Her er også to videoer, fra akvarium-avdelingen, hos World Museum Liverpool:
PS 2.
Forresten, når man ser hvor mye som er igjen, fra den egyptiske oldtiden.
Så lurer jeg litt på, hvor har det blitt av alt etter vikingetiden osv?
Man ser det, at egypterne, de bygget pyramidene osv.
De må ha hatt en veldig disiplin og slikt.
De som støttet utstillingen, Wolf noe, var visst jødiske, så jeg på nettet.
Er den egyptiske og den jødiske sivilisasjonen, noe av det samme?
Også er det de germanske sivilisasjonene da, som romerne og germanerne og vikingene da.
Som er liksom en annen hoved-sivilisasjon da.
Jeg kjenner meg liksom litt igjen, i de som slepte de steinene til pyramidene der.
For dem fikk sikkert heller ikke noen rettigheter.
På samme måte som at jeg ikke får det, den dag i dag.
Så disse egyptiske keiserne, de finnes nok et sted, den dag i dag.
Men dette blir holdt skjult da.
Men kanskje firmaer har erstattet pyramidene?
Er f.eks. Rimi en av våre dagers pyramider?
Og slavepisken, den har vel blitt erstattet med hemmelige nettverk og politi, som dømmer og straffer, og det som er, under dekke av å skulle holde orden, i samfunnet.
Er det dette som foregår?
Sånn virker det litt for meg, ihvertfall, etter å ha tenkt litt, på det musums-besøket osv.
Hvor den egyptiske sivilisasjonen, hadde kanskje ti ganger så mange ting, representert, som den romerske den greske og den anglo-saksiske, til sammen.
Men men.
Artig var det ihvertfall uansett, å se den utstillingen, (som jeg må si, at var veldig flott), det er helt sikkert.
Bestemor Ågot, (min farmor), hun hadde også et sånt bilde hengende på veggen, av to egyptiske guder, eller noe, i den samme stilen, som mange av de eldgamle tegningene, i den utstillingen, som jeg var på, på torsdag, var i.
Så kanskje det symboliserte at bestemor Ågot, var en slags moderne egyptisk keiser?
Bestemor Ågot nevnte noen ganger svarteboka.
Er det noe linjer, som går tilbake til disse egytiske mumiene og pyramidene, fra svarteboka, som bestemor Ågot nevnte?
Har etterkommerne av disse keiserne makten enda, i verden i dag, for eksempel?
Er det disse som kalles Bilderberger?
Og som tuller med meg da, gjennom f.eks. CIA og Illuminati, og det som er, kanskje?
Er det dette som foregår?
Jeg tørr ikke å si noe sikkert.
Men jeg har vel lov til å lure, ihvertfall, håper jeg.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om de som støtter denne utstillingen, (som jeg også nevnte i PS-et ovenfor):
PS 4.
Og det museet jeg søkte om, det var ‘Wolfson’.
Og her er mer om at museet, er, (mer eller mindre ihvertfall), jødisk.
Bare sånn at jeg husker å dokumentere, det jeg skrev i PS-ene ovenfor, om dette:
Som jeg skrev om på bloggen, igår, så huska jeg det, at da onkel Martin, var på besøk, hos oss, (dvs. hos mora vår, Karen Ribsskog, og vår stefar Arne Thomassen og lillesøstra mi, Pia Ribsskog, og meg), i huset vår stefar vel eide, i Storgata, på Østre Halsen.
Da drakk onkel Martin sjokolademelk, husker jeg.
Men jeg og søstra mi ble ikke tilbudt det.
Vi ble oppdratt strengt osv.
Så det var nesten et slags apartheid, mellom hvordan jeg og søstera mi ble oppdratt, tror jeg, og hvordan onkel Martin, ble skjemt bort, av mora si og sine to eldre søstre, vår mor Karen, og vår tante, tante Ellen da, som på den her tida, allerede hadde flytta til Sveits.
Men når var det onkel Martin drakk sjokolademelk, lurer sikkert folk.
Jo, det husker jeg helt sikkert, at var mens vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.
Når var det her da, lurer sikkert folk.
Jo det var rundt 1973-74, mener jeg.
Jeg skal se om jeg finner det her helt sikkert, på et skjema jeg fikk fra Folkeregisteret.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, når vi bodde i Storgata, på Østre Halsen, som da lå i Tjølling kommune:
PS 3.
Det var fra 7. mars 1974 til 30. juni 1975, at vi bodde der, på Østre Halsen.
(Noe som jeg husker som en ganske fin tid.
Vi hadde masse venner der.
(Morten og Jorunn og nabojenta, som het Inger Lise, eller noe vel.
Og fler og, jeg husker ikke alle navna.
Det var en vertikalt-delt villa, hvor loftet ikke var delt, så en gang gikk jeg over til naboen, gjennom loftet der da.
Men men.
Og nabogutten, det var en som het Hermann, som var på alder med søstra mi vel.
Så sånn var det.
En del av de, besøkte oss også, på den hytta vi seinere flytta til, ute i Brunlanes, en helg.
(I forbindelse med noe bursdag, eller noe sånn, tror jeg).
Men på stedet var det ikke så mye å gjøre, for å være ærlig.
Men kunne se etter haglepatroner, på loftet, (som jeg og han Morten gjorde vel).
Og man kunne gå ut i skogen, (for den hytta lå lengst opp på en skogsvei, midt ute i skogen da, mer eller mindre).
Men ikke noe særlig mer.
Men men).
Og det var mange artige matbutikker, på Østre Halsen, som man kunne kjøpe karameller til ti øre, og sånn i.
Så sånn var det.
Selv om mora vår og stefaren vår, var litt strenge.
Men men).
Og Martin er født i 1955.
Og det var nok våren/sommeren 1974, vil jeg tippe, at Martin drakk sjokolademelka hos oss.
Enten det, eller våren/sommeren 1975.
Så Martin, (han ble aldri kalt Johan Martin av noen sånn at jeg hørte det. Kanskje bestefar Johannes kalte han det, men jeg var sjelden i samme hus som bestefar Johannes og onkel Martin samtidig, så det veit jeg ikke. Men men).
Så Martin, han drakk sjokolademelk, da han var 19-20 år da.
Men jeg og søstera mi, vi var 3-4 år, og vi ble ikke tilbudt noe sjokolademelk.
Så onkel Martin, han er nok litt som en unge enda.
Han tilhører den moderne generasjonen, som vokste opp i Norge, etter krigen.
Så han er ikke så gammeldags, som bestefar Johannes, vil jeg si.
Men jeg tror at onkel Martin, han har nok blitt litt skjemt bort.
Han er veldig tøff og sterk, for han har jobba med skogbruk og jakt, osv.
Så han klarte å bære fler planker av gangen, enn jeg og broren min Axel klarte.
Enda f.eks. Axel ikke er noen smågutt heller.
Men men.
Men når det kommer til å liksom sette grenser, og sette ned foten, ovenfor kjente og kamerater osv.
Da tror jeg ikke at Martin er så god til det.
Hvis han kjenner noen som er kriminelle, så tror jeg ikke at Martin er så tøff mot de.
Han er vel mer redd for kriminelle, tror jeg.
Så onkel Martin er sterk, og veldig skogvant og klarer å tenne opp bål overalt.
Og er nesten som Lars Monsen, eller litt som en villmann kanskje.
Og onkel Martin har også en våpensamling, av en annen verden nesten.
Men er onkel Martin en man ville gått i krigen med?
Nei, det tror jeg ikke.
I de senere år, så har kanskje onkel Martin, prøvd å late som at han er tøffere enn han er, og har begynt å drikke Whiskey, osv.
Men, han er nok minst like glad i soft-is og kanskje også sjokolademelk enda.
Hvem vet.
(Jeg selv er glad i iskrem osv., så jeg sier ikke at det er noe galt med det.
Selv om min yngre halvbror, Axel, pleier å drite ut norske folk, for å være glad i iskrem.
‘De er så glade i iskrem’, sa han til elektrikker-kameraten sin, nyttårsaften 1999, husker jeg, i et middagsselskap, på Helsfyr, (hjemme hos han elektrikkeren), hvor jeg var bedt av Axel, siden det var år 2000-feiring.
Men men.
Men jeg tror at onkel Martin, har litt for nærme bånd til masse, mer eller mindre, kriminelle folk.
Så hvis man er forfulgt av noe “mafia’n”, fra Oslo, så veit jeg ikke om onkel Martin er den smarteste å kontakte.
Selv om han har mye våpen osv.
For onkel Martin er kanskje litt myk mann, noen ganger?
Hvem vet.
Jeg hørte han sa til noen kriminelle, at ‘det skjer vel ikke noe med oss, på grunn av det her, osv’.
Den sommeren, som jeg bodde på gården dems.
Så onkel Martin har nok solgt meg til noe mafia, eller noe, vil jeg tippe på.
Og da hørte jeg også at Martin, og hans datter Liv Kristin, (som er på alder med hun Andrea, som jeg såvidt skrev om på bloggen igår. De var stesøstre da).
Martin og Liv Kristin, prata sammen, mens jeg gravde noen grøfter, nede på enga på gården.
Og det var noe om at jeg ikke ‘hadde noe driv’.
Og derfor skulle bli drept da, eller noe.
Også sa Liv Kristin, at ‘har han ikke driv da’.
Og da sa Martin, ‘at jo du ser jo det nå’.
Og før det så sa han til henne, at ‘han (om meg) var jo den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta’.
Men det siste der har ikke jeg hørt noe om.
Det må være noe med Stein Erik Hagen, mistenker jeg.
At onkel Martin og dem, solgte meg til Stein Erik Hagen.
Siden Stein Erik Hagen, ikke likte at jeg ville slutte som butikksjef, etter at jeg ble utrolig mye tulla med, av sjefene oppover i systemet, i Rimi, i de årene som var før jeg begynte å studere igjen.
Noe sånn, tipper jeg at det må ha vært.
Men hva f*en har onkel Martin med å si at jeg er den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta.
Jeg har ikke sett på meg selv, som noe særlig del av hverken Olsen eller Ribsskog-familien.
Og har aldri hatt påtatt meg noe ansvar for hele familien.
Her har noen pratet om meg, bak ryggen min.
Og behandlet meg som det insektet, i den Kafka-romanen, som heter ‘matamorfosen’, eller noe.
Så de andre i Ribsskog-familien må ha vært i noen underverden, (Illuminati?), som har utnyttet meg, bak min rygg, i samarbeid med illuminister, som Stein Erik Hagen da for eksempel da.
Noe sånt?
Og det sitter hele ‘pottit-Norge’, (hadde jeg nær sagt), og ser på.
Og avisene er stille som mus, (eller hva man skal si).
Så det er nesten bare å gi opp hele Norge, for folk der, (særlig pressen), er så udugelige.
Så jeg må innrømme at jeg blir litt oppgitt noen ganger.
Nå har jeg snart skrevet 10.000 bloggposter, på denne bloggen.
Om alt som har skjedd i livet mitt.
Og hva har det hjulpet?
Ingen verdens ting.
Det har bare vært helt bortkasta, virker det som for meg.
Det blir som å kaste perler for svin, nesten, som det kalles.
Hvorfor sitter alle i Norge på de innavla henda sine, lurer jeg.
Så hun var kanskje litt umoden, hun der Janine England, fra Mandeville St., i Walton.
Hun var sånn, at en gang, så bare kasta hun klærna mine, som var nettopp ferdige i vaskemaskinen, utover gulvet, på kjøkkenet, der hvor vaskemaskinen stod.
En gang hu kom hjem seint på kvelden, etter å ha vært på byen vel, (med en kavaler da).
Mens jeg hadde sitti og sett på TV, i lounge-en, og drukket noen ølbokser og spist pizza da, som jeg ofte gjorde i begynnelsen der.
(For å kompansere for at trynet mitt så litt feminint ut da, siden jeg hadde fått ødelagt trynet, på den hudpleiesalongen, på St. Hanshaugen, i 2003, så prøvde jeg å oppføre meg litt ‘ikke-homo’, etter at jeg endte opp her i Liverpool, i 2005, siden jeg ikke ønsket å ha noe sånt på meg, at jeg skulle være homo, eller noe sånt.
Spesielt ikke etter at politiet ikke ville gi meg rettighetene mine, noen uker før, i 2005.
Men men).
I stedet for å spørre meg, om jeg gadd å tømme vaskemaskinen.
Men men.
Så hu var kanskje litt for ung til å bo aleine, så langt fra hjemstedet sitt, som vel var Dover, (hun Janine England).
Og jeg søkte på LinkedIn og Bekken jobbet der før, og studerte også på HiO, (hvor jeg selv studerte, fra 2002 til 2004, på HiO Ingeniørutdanningen).
Jeg ble da baksnakket, husker jeg, av noen gutter på bakerste rad, i forelesningene.
De løy til de andre studentene, og sa ting som at jeg alltid gikk med samme klær, osv.
Men men.
Og troppsjefen min i HV, Erik Andersen, fra Oslo Vest/Bærum, han jobbet i Andersen Konsulting, husker jeg, som nå har skiftet navn til Accenture.
Så det er noe med Accenture her, mener jeg.
Jeg har også sett at noen som jobber for Accenture i Texas, har lest en del på bloggen min.
Han Andersen i HV, han var ofte nedlatende mot meg, (uten grunn), sånn som jeg husker det.
Han er kanskje i den generasjonen av HV, som kaller vanlige norske folk, for 'tusseladder', husker jeg at jeg leste på nettet.
Han gikk alltid rundt med en svær lommelykt, sånn som vekterne har.
Og det var litt fremmed for meg, som hadde drevet med lav åling og knappetelt osv., i infanteriet, i Oppland Regiment, på Terningmoen.
Men men.
Mer da.
Jo, så jeg lurer på om Erik Andersen og Markus Bekken, er to mafia-karer, som tuller med meg, bare fordi de tror jeg er en sånn typisk norsk 'tusseladd', eller noe?
Hvem vet.
Jeg mistenker ihvertfall at det kan være sånn det henger sammen.
Derfor vil jeg gjerne anmelde dette.
Selv om jeg ikke vet hvem han Hr. Bekken er engang, skal jeg være ærlig.
I live in Liverpool, so I was wondering if it's alright for me, to get someone to assess my IT-skills, for my CV, by e-mail.
Since I'm unemployed, so it's a bit expensive for me, to go to Sunderland, by train etc., (it costs more than £100, I think).
Or could you eg. please contact the University of Liverpool, (if you co-operate with them), and please ask if I can get my IT-skills assessed there, for my CV?
Markus Bekken, det er visst en som har gått på HiO, (sånn som meg), og som har jobbet i Accenture da, (hvor Google-søket ovenfor er fra).
Men jeg kan ikke si at jeg vet hvem denne personen er, (fra HiO, eller noe annet sted).
Så det var kanskje litt snodig.
Men men.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Nå kikka jeg på ‘Accenture’-taggen, på bloggen.
Og Accenture, det er vist det samme firmaet, som før het Andersen Consulting, hvor troppsjefen min i HV, Erik Andersen, (fra Oslo Vest/Bærum vel), jobba.
Og han var alltid nedlatende mot meg, husker jeg.
Uten at jeg hadde gjort han noe.
Han gikk alltid rundt med en sånn svær lommelykt, som vektere bruker da.
Men men.
Så om det er noe konspirasjon mot meg, fra noe mafia, som er i både Accenture/næringslivet, HV og HiO?
As I explained in one of the e-mails I sent yesterday.
Now, it's with the University of Sunderland.
I just got an e-mail from the University of Sunderland Alumni, telling me that they have passed my CV on to the right department, (the department who gives advice on careers etc).
So maybe we should wait untill I've heard from the University of Sunderland, about the assessing of my IT-skills.
Because I'm not that good at that myself.
You write that you haven't got founds for clients.
But when Working Links sent me to Jet, (last year, I think it was).
Then it was because you said you could found my course.
And I haven't received a statement from Naric.
That was just what it said on their website, that my Norwegian degree, was comparable with, in the UK.
But that was just about my degree.
I've also studied for two years, on a second 'home university', in Norway.
(And also in Sunderland).
So I've studied at three universities.
So that's why it's complicated, regarding if I'm at level 5 or 6.
I think I'm at level 6 really.
But my degree is only level 5.
This is a big differnce when one apply for work.
Because level 6-degrees, (Bachelor Degrees), are much more well known by employers, I think.
Therefore, I would have wanted a statement form Naric, telling me I'm at Bacehlor degree-level.
Because then I would easier get a job, I think.
Gillian told me, that you could found my course in Web-design, with Liverpool Community College.
But you write now, that 'do not have any funding available to offer clients'.
I suspect that you are lieing.
So I send this complaint to the manager for Jet, which I think is Lorraine Elliott.
I also want Jet to call Liverpool Community College, and ask why they haven't contacted me about the course that starts in October.
The information in this e-mail is confidential and may be read, copied or used only by the intended recipient(s). If you have received it in error please contact the sender immediately by returning the e-mail or by telephoning a number contained in the body of the e-mail then and please delete the e-mail without disclosing its contents elsewhere. No responsibility is accepted for loss or damage arising from viruses or changes made to this message after it was sent. The views contained in this email are those of the author and not necessarily those of the author’s employer or service provider.
This email has been automatically scanned for viruses and malicious content by MessageLabs for your protection
Man kan se ovenfor, hvem som har fått musikk CD-ene som lå i kofferten min, da jeg jobba på den gården.
Hu er liksom sjefen over de andre søsknene hu der da.
PS 2.
Og hu har en lillesøster, som heter Isa.
Og hvis det her er henne, så har hun blitt mye større, på de fem årene, som det er siden, at jeg bodde på den gården, til mora hennes og onkel Martin.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 3.
De har også en bror, som heter Risto, men han er visst ikke på Facebook, tror jeg.
Men men.
PS 4.
Da jeg bodde på den gården, så var hun Andrea, sånn 15 år da, og de andre søsknene hennes, litt yngre.
Og da fikk Grete og Martin, hun Andrea, til å stå med rumpa i været, og skru på TV-en, mens jeg satt og så på TV.
For å spionere på hvordan jeg reagerte osv.
Så det var helt sykt det der, å være på den gården.
Så derfra skjønner jeg at dem flytta.
Til Østfold, eller noe.
Men onkel Martin, han bor visst fortsatt på den gården da.
Men men.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Jeg var nesten som storebroren, eller som onkelen, eller noe, til de her ungene da.
(Eller fetteren, blir det vel).
Eller ste-fetter, eller noe, (hvis det er noe som heter det).
(Men mora mi var eldst i søskenflokken da, og Martin var litt attpåklatt vel.
Så derfor er vår kusine Liv Kristin og disse her tidligere ihvertfall, ste-søskenbarnene, til meg og søstra mi og broren min, en god del yngre enn oss da.
Så sånn er det).
Så jeg husker ca. hvordan musikk de likte.
Den her sangen likte Isa:
PS 6.
Og den her sangen likte Andrea, (hvis jeg husker riktig):
PS 7.
Også hørte de på den sangen her:
Også tulla Martin.
Når Andrea skulle rydde rommet.
Også sa han, at ‘jeg synger r-ordet, (r for å rydde da), for første gangen i historien’.
Så det var litt morsomt.
At han mobba Andrea da.
Men jeg lot som at jeg ikke syntes det var noe morsomt.
For jeg ville ikke være for nærme den her familien da, eller hva man skal kalle den.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Den familien her, den bodde i Østfold, dvs. i Askim, rundt den tida, som mora mi, Karen Ribsskog, døde.
Og de hadde vel aldri bodd i Vestfold/Larvik-området, såvidt meg bekjent.
(Bortsett fra at jeg husker nå, at Martin hadde et rom, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.
Så han bodde nok i Nevlunghavn.
Men, han pleide ikke å være der så ofte, når mora vår dro oss med ut dit, på søndagsmiddager, på 70-tallet.
Så Martin, han var liksom ikke i den ‘faste kjernen’, (han var kanskje litt en ‘outsider’?), i Ribsskog-familien, i Larvik, på 70-tallet, vil jeg si.
For han var aldri hos sine foreldre, i Nevlunghavn, for å spise middag, på søndagene.
Sånn som jeg og søstra mi og mora vår var hele tida, husker jeg.
Men akkurat hvorfor det var sånn, det veit jeg ikke.
Men men).
Og onkel Martin sin samboer, dvs. Grete Ingebrigtsen og ungene hennes.
De har jo flyttet tilbake til Askim.
(Muligens til den samme gården?
Jeg husker det stod en svær amerikansk bil i en låve eller et fjøs vel, det første stedet, som de bodde i Askim.
En bil fra 60-70 tallet kanskje vel, som stod der som en veteranbil omtrent da.
Så sånn var det).
Men men.
Grete Ingebrigtsen og de, de flyttet tilbake til den gården, (eller ihvertfall tilbake til Askim), et par år etter vel, at jeg flykta til England da.
(Etter at jeg ble forsøkt likvidert, (av et slags ‘jakt-lag’, må man vel kalle det), på den gården Løvås, i Kvelde, på 35 års-dagen min, den 25. juli, i 2005 da).
Jeg har jo tidligere skrevet på bloggen, at onkel Martin, var nesten som en ‘klegg’, på den tida, som mora mi døde.
(Virka det nesten som for meg da.
Ihvertfall hvis jeg tenker tilbake på den her tida).
Og det var også fordi, at søstera mi, hu ville kjøre ut til onkel Martin og de.
Etter at vi så at mora vår var død, på sykehuset.
De bodde på en gård i Askim.
Som ikke var så utrolig langt unna Moss da.
Så jeg sa det var greit å kjøre dit.
Og da venta vi ved et stort kryss i Askim, (var det vel), også kom Martin i bil eller på motorsykkel da.
Like etter det året mora vår døde, så fortalte søstera mi meg, at dem hadde flytta til en gård i Kvelde.
Onkel Martin var jo en attpåklatt, så jeg kjente ikke han så godt, fra oppveksten.
For han var liksom fortsatt ungdom, da jeg og søstera mi var sånn 3-4 år da.
Da var kanskje Martin 14 år, og drakk fremdeles sjokolademelk, husker jeg, fra da han var på besøk hos oss, på Østre Halsen, (i 1974, eller noe, da).
(Og jeg fikk ikke sjokolademelk, av mora mi.
Så hu skjemte kanskje bort Martin litt.
Hvem vet).
Midt på 90-tallet, så maste Axel om at vi møtte besøke Martin som da bodde i Spydeberg.
Men søstera mi hadde fortalt, (litt vagt), at hu hadde møtt onkel Martin på byen, (eller sett han på byen i Oslo), og da hadde han visst vært en sånn tøffing, (eller bølle?), ovenfor noen damer eller noe da.
Og ikke noe snill da, skjønte jeg vel.
Ved Schaus Plass, eller noe, mener jeg det var, at søstera mi babla om.
Men det ble til da, at vi ble kjent med den her familien, i forbindelse med at mora vår døde.
(Jeg og søstera mi og broren min.
Eller søstera og broren min, de kjente dem bedre.
For de var og besøkte Martin, i Spydeberg, ihvertfall en gang, på midten av 90-tallet.
Men det frista ikke meg da, av en eller annen grunn.
Martin oppførte seg noen ganger ganske tøft mot meg da.
F.eks. den gangen min mormor, Ingeborg Ribsskog, ba meg besøke Martin på et sykehus, i Oslo, (Sophies Minde? Eller, jeg mener å huske nå, at det kanskje var et sykehus ved Carl Berner, eller noe. Men men.), etter at onkel Martin hadde kræsja på motorsykkel, i 1990 var det kanskje.
Da var Martin aggressiv mot meg, husker jeg, da jeg besøkte han, mens han lå i sykesenga.
Og hu Kari Sundheim, heter hu vel, mora til kusina vår Liv Kristin, hu var også og besøkte Martin da, mener jeg å huske.
Martin sa senere at han var aggressiv, for han hadde først trodd, at jeg var en medstudent av han, (som jeg hadde ligna på da, mente han), fra Landbrukshøyskolen på Ås, hvor Martin jobba, (og vel tidligere studerte), som han var uvenn med, eller ikke likte da.
(For vi så hverandre ikke så ofte, jeg og min mors familie, og kanskje spesielt Martin da, på 80-tallet, for jeg bodde hos faren min, på Berger, under hele 80-tallet, og foreldra mine ble skilt på 70-tallet da).
Men men).
Og da dro vi ned til Larvik og Kvelde, og besøkte dem et par ganger, ihvertfall, på begynnelsen av 2000-tallet da.
Så sånn var det.
Så da jeg var på flukt fra “mafia’n”, i Norge, i 2005, så var dette det eneste stedet jeg trodde jeg kunne dra til.
For “mafia’n” var mye noe Oslo-greier, innbilte jeg meg.
Og jeg tenkte jeg kunne være i skjul, på den gården da.
Omtrent som folk var under krigen osv.
Men men.
Mer da.
Jo, men han onkel Martin, han var nok litt forelska i hu tenårings stedatteren sin, Andrea.
Var det jeg tenkte såvidt på istad.
For ikke nok med at Martin gjorde om ‘E-ordet’, til ‘R-ordet’, når Andrea skulle rydde.
Han ble også voldsomt sjalu, husker jeg.
(Eller ihvertfall litt sjalu vel).
Da Andrea sin ‘kavaler’, kom på besøk til gården, fra Askim.
(En gutt på Andrea sin alder, som hun kjente, (og var kjæreste med da), fra hun bodde i Askim, som 10-11 åring.
Noe sånt).
Og da følte også jeg meg dum, husker jeg.
Siden jeg var godt over 30 år, og fortsatt var singel.
Også hadde Andrea kjæreste, enda hu bare var 15 år.
Men men.
Eller ‘elsker’, som Martin kalte han unge karen fra Østfold.
Så Martin var nok litt sjalu, eller noe, virka det som, på måten han sa ‘elsker’, syntes jeg.
Men men.
Jeg bodde i en liten, u-isolert hytte, for meg selv.
Så jeg vet ikke helt hva som skjedde inne i den hovedbygningen, når han gutten til Andrea var på besøk.
Men det var heller ikke min business, syntes jeg.
Så jeg prøvde å holde avstand til alt det der, egentlig.
Men jeg var litt nedfor, fra før.
Så når Martin og Grete fortalte det, at ‘kavaleren’ til Andrea, skulle til gårds, noen dager seinere.
Da ble jeg enda litt mer nedfor.
For da følte jeg meg litt ‘tapete’, siden jeg ikke hadde noen kjæreste selv da.
Liksom, en 15 år gammel jente, hadde mer liv enn meg da.
Så da ble jeg enda litt nedfor.
For jeg visste ikke at hu Andrea hadde type engang.
Så det kom litt overraskende på meg.
(At det plutselig skulle bo en ung ‘kavaler’, fra Østfold, på gården, i en del dager).
Vi bodde jo på den samme gården.
Jeg spiste jo sammen med den familien oftest da, ihvertfall i starten.
Men men.
Men jeg ble ihvertfall ikke sjalu, og prata ikke nedlatende om han kavaleren til Andrea, og kalte han for ‘elskeren’ hennes, sånn som onkel Martin gjorde.
Selv om jeg ikke var så fornøyd med meg selv.
At det nesten var nok til å knekke meg liksom.
Men dette var en vanskelig tid for meg da.
Jeg hadde også problem med trynet mitt, etter at det ble ødelagt, på en hudpleiesalong, i Oslo, på slutten av 2003.
Og trynet mitt hadde ikke blitt normalt enda, på den tida, som jeg bodde på den her gården da.
Så en gang jeg barberte av meg alt skjegget, mens jeg bodde på den gården, sommeren 2005 vel.
Så overhørte jeg at hun lillesøstra til Andrea, hun Isa, sa at ‘Erik ser ut som en unge i trynet’.
Eller noe.
Hvis jeg ikke hørte helt feil.
Så det var et eller annet rart som skjedde med trynet mitt, når jeg barberte av meg alt skjegget husker jeg.
Så da bare lot jeg skjegget gro igjen.
Så på den første tida, som jeg jobba på Arvato, her i Liverpool, høsten 2005.
Så husker jeg at hu Karianne, fra Hedmark vel, sa at jeg så ut som en ‘julenisse’.
(Det var ikke helt bra tilstander, i det huset jeg bodde, i Walton.
Når det gjaldt de andre beboerne osv.
Så det å ha skjegg som en julenisse, enkelte ganger, det var kanskje min måte, å si fra om, at noe ikke var som det skulle da.
Jeg hadde jo også overhørt, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt “mafia’n’, i Oslo, i 2003.
Og som jeg ikke fikk hjelp fra Kripos eller Politiet i Liverpool, i forbindelse med, på slutten av sommeren, (og høsten), 2005.
Så jeg var litt i sjokk, i 2005 og 2006 osv., siden politiet ikke ville gi meg rettighetene mine, osv.
Så det kanskje var derfor jeg gjorde ting som å la skjegget gro kjempelangt, (som en julenisse nesten).
(Selv om det skjegget mitt også vokste veldig raskt.
Og var veldig tjukt, husker jeg.
Men men).
For det her var kanskje min måte å si fra om, at noe var galt da.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
For da ble jeg litt skeptisk til å barbere meg igjen da.
Men, jeg ville da ofte klippe skjegget litt, med en saks da, når jeg begynte å se ut som julenissen.
Så sånn var det.
Men på begynnelsen av år 2006, så barberte jeg av meg alt skjegget for godt.
