PS.

Så hva hensikten var, med det besøket.

Det veit jeg ikke.

Det var vel jeg og Magne Winnem og Elin Winnem, som dro dit vel.

Willassen hadde onkelen sin boende der, mener jeg.

Og han hadde lagd noe slags søndagsmiddag da.

Og på den her tida, (etter at jeg hadde vært i infanteriet, osv.), så var det sånn, at jeg hadde drevet mye med fysisk arbeid, i militæret, og på Rimi, og trente en del, fotball og badminton, osv., etter militæret.

Så når jeg skulle lage meg liksom noe sånn ordentlig fridags-middag.

Når jeg bodde på Skansen Terrasse, osv.

På Ungbo der, sammen med søstera mi og Glenn Hesler, osv.

Så kunne jeg kjøpe en sånn pakke, med Pasta di Napoli, fra Toro.

Eller Chili Con Carne, (stir-fry sauce), fra Uncle Bens.

(Det var vel han ene sjefen jeg hadde på Rimi Munkelia, nemlig Leif Jørgensen vel, som satt meg på den ideen, å lage litt sånne ‘halv-fancy’ middager, (tenkte ihvertfall jeg på det som, som pleide å spise mye Pizza Grandiosa, osv).

For Leif Jørgensen, han skrøyt en gang på t-banen, på vei hjem, etter å ha jobbet en hel lørdag vel, (han som leder, fra rundt klokka 7, og jeg som medarbeider fra rundt klokka 9 vel. Det her var vel kanskje i 1993 eller 1994, en gang), at han skulle lage Musaka-gryterett, fra Toro, og Chili Con Carne vel, fra Uncle Bens, da.

Så når jeg fikk den her nesten ‘boksemat’-aktige middagen til Andre Willassen.

Så var det litt nedtur, å dra helt fra Oslo, for å spise sånn ‘vomfyll’, som mormora mi, (Ingeborg Ribsskog), for eksempel pleide å kalle sånn frossenpizza, (på 80-tallet vel).

Det var ikke noe særlig mat for karer, ihvertfall, syntes jeg.

(Og det burde jeg vel nesten vite litt om, for han lillebroren min Axel, (som gikk på spesialskole), han ble kokk, og han kunne noen ganger lage noen sånne tallerkner med medisterkaker osv., med så mange kaker på, at tallerkenen nesten bugna som et fruktfat.

Noe sånt.

Mens han bodde på Slemdal vel, i desember 2001, var vel det her.

Men men).

Det var kanskje noe sånt ei husmor eller kanskje ei bestemor, på et ganske stramt budsjett, kunne ha lagd til middag på en torsdag, eller kanskje til nød en fredag, (eller noe sånt), kanskje.

(Det som Willassen hadde lagd til søndagsmiddag).

Men men.

Men når jeg lagde sånne retter, så brukte jeg gjerne en pakke kjøttdeig, (på cirka 450 gram), til meg selv.

Mens Willassen brukte kanskje en pakke kjøttdeig, til fem personer.

Noe sånt.

Men men.

(Hvis det var kjøttdeig han lagde da, jeg husker ikke helt hva det var).

Enten får det være sånn partymat, som frossenpizza/levert pizza, ellers så får det være noe ordentlig noe, tenkte jeg da.

Men men.

Jeg er ikke akkurat noe mesterkokk selv, så jeg burde vel kanskje holde kjeft.

Det var kanskje jeg som jobba og sleit for mye.

Og derfor ‘cravet’ mye kjøttmat/proteiner osv., i kosten.

Det er nok kanskje ikke umulig.

Men men.

Men hva poenget var med den turen, det skjønner jeg ikke helt men.

Men det er kanskje noen andre som skjønner det.

Det er mulig.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg nevnte for Willassen.

Etter at vi vel kjørte bort til rundt Globus-gården der, av en eller annen grunn vel.

Som da jobba på lager vel.

At jeg hadde lyst til å ta noe datakurs, og begynne å jobbe innen data, osv.

Men det syntes han ikke var noe interessant, å prate om, mener jeg å huske.

(Han Willassen var vel kanskje til og med litt aggressiv i tonen, til og med, når jeg tok opp det temaet.

Hvis jeg husker det riktig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Jeg ble jo etterhvert heltidsansatt, på Rimi Nylænde, utover i 1993 vel.

Etter å også ha jobba en del, på Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud.

Og Magne Winnem ble butikksjef på Rimi Karlsrud.

Og han hadde en assistent der, som het Geir.

(Som senere fikk sparken for å ha tulla med safen vel.

Og som da begynte i Rema, mener jeg at noen Rimi Karlsrud-folk, fortalte meg seinere, i 1996 vel.

Noe sånt).

Han Geir, han skulle ha bursdag.

En gang i 1994, kanskje.

Og så ringte plutselig Winnem meg på jobb, en lørdag, på Rimi Nylænde.

(Hvor jeg nok jobba som aspirant da, for jeg svarte jo i telefonen).

Og da hadde noen gjester meldt avbud, så da ble jeg og Andre Willassen invitert.

(Noe sånt).

Willassen, ble sett på som å være en ganske døll type vel, da vi gikk i samme klasse, det året vi var russ, på Gjerdes VGS., (i Drammen).

Den første skoledagen, så hadde jeg tatt bussen, fra Berger, til skolen, i Drammen da.

Og var en av de siste, som dukka opp i klasserommet.

Og det var nesten bare ved siden av Andre Willassen, som det var ledig plass.

(Foran til høyre i klasserommet).

Så jeg slo meg ned der.

Og etterhvert så skjønte jeg jo det, hva det kom av, at det var ledig plass der.

Og det var fordi, at han Willassen, han hadde den værste ånden, som jeg noen gang har lukta, i hele mitt liv vel.

Men men.

(Det var nesten sånn at man kunne få brekninger.

Men men).

Så Tim Jonassen, (som også gikk datalinja, sånn som Magne Winnem, Willassen, og meg selv), han fikk med meg, like før juleferien, i 1988.

Til å gå til en bensinstasjon, like ved Gjerdes VGS., (hvor Sten, fra Bergeråsen, jobba, husker jeg, fra en gang jeg og Espen Melheim, var innom der, like etter at han hadde fått lappen, eller noe).

Og da, så fikk Tim meg med, til å bli med, på å spleise på, en tannbørste og en pakke tannpasta, i julegave, til Willassen.

Og jeg sneik det oppi ranselen hans, siden jeg satt ved siden av han da, i en av de siste skoletimene før juleferien, i 1988 da.

Og jeg lurer på det, om Willassen etterhvert tok hintet.

For han hadde ikke så dårlig ånde seinere vel, på 90-tallet, osv.

Tror jeg ihvertfall.

Men men.

Mer da.

Jo, og på 90-tallet, så sa også Magne Winnem, om Willassen.

At han kunne gå for å se ut som en av de med tredagers-skjegg, på klassetrinnet vårt, på Gjerdes VGS., som gikk for å være kjekke, osv.

Og enda et år seinere, kanskje, så gikk Willassen for å se ut litt som Richard Gere, sa Magne Winnem.

Så jeg ble kanskje litt sjalu da, på Willassen, siden han gikk for å se ut som Richard Gere, (sånn ganske plutselig).

(Etter at han hadde gått for å være litt som en døll fjott, kanskje, på videregående da.

Men men).

Så havna vi på fest hos han Geir da.

(Som bodde i Rimi-boligene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg flytta til selv, i 1996 vel).

Og der var også hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, som studerte juss, på Blindern vel.

Og da ble det vel kanskje nevnt i fylla da, at Willassen nå kunne passere, for å se ut som Richard Gere.

Men etter festen, så møtte jeg hu Sophie, på T-banen, eller noe da.

(På vei til jobb da antagelig, siden vi begge jobba på to forskjellige Rimi-butikker, på Lambertseter).

Og da kunne hu fortelle, at hu ikke syntes at han Willassen, hadde ligna så særlig, på Richard Gere.

Så da ble jeg litt roa ned da, for jeg konkurrerte liksom litt mot min tidligere klassekamerater på videregående da, (som Willassen og Magne Winnem, osv).

Så hvis han skulle gå for å se ut som Richard Gere, da måtte jeg kanskje skikkelig skjerpe meg å få skikkelig suksess innen noe jeg og da.

Noe sånt.

Men det kunne hu Sophie, fra Rimi Karlsrud og Lindeberg, eller noe vel, avkrefte da, at han Andre Willassen, ligna noe særlig, på Richard Gere.

(Selv om hu kanskje var litt slem da.

Men men).

Men det var ihvertfall det som ble sagt, (sånn som jeg husker det).

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Når det gjelder hu Sophie, som var på den festen, hvor han Andre Willassen, ble sammenligna med Richard Gere, osv.

(Hos sjefen hennes Geir, fra Rimi Karlsrud, som seinere fikk sparken der, ifølge Magne Winnem, for å ha tulla med safen’.

Hu husker jeg også et par andre episoder med.

En gang, høsten 1993, så jobba jeg ikke heltid enda, på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia.

Så da hendte det, at Magne Winnem ringte meg, for å høre om jeg kunne jobbe, på Rimi Karlsrud.

(Hvis noen var syke der.

Blant annet var det ei som jobba der, som hadde anoreksia, osv., husker jeg, og som noen ganger ble hjemme fra jobb vel.

Men men).

Det som skjedde, var at jeg jo nettopp var ferdig med militæret, (infanteriet).

Og der var det strengt, når det gjaldt uniformen, at alle lommer, skulle være knappet igjen, til alle tider, (må man vel si).

Så var det sånn, på Rimi Karlsrud, at alle skulle gå ut samtidig.

Pga. noe sikkerhet, i forbindelse med ran, osv.

Så mens jeg og hu Sophie da, (og sikkert en eller to til), venta på det, at Magne Winnem, (eller hvem det var igjen), skulle bli ferdig med kontorarbeidet, (sånn at vi kunne gå hjem).

Så kjeda jeg meg litt da, så begynte jeg å tulle litt med hu Sophie.

Og spurte henne om hvorfor hu ikke hadde knept den øverste lomma, på kåpa si.

(Det var vel kanskje høsten 1993, det her.

Og jeg var nettopp ferdig med militæret, så det med lommer som ikke var kneppet igjen, det la jeg merke til automatisk, for å si det sånn.

Men men).

Også viste hu da, at når hu knepte den kåpelomma, så spratt knappen opp igjen, med en gang.

Det var fordi at hu Sophie hadde så store pupper, viste det seg.

Dette var ei kåpe, som hu hadde fått låne av venninnna si, sa hu.

(Av en eller annen grunn).

Men men.

Så hu Sophie, hu var nok en av de fineste damene, vil jeg si, som jeg møtte inne i Oslo.

Til vanlig, så var jeg kanskje litt skuffa, over damene der i hovedstaden.

For jeg var kanskje litt bortskjemt, fordi at de damene fra Bergeråsen og Høyen osv., var så fine.

Men men.

Men hu Sophie, hu syntes jeg var ganske fin, for å si det sånn.

Hu var vel ganske slank, og hu var vel sånn 19-20 år kanskje, og hadde store pupper da, som man kunne se forklart ovenfor.

(Ihvertfall iforhold til venninna).

Og hu brukte visst noe sånn tung parfyme og, fortalte han Geir, (nestsjefen på Rimi Karlsrud), på T-banen, en gang, husker jeg.

Så hu var skikkelig feminin, og med store pupper, og det som var.

Og med lyst krøllete hår, tror jeg.

Hu var vel kanskje halvt fransk, eller noe?

Jeg er ikke helt sikker.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

På den samme festen, (lurer jeg på om det må ha vært), som vi diskuterte det vel, (i fylla), om Andre Willassen, så ut som Richard Gere, eller ikke.

Så ble det etterhvert noe misstemning, mener jeg å huske.

Ihvertfall så ble det noen klikker, som jeg ikke var del av, mener jeg å huske.

Og når jeg skulle gå da.

(Litt tidligere enn det jeg egentlig hadde lyst til å gå.

For jeg er vanligivis ikke den som setter ned glasset tidligst, for å si det sånn.

Jeg tok mye oftere den siste nattbussen hjem fra byen, da jeg bodde på Ellingsrudåsen, enn den første nattbussen, for å si det sånn).

Men jeg gikk nå hjem da.

Og så sa jeg ‘hadet’, eller noe, da.

Så sa hu Sophie noe.

Så hørte jeg ikke hva hu sa.

Så sa jeg ‘hæ’, da sikkert.

Også var Morten Jenker der, (en som også jobba i Rimi, først som ambulerende butikksjef vel, og så som butikksjef på Rimi Askergata, mener jeg, etter hu Betina, som var sjef der, da Elin Winnem jobba der vel. Og Morten Jenker, han jobba rundt år 2000, med noe intern-kontroll, eller intern-revisjon, på Rimis hovedkontor, mener jeg at Magne Winnem fortalte meg, rundt den her tida. Det er vel det siste jeg har hørt, om hva han dreiv med.

Morten Jenker var også nabo med Magne og Elin Winnem, i Avstikkern, på Bergkrystallen, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet, og jeg var blant annet invitert i 30-års dagen, til Morten Jenker, mener jeg det var, siden jeg kjente Magne Winnem da, fra skolen i Drammen, osv).

Og da jeg sa ‘hæ’.

Så svarte han Morten Jenker, at hu Sophie hadde sagt det, at hu ville ‘suge pikken’ min.

Sa Jenker.

Jeg hadde litt vanskelig for å tro, at det var akkurat det hu sa.

Så jeg gikk ut for å summe meg litt.

Og gikk vel så inn igjen, (ganske pussa men), og sa ‘hadet’ på nytt.

Og da sa vel ikke han Morten Jenker noe, tror jeg.

Så jeg tror at det var bare han som kødda.

Uten at jeg har fått det bekrefta, noen gang, hva det var, som hu Sophie egentlig sa.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 6.

Jeg syntes at Magne Winnem ble mer og mer kjedelig, (må man vel si), dess lengre ut på 90-tallet, som kalenderen viste, (eller hva man skal si).

For å si det sånn.

En gang, i 94 eller 95, så ba han meg hjem til han og Elin Winnem, i Avstikkern, på Bergkrystallen, for å se på the Simpsons, (på TV3 vel)!

Og etter the Simpsons.

Så ble jeg satt til å kikke i fotoalbum.

(Og det var nok egentlig derfor han hadde invitert meg dit, mistenker jeg nå).

For plutselig så dukka hu Sophie, (Magnes kollega fra Rimi Karlsrud), opp i fotoalbumet, til Elin og Magne Winnem.

Og ikke nok med det.

Neida.

Når bildet av hu Sophie dukka opp.

Så begynte han Magne.

Å liksom ‘scanne’ trynet mitt da, merka jeg.

Som om han prøvde å lese om jeg hadde noen følelser, for hu Sophie.

(Eller noe sånt, kanskje).

Så det var jo helt spesielt, vil jeg si.

Noe av det rareste kanskje, som jeg har vært med på.

Noe sånt.

Ihvertfall noe av det kjedeligste, kan man vel kanksje si.

Ihvertfall så ble nok summen, hvis man ganget ‘rart’ med ‘kjedelig’, ganske høy, i forbindelse med dette besøket, (vil jeg nok tippe på).

Som jeg var invitert til av Magne Winnem da.

Men men.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 7.

Nå kom jeg igjen innom Morten Jenker, på bloggen.

Og han har jeg jo skrevet om før.

Men jeg kan jo ta med om rare episodene, med Morten Jenker, igjen.

PS 8.

Den gangen vi skulle til den festen hvor han sa at hu Sophie, hadde sagt det, at hu skulle ‘suge pikken’ min.

Så dro vi en gjeng, i samla flokk, fra Magne Winnem og dem vel, i Avstikkern, på Bergkrystallen, og ned til han Geir vel, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen.

Noe sånt.

Og da, så ville Morten Jenker, at jeg skulle bære hans bærepose, med øl, av en eller annen grunn.

Så om han trodde at jeg var slaven hans, eller noe?

Hvem vet.

Dette synes jeg var rart, ihvertfall sett i ettertid.

Akkurat da var jeg vel litt pussa, og tenkte kanskje ikke så nøye på det, og bærte kanskje øllen hans, en stund, på veien.

Men når jeg tenker på det nå, så virker det litt rart.

Hva slags kar er det liksom, som ikke klarer å bære øllen sin selv?

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 9.

Og en gang, når Magne Winnem, hadde dratt med meg, Glenn Hesler og broren min Axel, for fotballsparking, en søndag vel, på Lambertseter.

(Jeg mener å huske at hu Liv fra Rimi Karlsrud, som seinere ble butikksjef, på en Rimi, i Grenseveien vel, også var der.

Men at man kunne se på henne, at noe var galt, så hu var litt skeptisk, og hadde nesten tårer i øya vel, da hu dukka opp der.

Men men.

Og hu advarte også, eller utrykte forakt, mot Magne Winnem, en gang, på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell, i 1998 vel, husker jeg, da jeg gikk bort til henne, i en av barene der, fredag kveld, etter at seminar-timene var ferdige vel.

Men men).

Plutselig begynte da han Morten Jenker, å subbe bakover, mot meg, hver gang ballen kom mot oss.

Han subba som en maskin, nesten.

På en helt unaturlig måte.

Som for å skade meg, syntes jeg det virka som.

Så jeg bare klinte til han i ryggen, med albuen, så det ljoma, på Lambertseter, (kan man vel si).

Og det var mye, fordi at jeg da huska, at Morten Jenker, hadde sagt noe, (som jeg regna med var jug), om at hu Sophie hadde sagt hu skulle suge pikken min, osv.

Det ødela liksom for sjangsene mine, hos henne, tenkte jeg.

Også begynte han å skulle skade meg i tillegg, på en vanlig fotballtrening, som liksom skulle være kameratslig.

Da fikk jeg nok, for å si det sånn.

Så da smalt det for meg, noe det sjelden gjør, for å si det sånn.

Men han Morten Jenker, han fikk jeg såpass i vrangstrupen da.

Jeg måtte jo markere det, syntes jeg, at han kødda maks med meg.

Han krøka seg sammen, og spurte om ‘det var krig’.

Jeg svarte ingenting.

Jeg tenkte jeg hadde gått litt langt, og prøvde å roe det ned.

Vi var jo begge fra Norge, så hvordan krig dette skulle være, det vet jeg ikke.

Men kanskje han mente ‘vendetta?’.

Jeg hadde ihvertfall fått nok av han da.

Og reagerte spontant med å bare kline til han i ryggen, når han prøvde å skade meg, med den lave, baklengse, ‘maskin-subbinga’ si.

Han var som en bulldoser nesten.

Noe sånt.

Så det er mulig at det er han Morten Jenker, som kødder med meg.

Men han begynte ihvertfall dette, når det gjaldt å bruke meg som ‘øl-bære-slave’, og når det gjaldt å prate om at damer jeg kjente, snakka om å ‘suge pikken’ min, osv., når jeg tviler på at det var akkurat det dem sa.

Men men.

PS 10.

Dette begynte vel egentlig med det.

At jeg var invitert, til Morten Jenker vel.

En dag jeg jobba en hel lørdag, på Rimi Nylænde.

Jeg var invitert på fest, gjennom Magne Winnem, vel.

Og da tok jeg T-banen hjem til Ellingsrudåsen.

Og så dusja jeg og sånn da.

Og tok på meg fin-klær, (eller ihvertfall sivile klær).

(Det hendte jo at sånne lag havna ute på byen osv).

Også dro jeg til Avstikkern på Bergkrystallen da.

Og da stod jeg der og ringte på, i 10-15 minutter kanskje.

Og ingen åpna.

Så hadde jeg jo nettopp vært i infanteriet, og var i bra form.

Og der klatra vi, i sånne klatrestativer, osv.

Så jeg fant ut det, at jeg kunne bare klatre opp, til balkongen til han Morten Jenker.

For den blokka, var bygget sånn, at det var veldig enkelt, og ganske sikkert, for det var lett å holde seg fast.

Så dukka jeg opp på balkongen der da.

Og da satt det en gjeng med ganske tøffe og alvorlige folk, i stua til Jenker.

Inkludert Magne Winnem, og et par damer vel.

Disse fikk helt sjokk, og begynte å prate om politikk.

Hva syntes jeg om EU-valgkampen?

(Så dette må ha vært høsten 1993, tipper jeg).

Jeg sa det, at jeg håpa at Norge ble med i EU, for da trodde jeg at det kom til å bli billigere mat, osv.

(For prisene på mat i Norge, lå jo en god del høyere, enn i EU, for å si det sånn).

Men jeg ville jo ikke stå nede utafor blokka der, som en fjott.

Og det tok jo kanskje en time, å ta T-banen tilbake, til Ellingsrudåsen.

Så det hadde jo vært veldig kjedelig, hvis det ble bomtur.

Og jeg hadde jo vært forlover, for Magne Winnem, og Morten Jenker var jo ungkar.

Og han var også i bryllupet til Winnem, og Andre Willassen var også der, og vi tre tok samme bil tilbake, som vel muligens Willassen kjørte.

Så jeg tenkte at jeg kunne tulle og klatre litt.

Jeg og Winnem hadde jo gått på klatring, på Tyreli, på Tøyen, var det vel, som han dro meg med på.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 11.

De tøffe gutta, var også på nyttårsaften-fest, i Avstikkeren, når jeg var i militæret, nyttårsaften 1992.

Da var jeg invitert til Winnem.

Og da begynte han ene av dem, å kjøre i fylla ned til byen, (muligens for å lage noe tulle-planer mot meg?).

Han ene tøffingen endte opp i en taxi sammen med meg, og to damer jeg hadde møtt, på Scotchman, hvor laget dro.

For han hadde ikke noe sted å sove.

Han var fra Røyken, tror jeg.

Så jeg lot han ligge over på sofaen, der jeg bodde, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

Og de damene, de ville av på Alfaset, så jeg sa det var greit, at de gikk av der.

Men dette ble også et tema, denne kvelden, hos Jenker.

For da, så spurte han tøffingen, om hvorfor de damene gikk av på Alfaset, osv.

Uten å være noe særlig klar.

Han var veldig vag da.

Men jeg skjønte at det var et eller annet.

Men hvem de folka her var, det veit jeg ikke.

Var det noe russisk eller albansk mafia, eller noe Johanitterorden?

Hvem vet.

Men dem var ikke som et vanlig festlig lag, synes jeg.

Dem hadde vel da isåfall syntes at det var artig, hvis en på festen, hadde dukka opp på balkongen, siden dem ikke hørte ringeklokka.

Men det her var kanskje rundt klokka 21, så at dem ikke skulle høre klokka, var kanskje litt rart.

Dem visste jo at jeg nok kom til å dukke opp der, osv.

Og de satt og prata, og de var ikke så særlig fulle.

Så dette laget, hos Jenker, var litt merkelig, syntes jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 12.

Det var også sånn, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000, tror jeg.

Så var Rimi-Hagen der, og prata om ei butikksjef-dama, som het Kjersti, eller noe, som var butikksjef, på Rimi Ryen.

Og som hadde vært med fra starten, i Rimi, men som da hadde dødd, eller slutta, eller noe.

(Som jeg ikke fikk med meg).

Og hu sleit litt på slutten, husker jeg, med å få tak i pålitelige assistenter, osv., husker jeg.

Ei med rødt hår, (venninna til Therese. Hanna, het hu vel.), på Rimi Bjørndal, hadde jobba noen vakter på Rimi Ryen, husker jeg.

Og hu sa til meg, i 1998, at da hadde hu og assistenten der, bare hatt det morsomt, på jobb.

(Mulig som en klage, på at hu syntes det, at jeg tok jobben min for alvorlig.

Hvem vet).

Men men.

Og så var det pause der.

Så gikk jeg litt rundt.

For han Jon Bekkevoll, (regionsjefen), som satt like ved meg, hadde vært så tøff, og reist seg opp, mens Rimi-Hagen prata, og sagt ting som at, ‘hu gjør ikke det nå lenger’, når Rimi-Hagen hadde nevnt det at hu Kjersti hadde jobba lenge på Rimi Ryen da.

Noe sånt.

Så jeg gikk litt bort fra han Jon Bekkevoll, som jeg så på som en litt aggressiv, ‘bulldoser’-type.

Han var sånn at hvis Rimi fikk dårlig resultater, så klemte han hånda di skikkelig hardt, før resultat-møte, (jeg husker at også Thomas Kvehaugen, klagde, på det møtet, på han Bekkevoll, om at han var tøff/aggressiv), og da fikk alle butikksjefene kort i julegave, fra folk som malte med munnen.

(Som Rimi’s julegave, det året da.

Det var kanskje jula 1999).

Så det var kanskje noe mafia-trussel, om at vi kom til å miste armene våre, hvis vi ikke fikk fart på Rimi-butikkene våre?

Så gikk jeg bort, og så Morten Jenker.

Og stod han i flokk nærmest vel, med Johannes Hagen, mener jeg.

Og de så litt stygt, på meg, mener jeg.

Som at dem ble sure, for at jeg oppholdt meg i nærheten, av der hvor dem var liksom.

Hvem vet.

Men men.

Så om det er Morten Jenker som har tulla med papirene mine hos Rimi.

Sånn at Rimi ikke sender meg noe papirer, (som attester og kursbevis, og bevis på at jeg vant den Rimi Gullårer, driftskonkurransen, som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001), når jeg sitter her som en arbeidsledig flyktning, i England, og søker jobber og skriver blogg, osv.

Hvem vet.

(Bare for å ta med litt mer om Morten Jenker, i samme slengen, siden jeg begynte å skrive om han, i denne bloggposten).

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.