PS.

Man kan se at jeg ser litt sliten ut, og har litt sånn dobbelthake.

Men det er ikke lett for meg, å trene så effektivt, (og bli kvitt dobbelthake, osv.), for jeg har et dårlig kne.

Og legene i Norge, og Rimi, lot ikke kneet mitt få bli ordentlig bra, etter min kneoperasjon, på Aker Sykehus, i 1996.

Kristian Kvehaugen, butikksjef på Rimi Bjørndal, la så mye press på meg, om at jeg måtte jobbe, mens jeg var sykmeldt.

Og om at jeg måtte jobbe på gulvet, før kneet var bra nok til å gå mye på.

Og han la også så mye press på meg, at jeg skulka unna mange av fysioterapaut-timene.

(Som var for å få kneet bra, etter operasjonen).

For han ble så sur i trynet, han Kristian Kvehaugen, når jeg sa at jeg skulle til fysioterapaut-timer, den og den dagen.

(Og han har visst blitt kalt ‘slavekapteinen Kristian’, (bare for å advare), husker jeg at noen skrev på bloggen).

Så den kneskaden min, den har aldri blitt ordentlig leget.

Og den har også blitt slått opp, på trening sammen med IT Akademiet, (ledet av Espen Tokerud), på begynnelsen av 2000-tallet vel.

Og da ville ikke legene fikse det igjen.

Det var fastlegen min hos Bentsebrugata Legesenter, som flytta bort, fra nettopp Bentsebrugata, på begynnelsen av 2000-tallet vel.

Men men.

Så jeg har ikke klart å få helsevesenet i Norge, og arbeidslivet i Norge, til å holde meg i bra stand, dessverre.

Derfor lider jeg nok litt under det nå, og klarer ikke å yte mitt beste fysisk, pga. dårlig kne.

Så jeg må være forsiktig, og kan ikke bære og løpe for mye, for eksempel.

(Ettersom jeg har forstått det).

Og når jeg går, så må jeg være veldig fokusert, på at jeg ikke vrir det venstre beinet, (siden det venstre kneet er ustabilt), og havner i en ‘haug’, på bakken, og ødelegger mer inni kneet der.

Så helsevesenet i Norge, er ‘ræva’, (de har ihverfall vært det mot meg).

Og arbeidslivet i Norge er ‘ræva’, (de har ihvertfall vært det mot meg).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så jeg var sjeleglad, for et år eller to siden, da britene lagde en gullfylling, i en jeksel jeg har.

(Hvor den ‘norske’ fyllingen, (laget av onkelen min, som er tannlege i Ås, Runar Mogan Olsen), hadde falt ut).

For nå har jeg fått en ordentlig gullfylling, som det går an å tygge med, (uten at den løsner).

(Som ‘rock and roll’-tannlegen i Walton, satt inn).

Så det var ikke dårlig.

(Hvis det ikke er noe tull med det gullet de brukte da.

‘Scouserne’ skal jo alltid være så morsomme, og er ‘barnslige’, ifølge Marianne Høksås, min tidligere Team Leader, på Arvato.

Så hvem vet om de tuller fælt med meg.

Men men).

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog