http://www.airsoftguns.info/viewtopic.php?f=4&t=18943&start=0

PS.

Jeg hjalp han en gang, med noe datagreier, da han bodde på Kolbotn.

(Jeg prøvde ihvertfall å hjelpe han.

Jeg husker ikke akkurat hva det var, som han trengte hjelp til.

Men jeg syntes det var spesielt at han ba meg om hjelp.

Litt ihvertfall.

For vi kjente vel ikke hverandre så bra).

Men men.

PS 2.

Coca-Cola delte ut gratisbilletter, til Fotball-EM, til oss Rimi butikksjefene, da vi hadde PØF, (Per Øivind Fjellhøy), som butikksjef, sommeren år 2000.

PØF sa at jeg måtte snakke med Coca Cola, så ville de gi meg gratisbillett, til Fotball-EM, i Belgia og Nederland, var det vel.

Men, jeg hadde mye annet å drive med den sommeren.

(Jeg hadde ikke hørt om dette engang, før PØF nevnte det.

Og jeg pleide å bestemme ferien min selv og.

Jeg syntes ikke at sjefen min skulle bestemme hvor jeg skulle dra på ferie.

Da ble litt av gleden med å ha ferie borte, syntes jeg.

Så å dra på noe slags ‘PØF/Coca-Cola’-sommerferie.

Nei, det ble bare som et herk og et mas for meg.

Så det frista ikke i det hele tatt.

Jeg syntes det var nok å ha PØF som sjef, når jeg jobba.

Jeg ville ikka ha PØF som sjef, på fritiden min og i feriene også.

Da ønsker jeg derimot å koble av fra jobb.

Men det tror jeg ikke at PØF skjønte.

Han ville også at jeg skulle sende lønningene på e-post til han, hjemmenfra.

(For vi hadde ikke e-post på Rimi-ene da).

Så PØF ville være sjefen min 24/7, hver dag, hele året, virka det som for meg.

Mens for min del, så var Rimi bare en slags plan C for meg.

Jeg ville egentlig heller jobbe med data eller kontor.

Så butikk, det valgte jeg bare, fordi det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg var ferdig med militæret.

Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe ønske, om å være noe slags ‘Rimi-Erik’, hver time av døgnet, hele året.

Nei, jeg satt pris på å koble av fra jobben, for å hente krefter og få litt fred fra ‘Rimi-universet’.

Så jeg satt pris på å bare være en vanlig kar, på fritiden min og i ferier, og ikke leve i noe slags Rimi-verden da.

Men det aksepterte antagelig ikke han Fjellhøy, tror jeg.

Han ville vel gjerne eie sjela mi og.

Han nøyde seg ikke bare med de timene jeg hadde som arbeidstid.

Han skulle liksom eie meg hver time, hver dag hele året, kan det kanskje virke som.

Noe sånt kanskje?

Vi får se hva som skjer.

Vi får se).

Jeg syntes ikke at Fotball-EM var så kult liksom, heller.

(Kanskje hvis det hadde vært Fotball-VM eller OL, for eksempel.

Så hadde det nok frista mer.

Men men).

David Hjort, hadde invitert meg med på Arvika-festivalen osv., den samme sommeren, (år 2000), så det var vel kanskje nok ferie for meg.

(Og Hjort var vel også tidligere ute, med å spørre, enn PØF var).

Jeg hadde også begynt å få noe problemer med rynker osv. og, så jeg prøvde egentlig litt å bli kvitt sånt først og, for selvtilliten min liksom.

For jeg fikk noen sånne litt stygge streker i trynet osv., i Syden, sommeren 1998.

Så jeg var egentlig ikke så hypp, på å dra på så utrolig mye ferie, på den tiden.

Og jeg ville også ha kontroll på økonomien min.

En sånn nesten impuls-kjøretur, til Belgia/Nederland, med hotell osv., det ville jo også, mer eller mindre, fullstendig ha tømt bankkontoen min.

For jeg hadde mye utgifter til mat, (for jeg var veldig aktiv på internett også, så jeg hadde ikke mye tid til å lage mat, (og jeg var mye sliten fra jobb, så jeg hadde ikke så mye ‘ork’ heller), og kokemulighetene var veldig dårlige der jeg bodde, (jeg leide av Rimi, og en som het Karl Fredrik, ville ikke bytte ut kjøleskap/vask/komfyr-møbelet, som var fra 70-tallet, da dette ble ødelagt grunnet at det var gammelt), så jeg brukte mye penger på ferdigmat), og jeg hadde også veldig mye utgifter til bilen, som det stadig var innbrudd i, der den stod parkert, på St. Hanshaugen, og som det stadig var noe galt med, som gjorde at jeg måtte ut med masse penger i reparasjoner, nesten regelmessig).

Så jeg gadd ikke det, å spørre Coca-Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM.

Fordi jeg likte heller ikke å ‘bruke opp’ integriteten min.

Da kunne nok Coca-Cola ha satt aktivitetene hvor de ville omtrent, etter det, for å gi et eksempel.

Så jeg ville ikke ‘selge sjela mi’, som butikksjef for Rimi da.

Så sånt ba jeg aldri om, (fra leverandører osv).

(De gratisbillettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel nesten si, at gikk under det som ble kalt ‘smøring’, i Rimi-verdenen.

Og det ble sett på som en uting.

Og som noe man som butikksjef burde prøve å unngå, å motta noe særlig av.

Smaksprøver, for nye varer, var greit.

Men ikke noe særlig annet, ble sett på som å være greit.

Så de gratis-billettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel kalle smøring.

Uansett om de ble godtatt av min distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, (aka. PØF), eller ikke, mener jeg.

Så sånn var nok det).

Men PØF, (som var sjefen min), han syntes visst at sånt var greit.

Kanskje grunnen til at PØF tulla med meg, (se labelen ‘Rimi-fella’), var det her, med at jeg ikke tagg Coca Cola, om å få graits Fotball-EM billetter?

Hvem vet.

Risvåg, han hadde dratt ned, (med noen andre Rimi-butikksjefer vel), og de hadde blitt stoppa på grensa til Belgia eller Nederland.

Og politiet hadde funnet noe verktøy i bilen deres, og trodd at de var hooligans, så de fikk ikke sett noen kamper.

(Sa Risvåg til meg, da jeg spurte han hvordan det var på Fotball-EM, under Rimi-seminar på Storefjell, høsten år 2000 vel.

Det var på den tida like før jeg skulle bytte til en større Rimi-butikk, nemlig Rimi Kalbakken.

Som PØF hadde spurt meg om da.

Og som jeg godtok, siden jeg hadde jobbet på Rimi Nylænde, i to år da, og syntes jeg hadde fått rydda den butikken bra, og fått den så lettdrevet osv., som jeg trodde jeg kom til å klare.

Så det var liksom ferdig med den utfordringen, Rimi Nylænde, syntes jeg.

Og hadde lyst til å prøve noe nytt.

Men men).

(Det var tøft å jobbe i Rimi, med mye arbeidspress og press fra sjefene oppover i systemet, om å oppnå resultater.

Så Rimi-butikksjefer så ofte litt ‘barka’ ut kanskje.

(Så kanskje det var derfor, at Risvåg & Co., ble stoppa av politiet i Belgia/Nederland, mener jeg).

Men men).

Så kanskje han PØF var i noe mafia styrt av CIA/amerikanerne?

(Siden han var i så god forbindelse med Coca Cola?

Hans ambulerende assistent, (en med lyst hår vel, en såkalt ‘handy-man’.

Han hadde Frutopia-klistremerke, på vinduet sitt, der han bodde, ved Grenseveien vel.

Og Frutopia var også eiet av Coca-Cola, mener jeg, ihvertfall på den tiden.

Det var en Rimi-fest hos han, det året jeg jobba som butikksjef i distriktet til PØF, (år 2000).

Så det var derfor jeg husker det.

Plutselig sovna dem alle, i senga til han ambulerende.

Så det distriktet der, det var noe for seg.

Og Irene Ottesen, hu sovna i en seng på et annet rom.

(Det er mulig at alle bare lot som at de sov.

Hva vet jeg).

Da dro jeg bare hjem.

Da syntes jeg dem var litt spesielle, for å si det sånn.

Selv om dem drikker mye, så var det rart, syntes jeg, at dem sovna samtidig.

Men men).

Og tuller med meg, siden jeg ikke ville tigge Coca Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM, år 2000?

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Grunnen til at jeg prøver å få tak i han Risvåg.

(Som holder med Liverpool forresten.

Men men.

Så det var kanskje litt rart at han ba meg om hjelp med PC-en sin, da han bodde på Kolbotn.

Siden jeg holder med Everton, mener jeg.

Men men).

Da Risvåg var butikksjef på Rimi Karlsrud, så fikk han et kursbevis, i posten, fra Rimis hovedkontor, som egentlig var til meg, (som jobba på Rimi Nylænde da).

For et butikksjef-kurs jeg var med på, på hovedkontoret til Rimi, som butikksjef for Rimi Nylænde, på Lambertseter.

Men jeg prøver å ringe han på mobil nå, og da får jeg ikke svar.

Så jeg må nesten prøve å finne en annen måte å spore han opp på.

Vi får se hva skjer.

Vi får se.

PS 4.

Jeg sendte en melding til Risvåg, gjennom AirsoftNorge.net: