Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
 |
Problem with freezer |
-
Gmail – Problem with freezer
-
En gang, sommeren eller høsten 1991, så husker jeg at jeg satt på en trikk, som kjørte over Jernbanetorget, i retning av Grev Wedels Plass.
Jeg hadde antagelig vært på besøk hos søstera mi, i Arups gate, i Gamlebyen.
På trikken, så satt søstera mi Pia og ei pen brunette, som jeg tror het Siri.
Siri kom med en kommentar, som jeg angrep da.
Og da svarte hu Siri, at ‘ja, nå hørtes jeg vel ut som en FRP-er’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette var ikke sosse-jenter, dette var frike/sosialist-jenter.
Og vi endte opp på Last Train, i Universitetsgata.
Sikkert fordi at søstera mi ville dit.
Siden hu kjente både hu Siri og meg da.
På Last Train, så traff vi faktisk han høye friken, fra det første året, som jeg gikk på NHI.
Han høye som jeg også hadde truffet på Sugarcubes-konserten.
Og som var sammen med hu pene blondinna, som han hadde med seg da.
Vi fire ble sittende ved et bort, midt inne på Last Train der da.
Det her var en torsdagskveld vel.
Han høye friken forklarte at han ikke var sammen med hu pene blondinna lenger da.
(Når jeg spurte da).
Men han forklarte ikke hva som var grunnen til bruddet.
Vi hadde det vel hyggelig, må man vel si.
Vi drakk øl, og hu pene, unge brunetta Siri, hu beinflørta med meg, hele kvelden, husker jeg.
Under bordet på Last Train der da.
Så jeg tok ikke den siste T-banen hjem, til Ellingsrudåsen.
Men jeg tog det siste lokaltoget hjem, (som gikk en time eller to seinere vel), til Haugenstua stasjon.
Også gikk jeg i 20-30 minutter kanskje, for å komme meg hjem, til Ellingsrudåsen der da.
Og da sa han friken ‘nei’, husker jeg.
(Noe sånt).
Når jeg skulle dra.
(For han ville vel ikke at jeg skulle dra, tror jeg).
Men jeg skulle jo på jobb, på OBS Triaden, dagen etter.
En fredag vel.
Og på fredager så jobba jeg fra 10-21 fast, (mener jeg at det kan ha vært).
(Noe sånt).
Siden jeg studerte så ville jeg jobbe lange vakter i helgene, for å tjene litt penger da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så det ble litt dumt kanskje da, å forlate hu pene brunetta, og han friken og søstera mi, på Last Train.
Men jeg kjente ikke alle de folka, som bodde, i det bofellesskapet, til søstera mi, i Arups gate der.
Så jeg hadde ikke så lyst til å sove over der akkurat.
Jeg husker hvordan det gikk, når jeg sov over hos Pia sin venninne, Cecilie Hyde, under Svelvikdagene, sommeren 1989.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Da sa Cecilie Hyde at bestemora hennes skulle vekke meg, (sånn at jeg rakk jobbben, på CC Storkjøp, dagen etter), men det skjedde ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg tok ‘the last train’ hjem fra Last Train da, kan man vel si.
For så å gå opp hele den ene dalsida, av Groruddalen, opp til Ellingsrudåsen da, fra Haugenstua.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt det kryssordprogrammet mitt, som jeg lagde, på NHI.
Så var det rektor Ole Øren, som var ansvarlig, for det faget.
(Som het O39/49 vel).
Og jeg hadde derfor ihvertfall et møte, om det prosjektet, med Ole Øren.
Ole Øren var redd for at det prosjektet skulle bli ‘bare tull’, (mener jeg å huske at han sa).
Og jeg var ung og syntes at det var flaut, å ha møter, med Ole Øren.
For han dreit seg ut så mye, under den åpninga, av NHI sine nye lokaler, på Helsfyr, (i begynnelsen av dette skoleåret).
Og jeg syntes at han var rimelig nedlatende, i det møtet da, som vi hadde, i begynnelsen av dette skoleåret.
Jeg syntes at det var flaut, å ha Ole Øren, som rådgiver da, (for å si det sånn. For de fleste andre hadde eksterne oppdragsgivere, så jeg syntes det ble kjedelig, å bare ha møter med Ole Øren liksom).
For han var samtidig ansvarlig for faget da.
Så jeg droppa å ha noen møter med Øren, om dette kryssordprogrammet da.
Jeg tenkte ved tilbake, på tiden, som guttunge, da jeg bodde alene, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Og dreiv med programmering, (på fritiden).
Jeg hadde ikke hatt noen rådgiver da liksom.
Så jeg syntes kanskje ikke at jeg trengte å ha noen rådgiver nå heller da, når jeg skulle lage kryssordprogram.
Jeg var kanskje også litt redd for at Ole Øren ikke skulle skjønne noe, av min programmering.
For han kunne kanskje virke litt sånn brå, (eller hva man skal si), i det møtet, som jeg hadde med han, husker jeg.
Så jeg bare droppa de møtene, med Ole Øren, men jeg leverte et ferdig kryssordprogram da, i tre-fire eksemplarer vel.
(Sånn som NHI ønsket at man skulle levere den oppgaven da.
Til hun Kari vel, som jobba i resepsjonen der).
Og jeg hadde også skrevet noe dokumentasjon, på programmet.
(Som jeg leverte sammen med koden til programmet og en eller flere disketter da).
Hvor jeg forklarte hvor lang tid programmet cirka brukte, på å kompilere et kryssord, (av den og den størrelsen), da.
Og jeg hadde vel også eksempler, på ferdige kryssord, med i den dokumentasjonen, som jeg leverte inn.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu Anita, fra Vestlandet, flytta ut fra Ungbo.
Så flytta Ali, (het han vel), fra Somalia, inn, på det gamle rommet hennes.
(Som var vegg-i-vegg med mitt da).
En gang, så satt Ali og jeg, i stua der, på Ungbo, husker jeg.
Noen hadde lagt en pornofilm, i stua der.
Man kunne se at det var en pornofilm, siden en del av kassetten var i rød plast.
(Noe som jeg vel ikke har sett hverken før eller siden vel.
Men så hadde jeg ikke sett så mange pornofilmer heller, på den her tida.
For det var ikke så mange butikker, som solgte pornofilmer, på Bergeråsen, akkurat).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ali og jeg, vi ble enige om å kikke litt på den pornofilmen, på videospilleren min da, (som fortsatt stod i stua der, sammen med TV-en min).
Så kom Wenche inn i stua, mens jeg satt i sofaen, og Ali satt i en stol der, på den andre sida, av salongbordet der, da.
Og da skrudde jeg av pornofilmen.
Og Wenche lurte på hva vi så på da.
Men jeg svarte vel bare at vi så på TV, eller noe.
Så sånn var det.
Også lo vel Ali og jeg litt da, av Wenche, når hu gikk ut av stua igjen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Wenche hu gjorde en gang en rimelig rar ting, husker jeg.
En gang, (en lørdagskveld vel), som jeg kom hjem fra jobben, på OBS Triaden.
Så ga Wenche meg nøkla til bilen hennes, når jeg kom inn av døra, på Ungbo, der.
Og sa at jeg kunne få kjøre bilen hennes ned til parkeringsplassen.
(Fra der den stod, rett utafor inngangsdøra, til blokka, hvor Ungbo holdt til, i underetasjen der da).
Jeg hadde jo hatt kjøretimer, i Drammen.
Og jeg hadde jo kjørt både faren min og Magne Winnem rundt i fylla, ved to forskjellige anledninger.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok 1 og 2).
Så jeg bare tenkte at jeg fikk vel ikke være feig.
Det var vel et år, eller noe, siden jeg har kjørt bil, sammen med Mette Holter, (i bilen til Arne Thomassen vel, som han en gang viste meg hvordan han skifta dekk på forresten, i kjelleren, under blokka de bodde i, på Furuset).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte vel å rygge ned mot parkeringsplassen der da.
Og jeg var litt sliten, etter en lang dag, på OBS Triaden.
(Jeg hadde vel jobba i ferskvaren, (hvor jeg var ganske ny da), tror jeg).
Og jeg hadde jo ikke kjørt rundt på borettslaget der før.
Så jeg klarte å kjøre feil, husker jeg.
Og ned en gangvei der da.
(For jeg var vel ganske sliten da).
Og nesten under en gangbro og vel.
Og da skjønte jeg etterhvert at jeg hadde kjørt på en gangvei da.
Da våkna jeg vel litt.
Også måtte jeg rygge, i mørket, opp en bakke, som var en gangvei og da.
Så det var litt komplisert, husker jeg.
Men det gikk greit da.
Bilen til Wenche var ikke så veldig stor, det var en bybil av noe slag da.
Muligens en Golf, kanskje.
(Men det skal jeg ikke si helt sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, like etter at jeg hadde begynt å jobbe, i ferskvaren, på OBS Triaden.
Så var jeg så sliten, etter å ha stått hele dagen, i ferskvaren der.
Så jeg stappa beina mine oppi en bøtte, med varmt vann, for å ta et fotbad.
Mens jeg satt og så på TV, på Ungbo der, etter jobben.
Også kom Kjell Arild og Wenche og en eller to til inn i stua der vel.
Og da måtte jeg unnskylde meg, syntes jeg, siden jeg satt der og tok et fotbad da.
Kjell Arild sa at det var greit, for mora hans pleide også å gjøre det, som han vel sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter den episoden, med hu jenta, som skada seg, når jeg rydda handlevogner, på OBS Triaden der.
Og etter at de gamle sjefene mine der, (kassalederne Helene og Carmen, osv.), slutta der.
Så syntes jeg at det virka som, at jeg lå litt tynt an der etterhvert liksom.
Jeg tenkte sånn, at det ville vært for flaut, hvis jeg mista jobben der.
Så derfor tenkte jeg sånn, at jeg måtte liksom skjerpe meg litt da, og bli litt mer profesjonell da.
Så derfor begynte jeg å dusje hver dag, og sånn, husker jeg.
Sånn at folk skulle få mindre å angripe meg for da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg dusja ikke om morgenene, sånn som jeg begynte med, etter militæret.
Men jeg dusja om kvelden da, før jeg la meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men før dette, så pleide jeg ikke å dusje så mange ganger i uka.
Kanskje en eller to ganger i uka bare.
Men jeg begynte ihvertfall å dusje hver dag da.
(Eller ihvertfall før hver dag jeg skulle jobbe).
For jeg var så trøtt, om morgenene.
Så jeg orka ikke å stå opp så tidlig, at jeg rakk å dusje, før jobben.
Så derfor ble det sånn, at jeg heller dusja hver kveld da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Wenche jobba også med å arrangere Tupperware-party-er, husker jeg.
Jeg hadde ikke noe interesse, av å være med, på et sånt møte.
Så jeg takket ‘nei’, og sa vel at jeg skulle jobbe, eller noe, vel.
Men Ali fra Somalia, han hadde visst misforstått da, ifølge Wenche.
For jeg husker det, at hu Wenche nevnte for meg, at Ali hadde trodd, at hu Wenche hadde invitert han med på party.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Gmail – Ralp – Exemplus/Fwd: New update/Fwd: Update/Fwd: Erik Ribsskog – CV Application to Client Server
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Ralp – Exemplus/Fwd: New update/Fwd: Update/Fwd: Erik Ribsskog – CV Application to Client Server
-
Av Magne Winnem, så fikk jeg en innflyttingsgave, da jeg flytta inn på Ungbo, husker jeg.
Og det var et tremåneders-abonnement på Dagsavisen.
(Enda jo både Winnem og jeg hadde vært på kurs og jobba, (med råd under finpussinga av programmet, før valget i 1991), for Unge Høyre, i Høires Hus, i Stortingsgata.
Dagsavisen var jo bare Arbeiderbladet som hadde skifta navn.
Men men).
Men Winnem sa vel at det var fordi abonnementet var så billig vel, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis jeg husker det riktig, så kunne det hende, at Magne Winnem og dama hans Elin, kunne være på besøk hos meg, på Ungbo.
Men det var vel ikke så ofte kanskje.
Jeg var vel like ofte på besøk hos dem da vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein Andersen og Glenn Hesler, var også en del på besøk hos meg, på Ungbo.
Oftere enn Winnem vel.
For eksempel, så mener jeg å huske det.
At en gang, som søstera mi Pia, vaska for meg, på Ungbo.
Så var Glenn og Øystein på besøk hos meg der.
Muligens sammen med Bengt Rune og Kalle, fra Biljardhallen, på Skårer.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men de besøkene, til Øystein og Glenn, de kunne noen ganger også inneholde dramatikk.
Det var en TV-serie, som gikk på NRK, på lørdagene, (var det vel), på den her tida.
Og den TV-serien, den ville Glenn Hesler så gjerne se da.
Ble det prata om, mens han og Øystein Andersen og jeg, var ute og kjørte et sted da, i bilen til faren til Øystein vel.
Og da sa vel jeg, (som kanskje var litt selskapssjuk), at vi kunne se det TV-programmet, hjemme hos meg, på Ungbo.
Også dro vi til Ungbo da.
Og når vi tre, satt i stua der, og så på det programmet.
Så dukka Wenche opp der, og ville se på et annet TV-program da.
Og da var jeg liksom ‘gentleman’ da, og sa at det var greit.
Men da klikka Øystein og Glenn.
De ble drit forbanna på meg.
De bare reiste seg opp og dro derfra.
Og de starta etter dette en slags boikott av meg.
Det vil si at de ikke ville ha noe med meg å gjøre.
I et halvt år, eller noe, etter dette.
Og Magne Winnem, han hadde jo fått seg dame, (Elin fra Skarnes).
Så da hadde ikke jeg egentlig ikke noen kamerater, i store deler, av dette første året, som jeg bodde på Ungbo.
Så jeg ble jo deppa, og hadde problemer med døgnrytmen, osv., husker jeg.
Jeg klarte ikke å komme meg opp tidsnok, til forelesningene, på NHI, (husker jeg. Ihvertfall ikke i perioder, når det var mørkt ute, osv).
(Jeg husker at noen dager, så var det eneste jeg gjorde, å dra til ICA, på Tveita, med T-banen, for å handle der.
For jeg var ikke så glad i den den Prix-butikken, som var på senteret, på Ellingsrudåsen der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg gikk inn i en depresjon, må jeg nok si.
Så i årene etter dette, så tenkte jeg enkelte ganger sånn, om høsten.
At nå må jeg passe meg, så jeg ikke går inn i en sånn fæl depresjon igjen.
For disse månedene, det var en ganske tung og fæl tid, husker jeg.
(Den siste tiden som jeg gikk på NHI.
Ihvertfall vintermånedene, av det skoleåret).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde også en konflikt, med bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern), dette skoleåret.
For jeg hadde så mange fag, som jeg måtte klare, på NHI.
(For jeg hadde vel et fag ekstra og, som jeg ikke hadde tatt, det første året, på NHI.
Noe sånt).
Så jeg spurte bestemor Ingeborg, i noen brev, om jeg kunne få noen penger av henne, i støtte, siden dette var det siste året mitt, som student.
Men det ville hun ikke gi meg da.
Hu mente at jeg måtte spørre faren min.
Men det ville jeg ikke, etter det som hadde skjedd, når Pia sa det, da jeg bodde på Abildsø, at faren min hadde sagt det, at han ikke trodde at det var meninga, at han skulle betale husleia, hver måned.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg husker det, at jeg viste Øystein og Glenn, et brev, fra bestemor Ingeborg, en gang, på Ungbo der.
Og at jeg klagde til Øystein og Glenn, på bestemor Ingeborg da, siden hu ikke ville gi meg noen penger, for å hjelpe meg, dette siste året, som student da.
Men de svarte vel ikke, hva de syntes selv, om dette brevet.
Men jeg viste dem et av de brevene, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen lørdag, (eller egentlig natt til søndag), så satt Glenn, Øystein og meg, i stua på Ungbo der.
Og spilte black-jack, som vi alle tre hadde dilla på, (må man vel si).
(Glenn og Øystein ga meg liksom en ‘hjemmelekse’, en gang, at jeg måtte lære å stokke kortstokken, på en sånn spesiell, kul måte, (som jeg ikke tror jeg klarer å forklare).
Og da lærte jeg meg det, en gang, som jeg satt aleine hjemme, på Ungbo der vel.
For å liksom prøve å imponere Øystein og Glenn da.
Eller for å vise at jeg klarte å stokke kortene sånn jeg og.
Eller for å se hva de ville si kanskje, hvis jeg lærte meg å stokke kort på den spesielle måten, som de prata om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det som skjedde da, det var at i 3-4-tida kanskje, en natt til søndag.
Mens Øystein, Glenn og jeg, satt og spilte black-jack, om mynter.
(Hele kvelden/natta da).
I mangel av noe bedre å gjøre, må man vel si.
Jeg var vel selskapssyk kanskje.
Jeg var ikke så fan av å spille black-jack liksom.
Men det var artigere enn å sitte aleine hjemme liksom.
Noe sånt tenkte jeg vel.
Vi tre var liksom en gjeng da.
Og noen ganger så dreiv vi med ting som jeg syntes var artig.
Som Trivial Pursuit.
Og andre ganger så dreiv vi med ting som jeg syntes var, (mer eller mindre), døvt.
Som Street Fighter-spilling, eller biljard, for eksempel.
Det var vel mest Øystein og Glenn som fikk vilja si vel.
Vi dro jo aldri ut på byen og sjekka damer og drakk øl, for eksempel.
Noe vi vel hadde gjort, hvis jeg fikk bestemme, (for å si det sånn).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men mens vi satt der da, i stua på Ungbo, en natt til søndag, Øystein, Glenn og jeg.
Så kom plutselig Wenche inn døra.
Og hadde med seg en hardbarka MC-kar.
I 40-50-åra vel.
For Wenche dro noen ganger på en MC-klubb, som lå nede ved Alfaset, (eller noe sånt), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han MC-karen, han gikk inn i stua da.
Men han var jo ikke min kamerat liksom.
Og Øystein og Glenn, de sa ikke noe.
Og jeg sa heller ikke noe da.
For Wenche presenterte ikke han MC-karen da.
(Før hu og han gikk inn på rommet hennes da.
For å ha sex da sikkert.
Vil jeg nok ganske sikkert tippe på.
Jeg tror ikke at de skulle se på frimerkesamlingen hennes akkurat, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen uker/måneder etter det her.
Så ble det vel slutt mellom Wenche og Kjell Arild, mener jeg.
Jeg spurte vel da Wenche, om de ikke var et par lenger.
Og da svarte Wenche det, at, ‘det har vært problemer mellom Kjell Arild og meg, i det siste, noe du kanskje har merka’.
Noe sånt.
(Og dette sa hun ikke på en trist måte.
Men med en glad eller likegyldig/overfladisk tone, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kan også ta med om Magne Winnem sin 22-års-dag, i januar 1992.
Han jobba jo da som butikksjef, på Rimi Munkelia, på Lambertseter.
Og jeg hadde vært invitert dit, for å se på butikken, en gang.
Winnem stod i brusavdelingen, like etter inngangen der, og spurte om dette ikke så fint ut der.
Jeg jobba jo på OBS Triaden, som kanskje var et av Norges fineste hypermarked, (med marmorgulv, osv.), så jeg svarte vel ikke så mye, tror jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Den lørdagen, som bursdagsselskapet til Magne Winnem var.
I leiligheten over Rimi Nylænde det, på Lambertseter.
Så jobba jeg hele dagen, på OBS Triaden, husker jeg.
Når jeg kom på jobben der, så gikk jeg av bussen, på den siden av Triaden-senteret, som vendte mot Hydro-Texaco-stasjonen, på Rasta der, husker jeg.
Og da gikk jeg inn i senteret, den inngangen som også vendte mot den bensinstasjonen da.
Og så gikk jeg ned en trapp, som kanskje var en branntrapp, eller noe.
Og så var jeg like ved garderobene, til OBS Triaden der da.
Jeg behøvde vel bare å trykke en kode, på en dør, eller noe sånt, tror jeg.
For å komme meg inn til den gangen, der hvor spiserommene, garderobene og kontorene, osv., på OBS Triaden lå da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på veien, da jeg gikk gjennom Triaden-senteret der, før jobb.
Så gikk jeg forbi en dyrebutikk, husker jeg.
Og de hadde tilbud på gullfisker, eller om det var slørhaler, som tante Tone, hadde vært så glad i, på Bergeråsen, på 80-tallet.
Så da Magne Winnem hadde bursdag, så visste ikke jeg, hva jeg skulle kjøpe.
Men jeg prata med Helene, som var kassaleder fortsatt da, (på OBS Triaden).
I januar 1992 da.
Om at jeg skulle kjøpe en sånn gullfisk, i pausen da.
Også kjøpte jeg en sånn gullfiskbolle og en gullfisk da, til Magne Winnem da, i spisepausen min, på OBS Triaden der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For Magne Winnem var vel ikke ordentlig sammen med Elin enda da, tror jeg.
For han hadde vel nettopp flytta inn, i Nylænde der vel.
Så det er mulig at dette var innflyttingsfesten, til Magne Winnem.
(Og ikke 22-års-festen).
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg tenkte vel sånn, at hvis Winnem hadde en gullfisk der, så ble han ikke så alene, i leiligheten sin da.
Så jeg visste ikke det da, at Elin Winnem skulle flytte inn der.
(Mer eller mindre, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok T-banen, til Brynseng vel, etter jobben da.
Og så Lambertseterbanen, til Lambertseter da.
Og det første som skjedde, da jeg kom inn døra, hos Winnem der, i Nylænde da.
Det var at Tim Jonassen, fra Gjerdes Videregående.
Han sa, når jeg kom inn døra der, at, ‘det er jo bare Erik jo’.
På samme måte som hu jenta, på festen hans, i Hyggen, russeåret vårt, hadde sagt, om Tim selv da.
At, ‘det er jo bare Tim jo’.
Iløpet av den festkvelden, i Hyggen, en gang da.
Så da ble jeg litt sur husker jeg.
For sånn var jeg ikke vant til at folk prata til meg da.
Det var omtrent som å få en på trynet, husker jeg.
Og uten at jeg skjønner hvorfor Tim var så nedlatende da.
Men da var jo hele kvelden ødelagt, må man vel si.
Før den hadde begynt.
Så det var litt lavmål, må jeg nok si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det at jeg hadde kjøpt gullfisk, det var det ingen som syntes at var morsomt da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
De andre som var på festen.
Det var vel Andre Willassen, Elin Zahl Kristiansen, (het hu vel da, hu som heter Elin Winnem nå, som jeg også har kalt Elin fra Skarnes, tidligere i denne boken).
Også var det Tim da, og meg.
Og det var også en leder, i Unge Høyre der.
Han fortalte det, at han hadde ansatt ei dame, hos Høyre.
For hu hadde vært så god i ‘Word Perfect’, som han trodde, at hu hadde skrivi, på søknaden sin da.
Men så så han det seinere, (fortalte han), at det var ‘World Perfect’, som hu hadde skrivi da.
Så han måtte jo ha vært blind omtrent nesten.
(For å være litt slem).
Hvis han ikke kødda da.
Han Unge Høyre-lederen.
Som var en ganske glatt type med blond sleik vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dessuten så var det en distriktsjef i Rimi der, på den festen.
Som het Knut Mørk vel.
Han var en høy og stille kar, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så det var ikke sånn at vi også fikk høre noen historier fra Rimi der.
Det var bare den historien fra Unge Høyre, som jeg husker, fra den festen.
Eller vorspielet, (må man vel nesten kalle det), så havnet vi på byen da.
Og om ikke dette var en dårlig nok kveld for meg, fra før av.
Så ble det straks verre.
Vi tok taxi ned til Oslo Sentrum da, (var det vel).
Og i gågate-delen, av Karl Johan, så møtte selskapet min søster Pia.
Som gikk oppover Karl Johan, sammen med en blond ung mann, (som jeg tror at må ha vært Glenn fra Røyken, fra bofelleskapet hennes).
Og Pia fikk han blonde gutten til å tigge penger.
Han gutten var kanskje full eller dopa.
Jeg la noen mynter jeg hadde, oppi hva det var igjen, som han gutten samla inn pengene i.
Mens jeg prata noen ord med Pia da.
For jeg klarte ikke helt å koble det her.
Men jeg var bare glad for å møte noen kjente, (nemlig søstera mi), da.
Som ganske nylig hadde flytta til Oslo da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De andre i selskapet, de stakk fra meg, mens jeg prata med søstera mi da.
Jeg tenker nå, at de kanskje hadde prata om meg, før jeg dukka opp, på festen der.
Om at jeg hadde flytta til Ungbo, osv.
Og at det ble prata negativt om meg der kanskje da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
For Elin fortalte meg det, at alle på festen bare hadde stikki av, (uten å gidde å vente på meg da, mens jeg prata med Pia), bortsett fra Magne Winnem, (og vel henne selv), da.
Så sånn var det.
Så det var kanskje sånn, (for noen), at det var som at jeg hadde fått en sykdom fra bibelen.
Nemlig spedalskhet.
Siden jeg bodde på Ungbo.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken, så var det sånn, at det var bare tilfeldig, at jeg flytta inn, på Ungbo.
Det var fordi at det ikke ble noe av, at jeg skulle bo sammen med de to Rimi-damene, på Grunerløkka.
Og fordi at Mette Holter maste sånn på meg, om å flytte ut, fra der jeg leide av henne, og Arne Thomassen.
Og fordi, at jeg så noen Ungbo-plakater, på T-banen da.
Så Ungbo, de var i det åpne markedet, må man vel si.
Siden de hadde plakater på T-banen, og sånn, da.
Så for meg, så virka ikke det her med Ungbo så dramatisk da, hvis jeg skal være ærlig.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Selskapet til Winnem, vi endte vel opp på Tut og Kjør, eller et av de andre stedene, i Kirkegata der, husker jeg.
Jeg husker at ei dame, med flosshatt, (eller noe), gikk rundt der, på det ganske lille stedet, som vi var på der da.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men hvorfor Pia tvang en gutt, til å tigge, (sånn som jeg skjønte det, ihvertall), i Karl Johan, en lørdagskveld.
Det veit jeg ikke.
Men sånn var det ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Tim Jonassen, han fortalte vel det, på den her festen.
At han og faren hans, hadde begynt sportsbutikk, på Aker Brygge.
Og at de også hadde begynt en Norway souvenir-butikk, på Galleri Oslo.
Hvor de hadde ansatt en kar, som solgte souvenirene da.
Og, ‘han ordner regnskapet og alt mulig han’, sa Jonassen da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 2.
Og en gang, et par år etter det her.
Som jeg gikk gjennom Galleri Oslo.
På vei hjem fra militæret, (på dimmedagen kanskje, for da tok jeg en buss, husker jeg).
Så så jeg at Tim, faren vel og han som jobba der, (en eldre kar da), stod i den butikken da.
Og de skulle vel legge ned den butikken da, skjønte jeg.
For den gikk sikkert dårlig da.
Kunne jeg vel tyde på ansiktene deres, sånn cirka, vel.
(Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
Jeg er ikke sikker på om Tim kjente meg igjen.
Men jeg syntes at dette var pinlig, så jeg bare gikk forbi da.
For døra til butikken var stengt da.
Men jeg så de her folka, gjennom et glassvindu da, var det vel.
Og Tim prata på en streng måte, til han eldre karen, syntes jeg, at det så ut som, da.
Mens han hadde på seg en rar hatt, på hodet da.
Så om Tim var homo?
Siden jentene i Hyggen, kunne prate så nedlatende om han, på festen hans, osv.
Og jentene i klassen vår, på Gjerde, de gjorde også et poeng av, en gang, at Tim klipte seg så ofte, husker jeg.
Men han har jo samboer og sånn nå så.
Så han er kanskje bare original eller snobbete, og at det er derfor at han hadde på seg en sånn rar hatt/lue da, i 1993, eller når det var, som jeg tilfeldigvis så den her episoden, (eller scenen), da.
Hva vet jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Gmail – #4991350 Twitter Support: Request Confirmation, "Impersonation – johncons"
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
#4991350 Twitter Support: Request Confirmation, "Impersonation – johncons"
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Apr 2, 2012 at 1:36 AM
To:
Twitter Support <support+id4991350@twitter.zendesk.com>Hi, this haven't been initiated by me.Erik RibsskogOn Mon, Apr 2, 2012 at 1:34 AM, Twitter Support <notifications-support@twitter.zendesk.com > wrote:##- Please type your reply above this line -##Hello,
This is an auto-confirmation that we have received your request. Twitter will reply to your report as soon as possible.
Please note the following:
1. We need to be in touch with either the person directly involved or their authorized representation. Twitter takes privacy matters very seriously, and we are unable to make exceptions to this policy. We may request faxed identification information in order to process reports.
2. Twitter users are allowed to create parody, commentary, or fan accounts. For more information, please see the following policy page: http://support.twitter.com/
entries/106373 3. The Twitter Rules (https://twitter.com/rules) prohibit accounts that assume one's real identity in order to actively deceive and mislead others. We do not provide a username reservation service, and accounts without clear content are generally not in violation.
4. Verification has been closed to the public. For more information about verified accounts, please see the following page: https://support.twitter.com/
articles/122966 Please note: we do not process username requests through this form. This form is only for reporting accounts that violate our impersonation policy.
To learn more about changing your username, see: https://support.twitter.com/
articles/14609 In general, adding numbers, underscores, or abbreviations can help you claim a great available username.
If your username request relates to a Trademark you hold, you can review Twitter's Trademark Policy here: http://support.twitter.com/
entries/18367 Thanks,
Twitter Trust and Safety
Please note, we cannot accept email attachments at this time; please include all information in the body of your request.
Message-Id:0H92CHRP_
4f78f43090505_ 492d1c65a74136896e9_sprut PS.
Her er mer om dette:
Gmail – #4991350 Twitter Support: update on "Impersonation – johncons"
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
#4991350 Twitter Support: update on "Impersonation – johncons"
johncons
<notifications-support@twitter.zendesk.com>
Mon, Apr 2, 2012 at 1:36 AM
Reply-To:
Twitter Support <support+id4991350@twitter.zendesk.com>To:
no_username <eribsskog+johncons@gmail.com>##- Please type your reply above this line -##
johncons, Apr 01 05:36 pm (PDT):
Hi,
this haven't been initiated by me.
Erik Ribsskog
no_username, Apr 01 05:34 pm (PDT):
Full name: Erik Ribsskog
Username of reported account: @johnconsDescription: I have had this username (johncons) on IRC since the 1950's, and now someone else is using this name on twitter. That is just wrong.
Email address: eribsskog+johncons@gmail.com
Twitter username (optional): n/aAnything else? (optional): Please help me.
Message-Id:0H92CHRP_
4f78f4a99f852_ 669c1146a6c1314777f_sprut
