 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Brev fra Venstre
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Apr 18, 2011 at 7:24 AM | |
|
To: venstre@venstre.no | ||
| ||
-
Gmail – Brev fra Venstre
-
PS.
Andre gutter, på min alder, fikk lov å spille.
Men de var mye flinkere teknisk, enn meg.
(Spesielt en av dem, husker jeg.
Han tenårings-gutten, som mora mi chatta opp, på Hvittensand vel.
Han klagde på meg, (husker jeg nå), og sa at jeg bare tuppa ballen.
Når jeg spilte fotball i hagen.
Når mora mi hadde invitert han opp til oss.
Og jeg måtte stå og vente i hagen, mens han tenåringsgutten, var inne hos mora mi og søstera mi.
Så sånn var det.
Enda jeg helst ikke ville ha han ungdommen der.
Det var mora mi sitt prosjekt.
Men men).
For jeg fikk min første fotball, mens jeg bodde på Mellomhagen.
Av bestefar Johannes.
Og dit flytta vi, i 1975 eller 76 vel.
Altså mens jeg var 5 eller 6 år.
Men på det stedet vi bodde før.
På ei hytte i Brunlanes.
Der spilte jeg aldri fotball.
Og heller aldri på det stedet vi bodde før der igjen heller.
Det vil si i Storgata, i sentrum av Østre Halsen, (må man vel kalle det).
Mens de gutta som var fra området rundt Mellomhagen.
De hadde nok spilt fotball i et par år allerede, (i hagene sine osv.), da jeg begynte å spille fotball, vil jeg nok tippe på.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
I bakkant av fotballbanen der.
Så var det forresten noen sånne hvite liljekonvall-blomster, eller noe, husker jeg.
Som nok noen viste meg, og fortalte hva het.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på nå, når jeg så igjen den fotballbanen.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
PS.
Så jeg stod der, og venta på hu dama, i 10-15 minutter kanskje.
Men hu kom ikke med ny pose da.
Og jeg klarte ikke å få holdt rundt alle de varene samtidig, for det var ganske mye.
(Det var noen liter-kartonger med melk, osv).
Og jeg ville ikke gå fra halvpartene av varene heller, for det ville sikkert ha blitt stjålet.
Men etter at jeg hadde stått der i 15-20 minutter kanskje.
Så kom mora mi ‘travende’ ned Mellomhagen da.
Og da hadde vel hu med seg ny pose, eller om vi bar halvparten av varene hver.
Noe sånt.
‘Jeg tenkte kanskje det ble litt mye, skjønner du’, eller noe, sa mora mi da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Vi flytta jo til Jegersborggate, i Larvik, i mai 1978, mens jeg fortsatt var syv år da.
Så det her skjedde nok i 1977 eller 78, mens jeg var seks eller syv år da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
PS.
Det var fordi, at jeg ikke likte meg så godt, hos hu Karin, het hu vel.
(Ei dame som vel var sykepleierske vel.
Og muligens mora til Hermann?).
Så jeg pleide da å løpe de siste meterne, fram til bilen til mora mi, når vi hadde vært på besøk hos dem.
Og det merka kanskje Johanitterordenen, (eller hvem det kan ha vært), seg.
Så en gang, så tror jeg en mann stod der og vanna asfalten.
(Når vi dukka opp der).
Sånn at asfalten skulle bli speilblank.
Før vi skulle hjem fra besøket da.
Sånn mistenker jeg at det kan ha vært nå ihvertfall.
(Jeg mener å huske at en ganske høy mann stod der ihvertfall, og vanna, eller noe.
Men men).
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det ble plutselig speilblankt, så jeg mista fullstendig bakkekontakten, og slo hue i isen/asfalten, uten sjangse til å rekke å ta meg for.
Men jeg husker at tenkte at nå faller jeg, og at jeg prøvde å orientere meg, i lufta, om hvor bakken var, osv.
Og så smalt det.
Og jeg besvimte da.
Og så husker jeg såvidt, gjennom at jeg var i koma, at jeg hørte stemmer, og at jeg ble båret inn i bilen.
Og lagt i baksete, av bobla til mora mi vel.
Og Pia satt seg vel foran da.
Og da, så kjørte mora mi til Samvirkelaget, og kjøpte sjokolade, til seg og søstera mi.
Og jeg mener jeg hørte Pia sa, i bilen, på veien dit, (til mora mi), at ‘hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’.
Noe sånt.
Og jeg hørte at mora mi spurte hvordan sjokolade, som Pia skulle ha.
Og da ble jeg irritert da.
Siden jeg ikke skulle få sjokolade.
Så da våkna jeg opp igjen, fra besvimelsen, mens mora mi var inne på Samvirkelaget da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Den Samvirkelaget-butikken, den mener jeg lå rundt her et sted.
Men den finnes tydleligvis ikke lenger.
Så sånn er nok det.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Session Start: Sat Apr 16 22:59:59 2011Session Ident:#blablatemp[22:59] * Trelane (helge@mirc.olsentech.net) has joined #blablatemp[23:00] <Trelane> lol[23:00] <Trelane> skriv om noe interessant da[23:00] <Trelane> det blir litt mye streetview nå synes jeg[23:00] <Trelane> men men[23:01] <Trelane> jeg er litt interessert i forberedelsene til rettsforhandlinger rundt leieproblematikken f.eks.[23:02] <Trelane> en annen ting[23:02] <Trelane> har taket blitt overtatt av duer?[23:03] <Trelane> eller er det rett og slett for tidlig for måkefamilien?
-
PS.
Men jeg mener det, at den grusveien der, at den pleide å være på ‘vår’ side av gjerdet.
Men men.
Så det er mulig det har skjedd noe rart der, siden 70-åra.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også i den grusveien, (mener jeg), at vi ble kidnappa.
Søstera mi, Pia, og jeg.
Da vi var sånn 5-6 år gamle vel.
Mora vår slapp oss ut for å leke.
Og når vi kom rundt hjørnet, av huset.
Så storma onkel Runar mot meg, og grep fatt i meg, og satt meg inn i baksete på bilen sin.
En orange Mercedes vel.
Og faren min gjorde det samme med søstera mi.
Bak i bilen, så satt kusina vår Heidi, som nettopp hadde begynt å prate.
Og hu er vel født i 1975, så hu var vel et eller to år da.
Hu kalte Solo for ‘saft’, husker jeg.
Men hvorfor dem gjorde det her, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
