sykmeldt da.
Så jeg syntes ikke at jeg ble respektert der da.
Siden jeg jo hadde prata med hu kassalederen, før jeg i dro i militæret, og fått til en avtale, med henne, om at jeg kunne få lov til å jobbe der, i feriene, fra militæret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg jobba på OBS Triaden, i den høstpermen min da.
Men når julepermen begynte å nærme seg.
Så avtalte jeg med Magne Winnem, (fra Gjerdes Videregående), som da var butikksjef, på Rimi Munkelia, (ved Lambertseter).
Om at jeg kunne få lov til å begynne å jobbe der, i juleferien, i 1992 da.
For de trengte fler folk i jula da, sa Winnem.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok T-banen, til Brynseng og bytta T-bane der, og tok så Lambertseterbanen, til Munkelia T-bane-stasjon.
En morgen, i slutten av desember, i 1992, da.
Og assisterende butikksjef, Leif Jørgensen, (fra Sørlandet), han åpna til slutt opp lagerdøra der for meg da.
Og han ble skremt av meg, (mener jeg at han sa), fordi at jeg så så trøtt og sliten ut da, (tror jeg at det var).
Magne Winnem, han sa seinere, at han ikke var sikker på, om jeg ville dukke opp der, (eller noe).
Men jeg begynte nå å jobbe der da.
Den andre assistenten, til Winnem, det var forresten hu Ihne Vagmo, fra Robinson-ekspedisjonen.
Og en av dem som jobba på gølvet der, det var Terje Sjølie, han kjente nazisten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var forresten innom OBS Triaden, for å si fra, om at jeg slutta.
Men jeg var ganske irritert, siden jeg syntes at de var så uprofesjonelle, og ikke holdt avtaler, osv., da.
Så jeg husker ikke om jeg sa fra i info-luka, om at jeg slutta.
Men jeg stod utafor der, og venta, ihvertfall.
(Men det var kanskje lang kø der da.
Eller noe).
Og på veien ut av butikken.
Så gikk jeg ut av kassa, til hu Marit, fra Gjelleråsen, (eller hvor hu var fra igjen).
Jeg sa til henne, at ‘nå slutter jeg, altså’, (eller noe), og prøvde å gjøre til stemmen min litt, sånn at hu skjønte det, at jeg hadde fått nok da.
Marit hadde mange kunder i kassa, men hu svarte ‘vent litt, da’.
Så jeg venta litt der da, men køen tok liksom aldri slutt.
Og jeg hadde ikke lyst til å stå der hele dagen heller liksom, (i kassa til hu Marit da), siden jeg jo skulle slutte og sånn da.
(Og kundene lurte kanskje litt på hva som foregikk og).
Så til slutt, så sa jeg bare at jeg måtte dra, eller noe sånt, vel.
Men jeg sa ihvertfall fra til hu Marit der da, om at jeg slutta da.
(Siden jeg måtte si fra til noen liksom.
Og siden hu var en av dem som hadde jobba der lengst vel.
Liksom fra før OBS Lillestrøm tok over der, mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han forklarte meg det, at på Rimi, så var det sånn, at alle skulle kunne gjøre alt, i butikkene.
Og assisterende butikksjef Leif Jørgensen, han fikk ei dame som jobba der, som het Anna Lene Ness, (som seinere ble butikksjef, i Bogerud Tekstil), til å lære meg det, å tømme papp-pressa der, en av de første dagene, (i desember 1992), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre som jobba på Rimi Munkelia.
Det var ei som het Agnete, (var det vel), som satt i kassa.
Det var Terje Olsen, som senere ble leder i Rimi, (og også på ICA Lambertseter vel), og så butikksjef, på en slags kiosk, som ligger mellom Oslo City og Jernbanetorget T-bane-stasjon der.
Det var Monika, som ble butikksjef, på Rimi Nylænde, før meg, (men som var litt sykmeldt, på den tida, som hu jobba på Rimi Munkelia, hvis jeg ikke husker helt feil).
Det var som nevnt Ihne Vagmo, som begynte i Stabburet og seinere var med i Robinson-ekspedisjonen.
Ihne Vagmo, hu fikk noe slags utbrudd, da jeg jobba der, (mens jeg var fortsatt var i Geværkompaniet vel), og babla noe om at hu ikke ville ende opp med å jobbe i en butikk som Rimi Munkelia, resten av livet, (husker jeg).
Så hu var nesten som i angst da, (eller noe), for å ikke få nok ut av livet sitt da.
(Sånn som det virka det som for meg, ihvertfall).
Terje Sjølie, han var nesten den mest normale av dem, syntes jeg.
Han var det liksom aldri noe dramatikk med da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var også ei annen dame som het Monika der vel, med lyst hår, tror jeg.
Som jobba som ekstrahjelp der, eller noe, vel.
Noe sånt.
Og ei med mørkt, krøllete hår vel, som het Anette.
Anette, hu spurte meg, om jeg var i samme tropp, som en som het Frydenlund, fra Oslo, i Geværkompaniet.
Og det var jeg jo, måtte jeg innrømme.
Anette lurte på om han het Kjetil eller Ketil.
Og det visste jeg jo, for ingen kunne holde navna sine hemmelige, i militæret.
For navna våre stod jo på lister her og der og overalt da.
Og han het Ketil Juhani Frydenlund, kunne jeg opplyse om da.
Og da fikk hu Anette nesten sjokk da, husker jeg.
Hu reagerte ihvertfall.
På at Frydenlund het sånne finsk/samisk-aktige navn da, (eller hva det kan ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I kassaskrinene, på Rimi, (for jeg satt for det mest i kassa, da jeg jobba, på Rimi Munkelia).
Så hadde dem noen sånne OL på Lillehammer-pins.
(Eller om det var Erling Kagge, ‘Third Pole’-pins, i anledning av at han dro til Himalaya, eller noe sånt, vel).
Og de skulle vi dele ut, hvis det var noen kunder, som vi syntes at fortjente det da, (husker jeg, at Magne Winnem sa).
Så da det dukka opp et par, i kassa mi, og hu dama var misfornøyd med noe, i butikken, så ga jeg henne en sånn pin da.
‘Du har skjønt det’, sa Winnem, (som hadde overhørt episoden), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For det gikk vel ganske greit, at jeg jobba, på Rimi Munkelia, i juleferien, i 1992.
Så det ble sånn, at jeg begynte å jobbe der fast, annenhver lørdag, det siste halvåret, som jeg var, i Geværkompaniet.
For jeg fikk jo helgeperm derfra, stort sett hver helg.
(Hvis det ikke var noe spesielt da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Rimi Munkelia, det var ikke en så utrolig stor butikk da.
Så hu Agnete, som jeg pleide å jobbe sammen med der, annenhver lørdag.
Når hu var ‘førstemann’ i kassa.
Så visste hu alltid hvor mange kunder det var, som var inne i butikken, (husker jeg, at hu snakka om til meg da).
(For inngangsporten, den lagde en spesiell lyd da, (hvis noen gikk inn i butikken), som hu pleide å sitte og lytte etter da, mens hu satt i kassa, (var det vel, som hu sa)).
Men dette var noe nytt for meg, som hadde jobba på OBS Triaden, osv.
For den butikken var så stor, så å holde orden på hvor mange kunder som var inne i butikken, det hadde nok blitt vanskelig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
PS 2.
Og hvis det var noen mistenkelige kunder, inne i butikken.
Så kunne Terje Olsen foreslå det, (husker jeg), ovenfor Leif Jørgensen eller Magne Winnem vel.
(Mener jeg å huske, at jeg overhørte).
At han kunne gå bort til ved kaffen, (like etter inngangen der), og late som at han gjorde ditt og datt der da.
Sånn at hvis de mistenkelige kundene, prata om noe, når de gikk ut av butikken.
Så kunne han legge merke til det da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
