I fengsel for falsk anmeldelse

PS.

Og året etter at søstera mi ble venninne med Cecilie Hyde og Camilla Skriung og dem, var det kanskje.

Det var ihvertfall en stund seinere.

Så var på fest på ‘lokalet’, ved Svelvik Samfunnshus igjen.

(Noe jeg var kanskje 2-3-4 ganger i året, eller noe, fra jeg var 14-15 år kanskje).

Det var ganske vanlig, ihvertfall et par ganger i året, for tenåringene, fra Berger, å dra inn til Svelvik, for å feste.

Ihvertfall hvis det var 16. mai.

Da spurte ‘alle’ gutta i klassen, om jeg skulle feste, siden alle skulle feste, siden det var 16. mai, osv.

Så på 16. mai, så festa jeg, fra jeg var 14-15 år kanskje, til jeg var 18-19.

Og da var det Svelvik som gjaldt.

Der er det kjempemasse folk, som fester, på 16. mai.

(Av en eller annen grunn).

Og også på Svelvikdagene, som vel er i august, tror jeg.

I skoleferien, i begynnelsen av august vel.

Og det var også sånn, at i tillegg til det her.

Så kunne søstera mi, Pia Ribsskog, finne på å dra meg med, til Svelvik Samfunnshus.

Og det var på fredager tror jeg.

Hm.

Og da gikk vi ofte i kiosken, (for søstera mi Pia, ville det), og kjøpte en 10 pakning Prince, eller Prince mild.

For søstera mi, hu fikk jo meg til å begynne å smugrøyke vel, må man vel kalle det.

Da vi var på ferie i Sveits, hos tante Ellen, sommeren 1987, (den sommeren jeg fylte 17 år).

Så det her må ha vært da jeg var sånn 17-18 år da, at søstera mi noen ganger dro meg med til Svelvik.

Og det var da bare 16 års grense på å kjøpe røyk.

Og jeg hadde ofte penger, (nesten alltid, for jeg fikk mye penger av faren min til å kjøpe mat, siden jeg bodde aleine, og hadde egen husholdning da).

Og de pengene hendte det at jeg la til side noe av da.

Så jeg hadde et treskrin, som faren min hadde snekra på snekkerverkstedet, som var i familien vår.

(Som egentlig var hans da, men han bodde jo nede hos Haldis så).

Og der hadde jeg i nesten alle år, fra jeg var 11-12 år, til jeg flytta til Oslo, i 1989.

Der hadde jeg en bunke med hundrelapper.

I en reol-hylle, som stod på rommet ‘mitt’, dvs. rommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.

Og hvor det stod en King Size vannseng, som jeg syntes det var som en skam, mer eller mindre, å la stå ubrukt.

Og hvor jeg flytta inn en skrivebord-plate, fra det gamle rommet mitt.

Og boret hull i veggen, for å ha antenneledning, fra stua, for jeg hadde kjøpt en TV, til datamaskinen min, på Spaceworld i Drammen.

Og da ville jeg ha muligheten til å også se Super Channel og VHS-videoen, (som stod i stua ofte), osv., på den TV-en, som stod på soverommet mitt da.

Før faren min flytta ned Grundig TV-en sin, til Haldis, da Haldis sin TV, tok kvelden vel.

Da måtte jeg sette inn Spaceworld TV-en min, (en Mitsubishi, av alle ting. Som Christell trodde var et annet merke, men at jeg hadde rappa Mitsubishi-logoen til, fra en bil. Hm.), i stua.

Det var vel rundt den tida, som søstera mi flytta opp dit.

Kjetil Holshagen, og storebroren, dro også med meg inn til Svelvik Samfunnshus en gang.

En gang noen hadde solgt meg noe hjemmebrent, osv.

Men men.

Som jeg ikke var så glad i.

Jeg drakk vanligvis bare på nyttårsaften og på 16. mai.

Men men.

Christell (Humblen), hu pleide å dra meg med til Selvik, på et annet ‘lokale’, som het Fremad, det året jeg gikk på skole i Drammen.

Og Pia og Christell, de kunne også noen ganger dra meg med på diskoteket Madonna, i Holmestrand.

Da jeg begynte på skole i Drammen, så fikk jeg en kamerat som het Magne Winnem, som pleide å dra meg med på masse russekroer og Danmarksturer, og også til et diskotek i Møllergata, i Oslo, som het La Vita.

Men men.

Det var skoleåret 1988/89.

Men det her var kanskje skoleåret 1987/88.

For jeg gikk i klassen til han Trond Johansen, som det var Facebook-samtale med, på bloggen, i forrige uke, var det vel.

Og han Trond Johansen.

I skoleåret 1987/88 vel.

(Kanskje det var på Svelvikdagene sommeren 1988).

Så stod han ovenfor der ca. hvor de jentene, i tegneserien ovenfor, kikker.

Der var det en slags ølservering kanskje.

Eller brusservering?

Vi var liksom kamerater da, det første året på videregående.

Men så begynte han på noe andre greier, enn Handel og Kontor, tror jeg.

Jeg husker ikke helt.

Så da var vi ikke så særlig kamerater lengre vel.

Sånn det var da.

Så var det sånn, at jeg gikk rundt i og ved Svelvik Samfunnshus, for å finne noen joviale folk, å feste og preike med.

Men jeg fant bare sure Kenneth Sevland vel.

Litt sånn bitter og sur vel.

Noe sånt.

Men men.

Og søstera mi, som vel heller ikke er noen muntert vesen, å feste sammen med vel.

Så jeg spurte etter han Trond Johansen da, for han var liksom en sånn jovial og fleipete kar.

Litt som en original nesten.

(Han ble jo kalt ‘Tjoms’, for eksempel.

Det var vel fordi at han var kanskje litt artig da).

Og det likte visst ikke han Sevland, at jeg spurte etter han Trond Johansen.

For da dreiv visst han og sleika på fitta til ei lokal jente, eller noe.

Men jeg preika med han seinere da.

I den baren ovenfor der Camilla Skriung og Cecilie Hyde og dem, satt og stirra, hele kvelden.

(På tegningen ovenfor).

Og da spytta, eller harka, plutselig han Trond Johansen, litt, (var det vel), mens han prata da, og sa, ‘jeg må bare ta ut et fittehår, som jeg har fått i kjeften’.

Mens vi prata.

Så det var derfor jeg spurte han om det, i den Facebook-samtalen, (fra forrige uke vel, som er på bloggen), om hvordan det gikk med fitte-sleikinga.

Men men.

Så jeg emigrerte ganske raskt ut fra samfunnshuset igjen, pga. dårlig oppførsel fra han Trond Johansen da.

Og jeg fant til slutt hu Rose Marie Baltersen, fra Sande, (hvis det her var under de samme Svelvikdagene da), som jeg fikk en klem av vel.

Ikke dårlig.

Men hu stod i en gjeng, sammen med noen andre folk, så jeg måtte nesten emigrere fra dem og.

Hele Svelvikdagene, var liksom en haug med klikker da.

Og jeg var liksom bare en uavhengig person da.

Så jeg endte opp med å gå fra klikk til klikk, noen ganger, for å se om det var noen jeg kunne prate litt med.

Men det var det som oftest ikke.

Men under 16. mai, året etter, da jeg gikk på skole i Drammen.

Da tok jeg med meg en sånn nødrakett-pistol.

Som jeg hadde kjøpt, på Tybring Gjedde, vest for Drammen et sted.

En gang da onkelen min, Håkon Mogan Olsen, hadde spurt meg, om jeg ville være med dit, av en eller annen grunn.

(Vi gikk vanligvis ikke så bra sammen.

Så hvorfor han spurte meg om det, det veit jeg ikke.

Men men).

Så da, på 16. mai 1989, må det vel ha vært.

Nei, da var jeg jo russ i Drammen.

Det må ha vært kanskje Svelvikdagene 1988 da, eller 16. mai 1988.

Eller Svelvikdagene 1989.

Nei, da jobba jeg jo på CC, og tråla rundt på Svelvikdagene sammen med Cecilie Hyde og søstera mi, og en del andre folk, som var på besøk hos Cecilie Hyde da, husker jeg.

Hyde sa at mora hennes skulle vekke meg, sånn at jeg rakk jobben på CC Storkjøp.

Men det skjedde ikke, så jeg kom for seint på jobben.

Siste gang jeg stolte på Cecilie Hyde, med andre ord.

En advarsel for frøken Hyde, (og bestemora hennes), hun/de er ikke pålitelig(e).

Så sånn er nok det, dessverre.

Men men.

Men en gang jeg kjeda meg, på samfunnshuset i Svelvik der.

Så skøyt jeg noen sånne nødraketter, som smalt noe jævlig, utafor samfunnshuset i Svelvik der da.

Men hvem Svelvikdagene, eller 16. mai, som det var.

Det husker jeg ikke dessverre.

Men, det var ihverrfall hundrevis av folk der.

Og noen av dem skreik, husker jeg.

Alle ble ihvertfall stille, i noen sekunder ihvertfall.

Når jeg dreiv og smalt nødrakett da.

Så da holdt dem kjeft gitt.

Ihvertfall i noen sekunder.

Så det var jo ikke så værst.

Bare noe jeg kom på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog