-
Mens jeg fortsatt bodde på det første rommet der, på Terningmoen.
(Dette var altså en av de første ukene).
Så fikk vi beskjed om at vi skulle ha vår først natt, ute i felt, (som de kalte det).
Hver soldat hadde en teltduk, som del av sitt utstyr da.
Og disse teltdukene, de kunne man kneppe sammen, på nesten utallig forskjellige måter da, (for å overdrive litt).
Så vi kneppet sammen teltdukene våre da, ute i troppens stillingsområde, (var det vel kanskje).
Og la ut liggeunderlagene våre, inne i teltet da, og soveposene våre oppå de igjen.
(Liggeunderlagene, de ble lagt rett på bakken, forresten, siden det ikke var noe gulv, i disse knappeteltene).
Og vi hadde fått beskjed om, at det skulle være ‘fullstendig lyd- og lysdisiplin’, under øvelsen.
Og dette tolket jeg som, at det ikke var lov å røyke, under dette første utedøgnet vårt da.
Så jeg fikk Pettersen, (fra Fredrikstad), til å gå med på det, å legge snusboksen sin, ved primusen, i teltet, sånn at jeg kunne rappe litt snus av han da, når jeg hadde fyringsvakt, (siden det ikke var lov å røyke da).
(Sånn at jeg fikk tilfredsstilt mitt behov for nikotin da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og under denne første øvelsen, (var det vel), så fikk vi også et eksempel på, at vi vanlige soldatene, liksom ble litt ‘mobba’ da, av staben.
For ingen av oss, hadde da tenkt på det trikset, å legge en plastpose, inni kokekaret vårt, som vi fikk servert en porsjon middagsmat oppi da.
Så middagen det var selvfølgelig kokt fisk, (mener jeg å huske).
Og lukta satt seg skikkelig, i kokekarene våre da, husker jeg.
Så det ga skikkelig avsmak, mot å bruke det kokekaret seinere, under disse første månedene da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Et annet eksempel, på denne ‘tullingen’, fra staben.
Det var at en av de første dagene, i militæret, så var middagen vi fikk, i messa, det var blodpudding og blodappelsiner.
Og ‘blod’, det var liksom et mobbeuttrykk da, mot nye rekrutter, som liksom var ‘blod-ferske’ da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Terningmoen, var kjent for å ha dårlig messe da.
Men Statens Kantiner, hadde en kafeteria, i leiren.
Og dit gikk jeg ofte, hvis menyen i messa, var kokt fisk da, (for eksempel).
Hos Statens Kantiner, så solgte de Pizza Grandiosa, i enten hel eller halv versjon.
(En halv Grandiosa kosta kanskje 20 kroner da, (eller noe).
Noe sånt).
Og pizzaen ble servert oppå lokket, til den tomme esken da.
(Som var snudd opp/ned).
Et lurt triks som jeg også selv begynte å bruke, som ungkar, etter militæret.
(Siden man da fikk mindre oppvask, selvfølgelig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter cirka en måned der kanskje, i Geværkompaniet.
Så kom vi på nye rom, (og lag), da.
Jeg ble sanitetsmann, i lag 2, (mener jeg at det var).
San.-mann, han var geværmann 2 da.
Så jeg var geværmann 2, i lag 2, (i tropp 1), da.
Lagfører det var Marvin Bricen, som var broren til Silvany Bricen, (fra TVN blant annet), har jeg senere funnet ut.
Bricen fortalte det, at han hadde solgt sex, til nabokona.
Og han kjente også Fanny, fra Island og OBS Triaden, sa han.
Det fløyt litt med tegneserieblader og pornoblader, på brakkene.
Og noen sa at det var Bricen, som det var nakenbilde av, i et av de siste numrene, av Cupido.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre som var på lag 2.
Det var Paulsen, fra Kløfta.
Det var en bryter, fra Sarpsborg.
Det var Odd Sundheim, fra Valdres.
Det var Ketil Juhani Frydenlund, (som var nestlagfører), fra Oslo.
Det var Øistein Skjellum, fra Vågå, (som noen i en annen tropp der, sa at hadde stjålet veska, til ei gammel dame en gang, den første tida, som jeg var der vel).
Det var Stig Ragnhildsløkken, fra Elverum.
Det var Nybø, fra Lier vel.
Og muligens en til, som jeg har glemt.
(Ja, det var nok meg selv det da, som jeg glemte.
Så jeg nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe av det første Bricen sa der, husker jeg.
Det var til Skjellum da.
Han sa, ‘Skjellum, har du hørt om chillum?’.
Og chillum, det var vel en slags pipe, eller noe, til å røyke hasj i, tror jeg.
Så Bricen, han var ikke noen typisk lagfører-type, (vil jeg si).
Han var jo neger, (eller mulatt da), og også rimelig frikete/hippie-aktig da, (må man vel si).
(Bricen prata for eksempel noen ganger om hvor fint det var i India og sånn, hvor han hadde vært, som back-pack-er, sammen med dama si, vel.
Og at folk der, de lå mye og slappa av, oppå takene og sånn vel.
Og var mye mindre stressa, enn i Vesten, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bricen fortalte også litt om sin søster, Silvany Bricen, (må det vel ha vært), der, forresten.
Bricen klagde nemlig over, at det var så jævlig, å ha en så fin/deilig søster.
Men hvorfor dette var så jævlig, det veit jeg ikke.
Om Bricen mente at han ble kåt av henne, eller om han var homo/bifil og ble sjalu på henne, det veit jeg ikke.
Eller, det var nok helst det siste.
For Bricen er nok homo/bifil, (sånn som det virker som for meg, ihvertfall), som jeg skal skrive mer om seinere.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg har vel ikke blitt fortalt direkte, forresten, at Silvany Bricen, er søstera, til Marvin Bricen.
Men dette er vel noe jeg har antatt, tror jeg, (etter førstegangstjenesten vel, og etter at hu Silvany Bricen ble kjendis da), siden Marvin Bricen prata om at han hadde en så fin og deilig søster da, i militæret.
Og siden at det vel ikke er så mange, negre/mulatter, som har etternavnet Bricen, i Oslo vel.
(Hvis jeg skulle gjette, ihvertall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Før jeg dro i militæret, så hadde jeg blitt enig, med hu nye kassalederen, (hu som var fra OBS Lillestrøm vel), på OBS Triaden, om at jeg kunne få lov til å jobbe der, i ferier, fra militæret.
Så når jeg fikk en ukes høstperm, fra militæret, høsten 1992, så troppa jeg opp, på OBS Triaden der da.
Jeg gikk bort til info-luka der, ved kassene og spurte kassalederen, om jeg kunne få jobbe, uka etter.
(Siden jeg hadde høstperm da).
Kassalederen sa ‘nei’.
(Av en eller annen grunn).
Men så ringte telefonen hennes.
Ei kassadama ringte og sykmeldte seg, (var det vel).
Og så ropte kassalederen delvis etter meg, (var det vel), at jeg kunne få jobbe likevel da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo greit at jeg fikk jobbe.
Men sånn som jeg skjønte det, så var dette bare tilfeldig, og på grunn av at ei som jobba der, ble sykmeldt da.
Så jeg syntes ikke at jeg ble respektert der da.
Siden jeg jo hadde prata med hu kassalederen, før jeg i dro i militæret, og fått til en avtale, med henne, om at jeg kunne få lov til å jobbe der, i feriene, fra militæret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg jobba på OBS Triaden, i den høstpermen min da.
Men når julepermen begynte å nærme seg.
Så avtalte jeg med Magne Winnem, (fra Gjerdes Videregående), som da var butikksjef, på Rimi Munkelia, (ved Lambertseter).
Om at jeg kunne få lov til å begynne å jobbe der, i juleferien, i 1992 da.
For de trengte fler folk i jula da, sa Winnem.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok T-banen, til Brynseng og bytta T-bane der, og tok så Lambertseterbanen, til Munkelia T-bane-stasjon.
En morgen, i slutten av desember, i 1992, da.
Og assisterende butikksjef, Leif Jørgensen, (fra Sørlandet), han åpna til slutt opp lagerdøra der for meg da.
Og han ble skremt av meg, (mener jeg at han sa), fordi at jeg så så trøtt og sliten ut da, (tror jeg at det var).
Magne Winnem, han sa seinere, at han ikke var sikker på, om jeg ville dukke opp der, (eller noe).
Men jeg begynte nå å jobbe der da.
Den andre assistenten, til Winnem, det var forresten hu Ihne Vagmo, fra Robinson-ekspedisjonen.
Og en av dem som jobba på gølvet der, det var Terje Sjølie, han kjente nazisten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var forresten innom OBS Triaden, for å si fra, om at jeg slutta.
Men jeg var ganske irritert, siden jeg syntes at de var så uprofesjonelle, og ikke holdt avtaler, osv., da.
Så jeg husker ikke om jeg sa fra i info-luka, om at jeg slutta.
Men jeg stod utafor der, og venta, ihvertfall.
(Men det var kanskje lang kø der da.
Eller noe).
Og på veien ut av butikken.
Så gikk jeg ut av kassa, til hu Marit, fra Gjelleråsen, (eller hvor hu var fra igjen).
Jeg sa til henne, at ‘nå slutter jeg, altså’, (eller noe), og prøvde å gjøre til stemmen min litt, sånn at hu skjønte det, at jeg hadde fått nok da.
Marit hadde mange kunder i kassa, men hu svarte ‘vent litt, da’.
Så jeg venta litt der da, men køen tok liksom aldri slutt.
Og jeg hadde ikke lyst til å stå der hele dagen heller liksom, (i kassa til hu Marit da), siden jeg jo skulle slutte og sånn da.
(Og kundene lurte kanskje litt på hva som foregikk og).
Så til slutt, så sa jeg bare at jeg måtte dra, eller noe sånt, vel.
Men jeg sa ihvertfall fra til hu Marit der da, om at jeg slutta da.
(Siden jeg måtte si fra til noen liksom.
Og siden hu var en av dem som hadde jobba der lengst vel.
Liksom fra før OBS Lillestrøm tok over der, mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem, han forklarte meg det, at på Rimi, så var det sånn, at alle skulle kunne gjøre alt, i butikkene.
Og assisterende butikksjef Leif Jørgensen, han fikk ei dame som jobba der, som het Anna Lene Ness, (som seinere ble butikksjef, i Bogerud Tekstil), til å lære meg det, å tømme papp-pressa der, en av de første dagene, (i desember 1992), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre som jobba på Rimi Munkelia.
Det var ei som het Agnete, (var det vel), som satt i kassa.
Det var Terje Olsen, som senere ble leder i Rimi, (og også på ICA Lambertseter vel), og så butikksjef, på en slags kiosk, som ligger mellom Oslo City og Jernbanetorget T-bane-stasjon der.
Det var Monika, som ble butikksjef, på Rimi Nylænde, før meg, (men som var litt sykmeldt, på den tida, som hu jobba på Rimi Munkelia, hvis jeg ikke husker helt feil).
Det var som nevnt Ihne Vagmo, som begynte i Stabburet og seinere var med i Robinson-ekspedisjonen.
Ihne Vagmo, hu fikk noe slags utbrudd, da jeg jobba der, (mens jeg var fortsatt var i Geværkompaniet vel), og babla noe om at hu ikke ville ende opp med å jobbe i en butikk som Rimi Munkelia, resten av livet, (husker jeg).
Så hu var nesten som i angst da, (eller noe), for å ikke få nok ut av livet sitt da.
(Sånn som det virka det som for meg, ihvertfall).
Terje Sjølie, han var nesten den mest normale av dem, syntes jeg.
Han var det liksom aldri noe dramatikk med da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var også ei annen dame som het Monika der vel, med lyst hår, tror jeg.
Som jobba som ekstrahjelp der, eller noe, vel.
Noe sånt.
Og ei med mørkt, krøllete hår vel, som het Anette.
Anette, hu spurte meg, om jeg var i samme tropp, som en som het Frydenlund, fra Oslo, i Geværkompaniet.
Og det var jeg jo, måtte jeg innrømme.
Anette lurte på om han het Kjetil eller Ketil.
Og det visste jeg jo, for ingen kunne holde navna sine hemmelige, i militæret.
For navna våre stod jo på lister her og der og overalt da.
Og han het Ketil Juhani Frydenlund, kunne jeg opplyse om da.
Og da fikk hu Anette nesten sjokk da, husker jeg.
Hu reagerte ihvertfall.
På at Frydenlund het sånne finsk/samisk-aktige navn da, (eller hva det kan ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I kassaskrinene, på Rimi, (for jeg satt for det mest i kassa, da jeg jobba, på Rimi Munkelia).
Så hadde dem noen sånne OL på Lillehammer-pins.
(Eller om det var Erling Kagge, ‘Third Pole’-pins, i anledning av at han dro til Himalaya, eller noe sånt, vel).
Og de skulle vi dele ut, hvis det var noen kunder, som vi syntes at fortjente det da, (husker jeg, at Magne Winnem sa).
Så da det dukka opp et par, i kassa mi, og hu dama var misfornøyd med noe, i butikken, så ga jeg henne en sånn pin da.
‘Du har skjønt det’, sa Winnem, (som hadde overhørt episoden), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For det gikk vel ganske greit, at jeg jobba, på Rimi Munkelia, i juleferien, i 1992.
Så det ble sånn, at jeg begynte å jobbe der fast, annenhver lørdag, det siste halvåret, som jeg var, i Geværkompaniet.
For jeg fikk jo helgeperm derfra, stort sett hver helg.
(Hvis det ikke var noe spesielt da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Rimi Munkelia, det var ikke en så utrolig stor butikk da.
Så hu Agnete, som jeg pleide å jobbe sammen med der, annenhver lørdag.
Når hu var ‘førstemann’ i kassa.
Så visste hu alltid hvor mange kunder det var, som var inne i butikken, (husker jeg, at hu snakka om til meg da).
(For inngangsporten, den lagde en spesiell lyd da, (hvis noen gikk inn i butikken), som hu pleide å sitte og lytte etter da, mens hu satt i kassa, (var det vel, som hu sa)).
Men dette var noe nytt for meg, som hadde jobba på OBS Triaden, osv.
For den butikken var så stor, så å holde orden på hvor mange kunder som var inne i butikken, det hadde nok blitt vanskelig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
PS 2.
Og hvis det var noen mistenkelige kunder, inne i butikken.
Så kunne Terje Olsen foreslå det, (husker jeg), ovenfor Leif Jørgensen eller Magne Winnem vel.
(Mener jeg å huske, at jeg overhørte).
At han kunne gå bort til ved kaffen, (like etter inngangen der), og late som at han gjorde ditt og datt der da.
Sånn at hvis de mistenkelige kundene, prata om noe, når de gikk ut av butikken.
Så kunne han legge merke til det da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
På campingplassen, i Kvikne, så skjedde det, (husker jeg), at 1940-lua mi, plutselig ble borte, i teltet, en dag.
Jeg skjønte det, at noen hadde rappa den da, og skreik ut da.
At hvis ikke jeg fikk den tilbake, så gadd ikke jeg å leike ‘julenisse’ noe mer.
(For jeg var omtrent den eneste der, som hadde noe penger, så jeg hadde lånt bort penger, til cola og godteri, osv., til mange av folka, som bodde i det samme teltet da.
Det vil si Frisell, (fra Drøbak vel), ihvertfall, mener jeg å huske).
Og etter at jeg kom tilbake fra kiosken, (eller noe), så lå 1940-feltlua mi, oppå liggeunderlaget mitt, mener jeg å huske.
Så den var det altså noen som først stjal, og så la tilbake igjen da, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste kvelden, på campingplassen der, så ble alle soldatene, spurt av kaptein Isefjær, om de ville ha _en_ øl, som filmselskapet, hadde kjøpt, til soldatene.
(Det var vel en hansa boksøl, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Isefjær, stilte alle soldatene opp på rekke.
Og alle ble spurt, en og en, om de ville ha en øl da.
Jeg sa ‘ja’, men jeg syntes også at det her virka ganske dumt da.
For jeg var jo tidligere blåruss og NHI-student, så jeg var ikke vant til å ‘spytte i glasset’, for å si det sånn.
Så hvis jeg skulle drikke alkohol, så syntes jeg det ble for dumt, å bare drikke en øl da.
Jeg var jo vant til å drikke til jeg spøy omtrent, hver helg, (i begynnelsen ihvertfall), som student i Oslo da.
Så jeg bare spurte om det var noen som ville ha min øl da, husker jeg.
Siden jeg syntes at det ble dumt, å bare drikke en øl da.
Da var det bedre å ikke drikke øl i det hele tatt, syntes jeg.
For jeg var noen ganger sånn, at jeg fikk lyst på mer øl, hvis jeg hadde drukket litt, da.
Og på den campingplassen der, i Kvikne, så var det jo ikke noe mulighet, for å kjøpe mer øl, etter at den første var drukket opp da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den scenen, som jeg var med i, oppe i Kvikne der, som tysk nazi-soldat.
Det var den scenen, hvor en gruppe på 10-15 tyske soldater, omringet av norske soldater, småløp inn på tunet, på den gården der da.
Vi som var tyske soldater, vi løp på to rekker da, var det vel.
Og jeg var en av de to bakerste da.
Og jeg, jeg var ikke så fysisk sterk, som de andre ‘nazistene’ da.
Så jeg sleit med å holde følge da, og man kan se det på den filmen, (Secondløitnanten), mener jeg, at den ene nazisten, hang litt etter, inn på tunet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen av dem, som måtte være tyske soldater, de ville ikke løpe, med den fæle tyske hjelmen på seg.
Så den hjelmen, den måtte vi ha, hengende rundt armen, mens vi løp inn på tunet der da.
Og det gjorde veldig vondt faktisk.
For den hjelmen, den veide litt da.
Så når vi da løp der, så hoppa den opp og ned, og det gjorde vondt, i armen, hver gang reima til hjelmen, traff armen igjen da, når hjelmen var på vei ned.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sersjant Dybvig, sa forresten til meg, at ‘du kledde den Ribsskog’, etter at jeg hadde tatt på meg den nazi-hjelmen, på gården der da.
(Etter at det hadde blitt bestemt, at jeg skulle være tysk soldat da).
Så Dybvig kødda litt da.
Og vi tok også et bilde, noen av oss ‘nazistene’, hvor vi tulla, og holdt armen til sånn til nazi-hilsen da.
Et bilde som jeg har sammen med tinga mine, hos City Self Storage.
(Og som Odd Sundheim, på lag 2, sendte til meg vel, etter militærtjenesten).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvorfor jeg syntes at det var morsomt å ha på seg de tyske uniformene, det var vel fordi at det var noe som skjedde da, og som var spennende liksom da.
Da hadde man noe å fortelle om liksom, fra forsvaret da, syntes jeg.
Alle vet jo hvordan andre verdenskrig endte, og Tyskland var jo en mye større militærmakt, under andre verdenskrig, enn Norge var da.
Og det var ekte uniformer, fra krigen da.
Så jeg syntes at det var litt artig da, historisk sett liksom.
Jeg hadde også pleid å spille en del krigs-strategi-spill, med Øystein Andersen og Glenn Hesler og dem.
(Et spill som het ‘Axis and Allies’).
Og da måtte noen være Tyskland noen ganger der.
Og en gang tok jeg Russland, som Tyskland da, husker jeg.
På en spesielt smart måte da.
(Siden vi spilte med noen nye, spesielle regler vel, som vel Øystein Andersen hadde funnet på vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som norsk soldat der, så husker jeg spesielt at jeg stod inne i en lang stue, (eller noe), på gården der.
Og en av de norske militær-lederne, holdt en alvorlig tale da.
Og jeg stod liksom der, og fulgte med på talen da.
Og da måtte vi late som at vi syntes at den talen var veldig interessant og alvorlig da, og snu oss, og følge han som holdt talen, med blikket da, når han gikk rundt i rommet der da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at den siste dagen der, (var det vel), så satt vi bare og slappa av, (og kjeda oss), i en bygning, på den gården der da.
Staff, fra Hedmark vel, hadde en walkman, med Red Hot Chili Peppers-kassetten i, (‘Blood Sugar Sex Magik’), og etterhvert, så kjeda jeg meg så mye, at jeg spurte om jeg kunne få låne den walkman-en hans litt.
Og det fikk jeg lov til da.
(For den kassetten, den hadde jeg vel nettopp kjøpt meg selv og.
Eller CD-en var det vel, som jeg hadde, hjemme på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Midt i uka, så kjørte vi ned til Terningmoen igjen.
(Etter at vi var ferdige med å være statister da).
Men på Terningmoen, så ble vi vel bare en natt vel.
For da, så skulle vi nemlig være stedfortredere, for Garden, som noen slags statister der og, for reserveoffiserer, som skulle øve seg på å lede en tropp, i området rundt en militærleir, ved Kongsberg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Heistadmoen, het vel den leieren, ved Kongsberg, som vi holdt til i nærheten av da.
(Søkte jeg meg fram til på nettet nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på
Men men.
Men vi skulle ikke bo i noen brakker, i militæreleieren.
Neida.
Vi skulle ikke engang bo i lagstelt.
Vi skulle bo i knappetelt, etter å tråkka rundt i ‘fjellheimen’ der, i en god del timer da, ledet av noen, (litt ‘rustne’ kanskje), reserveoffiserer da.
Laget som jeg var på, vi satte opp et knappetelt, oppe på et fjell som het Barmen, (tror jeg at det var).
Og jeg husker at årets første snø kom, mens vi var oppå det fjellet der da, og dreiv og skulle sette opp teltet, eller noe.
Oppå det fjellet, så var det også bra utsikt, og jeg stod og prøvde å speide etter Berger der, husker jeg.
Men jeg kunne ikke si at jeg klarte å se så langt.
Jeg så vel sørover, tror jeg.
Men jeg skulle vel ha sett sør-vestover, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde jo gått på Gjerdes Videregående, sammen med noen folk fra Kongsberg.
(Og bestemor Ågot var jo fra Numedalen, som var liksom oppafor Kongsberg der vel).
Så jeg følte meg nok litt mer hjemme der da, enn oppe i Elverum og i Kongsvinger, hvor vi var på den første øvelsen, nemlig ‘Øvelse Elg 1992’ da, (var det vel).
Vi var vel ved Heistadmoen der to ganger tror jeg, iløpet av dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Dette var vel egentlig Garden sin jobb, (ettersom jeg skjønte det, ihvertfall), men de var noen ganger opptatt, med andre ting, (uten at jeg vet nøyaktig hva det var), og da måtte vi fra Geværkompaniet dra til Kongsberg, istedet for Garden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi var oppå det fjellet der, så fikk jeg plutselig så vondt i armen.
Så jeg måtte ned til sykestua, på Heistadmoen der da.
Og jeg fikk noen smertestillende tabletter der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi lå i det teltet, oppå det fjellet der, så var det også stridspause, i et par timer, husker jeg.
Drillos skulle spille VM-kvalifiseringskamp, (til USA-VM, i 1994, må det vel ha vært), mot Nederland, (eller noe), vel, og vi fikk lov til å høre på den kampen, på radio da.
Og Norge klarte vel ihvertfall minst uavgjort, (mener jeg å huske, ihvertfall), i den kampen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første dagen der vel, så var det forresten en konflikt, mellom Andresen, fra Vinstra, og han reserveoffiseren da.
Andresen hadde vært litt smårebelsk, eller noe sånt, kanskje.
(Og sagt at han ville ha pause, eller noe sånt, kanskje).
Og da sa han reserveoffiseren, til Andresen, at hvis han ikke likte seg der, så måtte han være dum, siden han ikke hadde klart å dimme enda.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På fredagen, så skulle vi ta bussen ned til Terningmoen igjen, på morgenen/formiddagen.
Da jeg gikk på bussen, så spurte jeg troppsjef Frøshaug, (som stod ved inngangsdøra i bussen der, av en eller annen grunn), om vi kunne stoppe på veien, sånn at jeg fikk ringt NHI.
For jeg skulle egentlig ha vært på et ‘karakterklage-møte’, hos NHI, i Oslo, om det her kryssordprogrammet mitt, denne dagen, (var det vel).
(Men jeg hadde ikke klart å få ordnet meg fri da.
For dette var en av de første månedene, av tjenesten, og jeg var ikke så flink, til å prate med troppsbefalet og sånn da.
(Det var jo den episoden, da Frøshaug ble sur på meg, fordi jeg hadde rota bort feltlua mi, blant annet).
Og tjenesten, den sleit meg vel også ut litt.
Og det middagsselskapet, til han vennen til tante Ellen, det hadde kanskje tatt litt mye av konsentrasjonen min da.
Det er mulig.
Siden det var så sjelden at vi hadde noe sånt, i slekta vår da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frøshaug svarte meg, at ‘er det noe viktig da, Ribsskog?’, og forklarte at han ikke hadde noe lyst til at en haug med møkkete soldater skulle vise seg offentlig, (på en bensinstasjon, for eksempel), for det kunne ødelegge ryktet til Forsvaret da, (var det vel).
Jeg syntes det, at det var litt vanskelig, for meg, å veie opp mitt forhold til NHI, (eller egentlig fremtiden min vel), opp mot ryktet til Forsvaret.
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare.
Og jeg hadde også grua meg litt, til å ha mer med NHI-rektor Ole Øren, å gjøre.
Siden vi hadde gått så dårlig sammen, da han var min rådgiver, på den kryssord-oppgaven min da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg gikk bare og satte meg ned, på et sete, nesten helt bakerst i bussen da.
Og tenkte vel noe sånt kanskje, som at det var for mange idioter, i Norge/Verden, (eller noe), vel.
(Jeg var så lei av sånne autoritære folk som NHI-rektor Ole Øren og troppsjef Sverre Frøshaug da).
Og jeg tenkte at jeg fikk nok bare prøve å være litt ‘laid-back’, når det gjaldt livet mitt fremover, (siden det virka som at det visst fantes så mange sånne ‘tverre’/autoritære/vanskelige folk, da, som stod litt i veien for meg liksom, (eller hvordan man skal forklare det)).
(Noe sånt).
Så det var nesten som at hele livet mitt gikk i grus da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Gmail – Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Min Bok 2/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ekstraordinært stipend/Fwd: Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Min Bok 2/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ekstraordinært stipend/Fwd: Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, May 6, 2012 at 4:02 PM
To:
hilde.fossanger@nffo.no
Hei,her kan man se det, at Dagbladet.no også skriver om mitt forfatterskap, (ihvertfall så kommenterer noen om meg).Om enn noe ironisk kanskje men.Men men.Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/5/3
Subject: Oppdatering/Fwd: Min Bok 2/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ekstraordinært stipend/Fwd: Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12
To: hilde.fossanger@nffo.noHei,
nå har jeg lastet opp Min Bok 2, på Scribd:Jeg sender også med en kopi av Doc-filen.Håper jeg har gjort det riktig nå!Mvh.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/5/3
Subject: Min Bok 2/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ekstraordinært stipend/Fwd: Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12Hei,
dere er ordknappe og vil ikke forklare hvorfor jeg ikke får forfatterstipend.Men nå er jeg ferdig med Min Bok 2, og skal forklare dere litt mer om hvordan jeg skrev den boken.Jeg har skrevet den boken, et kapittel av gangen, fra desember ifjor, og til i går, var det vel.Jeg har skrevet hvert kapittel direkte på bloggen nå, som jeg har internett.Men bloggen så mener jeg johncons-blogg, (http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/ ), som er min private blogg.Før jeg er ferdig med hvert kapittel, så har jeg brukt stavekontroll, (som er på browseren min, Chrome), og jeg går gjennom teksten, og sjekker for flyt i språket og også for tegnsetting, mm.Nå ble jeg ferdig igår, med det siste kapittelet, av Min Bok 2, (som handler om de tre første årene jeg bodde i Oslo, som ung mann).Nå i natt, så har jeg gått gjennom alle bloggpostene, og jeg har funnet fire feil, på bloggen.Jeg skal nå nemlig lage en doc-fil-utgave, av Min Bok 2, (som jeg gjorde med Min Bok), og publisere denne på Scribd.
(Sånn at det jeg får dokumentert om urett som har blitt begått mot meg, osv., og publisert det på en formell måte, med bedre kapitteloversikt, mm., enn det som er på bloggen.For på Scribd så får jeg det publisert som et dokument, og ikke som 110 bloggposter da).Jeg sender nå med kapitteloversikten, som jeg har funnet, ved å kikke gjennom bloggen min, og rettet på fire feil som jeg fant.På bloggen så har jeg brukt samme kapittelnummer, tre ganger, så Doc-fil-utgaven, den blir på 110 kapitler, mens på bloggen, der er det bare 107 kapitler.Så jeg gjør også en redaksjonell prosess her, før jeg publiserer som Doc-fil, på Scribd.For et kapittel, så hadde jeg også skrevet 'mer om det _første_ året jeg bodde i Oslo', istedt for _andre_.Så jeg fant fire feil, når det gjaldt kapitteloversikten, som har vært på bloggen.Så jeg har nok vært litt trøtt, de siste ukene.Men men.Men nå fikser jeg det, på Doc-fil-utgaven, ihvertfall.Legger med den nye kapitteloversikten, for Min Bok 2.(Jeg gjorde også en lignende prosess, da jeg publiserte Min Bok på Scribd, ifjor, siden jeg hadde skrevet kapittelnummereringen litt dumt, på bloggen, for den boken).Så da tar jeg det i detalj, hvordan jeg gjør det nå, så får dere se om dere klarer å forklare meg, på vanlig norsk, hva jeg gjør feil her, så kan jeg eventuelt rette opp det, for nå begynner jeg straks på Min Bok 3 her, om min førstegangstjeneste, mm.Mvh.Erik RibsskogPS.Sender også Doc-fil-utgaven, (hvis den ikke blir for stor til å maile), seinere, når den er ferdig.
PS 2.Her er den nevnte kapitteloversikten:1: Uelands Gate2: Mer fra Uelands Gate3: Abildsø4: Mer fra Abildsø5: Enda mer fra Abildsø6: Enda mer fra Abildsø, (del 2)7: Enda mer fra Abildsø, (del 3)8: Enda mer fra Abildsø, (del 4)9: Enda mer fra Abildsø, (del 5)10: Jula 198911: Mer fra juleferien 1989/9012: Enda mer fra juleferien 1989/9013: Enda mer fra juleferien 1989/90, (del 2)14: Mer fra skoleåret 1989/9015: Enda mer fra skoleåret 1989/9016: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 2)17: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 3)18: Enda en Lill fra Svelvik19: Enda mer fra det første året jeg bodde i Oslo20: Enda mer fra det første året jeg bodde i Oslo21: Sand22: Mer fra det første året jeg bodde i Oslo23: Enda mer fra det første året jeg bodde i Oslo24: Fler ting som skjedde det første året jeg bodde i Oslo25: Enda fler ting som skjedde det første året jeg bodde i Oslo26: Mer som skjedde det første året jeg bodde i Oslo27: Enda fler ting som skjedde det første året jeg bodde i Oslo28: Enda mer fra det første året jeg bodde i Oslo29: Mer som hendte det første året jeg bodde i Oslo30: Brighton sommeren 1990
31: Mer fra Brighton sommeren 199032: Enda mer fra Brighton sommeren 199033: Mer fra Brighton sommerferien 199034: Enda mer fra Brighton sommerferien 199035: Mer fra sommeren 199036: Son37: Stavern38: Mer fra Stavern39: Furuset
40: Det Norske Hageselskap41: Mer fra Det Norske Hageselskap42: Enda mer fra Det Norske Hageselskap43: Mer fra høsten 199044: Enda mer fra høsten 199045: Mer fra det andre året jeg bodde i Oslo46: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo47: Mer fra leiligheten til Arne og Mette48: Ragnhild fra Stovner49: Mer fra det andre året jeg bodde i Oslo50: Mer om Ragnhild fra Stovner51: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo52: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo53: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo54: Og enda mer fra det andre året som jeg bodde i Oslo55: Mer fra OBS Triaden, mm.56: Unge Høyre57: Mer fra OBS Triaden58: E-post fra Skjalg Nakkim, tidligere disponent, på OBS Triaden59: UIO60: LO61: Mer som skjedde det andre året jeg bodde i Oslo62: Mer fra OBS Triaden, mm.63: Enda mer fra OBS Triaden, mm.64: Gøteborg65: Mer fra Gøteborg66: Mer fra det andre året jeg bodde i Oslo67: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo68: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo69: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo70: Mer fra OBS Triaden, mm.71: Enda mer fra OBS Triaden, mm.72: Enda mer fra det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo73: Mer fra OBS Triaden, mm.
74: Enda mer fra OBS Triaden, mm.75: Mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo76: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo
77: Mer fra OBS Triaden, mm.78: Enda mer fra OBS Triaden, mm.79: Mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo80: Enda mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo81: Mer fra OBS Triaden, mm.82: Japper83: Mer fra OBS Triaden, mm.84: Enda mer fra OBS Triaden, mm.
85: Mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo86: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo87: Mer fra OBS Triaden, mm.88: Enda mer fra OBS Triaden, mm.89: Mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo90: Mer fra NHI91: Enda mer fra NHI92: Ungbo
93: Mer fra Ungbo94: Enda mer fra Ungbo95: Mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo96: Enda mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo97: Terningmoen98: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo99: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo II100: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo III101: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo IV102: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo V103: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo VI104: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo VII105: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo VIII106: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo IX107: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo X108: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo XI109: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo XII110: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo XIII———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/5/1
Subject: Oppdatering/Fwd: Ekstraordinært stipend/Fwd: Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12
To: hilde.fossanger@nffo.noHei,
altså det referatet deres var en vits, for der stod det absolutt ingen detaljer.Det stod kun det samme som i deres brev.Jeg har jobbet som butikksjef og har skrevet referat fra personalmøter osv., og det referatet deres, det var bare det som foreleserne mine på NHI kalte for GPP, altså Generelt Piss Preik.Jeg er nå straks ferdig med Min Bok 2.Kan dere på vanlig norsk forklare meg hva jeg gjorde galt med Min Bok 1 siden jeg ikke fikk forfatterstipend?Altså når byråkratiet er sånn som dere er nå så skaper det nesten sympati for Breivik, synes jeg.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/4/25
Subject: Fwd: Ekstraordinært stipend/Fwd: Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12
To: hilde.fossanger@nffo.no
Hei,her kan dere se, at en i Malaysia, som sikkert er norsk, og leser bloggen min, linker til et sted, hos NRK hvor man kan se det, at Thomas Seltzer sa, at jeg var 'muligens Norges beste forfatter'.Han sa også at jeg skriver 100 sider om dagen, noe som er litt overdrevet.
Og Jenny Skavlan sa også mye tull i det programmet, som jeg har klaget på, til Kringkastingsrådet, mm.Men dette viser ihvertfall at det er stor interesse for denne boken da.Så det virker som at folk vil ha mer av Min Bok-bøkene liksom.Mvh.Erik Ribsskog
PS.Her er mer om dette:
Visitor Analysis & System Spec
Search Referral:
Host Name:
Browser:
Firefox 11.0
IP Address:
111.90.150.13 — [Label IP Address]
Operating System:
Linux
Location:
Johor Bahru, Johor, Malaysia
Resolution:
1024×768
Returning Visits:
49
Javascript:
Enabled
Visit Length:
2 hours 17 mins 51 secs
ISP:
Piradius Net
Navigation Path
Date
Time
WebPage
24 Apr
21:45:12
24 Apr
21:45:12
24 Apr
21:45:13
24 Apr
21:45:20
24 Apr
21:45:52
24 Apr
21:46:47
24 Apr
21:46:58
24 Apr
21:47:52
24 Apr
21:48:16
24 Apr
21:48:22
24 Apr
21:49:20
24 Apr
21:49:59
24 Apr
21:50:14
24 Apr
21:50:35
24 Apr
21:50:51
24 Apr
21:51:03
24 Apr
21:51:24
24 Apr
21:51:27
24 Apr
21:51:32
24 Apr
21:51:36
24 Apr
23:58:18
24 Apr
23:58:24
24 Apr
23:58:32
24 Apr
23:58:52
24 Apr
23:59:09
24 Apr
23:59:26
24 Apr
23:59:40
24 Apr
23:59:53
25 Apr
00:00:33
25 Apr
00:01:04
25 Apr
00:01:22
25 Apr
00:01:57
25 Apr
00:02:14
25 Apr
00:02:26
25 Apr
00:02:29
25 Apr
00:02:35
25 Apr
00:02:37
25 Apr
00:02:38
25 Apr
00:02:46
25 Apr
00:03:03———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/4/24
Subject: Fwd: Ekstraordinært stipend/Fwd: Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12
To: hilde.fossanger@nffo.no
Hei,her kan man også se, at det er ikke bare sånn, at Min Bok har vært om på TV, (på Tweet4Tweet).Noen folk, (som jeg ikke vet hvor seriøse er, men likevel), har laget en Facebook-gruppe, om at forlaget Oktober, må gi ut Min Bok:
http://www.facebook.com/pages/Forlaget-Oktober-m%C3%A5-utgi- Min-Bok-av-Erik-Ribsskog/ 195506580524759 div class=”gmail_extra”>
Men forfatterstipend det kan jeg tydeligvis ikke få.Jeg synes dere dummer dere ut.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/4/20
Subject: Re: Ekstraordinært stipend/Fwd: Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12
To: Hilde Fossanger <hilde.fossanger@nffo.no>
Cc: post@forfatterforeningen.noHei,jeg prøver igjen.Altså Min Bok 2 er jo et annet verk, enn Min Bok.Jeg kan ærlig talt ikke si at jeg skjønner, hvorfor Min Bok ikke ble godkjent.Klarer du å forklare det, på vanlig norsk, tror du?Jeg har også i mellomtiden, etter at jeg søkte om forfatterstipend, første gang, blitt kalt for 'muligens Norges beste forfatter', på NRK.Så Norges beste forfatter skal ikke få forfatterstipend?Da blir det bare tull, mener jeg.
Paragrafrytteri, kalles dette her, mener jeg.Det skulle ikke vært lov.Erik Ribsskog2012/4/11 Hilde Fossanger <hilde.fossanger@nffo.no>Hei igjen, Erik Ribsskog
Ankenemnda har fattet sitt vedtak. De mener at Min Bok ikke innfrir kravene i retningslinjenes punkt 3 og 4. Dersom du mener Min bok 2 kan innfri kravene i retningslinjenes punkt 3 og 4, kan du legge også denne fram for ankenemnda. Du må i så fall begrunne skriftlig på hvilke måter boka innfrir kravene.
Vennlig hilsen
Hilde Fjærtoft Fossanger
konsulent
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Tlf.: 22 12 11 44
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 10. april 2012 13:11
Til: Hilde Fossanger
Emne: Re: Ekstraordinært stipend/Fwd: Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12Hei,
kanskje Min Bok 2 kvalifiserer?
Du sier at ankenemda vedtok ditt og datt på møtet, men jeg har jo sendt til dere både før og etter dette om at jeg foretok en selvstendig prosess i forbindelse med det redaksjonelle.
Dette blir som sovjetstat for meg, må jeg innrømme.
Erik Ribsskog
2012/4/10 Hilde Fossanger <hilde.fossanger@nffo.no>
Hei,
Dessverre kvalifiserer du ikke til det treårige arbeidsstipendet, da kravet for å kunne søke er å ha skrevet 100 sider som kan godkjennes etter Retningslinjer for vurdering av faglitterære forfatteres/oversetters utgivelser. Ankenemnda vedtok på møtet 16.3.12 at Min Bok ikke kan godkjennes etter retningslinjene.
Dersom du er under 40 år kan du søke debutantstipend. Du kan lese om debutantstipendet her: http://www.nffo.no/Stipend-
til-Faglitterar/default.aspx Vennlig hilsen
Hilde Fjærtoft Fossanger
konsulent
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Tlf.: 22 12 11 44
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 1. april 2012 22:56
Til: Hilde Fossanger
Kopi: post
Emne: Ekstraordinært stipend/Fwd: Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12Hei,
jeg så på nettsidene deres nå, at dere også har noen andre stipend.
Som dere kaller ekstraordinære stipend.
Jeg tenkte jeg kunne søke på treårig arbeidsstipend til faglitterære frilansforfattere, for Min Bok memoar-serien.
Før jeg søker så hadde det vært greit om dere forklarer grunnen til at jeg ikke fikk ordinært forfatterstipend.
Jeg er litt frustrert, for jeg synes ikke at dere har forklart dette så bra.
Sender derfor kopi til post@nffo.no, så kanskje de kan se på det og, eventuelt.
Sender med kopi av e-bok-versjonen av Min Bok, sånn at dere ser at dette er prosjekt som er i full gang allerede.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Har dere all infomasjonen dere trenger, eller må jeg skrive en ny søknad?
(Har litt mye å drive med for tiden så dess mindre dobbeltarbeid dess bedre, liksom).
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/3/21
Subject: Re: Vedtak i NFFs ankenemnd 16.3.12
To: Hilde Fossanger <hilde.fossanger@nffo.no>
Cc: post@forfatterforeningen.noHei,
jeg forstår ikke referatet deres.
Hva er galt med johncons-blogg liksom?
Det er en blogg med over to millioner sidevisninger.
Og med over 700 'liker' på Facebook.Så dette er en populær blogg.
Sist jeg bodde i Norge, våren og sommeren 2005, så ble romanen 'Kongepudler' utgitt som bilag i Dagbladet.
Dagbladet har drøye 20.000 liker på Facebook, og jeg har snaue 1000 da, (på johncons-blogg).
Så det er ikke _så_ stor forskjell.
Dagbladet har en redaktør, som var ansvarlig.
Og jeg var ansvarlig redaktør, som blogg-redaktør, på johncons-blogg.
Hva er forskjellen her?
Ville han som skrev Kongepudler fått forfatterstipend?
Jeg synes ikke dere forklarer noe om hvorfor dette er brudd på punkt 4 og 5, i deres regler.
Dere bare sier at det ikke er i henhold til de reglene.
Men hvordan har dere tolket de reglene da.
Hva er galt med johncons-blogg liksom.
Dere 'pisser' jo da på de flere tusen faste leserne av johncons-blogg, (antall lesere ligger på over tusen unike brukere hver dag, og flere hundre av de er faste, så i løpet av en uke, så er det nok over tusen faste lesere innom bloggen, vil jeg si).
Her forstår jeg ikke hvordan dere vurderer dette.
Dere er i forlagsbransjen, men dere mangler visst evne til å uttrykke dere skriftlig, på en forståelig måte.
Du skriver at dette er noe med 'det faglitterære fond'.
Men memoarer de skal kanskje søke fra et annet fond de da?
Jeg er ikke sikker på om memoarer skal kalles faglitteratur akkurat?
Kan dere vennligst greie ut om ståa?
Så hadde dere vært veldig greie.
Mvh.
Erik Ribsskogspan>
2012/3/21 Hilde Fossanger <hilde.fossanger@nffo.no>
Kjære Erik Ribsskog,
Vedlagt brev fra NFFs ankenemnd med vedtaket de gjorde 16.3.12, samt utdrag fra den delen av referatet som angår din sak.
Vennlig hilsen
Hilde Fjærtoft Fossanger
konsulent
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Tlf.: 22 12 11 44
2 attachments mange som er enig.JPG
106K
Erik Ribsskog – Min Bok 2.doc
2512K
PS.
Her er vedlegget:
-
Da bussen vår, (eller om det var mer enn en buss), fra Terningmoen, kom fram, til Kvikne, i Østerdalen, utpå søndagen, dagen etter, at jeg hadde vært på middagsselskap, hos tante Ellen sin venn, i Oslo.
Så stoppet bussene ved fotballbanen, til Kvikne IL, (heter vel det laget).
Der var det også en slags hall, hvor vi soldatene gikk inn, et par av gangen da.
Og hvor vi fikk utdelt ekte norske uniformer, fra andre verdenskrig.
Vi fikk sko, bukse, jakke og lue, utdelt av noen damer, som var ansatt av filmselskapet vel.
Jeg fant også en fotball, som lå ute på banen, til Kvikne der.
Og noen i troppen, spurte sersjant Dybvig, og han sa at det var greit, at vi tok med den fotballen, til der filmen ble spilt inn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skulle være i Kvikne, i tre-fire dager vel.
Og vi bodde på campingplassen, i bygda, husker jeg.
Vi hadde vel med oss lagstelt, som vi lå i vel.
Og det var ikke de verste teltene.
For lagsteltene, de hadde en vedovn, stående i midten, av teltet.
Mens hvis vi bodde i knappetelt, så hadde vi kun en primus, (av modell Primus Optimus vel), som ble drevet av parafin, til å varme oss på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De som var med på filminnspillingen, fra Terningmoen, det var hele tropp 1 og cirka halvparten av en annen tropp vel.
Så vi var kanskje cirka hundre soldater der, eller noe.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Filminnspillingen, den foregikk på en gård, som lå en eller to kilometer, unna campingplassen vel.
Kvikne er en liten bygd, og det var ikke noe utested, i bygda, tror jeg.
Men de hadde vel en bensinstasjon der, husker jeg.
(Og sikkert en matbutikk og vel).
Og det var en kiosk, på campingplassen, hvor man kunne kjøpe cola, røyk, aviser og godteri og sånn da.
Så da var jeg fornøyd, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var mye dødtid, under filminnspillingen.
Så ofte, så satt vi bare nesten apatiske der, et eller annet sted, på den gården da.
Men vi spilte også en del fotball der faktisk.
Med den fotballen, som jeg hadde funnet, nede på banen til Kvikne da, den første dagen der.
På et jorde, som sikkert hørte til den gården da.
Så det var nok ikke så veldig teknisk fotball, akkurat.
Men det var ikke så mye annet å gjøre der da, (for å si det sånn).
Og en gang, mens vi spilte fotball der, så kom to ‘småttinger’, fra film-crewet, og spurte om de fikk være med, (husker jeg).
Og det lurer jeg på om kan ha vært Harald Eia og Harald Swartz.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes egentlig det, at de norske 40-talls uniformene, ble litt kjedelige, sammenligna med de tyske nazi-uniformene, som dem også hadde, på filminnspillingen der da.
Så da de leita etter blonde folk, som skulle spille tyskere da.
Så meldte jeg meg, til film-crewet, og sa det, at jeg var blond da.
Men jeg var ikke så blond da, så jeg fikk ikke være tysker, med en gang.
(Tror jeg at var grunnen, ihvertfall).
Men de fant ikke fler lyse-blonde da, (tror jeg at var grunnen), så jeg fikk etterhvert være tysk soldat, i nazi-uniform, også der da.
(Siden jeg kjeda meg da).
Så jeg er med i den filmen, (Secondløitnanten), både som norsk soldat og tysk nazi-soldat da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den gangen som Eia og Swartz, (eller hvem det kan ha vært, for jeg har seinere lest på nettet, at de to var med, på å lage den filmen), var med å spille fotball, med oss soldatene.
Så spilte jeg vel i tysk nazi-uniform, (fra andre verdenskrig), tror jeg.
Og kompanisjef Isefjær, han stod i mål da.
Og jeg var litt irritert på Isefjær, etter den spioneringa hans, da Pettersen og jeg, kjøpte burgere, i Elverum, den første helgepermen.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Så da jeg fikk en høy sentring, så dempet jeg den kaldt, med kroppen, (må man vel si), og lot ballen falle, ned mot jordet, (mens jeg ikke så på ballen da).
(Og lot som at jeg var litt ‘noldus’ kanskje da.
Sånn at kaptein Isefjær, kanskje trodde, at jeg ikke visste hvor jeg hadde ballen).
Men akkurat like før ballen traff jordet, så klinte jeg til, (alt jeg klarte omtrent), med utsida av høyrefoten da.
Og ballen føyk inn i ‘målet’, mellom kaptein Isefjær og ‘stanga’, og forsvant kanskje 50-100 meter, i retning av gården da.
(Mitt spesialskudd, (må man vel kalle det), som jeg hadde trent på, en del ganger, om somrene, da jeg bodde alene, i Leirfaret 4B, under oppveksten, og pleide å skyte ballen, blant annet inn i en lav mur, som gikk som et slags gjerde, på den side av hagen ‘min’, som lå nedenfor en skråning, som tilhørte tomta, til naboene, (som var sosialklienter vel), nemlig Lille-Oddis og de da).
Og jeg scorte vel også enda et mål, på kaptein Isefjær, seinere i den kampen, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens vi sparka fotball, på det jordet der, oppe i Kvikne da.
Så hendte det at det dukka opp noen folk fra filminnspillinga der da.
Og sa til oss det, at nå kunne vi ikke sparke fotball, på så og så mange minutter da.
For da skulle dem filme noe greier da.
Og de ville ikke ha med lyden av fotballsparking, i bakgrunnen, på filmen, liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var en amerikaner, (tror jeg at det var, ihvertfall), som var med, og ledet mye av filminnspillinga der da.
Og lagfører Marvin Bricen, (broren til Silvany Bricen), han fikk litt ‘tyn’ der, av han amerikaneren da.
For Bricen er jo neger.
(Eller mulatt da).
Og han stod bare der han fikk beskjed om å stå vel.
(Alle soldatene stod i sånne norske 40-talls-uniformer, på en slags oppstillingsplass, på den gården da.
Som statister da).
Også kom han amerikaneren bort til Bricen, og sa, (eller nesten ropte til han), at han måtte stelle seg bakerst, under filminga da.
For dette skulle liksom være fra 40-tallet, og ikke fra 90-tallet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, i Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
En av de første helgene, i militæret, så fikk vi kortere perm, husker jeg.
Vi måtte være tilbake på Terningmoen, før klokken 23-24, (eller noe), natt til søndag da.
Siden vi skulle være med som statister, i filmen Secondløitnanten, som ble innspilt, i Kvikne, i Østerdalen.
(Elverum lå vel på en måte nederst i Østerdalen, (eller noe), så byen hadde vel forbindelser til den dalen da.
Og når vi skulle på øvelse i Trøndelag seinere, så klagde de folka i troppen, som var fra Gudbrandsdalen, (nemlig Andresen fra Vinstra og Pålhaugen vel), på at Geværkompaniet alltid kjørte Østerdalen og aldri Guldbrandsdalen da.
En gang jeg hadde streifvakt, på Terningmoen, så fant jeg dessuten Østerdalsdepoet, stående ulåst, og det var et ganske stort depot, i en bygning, like ved der troppen vår hadde våpendepot, og var fullt av ryggsekker og uniformer og sånt, (så det ut som for meg, ihvertfall).
Han som var daghavende offiser, den dagen, han sa til meg det, at ‘vi kan jo ikke la Østerdalsdepoet stå åpent’, etter at jeg hadde varslet, på noe slags walkie-talkie da, som streifvakta på Terningmoen, hadde begynt å ha, det året jeg var der da.
For det var ikke militærpoliti, på Terningmoen, så de vanlige soldatene, hadde ansvaret for vaktholdet der da, etter en slags turnus, (eller hva man skal kalle det), som verneombudet satt opp vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den samme helgen, som vi fikk kortere perm, grunnet denne filminnspillingen, så hadde jeg blitt invitert, på middagsselskap, hos en venn av tante Ellen, (min mors yngre søster, som bodde i Sveits, til vanlig).
Det var ikke tante Ellen som hadde invitert meg selv, med det var søstera mi som hadde spurt meg, om jeg kunne bli med på den her middagen da.
Hos tante Ellen sin mannlige bekjent, på Grunerløkka, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På toget ned til Oslo, på fredagen, så hadde jeg overhørt det, at mange av folka, skulle ta et tog, som gikk i 21-tida vel, tilbake til Elverum, da.
Selv om man da kom litt for seint tilbake.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra den lørdagen, så husker jeg det, at min søster Pia, Axel, (mener jeg å huske, ihvertfall), og Rahel, og jeg, vi gikk gjennom Karl Johans gate da.
På en slags bytur som vel søstera mi arrangerte vel.
Og Rahel, (som da var 13-14 år vel, som Axel forresten også var, siden vel begge de to, er født i 1978, mener jeg), hu kjøpte seg en slags rar hatt, av noen sigøynere, (eller noe), som hadde en slags salgsbod, i den nederste delen av Karl Johan da, like ved der domkirken er.
‘Hvorfor kjøpte du den?’, (eller noe), sa Pia til Rahel.
Men Rahel svarte ikke noe særlig klart vel, (på sitt tysk-dansk), men gikk istedet bare rundt med den her ‘klovnelua’ på seg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel hadde vært ute, sammen med Pia og noen venninner, kvelden før vel, og fått øl, på en pub, (eller noe), mener jeg at Pia snakka om.
Noe jeg reagerte på, husker jeg, for jeg syntes at Axel var litt ung, (han var vel fortsatt bare tretten år), til det her da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På middagsselskapet, så hadde husverten mange romaner, stående i en reol, i stua vel.
Jeg la merke til en roman, av Aldeous Huxley, som heter ‘Vidunderlig nye verden’, som jeg hadde lånt, på Deichmanske bibliotek, det første året, som jeg bodde i Oslo.
(Det året, (som jeg bodde på Abildsø), da jeg hadde dilla på science-fiction-klassikere og også leste bøker som George Orwell’s ‘1984’ vel).
Jeg blanda de science-fiction-bøkene litt sammen, men jeg husker at jeg hadde lest den boken av Huxley med interesse da, og sa til verten, at det var en ‘bra bok’.
Verten tilføyde at den også var ‘skremmende’, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har seinere lurt på, om han verten, er den samme mannen, som tante Ellen liksom ble gift med, i et slags hippie-bryllup, i bestemor Ingeborg sin 90-årsdag, i 2007 vel.
(Som bestemor Ingeborg forklarte om, i et brev til meg, etter at jeg flytta, til Liverpool).
Nemlig Didrik Beichmann.
Men dette har jeg ikke klart å få bekreftet.
Å få sånt bekreftet av Rahel, det er vanskelig, på grunn av språkproblemer, mm.
Og tante Ellen sine skriverier til meg, de siste årene, har nesten båret preg av å ha vært skrevet i narkorus, (eller noe).
Og Pia ville jo ikke engang være venn med meg på Facebook.
Og Axel, han klarer vel kanskje ikke å skrive så særlig bra, på Facebook, tror jeg.
Og han har jeg også vært skeptisk til, etter at han fortalte meg at han var kamerat med en av lederne i A-gjengen, i 2005.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Midt i middagen, så dukka det opp ei ny dame der.
Som Pia begynte å prate om vel, før hu dukka opp der.
Nemlig ei med veldig brune tenner.
Og som satte seg ovenfor meg cirka vel.
(Ei dame i 30-årene kanskje).
Hu lurte jeg på hva som hadde skjedd med, husker jeg.
Det var nesten som noe fra en skrekkfilm, (eller noe), når hu dama dukka opp, med sine tilsynelatende helt råtne tenner, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kunne jo ikke bli der så lenge.
Jeg måtte jo ta det 21-toget, (eller hva det var igjen), til Elverum.
Men jeg dukka opp der ihvertfall da, siden det jo var så sjelden, at det var noe sånne middagsselskaper osv., som jeg ble bedt på, i slekta til mora mi da.
(Men mora mi var ikke i dette middagsselskapet, av en eller annen grunn, forresten).
Jeg måtte skifte til permuniform, inne på et eller annet soverom der vel.
(For det var så dyrt, å ta toget, i sivile klær da.
Og da hadde vel de andre, i kompaniet, trodd at jeg var en snobb, (eller noe), også, tror jeg.
Så den muligheten tenkte jeg ikke på engang, husker jeg.
Det kan være at jeg ikke hadde så god råd heller, for dette var vel etter at jeg hadde vært i militæret, i et par måneder, eller noe sånt, vel).
Og like etter at jeg hadde skifta, til permuniform, så overhørte jeg det, at en av de mannlige gjestene, til verten, kom med en kommentar da, om at verten hadde en militær der.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren før, at jeg flytta til Oslo, forresten.
(Var det vel).
Så fikk jeg et telefonnummer, av tante Ellen, (på telefon, fra Sveits, eller hva det kan ha vært igjen), til noen folk, som hu kjente i Oslo da.
Som jeg kunne kontakte, hvis jeg kom opp i noen problemer der, (sa tante Ellen da).
Men dette telefonnummeret, det ringte jeg aldri, husker jeg.
(Selv om jeg vel kanskje hadde den lappen i lommeboka mi).
For de folka kjente jeg ikke.
Og jeg likte best å klare meg selv da.
Og om tante Ellen, så hadde jeg hørt, (av min fars familie), at hu bare dreiv og røyka hasj, (og sånn), i Slottsparken, osv., den tida hu gikk på forsøksgym, i Oslo.
Så det var ikke sånn, at jeg var så utrolig fristet, til å kontaktene vennene, til tante Ellen, i Oslo, da.
Det første året jeg bodde der.
Selv om jeg måtte gå på sosialen for å klare meg, til slutt.
Så ble jeg egentlig aldri noe særlig fristet, til å ringe det telefonnummeret, som tante Ellen hadde gitt meg, til vennene sine da.
For jeg kunne jo ikke vite hvordan folk det her var liksom.
Når man tenker på tante Ellen sin fortid som narkoman i Oslo vel.
På den tida, som bestefar Johannes, fikk grått hår, av å gå å leite etter henne der vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel skulle følge meg til toget, av en eller annen grunn.
(Han skulle kanskje hjem med toget til Haugenstua selv.
Eller om han skulle ut på byen, med Pia og dem).
Og jeg mener å huske, at Haraldsen, i troppen, la merke til broren min var der sammen med meg, på plattformen der da.
(Vi hadde vel drukket og spist godt vel.
Og Axel var vel kanskje nysgjerrig på det at jeg var i militæret, eller noe, muligens.
Noe sånt kanskje).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da toget kom til Hamar, så var det en gjeng av oss, som gikk til politiet, i Hamar.
En ide, som noen hadde tenkt ut da.
Siden toget til Elverum, det var i Elverum, så seint, at vi ikke ville rekke, å komme til Terningmoen, før fristen.
Denne helgen så måtte alle nemlig skrive seg inn, i en bok, i vakta, på Terningmoen.
Siden vi skulle være i leieren, før klokka 23 da.
Noe jeg ikke hadde tatt så nøye, fordi jeg ble jo bedt i det middagsselskapet, og siden jeg, (og mange andre, i kompaniet, hadde jeg overhørt, dagen før), syntes at dette var litt tøysete, siden vi var vant til å ta det siste toget, tilbake til Elverum, på søndagene da.
Så virka det litt dumt, å ikke kunne ta det siste toget, når vi måtte tilbake, en dag tidligere, syntes jeg.
Lørdagen var jo liksom den store festdagen, i uken, så da ble dette litt dumt, syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en hel gjeng av oss, på over ti soldater vel.
Vi dro til politiet i Hamar, og prøvde liksom å ‘sjekke inn’ der da.
(Jeg bare fulgte etter de andre liksom, må jeg innrømme.
Jeg hadde jo drukket litt, til maten, i det middagsselskapet, osv.).
Men hvordan det endte igjen, det husker jeg ikke.
Om vi ble kjørt av politiet til Terningmoen, eller om vi tok toget.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig.
Vi kom fram litt for seint ihvertfall, til Terningmoen.
Men vi kontakta ihvertfall politiet i Hamar da, husker jeg.
Og forklarte dem om situasjonen.
(Nemlig at vi ikke festa, men at vi pendla da, og at dette var grunnen til at vi kom for seint tilbake til leieren.
For det var noen spesielle, nye regler, denne helgen da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, når vi dro på den filminnspilling, av filmen Secondløitnanten, i Kvikne, i Østerdalen, det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
