-
-
Jeg var på besøk hos Axel og dem, i Høybråtenveien, på Furuset.
(De bodde i en terrasseblokk der, i klassisk ‘Groruddalen-stil’).
Cirka en gang i måneden kanskje, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Jeg husker at den andre gangen jeg dro opp dit.
(Var det vel).
Så sa Mette Holter, (Axel sin stemor), til meg.
At, ‘det kjører en politibil forbi her i ‘gangveien’ nå’.
‘Du har vel ikke noe ‘utestående’ med politiet?’.
Nei, da måtte jeg bare glise.
For jeg hadde jo ingenting på rullebladet, og var jo bare en av de dyktigste studentene på NHI, og ikke noen slags kriminell på flykt fra politiet, eller noe sånt, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som Pia og jeg, var på besøk, hos Axel og dem.
Så fortalte Axel sin stesøster, Kirsten, (som jeg seinere fikk vite om, at het Ancona, til etternavn, og at faren var fra en mafiafamilie, i USA, hvor Mette Holter hadde gått i ‘hotpants’, på sine yngre dager, sammen med ei storvokst amerikansk brunette, ved navn Vicky/Victoria, som seinere flytta til Trondheim).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kirsten fortalte til Pia og meg, at hu hadde pleid å ta med Axel på McDonald’s og sånn da.
Så Pia og jeg, vi skjønte det, at det liksom var forventa av oss og da.
Å ta med Axel, (som var en attpåklatt), med på McDonald’s og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg dro med Axel på McDonald’s, i Nedre Slottsgate der da.
(Det var den som ligger i en sidegate til Karl Johan der.
Den McDonalds-en, som var den første i Norge, mener jeg.
Hvis det ikke var den McDonald’s-en, i Torggata, som vi var på da, det er mulig).
Og hva klarte Axel?
Jo, når vi kom tilbake til Furuset igjen, med T-banen.
Så fortalte Axel det, at han hadde glemt igjen ranselen sin, nede på den McDonalds-restauranten, nede i Sentrum da.
Så da måtte jeg ta T-banen ned til Sentrum enda en gang, for å finne ranselen til Axel, på McDonald’s da.
Sånn at jeg ikke skulle få kjeft av Axels far, (min tidligere stefar), Arne Thomassen og hans nye dame Mette Holter da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia inviterte meg også med på kino, de gangene, som hu skulle ta med Axel på kino.
Så jeg så ‘Døden på Oslo S’, og vel også ‘Hjemme Alene’, (tror jeg), sammen med Pia og Axel, dette skoleåret.
På Saga Kino, var vi vel, for å se den Hjemme Alene.
Og Døden på Oslo S, den så vi vel muligens på Klingenberg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og fra da vi gikk og så på den Døden på Oslo S-filmen.
Så husker jeg det, at min søster Pia, hu liksom studerte meg da.
Mens hu pene Lena, var på lerretet.
Mens hu Lena var naken, i filmen da.
Hu fikk jeg visst ikke lov til å se på, av Pia, skjønte jeg.
Hva skulle jeg gjøre da?
Skulle jeg lukke igjen øynene?
Var jeg for gammel til å se den filmen?
Skulle ikke jeg som fremdeles var tenåring selv, få lov til å se på en naken tenåringsjente, som var med i en vanlig film, på kino?
Her synes jeg at Pia gikk for nærme meg.
Pia syntes at det var mer spennende å se på meg enn å se på filmen, husker jeg.
Så da er nok noe gæernt, vil jeg si.
Da er nok ikke min søster Pia så veldig normal, tror jeg.
Men men.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, så viste Axel meg, skolen sin, på Majorstua.
Da satt vi oss ned, på trappa, utafor Majorstua T-banestasjon der, for å slappe av litt vel.
(For jeg skulle vel ta meg en røyk, tror jeg).
Og da var det en sprøytenarkoman der, som begynte å tigge om penger, (eller noe).
Eller, han ville ha et sigarettfilter av meg.
(Eller noe).
Som han ville bruke, mens han dreiv og stelte et rundt sår, som han hadde i armen, som han brukte for å sprøyte heroin i, tror jeg.
Mens han satt like ved siden av Axel og meg der da.
Så jeg fikk jo omtrent sjokk, (husker jeg), da jeg så det såret, som han narkomane hadde, i armen.
Og jeg begynte vel å bable om at han burde gå til lege, eller noe, med det såret da.
Så Oslo er nok egentlig ikke noen særlig egnet by, å ta med sine 8-9 år yngre småsøsken ut i.
Mens de fortsatt går på barneskolen, osv.
(Eller på spesialskole da, som Axel gikk på, på Majorstua).
Nei, Oslo er en veldig tøff by.
Og jeg har jo vært litt i byer som Brighton, London, Weymouth, Basel, Frankfurt, Amsterdam, Paris, Frankfurt, Berlin, Sunderland, Liverpool, osv.
Men jeg kan ikke huske å ha sett en like tøff by, som Oslo, noen andre steder, i Verden.
(Kanskje med unntak av Nurnberg.
Hvor jeg bare var på hotell en natt, men likevel).
Dette at en sprøytenarkoman viste fram et hull han har i armen, til en tenåring som tar med lillebroren sin ut på McDonalds, (og sånn).
Det tror jeg nok at bare kunne ha skjedd i Oslo.
Så Oslo er nok en hard by.
Og Axel, som gikk på spesialskole, i mange år, midt oppi all den her ‘dritten’, i Oslo Sentrum.
Han må nok ha blitt rimelig ‘herda’ av det, vil jeg nok tippe på.
(Hvis jeg skulle gjette ihvertfall da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som skjedde, da jeg avtalte det, at jeg skulle leie et rom, av Arne Thomassen og Mette Holter, i Høybråtenveien, i skoleåret 1990/91, (da jeg hadde et friår, fra NHI).
Det var sånn, at jeg var på et besøk, hos Holter og Thomassen og dem da, våren 1990, (må det vel ha vært).
Da nevnte Holter og Thomassen noe som var ukjent for meg.
Nemlig at de hadde diskutert med Pia, om hu skulle bo hos dem, og hjelpe dem, og passe på Axel, (som gikk på spesialskole, og var litt vanskelig å ha med å gjøre da vel).
Men så hadde vel ikke Pia ønsket dette likevel.
Noe som vel var logisk, for Pia var jo ikke ferdig med videregående enda.
Hu gikk jo fortsatt i andre klasse, på Drammen Gym, våren 1990.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte vel da, at jeg var på utkikk, etter et billig sted å bo.
Og så spurte jeg vel om det, om jeg kunne få leie dette rommet da.
For jeg visste at Arne Thomassen og Mette Holter, hadde dårlig råd, siden Arne Thomassen nettopp hadde gått konkurs, med en kakefabrikk, ute på Rasta, i Lørenskog.
(Eller, Mette Holter og Arne Thomassen, de fortalte meg det, at noen ‘sleipe folk’, hadde fralurt Arne Thomassen den kakefabrikken, ute i Skårer/Rasta, ved å få han til å skrive under på noen papirer, som seinere viste seg å være noe slags svindel, (eller noe), vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg sa vel noe sånt, som at jeg kunne prøve å passe litt på Axel og, etter jobben, og sånn da.
(For planen min var å få meg en jobb da, for å spare opp penger, til det andre året, på NHI da).
Men dette var liksom ikke hovedavtalen vår da.
Hovedavtalen var at jeg skulle leie et rom av dem, (Kirsten sitt gamle soverom, som stod tomt der), for 1000 kroner i måneden da.
Fra høsten 1990.
(Og ut det studieåret, som jeg hadde friår, mener jeg at det må ha vært, at vi avtalte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i slutten av juni, i 1990.
Så hadde jeg fått faren min, til å dukke opp, fra Drammen.
For jeg skulle jo flytte fra Abildsø, på den her tida.
Og da hjalp faren min meg, og kjørte med alle tinga mine, til Thomassen og Holter, på Furuset da.
Faren min kjørte feil, og fant ikke veien.
(Enda han vel må ha vært der før, for han leverte køyesenger der engang, når jeg var med, mener jeg å huske).
Men jeg hadde sitti på litt med Axel og dem.
En gang så satt jeg på med dem, hjem til Abildsø, osv.
Etter at de hadde vært ute på et senter, i Akershus, hvor Mette Holter insisterte på at jeg skulle være med.
Hvor deres bekjente ‘Veske-Bjørn’ hadde butikk, tror jeg.
(Ihvertfall så var vi i en veskebutikk, eller noe, der, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Axel nevnte hele tida Alfaset.
(Av en eller annen grunn).
Og det var der som faren min kjørte feil da.
Men jeg fikk faren min til å kjøre opp til Gamle Strømmsvei der, (heter det vel).
Og så til Høybråtenveien den veien da.
For det var sperra for trafikk, hvis man kjørte om Haugenstua, (eller noe), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg nevnte også det, for Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.
At jeg skulle flytte til Furuset da.
Og da sa Pia fra Korea, til Lill da, at ‘hvordan er det på Furuset, du som har vært der?’.
‘Masse deilige gutter og jenter’, svarte Lill da.
(Til hu Pia fra Korea da).
Så Lill og Pia fra Korea.
De var tydeligvis ikke på linje med Lene fra Abildsø-gjengen.
Som hadde sagt det, (på rundt den samme tida), husker jeg, (som jeg skrev om, i et av de forrige kapitlene), at Furuset var et ganske tøft sted da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skjedde fortsatt noen ting, det første studieåret, som jeg bodde i Oslo.
Disse tingene tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Hu Anette, som mer eller mindre var, i den Abildsø-gjengen.
Hu møtte jeg en gang, på Jernbanetorget der, når jeg skulle besøke Axel og dem, (på Furuset).
Hu Anette, (hu som hadde et slags kniv-arr, eller noe, i trynet).
Hu stoppa meg, på Jernbanetorget der, ved noen boder, eller noe.
Hu var der i lag med en tenåringsgutt, på hennes alder da.
Hu bare spurte meg om jeg kunne vente der.
Så jeg stod der og venta da, (i 10-15 minutter kanskje).
Og så lot han gutten henne gå da, (til slutt).
Hu Anette forklarte at dette var kameraten til typen hennes, (eller noe).
Og at han bare hadde dratt henne med rundt i byen, (eller noe).
Og at han karen hadde vært ‘klengete’ da, (eller noe), sånn at hu ikke hadde fått fred fra han da.
Og at det var derfor, at hu hadde bedt meg om å vente på henne der, på Jernbanetorget da.
Vi gikk bort i retning av Oslo City.
Men jeg skulle jo dra opp til Axel og dem, på Furuset.
Så jeg forsvant ned til T-banen da, bare cirka 40-50 meter lenger bort, (eller noe).
Enn fra der hu Anette ba meg om å stå å vente på henne da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så møtte jeg også hu Anette enda en gang, på bussen, fra Abildsø og ned mot Sentrum.
Hu Anette var tydelig opprørt, (sånn som jeg husker det ihvertfall).
Og hu spurte meg om å få en røyk, for hu skulle av bussen, på Ryen, (var det vel).
Og jeg sa at det var greit.
Jeg måtte også tenne på røyken hennes, inne på bussen, før hu gikk av da.
For hu hadde ikke lighter da.
Og da var det en kar på bussen.
Som snudde seg, etter noen minutter.
(En kar i 40-åra kanskje).
Og spurte meg om jeg hadde røyka på bussen.
Jeg svarte ‘nei’.
For det hadde jeg jo ikke.
Det var jo hu Anette som hadde røyka der, for å si det sånn.
Men kan karen hadde ikke fått med seg hva som hadde skjedd da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, da jeg var og festa hos hu Anne Lise der.
Så var det noen folk fra Jessheim der, husker jeg.
Jeg begynte å bable om han møbelhandleren, (Engen het han vel), fra Jessheim, som det stod så mye om, i avisene, på den her tiden.
Han som ble kalt ‘Edderkoppen’, vel.
Noe sånt.
Men da svarte ikke de folka fra Jessheim så mye vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg gjetta også på at Jessheim lå i Akershus, (husker jeg).
Og det var visst riktig da, skjønte jeg.
Men jeg veit ikke om de her to Jessheim-kara, ble så utrolig imponert, av at jeg klarte å gjette riktig på det men.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg hadde jo gått på Markedføringslinja, et par år, før det her.
Og jeg gikk på den klesbutikken, på Oslo City igjen.
(Som jeg ikke husker hva heter nå.
Men jeg kan se om jeg finner det på nettet).
Nei, jeg fant det ikke nå.
Men det var den klesforretningen med ungdomsklær.
Som lå ved en av rulletrappene, opp til andre etasje der, i Oslo City.
Ikke langt fra Sock Shop der vel.
Og Marlboro-klesbutikken.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og der så så jeg det, at de hadde fått et nytt jeans-merke, som het Soviet.
Og det fulgte med en egen skrutrekker, sånn at man kunne bytte en sånn merke-plate, bak på buksa, osv.
Og det her syntes jo jeg var både litt tragisk og litt morsomt da.
Så jeg begynte jo å preike om det her, utefor Abildsø-kiosken der en gang, (husker jeg).
Og da skulle han Kjetil, (som pleide å gå på ‘Haleluja-møter’).
Han ‘måtte’ da liksom ha den buksa da.
Enda det her bare var noe jeg hadde fortalt om, på kødd.
Jeg var ikke så mote-frik sjæl, at jeg liksom måtte ha den buksa da.
Jeg syntes bare at det her var litt dumt egentlig, siden den buksa het Soviet, og kom med egen skrutrekker, osv.
Men det her skjønte vel ikke han Kjetil da, tror jeg.
Han skjønte ikke at jeg kødda da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg begynte jo å jobbe på Rimi, mens jeg var i militæret, jule-permen, i 1992.
Og etter militæret, så var det nedgangstider.
Så jeg begynte etterhvert å jobbe heltid i Rimi.
Og før jeg ble leder i Rimi, så husker jeg det, at jeg en gang, som jeg satt i kassa, på Rimi Nylænde, (hvor jeg seinere ble butikksjef), et stykke opp i Lambertseterveien der da.
(Lambertseterveien, den gikk fra Abildsø og opp til Lambertseter Senter da, (eller Lambertseter Sentrum som det vel het, siden det var et rimelig gammelt senter da)).
Så denne Rimi-butikken, (som jeg jobba i), den lå bare en cirka 5-10 minutters gåtur, unna Abildsø-kiosken der da.
Så en gang, i 1994, (kan det vel ha vært).
(For jeg husker at hu Hilde, som hadde vært i Jehovas Vitner, var på jobb, (som Assisterende Butikksjef), da dette skjedde, og hu slutta vel der, like før 1995, mener jeg).
Og det som skjedde, det var at han Kjetil fra Abildsø plutselig dukka opp der.
Han gikk bort til kassa mi, flere ganger, med godteri da.
Han hadde visst besøkt ei jente, oppe på Lambertseter der da.
Og han kjøpte først noe godteri.
Og så gikk han tilbake og kjøpte enda mer godteri da.
Så det var nesten som at han prøvde å få meg med, på å slå inn godteriet gratis, (syntes jeg nesten).
Så dette var en litt ubehagelig episode, syntes jeg.
For hu Assisterende Butikksjef Hilde, (som hadde vært i Jehovas Vitner), hu stod jo like ved kassa der og.
(Og rydda i noen hyller, eller noe).
Og jeg tror at hu skjønte det, at jeg kjente han Kjetil fra før da.
Så dette ble jo litt som noe dumt, husker jeg, at jeg syntes.
Jeg burde vel kanskje ha spurt hu Hilde om hu kunne sitte i kassa, siden jeg kjente han Kjetil.
Men det hadde vel blitt litt dumt det og kanskje.
Det var jo ikke sånn at jeg kjente han Kjetil så utrolig godt heller.
Jeg hadde jo ikke sett han, siden den gangen, som jeg var ute med hu Raghhild, fra Stovner, i 1990 vel.
Så jeg hadde jo ikke sett han på fire år så.
Så da ble jeg nok litt overraska, tror jeg, over at noen jeg kjente fra ‘Abildsø-tida’, plutselig dukka opp der, i den butikken, i Nylænde, på Lambertseter da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg spurte Gunnar Jorås, (hybelverten), om det var i orden, at jeg ikke betalte den siste månedens husleie.
Også fikk de bare beholde depositumet.
Det var greit, sa Jorås, etterhvert.
Jeg hadde vært stressa, en gang, som jeg hadde sitti oppe hele natta, og lest, før en eksamen.
Så jeg hadde klart å svi et hull i en sofapute der, siden en sigarett, hadde falt ut av et askebeger da.
(Det askebegeret som jeg hadde rappa, i Fredrikshavn, som jeg skreiv om, tidligere i Min Bok 2).
Noe jeg ikke hadde fått med meg, (før jeg kom hjem igjen vel), siden jeg var så trøtt, etter å ha lest hele natta da, før en eksamen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jorås spurte meg om ikke faren min kunne skaffe dem en ny sånn pute, siden han jobba med møbler.
Men det trodde jeg ikke at var særlig sannsynlig, så det gadd jeg ikke å spørre faren min om, engang.
Men jeg sydde på en slags tøylapp der da.
Som jeg hadde fått av bestemor Ågot vel, (en gang som jeg var på besøk på Sand), etter å ha forklart henne om situasjonen da.
Så da sa vel Berit og Gunnar Jorås at det var greit.
Jeg gjorde den syinga nøye, for jeg hadde ikke så mye penger, så jeg håpet at jeg slapp å bruke av depositumet, for å betale for den sofaputa da.
Og det slapp jeg da.
Og hu Berit Jorås, hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at jeg hadde brukt så fine sting, da jeg dreiv og reparerte den her sofaputa da.
Mens hu lo litt vel.
Men jeg var jo ikke vant til å sy.
(Selv om vi vel lærte det, i håndarbeidstimene, på ungdomsskolen, osv).
Så jeg satt av en hel kveld, til den her sy-jobben, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk også beskjed, om at jeg måtte vaske ordentlig, i den hybelen min, på Abildsø der, når jeg skulle flytte ut.
Så jeg satt av en hel dag til det, husker jeg.
Jeg flytta ut i slutten av juni da.
Og jeg hadde avtalt med faren og stemora til Axel.
At jeg skulle leie et rom hos dem, på Furuset, for 1000 kroner i måneden, det neste studieåret.
For jeg måtte spare opp penger da, for å ha råd til å gå det siste året, på NHI.
For sosialkontoret på Ryen, de gjorde det klart for meg, at det ikke ville bli snakk om noe mer sosialstøtte, for meg, mens jeg gikk på NHI.
(Siden NHI var en privat høgskole da).
Så jeg måtte ta meg sammen, og forbedre min økonomi, før jeg begynte på det andre året, på NHI da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lene, fra Abildsø-gjengen, hu sa det til meg, før jeg flytta, at det var ganske tøft på Furuset der.
Så jeg burde vel være litt forsiktig der da, mente hu vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min tremenning Øystein Andersen og jeg.
Vi hadde avtalt å dra til Brighton igjen, sommeren 1990.
(For å besøke den tidligere vertsfamilien vår der igjen).
Men jeg hadde ikke så mye penger.
Men jeg fikk overtalt Øystein, til å kjøpe vannsenga mi.
(Som jeg hadde fått ny av faren min, noen måneder før det her da).
For 1000 kroner da.
(Noe som var billig, men jeg regna vel med det, at jeg kunne få ny vannseng, hvis jeg ville, siden faren min solgte vannsenger da.
Så jeg var kanskje litt sleip da.
Men på det rommet, som jeg skulle leie, (som Kirsten Ancona, (Axel sin stesøster), relativt nylig hadde flytta ut fra, så stod det allerede en hvitlakkert dobbeltseng, husker jeg, som liksom fulgte med, når jeg skulle leie det rommet da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det skjedde også en del fler ting, mens jeg bodde på Abildsø, som jeg ikke har fått skrevet om enda.
(Ser jeg på notatene mine her).
Men det får jeg prøve å få med mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når jeg skreiv om den sofaputa, til Berit og Gunnar Jorås, som jeg klarte å ødelegge, i kapittelet ovenfor.
Så var ikke det en sånn pyntepute, til å ha i en sofa, som jeg mente.
Men jeg mente en sånn pute, som fulgte med, til å sitte på, i en sånn slags ganske liten kurv-møbel-sofa da.
Og som hadde et spesielt mønster, som var likt, som en annen pute, som man vel lente ryggen mot da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg trodde at det var lite sannsynlig, at faren min kunne klare å få tak i en akkurat lik pute, som den som jeg hadde klart å svi hull i da.
For jeg regna med at de putene var noe som var lagd i Kina, eller noe sånt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så er det kanskje litt enklere å skjønne ha jeg mente, når jeg den skreiv om den sofaputa, som det ble svidd hull i, i kapittelet ovenfor.
Og den puta, den kunne man også forresten la ligge opp/ned, sånn at den lappinga i puta ikke syntes.
For dette var en pute, som hadde likt mønster, på begge sider, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Gmail – Reminder/Fwd: Problems with the UN and British Government/Fwd: Problemer med britisk politi/Fwd: Report of crime
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Reminder/Fwd: Problems with the UN and British Government/Fwd: Problemer med britisk politi/Fwd: Report of crime
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Jan 25, 2012 at 11:54 AM
To:
InspectorGeneral@unhcr.i-sight.com
Hi,I can't see that I've recieved a reply to this e-mail, so I wanted to send a reminder about this.Hope this is alright!Best regards,Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Thu, Jan 12, 2012 at 3:22 AM
Subject: Problems with the UN and British Government/Fwd: Problemer med britisk politi/Fwd: Report of crime
To: inspector@unhcr.orgHi,
I'm a refugee from Norway, (I've overheard I'm followed by the 'mafian' there, in 2003 and 2004 and a team tried to murder me, in 2005).I ran to Liverpool, where I explained to the Police, who told me to 'come back if something happens'.I've after that tried to register as an asylum seeker, at the Home Office, in Liverpool.But they just shut the window in my face there.After this I've sent very many e-mails to the British UN since the Police and the IPCC in the UK, aren't treating me fine.The IPCC just mess with my complaints, and the Police just call me 'Miss Erik Ribsskog', and throw me out from my flat in Liverpool, and from the University of Sunderland.I think the Goverment in the UK are hostile towards refugees.And also the British UN I suspect.Could you please get the British UN to tell the British Home Office to let me be an asylum-seeker?Thanks in advance for any help!Yours sincerely,
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/1/10
Subject: Problemer med britisk politi/Fwd: Report of crime
To: "emb.london" <emb.london@mfa.no>
Cc: gbrlo <gbrlo@unhcr.org>Hei,
jeg bor på et hostell kalt Azalea Lodge, i Sunderland.Etter å ha blitt kasta ut, fra min leilighet i Liverpool og fra University of Sunderland, (mitt gamle universitet), av britisk politi, etter korrupte rettsprosesser og møter.Politiet snakket så med Sunderland Council bak min rygg, og fikk meg innlosjert på dette hostellet da.Jeg mener at spesielt den siste utkastelsen var ulovlig, men IPCC vil ikke etterforske.(De bare surrer med vilje, virker det som for meg, og nå nekter de å motta fler e-poster fra meg.De har også innvilget dispansasjon, for Merseyside-politiet, (av ukjente grunner for meg), for en tidligere klage, i forbindelse med at de kalte meg 'Miss Erik Ribsskog', og mye mer).I dag, da jeg kom hjem fra å ha kjøpt mat osv., så stod det en reservenøkkel, i døra til rommet mitt.Noen elektrikkere var på gangen, men sa de ikke hadde vært inne på rommet mitt.Men de mente at noen i første etasje burde få nøkkelen.Jeg leverte den på kontoret her, sammen med to ukers husleie, som skal dekke mat og sånn da.Husvertinnen sa at det var noe med 'Government', som hadde vært på rommet mitt vel.Og det stod en politibil parkert utafor her, ved siden av elektriker-bilen, (så det ut som for meg), i dag formiddag, når jeg gikk for å handle.I en sidegate, til gata jeg bor i her.Er det det britisk politiet som tuller fælt?
Jeg får ikke EU og/eller EFTA til å gjøre jobben sin, når jeg klager på britiske, (og norske), myndigheter.Sender derfor dette til ambassaden.(Selv om jeg egentlig er en flyktning, fra noe 'mafian', som jeg har overhørt at jeg er forfulgt av i Norge, men som mitt lokale politi, da jeg bodde i Liverpool, ikke har forklart meg noe om, eller noe).
Mvh.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Tue, Jan 10, 2012 at 7:36 PM
Subject: Report of crime
To: e-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk
Cc: gbrlo <gbrlo@unhcr.org>Hi,
I wanted to report that I've been sent anonymious and harassring text-messages which I attach.I also wanted to report that the hostell, (Azalea Lodge), which you at the Northumbria Police put me in by talking with the Sunderland Council behind my back, let in electricians in my room, (while I'm out buying food etc), without telling in advance.I think they have to tell in advance for this to be legal.Erik Ribsskog
3 attachments PIC_5640.JPG
90KPIC_5641.JPG
97KPIC_5642.JPG
103K
-
Gmail – FW: Complaint about the Domstoladministrasjonen in Norway/Fwd: Ny oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Klage til direktør Tor Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klage
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
FW: Complaint about the Domstoladministrasjonen in Norway/Fwd: Ny oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Klage til direktør Tor Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klage
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Jan 25, 2012 at 9:42 AM
To:
Jeffrey.LAMB@ec.europa.eu
Cc:
gudmundur.einarsson@efta.int
Hi,thank you for your answer!I really wanted to escalate this.I think this breaches one of the EU's four freedoms.That is the free movement of people.If I don't get my rights because I live in the UK, then this is a breach of the free movement of people-freedom.I think this is obvious.This is not private law, this is a law in Norway, which is between the Government and the citizens, that any citizen can demand to get a co-owned property sold.It's called 'oppløsning av sameie'.I hope this makes it possible to understand.Best regards,Erik Ribsskog
2012/1/25 <Jeffrey.LAMB@ec.europa.eu>
Dear Mr Ribsskog,I can only repeat my previous reply to you.
Additionally, if the rights
you are trying to have recognised are enshrined in the European
Convention on Human Rights, then the European Court of Human Rights
(ECHR) may be approached, provided all domestic remedies (through
the Norwegian legal system) have been exhausted prior to making such an
application. Information on the ECHR (including information on the
circumstances under which an application may be submitted and the relevant
forms) can be found at:
It should be noted that the
ECHR is an institution of the Council of Europe, a separate organisation to the
European Commission and the other EU institutions.Matters of property ownership
are the responsibility of each Member State and
the European Commission does
not have the power to act in
this area, except in cases in which EU law has
been breached (such as where discrimination on the grounds of nationality is
alleged – which is not the case here as you are a Norwegian national seeking a
remedy through the Norwegian legal system).
Best regards
Jeff LambResearch Assistant
Political Section
Representation of the European
Commission in the UKLooking for local sources of EU
information? http://www.europe.org.uk/
From: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: Tuesday, January 24, 2012 4:57
PM
To: LAMB Jeffrey (COMM-LONDON)
Cc:
gudmundur.einarsson@efta.int
Subject: Re: FW: Complaint about the
Domstoladministrasjonen in Norway/Fwd: Ny oppdatering til direktør
Langbach/Fwd: Oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Klage til direktør Tor
Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klageHi,
I'm not sure if you understand the EEA-agreement?Acording to it, people should be threated the same, anywhere in the
EEA.Here I'm not being threated the same, as people living in Norway.(Probably since I live in the UK).By the Norwegian Courts.The Norwegian Courts aren't excepted from the EEA-agreement.So I'd like to please ask you to not give me this non-sense, but to
please escalate this to your supperior.Regards,Erik Ribsskog2012/1/24 <Jeffrey.LAMB@ec.europa.eu>
Dear Mr
Ribsskog,Jonathan
Scheele has asked me to reply to you.Property
ownership is not an issue where the EU has any competence to act.
This is a question that must be settled under national law.
I regret that
we are unble to assist or advise you on this matter.Best regards
Jeff LambResearch Assistant
Political Section
Representation of the European
Commission in the UKLooking for local sources of EU
information? http://www.europe.org.uk/
From: SCHEELE Jonathan (COMM-LONDON)
Sent: Monday, January 23, 2012 8:24 PM
To: LAMB
Jeffrey (COMM-LONDON)
Subject: Fwd: Complaint about the
Domstoladministrasjonen in Norway/Fwd: Ny oppdatering til direktør
Langbach/Fwd: Oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Klage til direktør
Tor Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klageFrom: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 23 January
2012 19:38:28 GMT
To: jonathan.scheele@ec.europa.eu
Subject:
Complaint about the Domstoladministrasjonen in Norway/Fwd: Ny
oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Oppdatering til direktør
Langbach/Fwd: Klage til direktør Tor Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse
vedr klageHi,
I'm a Norwegian citizen who has lived in the UK since 2004.I own a part in a co-owned property in Norway, which I'm trying to
sell.According to Norwegian law, I have the right to sell my part in a
co-owned property, a lawyer in Norway has told me on the phone.I've tried to get the Namsmannen in Røyken and Hurum, to sell
my part in a co-owned property since July/August.But they have stopped answering me in August.I then sent to the Domstoladminstrasjonen, who administer the
courts in Norway.But they to don't reply.The property in question has a beach, and very fine view to the
Drammens-fjord.And even a quay, if I remember it right, since my great-grandfather
used to be a fisher-man.My father, (who later has used phone-terror against me, and who
earlier let me live alone since I was nine years old, so I don't have
contact with him any longer), said once, that there were paintings by
famous Norwegian artist Kittelsen, in that house.My grand-uncle, Idar Sandersen, (who is 90 years old), lives there
now.I talked to him on the phone, a couple of years ago, and he
said the famous painter Henrik Sørensen had been a guest in the
house.The property also have a house to paint in, since my other
grand-uncle, Gunnar Bergstø, was a painter, (from Holmsbu).So I reacon that this property is worth £1 to 2 million.And that my share, (which is now around 1/12 but could increase to
1/9, if I also inherit after Idar Sandersen), is worth from £50k to £100
k.I'm unemployed even if I have an IT-degree, (comparable with a
HNP), and have worked as an executive, as a Shop Manager, in
Norway.I'm also an earlier Home Defence-soldier, from Norway, but I had to
run to the UK, in 2004, because I overheard I was followed by the
mafia'n.I don't really know who they are, the police wont tell me, and the
Home Office don't let me be a refugee formally in the UK.I don't have much money, and the Police ambush me everywhere I
go almost, and follow me, and gets me thrown out, everywhere, it seems
to me.(I've been thrown out five times now, in the UK, since august,
without doing anything wrong, I think).I could need the money I have in that property, so to get my
own flat in the UK.So that the Police would perhaps stop harassing me.The IPCC don't want my e-mails any longer, so they aren't of
any use to me.My grand-uncle still lives in the house, but he can live there,
even if it's sold, because I need the money now really, and some buyers
are going to patient, I think.But I don't want to wait for my grand-uncle to die.I think that's bisare.So I want to have my rights in Norway, and get my money for this
property.In Norway they are just using red tape/corruption, in this
case, against me.I hope you at the British EU-commission can get the Norwegian
courts to give me my rights.Thanks in advance for any help!Yours sincerely,
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date:
2012/1/14
Subject: Ny oppdatering til direktør Langbach/Fwd:
Oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Klage til direktør Tor
Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klage
To: Postmottak@domstoladministrasjonen.no Hei,
jeg ble igår kastet ut fra Azalea Lodge, i Sunderland.Etter å ha klaget på at noen elektrikere hadde vært inne på
rommet mitt der, da jeg kom hjem fra matbutikken, tidligere denne
uken.Uten noe forvarsel.Jeg bor nå i et par dager på Scandinavian Church, i Liverpool,
men vet ikke hvordan det blir med bolig, etter mandag.(Jeg har bare avtale om å bo her fram til mandag, og skal da
prate med Liverpool Council).Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date:
2012/1/10
Subject: Oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Klage til
direktør Tor Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klagebr>To: Postmottak@domstoladministrasjonen.no Hei
igjen,
altså, for å forklare litt mer om situasjonen.Så er det snakk om en eiendom, til mange millioner, (ifølge
slekta mi), pluss innbo, og penger.Pluss også visstnok muligens malerier av Kittelsen.Jeg eier 1/18 cirka av denne eiendommen nå.Idar Sandersen, som er 90 år, bor der ennå.Men han kan sikkert leve til han er 100 år, hvis jeg skulle
tippe.Og jeg trenger penger nå, for jeg må bo et hostell i England,
hvor det er elektrikkere inne på rommet mitt, når jeg er i butikken og
sånn.Uten at jeg får noe forvarsel.Og hvor de sier at de er veldig tøffe og veldig vennlige.Så jeg vil heller ha meg et ordentlig sted å bo.Og jeg har ikke lyst til å vente i ti år på at en gammel
grandonkel skal dø liksom.Så jeg ønsket å selge gjennom Finn.no og Aftenposten og Drammens Tidende da.Noe jeg har rett til, å oppløse et sameie, har en advokat
fortalt meg, (Øvergård, i Hurum).Men ei som heter Høyseter, hos Drammen Tingrett, hu har ikke svart
på e-postene på snart et halvt år.Etter at jeg kontaktet
Namsmannen i Røyken og Hurum, for å få oppløst sameie, og ble bedt av
Namsmannen, om å ta det med Høyseter.Men nå har det gått snart et halvt år, uten at jeg har hørt
noe.Så jeg anser min del av dette sameie som tapt, grunnet rot fra
Drammen Tingrett.1/18 høres kanskje ikke så mye ut.Men det ville nok ha blitt til 1/12 etter at Idar Sandersen
døde.Og samlet verdi av eiendommen som har fin utsikt og
strandlinje, og muligens også egen kai, (for dette var en fiskerfamilie
i gamle dager), pluss malerier og ateleri, (for min grandonkel Gunnar
Bergstø var maler, og den kjente maler Henrik Sørensen hadde vært gjest
hos dem).Så hvis dette til sammen er verdt 10-20 millioner da.Så er min del verdt pluss minus en million da.(Hvis dette er verdt 18 millioner, så er min del, per dags dato
verdt en million.Og hvis dette er verdt 12 millioner, så er min del, verdt en
million, antagelig, etter at jeg eventuelt arver noen prosenter av
eiendommen, etter Idar Sandersen og, som jeg arvet etter hans to brødre,
Gunnar og Otto Bergstø).Mine to onkler Runar og Håkon Mogan Olsen, som begge eier dobbelt
så store deler, som meg, i eiendommen.De har brutt kontakten med
meg, gjennom Facebook, og Runar sin sønn Ove, de sa jeg var en 'person
non gratia', i slekta.Jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år, og har noen ganger vært i
Holmsbu, og besøkt grandonklene mine der.Men jeg har altså ikke mer med slekta mi å gjøre.Og jeg er en flyktning i England, etter å ha overhørt, i Oslo, at
jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian' der, i 2003.Så jeg ønsker ikke å eie noe sammen med slekta mi.Jeg vil heller ha penger, som jeg kan bruke på å leie eller
kjøpe en bolig, her i England, hvor jeg driver en nettbutikk osv., som
jeg har håp om å få til å gå bra, ihvertfall hvis jeg får noen penger
som jeg kan bruke på markedsføring, osv.Men nå har det vært så mye surr, fra Drammen Tingrett.Så jeg må nesten regne denne eiendelen min i Bergstø, som
tapt.Og gå videre.Så jeg vil nå ha en million kroner, i erstatning, fra
Domstoladministrasjonen.Dette synes jeg ikke er for mye, siden min far, (som seinere
har kutta meg ut, og som jeg også har anmeldt for telefonsjikane), har
sagt at eiendommen var verdt 'mange millioner', og det skulle også være
malerier etter Kittelsen der.Så dere kan sende en sjekk på en million kroner, (i erstatning,
pga. rot fra Drammen Tingrett), som kan heves i engelske banker og/eller
postkontor til:Erik RibsskogAzalea Lodge1-1 Azalea Terrace NorthSunderlandGB-SR2 7ESStorbritanniaSå glemmer jeg hele det med Bergstø.Det får dere heller ordne opp med i Norge da, hvordan dere skal
dele opp.Håper dette er i orden!Mvh.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date:
2012/1/3
Subject: Klage til direktør Tor Langbach/Fwd: 201100001
Henvendelse vedr klage
To: Postmottak@domstoladministrasjonen.no Hei,
jeg får klage til deg siden din kollega rører fælt her, mener
jeg.Hvis Drammen Tingrett ikke svarer meg, så er det en sak for
Domstoladministrasjonen, mener jeg.Jeg får da ikke min arv, og vil ha
erstatning.Mvh.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date:
2012/1/3
Subject: Re: 201100001 Henvendelse vedr klage
To: "DA
(postmottak)" <dapost@domstol.no>Hei,
det står på deres hjemmesider at:DA
behandler også erstatningskrav fra personer som mener domstolen har
gjort feil som kan gi krav på erstatning.Også skriver dere at dere ikke kan gå inn i enkeltsaker.Det er da det reneste pølsevev og sludder.Nå får dere helvetes trøndere ta å vaske barten deres litt her
da.Faens krapyl.Erik Ribsskog2012/1/3 DA (postmottak) <dapost@domstol.no>
Domstoladministrasjonen har det
overordnede forvaltningsansvaret for domstolene i Norge. Vi har ingen
myndighet i enkeltsaker, og kan verken vurdere, kommentere eller gi
råd i saker som behandles av domstolene. Vi kan heller ikke gi
uttalelser i forhold til hvordan lovbestemmelser skal forstås. På
denne bakgrunn kan vi dessverre ikke gå inn i din konkrete sak. Ønsker
du å gå videre med saken, må du søke privat juridisk bistand. På
www.forbrukerportalen.no og www.jus.no er det oversikter over hvor du kan få privat
juridisk bistand, herunder også gratis rådgivning.
<<NOARK.htm>>
Med hilsen
Terje Karterudseniorrådgiver
Juridisk enhet
Domstoladministrasjonen
Postboks 5678 Sluppen
7485 TrondheimTelefon direkte 73 56 70 52 Sentralbord 73 56
70 00
e-post: terje.karterud@domstol.noInternett: www.domstol.no
