Etter at jeg hadde jobba på OBS Triaden, i seks måneder.

(Altså våren 1991 da).

Så gikk mitt seks måneders vikariat ut da.

Men jeg merka nesten ikke noe til det.

Det eneste var at jeg fikk en god del andre vakter da.

Så jeg ble satt opp til å jobbe, mye på kveldsvakter og lørdagsvakter, etter at vikariatet mitt gikk ut da.

Og jeg skulle jo uansett begynne å studere igjen, på NHI, høsten etter, (kanskje 3-4 måneder, etter det her).

Og det skulle jo også være sommerferie, like etter at vikariatet mitt gikk ut.

Så etter at vikariatet mitt gikk ut, så jobba jeg litt mindre regelmessig da.

Men jeg jobba fortsatt ganske mye.

Og det var ikke så mange uker, mellom at vikariatet mitt gikk ut og sommerferien begynte.

Og i sommerferien, så var det jo ferieavvikling.

(Så da fikk jeg jo jobbe en god del, mener jeg.

For da brukte de meg som ferievikar da, mener jeg å huske, ihvertfall).

Så hvis man ser stort på det.

Så var det omtrent sånn, at jeg ikke merka noe omtrent, til at vikariatet mitt var ferdig da.

For jeg ble bare satt opp på nye vakter da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg jobba på OBS Triaden, så var det en gang sånn.

At en mandag, (var det vel), som jeg dukka opp på jobben.

Så var OBS Triaden stengt.

Jeg prata med Assisterende Butikksjef Claus, (var det vel), gjennom gitteret der da, som var utafor matbutikken.

Og han sa at jeg nok kom til å få ny jobb da.

Noe sånt.

Og det som hadde skjedd da.

Det var at OBS Lillestrøm, (eller Forbrukersamvirket i Lillestrøm), hadde tatt over OBS Triaden.

Og at disponenten hadde fått sparken da.

Sånn at Butikksjef John Ellingsen ble den høyeste leder, på OBS Triaden, etter det her.

Og at han jobbet under en disponent, (eller noe), i Lillestrøm da.

(Han disponenten som fikk sparken, det var en med et ganske norrønt navn vel.

Et navn som jeg blander med Skjalg, eller noe, vel.

Men Skjalg, det var han første kjørelæreren min, i Drammen, (mener jeg).

Som jeg har skrevet om i Min Bok.

Så hva han disponenten, (som fikk sparken), het igjen.

Det husker jeg ikke nå).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Og da fikk jeg ny kontrakt, av butikksjef John Ellingsen, (etter en stund), husker jeg.

På deltid, var det vel.

Så dette var nok etter at jeg hadde begynt å studere igjen, på NHI, tror jeg.

Og da, så skulle man liksom skrive på kontrakten, hvis man var med i noen forening/organisasjon da.

Og da syntes jeg at det ble litt dumt, å ikke skrive noe.

Så da skrev jeg opp ‘Unge Høyre’, på den kontrakten, som John Ellingsen ga meg, husker jeg.

Men egentlig, så var jeg vel ikke ‘ordentlig’ medlem, i Unge Høyre, (tror jeg ihvertfall).

For det hadde vært noe surr, (rundt det her), for å være ærlig.

For Magne Winnem han ble jo ferdig med militæret, rundt årsskiftet 1990/91 vel.

Og så fikk han seg jobb, som Assisterende Butikksjef, på en Rimi, som lå i en sidegate av Karl Johan, ned mot Rådhuset.

Rosenkrantzgate, mener jeg at det var.

(Det var i den butikken, som Siri Rognli Olsen, venninna og jeg, hadde handla, da dem besøkte meg, på Abildsø, påsken før Winnem begynte å jobbe der da.

Som jeg har skrevet om tidligere i Min Bok 2).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnem ville så ha meg med, på Unge Høyre-møter, husker jeg.

Våren/sommeren 1991.

Og dette var et kurs i konservativ politikk, (sånn som jeg skjønte det).

Men jeg vet ikke om jeg fikk være med, på det kurset, fra starten av.

Men jeg husker at jeg var på en kurskveld der, (ihvertfall), på Høires Hus der da, i Stortingsgata.

Og da ble det forklart om konservativ politikk, fra en sånn ‘ideolog’ da, som ligna litt på Fritjof Arngren, (på håret osv.), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

Og han hadde også en assistent, (eller noe), husker jeg, som var litt mer stille og ‘anonym’ da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi lærte om konservativ politikk.

Og at Høyre ikke mente at man skulle gi penger til ‘de som hadde to bein’, for da, så ‘ble det ikke noe penger igjen til de som bare hadde et bein’.

Så Høyre var mot ungdomsklubber og sånn da.

Som var for ‘vanlige’ folk da.

Høyre ville at vanlige folk, skulle klare seg selv, uten støtte fra myndighetene.

Men at de som virkelig trengte hjelp, de kunne få støtte.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det ble også forklart, på det kurset jeg var på, hva konservativ politikk var.

(Eller om det var, hva ‘konservatisme’ betydde, som ble forklart.

Noe sånt).

Å være konservativ, det betydde at man ikke likte revolusjoner da.

(Fikk vi forklart).

Under revolusjoner, så blir mye forandret, på en gang.

Mens konservative, de liker best, at kun en og en ting, blir forandret, av gangen.

(Lærte vi da).

For da ble ting mer stabile og sånn, i samfunnet da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så konservative, de er ikke imot forandring, men de vil foreta eventuelle forandringer sakte og sikkert da.

Og ikke som under en revolusjon, hvor mye blir forandret samtidig da.

For at folk skal kunne følge med litt på hva som skjer da, antagelig.

Noe sånt.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På det samme kursmøtet, som Magne Winnem mer eller mindre hadde smuglet inn meg på vel.

(Eller hvordan han forklarte det, at jeg var med, til de andre Unge Høyre-folka der.

For Winnem hadde vært på den god del møter der da, (tror jeg ihvertfall), i Høires Hus, før jeg ble med han på et møte eller to da, våren/sommeren 1991).

Så var det også ei pen blondinne, som het Cathrine Huitfeldt, husker jeg.

Hu skilte seg klart ut, blant damene der, husker jeg at jeg syntes.

Så jeg spurte Winnem om hvem hu var da.

I en pause der da, (var det vel).

‘Det der er datteren til byråd, (eller om det var byrådsleder), Huitfeldt, og hu er også søsteren til Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet’, svarte Winnem da.

(Noe sånt).

Så da fikk jeg litt bakoversveis, må jeg innrømme.

For Annikken Huitfeldt, hu hadde vel nettopp vært innblandet, i en stor medlemsskandale, i AUF, (mener jeg å huske).

Så hu visste jeg jo hvem var, fra avisene, osv.

Men jeg visste ikke at en ganske kjent Høyre-byråd, (eller byrådsleder), var faren hennes.

Og at søstera hennes også var i Høyre.

Dette syntes jeg at ble litt rart, for å si det sånn.

At hu ene søstera var i Arbeiderpartiet, mens faren og hu andre søstera var i Høyre.

Så da reagerte jeg vel kanskje litt, da jeg hørte det her da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Seinere, så har jeg funnet ut det da, at Winnem rota.

Annikken og Cathrine Huitfeldt, de var ikke søstre.

Men de var kusiner, mener jeg å ha lest.

(Eller jeg har vel lest at Høyre-byrådsleder Fritz Huitfeldt, var onkelen til Annikken Huitfeldt da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Cathrine Huitfeldt, hu har jeg forresten aldri lest noe noe om, seinere, i aviser, eller lignende.

Så hu slutta vel antagelig, i politikken, ikke så lenge etter at jeg var med på et eller to møter i Høires Hus der, våren/sommeren 1991 da, hvis jeg skulle tippe.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg fikk aldri noen kontingent-slipp, (eller lignende), i posten, fra Unge Høyre.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så om jeg egentlig var medlem, eller ikke, i Unge Høyre.

Det er ikke helt klart for meg, for å si det sånn.

(Hvis jeg skal være ærlig).

Men jeg var vel antagelig det da, siden jeg var med på møter der, osv.

Kan man vel si, ihvertfall.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Under dette kurset, i Høires Hus, så ble også vi deltagerne der, stilt spørsmål, fra de to kurslederne da.

Vi måtte forklare om hva vi syntes, at Norge som land, skulle gjøre, for å stå sterkere rustet, for fremtiden.

Da sa jeg noe, som jeg egentlig hadde hørt, av sos-øk-læreren vår, det andre året mitt, på Sande Videregående.

For han gjentok ofte, at Norge burde satse på forskning og utdanning, for å stå sterkere rustet, som land, for fremtiden da.

Og dette gjentok jeg da, når det var min tur til å svare for meg, på denne kurskvelden da.

Men dette var ikke ting, som jeg hadde tenkt så mye på, til vanlig.

Så dette kom litt sånn bardus på meg da, at jeg skulle bli spurt om sånne her ting da.

Så jeg bare svarte det jeg hadde i hue da.

Men jeg var jo vant til det, som jeg har skrevet tidligere i Min Bok 2.

Å være et ‘konkurranse-menneske’ liksom.

Jeg pleide jo alltid å være en av de beste i klassen, og på OBS Triaden, så ville jeg jo være den, som fikk mest penger i kassa, og minst diff., og sånn, da.

Og sånn var det delvis også på det Unge Høyre-kurset da.

At jeg liksom ville være den flinkeste kursdeltageren da.

Så da prøvde jeg nok å hevde meg og imponere litt og sånn da.

(Når det var min tur til å svare).

Selv om dette kanskje ikke var tema som jeg var så veldig ekspert på da.

Men jeg sa ting som jeg hadde lært av sos-øk-læreren min og sånn da.

Og var glad for at jeg klarte å huske på hva han pleide å si.

(Dette var forresten ikke han han sos-øk-læreren fra Gjerdes Videregående, nemlig Herbjørnsen, for han pleide å si ting som at ‘løgn trenger mange ord’.

Men det var ikke det jeg sa, hos Unge Høyre der liksom.

Da sa jeg heller det som han sos-øk-læreren, som jeg hadde hatt på Sande Videregående, året før jeg gikk på Gjerdes Videregående, sa.

(En ganske lav kar med med mørkt hår og skjegg vel).

Nemlig at Norge burde satse på forskning og utdanning, i fremtiden da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter denne kurs-kvelden, så ble faktisk Winnem og jeg, vi ble holdt igjen.

(Kanskje fordi vi hadde imponert under spørsmålene.

Og jeg var vel kanskje den, som hadde sagt mest vel, av Winnem og meg.

Det var ihvertfall jeg som sa mest av oss, seinere på det ‘ekstra-møtet’, mener jeg å huske, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

For da, (etter at det egentlige kurset var ferdig), så skulle Winnem og jeg, vi skulle få være med, på å jobbe med finpussingen, av Unge Høyre sitt program, før skolevalgkampen, (var det vel), høsten 1991 da.

Og jeg syntes at mye av det som det programmet gikk på, var veldig ‘spisst’ da.

Og veldig ‘Holmenkollåsen’, kanskje.

Så jeg gjorde nok det programmet rimelig rundere da.

Jeg tenkte kanskje litt feil.

For jeg hadde jo en søster som var sosialist.

Og som jeg hadde bodd på samme rom som, til og med, hos bestemor Ågot, to somre, før det her.

Og hu hadde en plakat fra Sosialistisk Ungdom, (mener jeg å huske), på rommet sitt, hos bestemor Ågot, på den her tida, som jeg var på et eller to møter, hos Unge Høyre da.

Så jeg tenkte litt sånn, (må jeg være ærlig).

At dette punktet, det ville fått unge sosialist-damer, som søstera mi og venninnene hennes, til å begynne å skrike liksom.

Eller folk fra Sande/Svelvik kanskje.

At de også ville ha begynt å skrike.

Damer som tidligere hadde gått i klassen min, osv.

Jeg tror at det var noe sånt, som jeg tenkte på da.

For jeg var jo egentlig helt uforberedt, på at jeg liksom måtte være ‘politiker’ også, på denne kurskvelden da.

Jeg trodde at jeg bare skulle høre på noe greier, jeg da.

Men jeg ble faktisk behandla som en politiker der da, hos de Unge Høyre-lederne, i Høires Hus der da.

(Må man vel si).

Så hvis jeg skjønte dette riktig.

Så var det faktisk meg, som var en av hovedpersonene, bak Unge Høyre sitt program, før valget/skolevalget, i 1991 da.

(Hvis jeg skjønte dette riktig da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter det her andre møtet, (nemlig valgkampprogram-møtet, eller hva man skal kalle det).

Så dro Winnem og jeg bort til McDonalds, som lå i den gata, som skifta navn, da Kong Olav døde.

Og som het Roald Amundsens gate, før Kong Olav døde da.

For vi, (eller mest Winnem da, som kjente de her folka), hadde avtalt, å møte noen av de andre Unge Høyre-folka, (inkludert hu Cathrine Huitfeldt), der da.

(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

Jeg tror dette må ha vært den samme kursdagen.

Jeg var nok maks på to kursdager, i Høires Hus der.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Roald Amundsens gate der.

Så tok vi igjen en Unge Høyre-kursdeltager, med ganske høyt hår vel.

Som spurte om Winnem og jeg, skulle være med, på Unge Høyre-leir, i Oslofjorden.

Vi bare svarte ‘nei’, for Winnem, Øystein Andersen, Glenn Hesler, Kjetil Holshagen og meg, vi hadde allerede avtalt, å dra på campingferie, til Gøteborg, denne sommeren.

(Siden jeg var litt lei av å dra til Brighton, i sommerferiene da.

Siden det hadde vært så mye ‘tull’ der, sommeren før, da Øystein Andersen og jeg, hadde vært på sommerferie, hos den tidligere vertsfamilien vår, i Brighton, under fotball-VM, osv.

Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

Så gikk vi ned i kjelleren, på McDonalds, i Roald Amundsens gate der da.

Og der satt hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne vel.

Og sikkert noen andre Unge Høyre-folk og.

Dem hadde vel spist og sånn.

Siden dem ikke hadde blitt holdt igjen da.

Og hu Cathrine Huitfeldt, hu spurte vel også Winnem og meg, om vi skulle være med på Unge Høyre sin camping-leir, på en øy, ute i Oslofjorden da.

Men det skulle vi ikke, forklarte vi igjen da.

For vi skulle på ferie til Gøteborg da.

Og var kanskje litt opptatt vel, med å forberede oss, til den ferieturen vel.

Som muligens kræsja, (ihvertfall mer eller mindre), med denne sommerleieren, til Unge Høyre, (som jeg heller ikke hadde hørt om tidligere da. Men det er mulig at Magne Winnem hadde hørt om den. Hva vet jeg).

(Eller egentlig, så hadde vi kanskje ikke lyst, til å være med, på leir i Oslofjorden, med Unge Høyre.

Det er mulig at vi syntes at det var litt barnslig kanskje, å dra på en sånn leir, med ledere, osv.

Det er mulig.

Winnem hadde jo nettopp vært Hovedtillitsvalgt, under Førstegangstjenesten, osv.

Og jeg hadde jo vært student, ved NHI og også lest til forberedende, ved UIO, så vi syntes kanskje at det hørtes litt barnslig, (eller ‘speidern-aktig’), ut da, med en sånn leir-camping-tur, ute på en øy i Oslofjorden da.

Det er mulig.

Noe sånt kanskje).

Etter dette, (eller om det var etter at jeg var på maks et kursmøte til, hos Unge Høyre, i Høires Hus), så maste Magne Winnem, om at jeg måtte være med, på fler møter, hos Unge Høyre der da.

Men jeg hadde ikke lyst da.

Jeg syntes vel at det var rart, med hu Huitfeldt-dama, som hadde en far som var byråd/byrådsleder, og var søster, av hu Annikken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, da.

Jeg syntes vel at det var rart, at to søstre, skulle være politikere, i to forskjellige partier da, kanskje.

Og jeg syntes også at den øy-camping-leieren, til Unge Høyre, hørtes litt ‘svett’ ut kanskje da.

Jeg kjente jo ikke noe av de folka, i Unge Høyre.

Og jeg følte meg ikke helt hjemme der, siden jeg regna med, at de fleste folka der, var fra Oslo Vest og Holmenkollåsen, (og sånn), da.

Og jeg bodde jo på Furuset, og hadde ikke fast jobb engang, på OBS Triaden, og tenkte vel ærlig talt mer på damer og sånn.

Enn på politikk og sånn vel.

På den her tida.

Jeg var jo seint i puberteten, og hadde liksom ikke fått ‘frest’ fra meg ordentlig, med damer, på den her tida, som 20-åring da.

Og jeg syntes vel også det, at jeg hadde fått ansvar der, i Unge Høyre, for raskt.

Hvis jeg hadde gått på et møte til, så hadde jeg vel blitt statsminister omtrent.

(For å prøve å forklare da.

At jeg syntes at det her Unge Høyre-greiene gikk litt for raskt fram).

Hvis det skulle fortsette sånn da.

Jeg hadde jo omtrent ikke fått gått inn døra der, før jeg fikk ansvaret for å utforme valgkampprogrammet, til Unge Høyre, foran valget i 1991 da.

Så jeg fikk litt bakoversveis omtrent.

Jeg var ikke vant til å få suksess så enkelt liksom.

Så jeg trodde kanskje at noe var feil da, siden jeg fikk såpass mye ansvar, etter å bare ha vært der, på et kursmøte da.

Og jeg tenkte vel kanskje det, at de andre kursdeltagerne, kanskje ble litt sure på meg da.

(Siden jeg fikk så mye ansvar så raskt).

Noe sånt.

Dette ga meg ihvertfall litt bakoversveis, husker jeg.

Jeg jobba vel ikke heltid, etter at vikariatet mitt var ferdig.

Så jeg hadde vel ikke så god råd heller, på den her tiden da.

Og en god penger, brukte jeg opp, på Biljardhallen, hvor jeg vanka, med Øystein Andersen og Glenn Hesler, etter jobben da.

Så det ble litt rart, syntes jeg, at jeg kom så raskt, nesten til toppen da, (eller hva man skal kalle det), i Unge Høyre da.

Jeg syntes ikke selv, at jeg var så utrolig ekspert liksom, på de tingene, som jeg uttalte meg om da.

Og jeg ble kanskje litt skremt av, at de Unge Høyre-lederne, hørte så mye på meg da.

Jeg var kanskje litt redd for at jeg var litt vel dominerende, som person.

Og at andre, (som kanskje var mer kompetente enn meg), bare ville la meg overkjøre dem da.

Siden jeg kanskje kunne være litt dominerende, og kanskje kunne være litt sånn god til å overtale da.

Noe sånt tenkte jeg kanskje.

Og det syntes jeg ikke at var riktig da.

For jeg ville jo ikke ødelegge for Høyre heller.

For jeg var jo Høyre-mann egentlig.

Men jeg var redd for at de andre der, kanskje ville høre litt for mye på meg da.

Siden jeg ikke var så ekspert, på økonomi og politikk da.

Men kanskje var en litt dominerende type personlighet, som var flink til å overtale andre og sånn da.

Så jeg var kanskje litt redd for, at dette kunne gå litt skeis, hvis dette fortsatte, at jeg fikk så mye ansvar, i Unge Høyre.

Og at lederne der fortsatte å høre så mye på meg.

Så etter det ene møtet, (eller om det var to møter), så hadde jeg ikke noe lyst, til å være med Winnem, på Unge Høyre-møter igjen, husker jeg.

Jeg husker også at det var sånn.

At en gang, så gikk jeg opp trappa der, i Høires Hus.

(Vi var en hel Unge Høyre-gjeng da).

Sikkert når den nevnte, første kurskvelden begynte.

(Eller om dette var en eventuell kurskveld nummer to, som jeg muligens var på der.

Det husker jeg ikke helt sikkert).

Vi hadde kanskje venta utafor der.

Og da hadde jeg ikke noen hel olabukse husker jeg.

For jeg hadde kjøpt meg en svart olabukse vel.

Når jeg kjøpte meg den siste olabuksa.

Kanskje siden at hu kusina til Øystein Andersen, (nemlig Anita), hadde klart å farge olabuksa mi rosa, sommeren før det her.

Så jeg var kanskje lei av blå olabukser da.

Og da sa Mette Holter til meg, husker jeg.

Etter at jeg hadde kjøpt meg svart olabukse.

At, ‘den satt bra den’.

Så etterhvert, så var jeg ikke helt sikker, på den svarte olabuksa, tror jeg.

Så jeg slutta nok å bruke den, kanskje.

Samtidig, så hadde jeg klart å slite hull, (husker jeg), i den svarte bomullsbuksa mi da.

(Som jeg hadde kjøpt, mens jeg fortsatt bodde på Abildsø, i den klesbutikken, på Oslo City, hvor jeg også hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på da).

Men jeg likte kanskje ikke den svarte olabuksa mi så godt da, etterhvert.

(Noe sånt).

Så da hadde jeg kanskje ikke så mange bukser.

For jeg likte bedre å kjøpe klær, i Oslo Sentrum.

Men jeg jobba jo på Triaden, hvor jeg ikke hadde noen favoritt-klesbutikker, for å si det sånn.

Så jeg husker at jeg gikk med den svarte bomullsbuksa mi, på Unge Høyre-møte der, i Høires Hus.

Og den var det slitt hull, i baken på da, husker jeg.

Og jeg husker det.

At mens jeg gikk oppover trappa der, i Høires Hus, ved siden av Magne Winnem cirka vel.

Så gikk hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne, de gikk bak oss da.

(Var det vel).

Og jeg husker det sånn, at de kommenterte det, at jeg hadde fått slitt hull, i buksa mi da.

Og at dem sa noe om, at dem ‘kunne se rett inn’, eller noe sånt.

Så etter det, så ble det litt flaut, husker jeg, å gå på sånne Unge Høyre-møter da.

Så da kjøpte jeg meg vel en ny vanlig, (altså blå), olabukse, etterhvert, tror jeg.

Så det var vel en blanding av disse tingene, (som jeg skrev om ovenfor), som var grunnen til, at jeg ikke hadde så lyst til å bli med Magne Winnem, på Unge Høyre-møter, igjen.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.

Og det tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Nå kom jeg forresten på hva navnet på han disponenten, som fikk sparken, etter at jeg hadde jobba cirka et år, på Matland/OBS Triaden, var igjen.

Og det tror jeg var Njål, som han het.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.