 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
[johncons] New comment on StatCounter: Noen søker på ‘Jøder frimurer jehovas….
|
ac <noreply-comment@blogger.com> |
Sat, Jun 26, 2010 at 5:13 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
-
Gmail – [johncons] New comment on StatCounter: Noen søker på 'Jøder frimurer jehovas….
-
PS.
Dette programmet ble ‘hypet’ av bestemor Ågot, og kanskje også faren min.
Uten at jeg husker det helt nøyaktig.
Det som skjedde, var at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, var i Syden, vinteren 1985.
Så ville de, at jeg og bestemor Ågot, skulle se på det TV-programmet.
(Fikk jeg vite, på en eller annen måte.
Kanskje gjennom bestemor Ågot).
For bestemor Ingeborg, og bestefar Johannes, de lurte visst på, om de var med på TV.
Skjønte jeg.
Så jeg satt hos bestemor Ågot, og så på dette programmet.
Sammen med bestemor Ågot.
(Jeg pleide å spise middag hos henne ofte, etter skolen, siden jeg bodde aleine).
Det var masse eldre folk, med på TV-programmet.
Men jeg kunne ikke se bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.
Det som var nesten litt sjokkerende, for meg, da jeg så dette programmet.
Det var en eldre kar, som sa at den eneste gangen de eldre i Nevlunghavn så hverandre, når de kom så opp i åra, som de var.
Det var i begravelser, sa han.
En kar som kanskje prata litt direkte da.
Og like etter døde bestefar Johannes, i Spania.
Sa Pia og Christell til meg.
Søstra mi og stesøstra mi, (som begge bodde nede hos Haldis).
De tok skolebussen, fra bussholdeplassen, oppe ved Berger skole.
Og jeg tok skolebussen, fra ved gamlehjemmet.
Så de gikk i oppoverbakke, og en omvei, vil jeg si.
Av en grunn ukjent for meg.
Så så jeg de, i Havnehagen, når jeg skulle til skolen vel.
Så gikk jeg ned og sa hei til de.
Så sa søstra mi Pia, at bestefar Johannes er død.
Jeg bodde jo alene i Leirfaret.
Så hadde de ikke giddi å fortalt meg det, kvelden før.
Neida, de sa det når jeg var på vei til skolen.
Så jeg ble jo trist inni meg da.
Selv om jeg ikke likte meg så bra i Larvik, pga. at mora mi var masete og bestemor Ingeborg var masete.
Så merka jeg at jeg ble lei meg, når jeg hørte det, at bestefar Johannes var død.
Så det var ikke noen fin måte å få høre det på, synes jeg, nederst i S-svingen der, fra to 12-13 år gamle jenter.
De gikk kanskje på barneskolen enda de.
Og jeg gikk på ungdomsskolen.
Det var nok sånn det var.
At de gikk i 6. klasse, og jeg gikk i 8. klasse.
Så hadde ikke søstra mi bodd der mer enn et år.
Nede hos Haldis.
Etter at hu rømte fra mora mi i Larvik.
Så jeg syntes vel fortsatt at det var litt gjevt, at søstra mi hadde flytta til Bergeråsen, hu også.
Så jeg gikk vel ned for å si hei til de da.
Før jeg gikk på skolen.
Noe sånt.
Men det var akkurat som at jeg fikk en på trynet, husker jeg.
Før jeg skulle på skolen.
Så det husker jeg enda, hvordan det var.
Det var ikke noe artig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så om det er noe russisk mafia-plott, og at de drepte morfaren min i Spania?
Han var jo gammel idrettsmann.
Hvem vet.
Det var kanskje bestemor Ingeborg som var katolikk.
(Eller mer eller mindre katolikk, basert på sånn jeg synes det virker fra de ‘petitene’, i Aftenposten).
Det var kanskje hun som skrev de petitene da.
Bestemor Ågot var jo også litt russisk forresten.
På den måten, at hun hadde en sånn russisk bestemor-dukke.
Med to mindre dukker inni.
Av tre.
Oppå det samme skapet, som hu hadde bilder av oss barnebarna oppå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Bayern Munchen – Everton.
Den kampen endte forresten 0-0, såvidt jeg husker.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Bildene var så dårlige, i returoppgjøret, var det vel.
Men det brydde jeg meg ikke så særlig om, for Everton vant 3-1, var det vel.
Og vant cupvinnercupen, det året, mot Rapid Wien, i finalen.
Kampene mot det tyske laget, var semifinalen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
PS.
Bestefar Johannes var vel førtidspensjonist, tror jeg.
Og jeg husker at bestemor Ingeborg, en gang sa, at bestefar Johannes var litt skuffet, da han ringte og hørte hvor mye pensjon han kom til å få.
‘Var det ikke mere’, eller noe, hadde han visst sagt i telefonen.
Og det var det visst ikke.
Så de hadde nok ikke så god råd alltid.
Bestemor Ingeborg visste meg en gang en avis-artikkel, (fra Aftenposten, tror jeg, som egentlig er den artikkelen jeg leter etter nå).
Og den artikkelen var nesten som en slags salgs-annonse, for antikvitets-beskjeftigelsen, til bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.
Det var nesten sånn at jeg gremmet meg, når jeg leste den artikkelen, som min mormor visste meg.
For en god del år siden.
Men men.
Så det virka som at Aftenposten dukka opp på døra dems, med jevne mellomrom, nesten.
Men men, det er mulig jeg tar feil.
Vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan også se, at de gikk tur, hver dag.
Og hver søndag, så pleide mora vår og ta med meg og søstra mi, ut til Nevlunghavn.
Og da måtte vi gjerne gå på timelange søndagsturer.
Så det ble nesten en vane for meg og, da jeg bodde i Oslo, i en liten hybelleilighet, å gå tur rundt St. Hanshaugen, eller til Frognerparken, eller hvor som helst.
Men jeg merker det, når jeg bor her i Liverpool.
Og har en mye større leilighet.
Da blir det mest at jeg bare går til butikken osv.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var jo militære områder i Nevlunghavn, ihvertfall i gamle dager.
Så kanskje mine besteforeldre var russiske spioner, som tok bilder med de russiske kameraene, rundt omkring i Nevlunghavn?
Det var det jeg tenkte på nå, ihvertfall.
Min halvbror, Axel _Nicolai_ Johannes Thomassen.
Han kjente en som ble kalt ‘majoren’ vel, i Nevlunghavn.
Som kom på besøk, en gang jeg dro med broren min dit, etter at mora mi døde.
Men jeg er b-menneske, så jeg bare sov over det besøket.
Men men.
Var bestemor Ingeborg, min halvbror Axel Nicolai og ‘majoren’, i den russiske mafiaen?
Hvem vet.
Det er vel lov å lure ihvertfall, får man håpe.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her i det leserinnlegget ovenfor.
Så er det ihvertfall helt sikkert, at det er bestefar Johannes, som skrev det om å hente koks i Larvik.
For det husker jeg fra årene før, at bestefar Johannes alltid kjørte aleine, for å gjøre innkjøp, i Larvik.
En gang, så stoppa jeg han i Herregårdsbakken, da han skulle på Nanset Marked, eller noe sånt.
Og jeg var på vei hjem fra skolen i 2. eller begynnelsen av 3. klasse.
Og bestemor Ingeborg hadde vel ikke lappen engang.
Det tror jeg neppe hun hadde.
Så her tulla bestefar Johannes, med signaturen, (vil jeg tippe på ihvertfall).
Dette her var nok ikke skrevet av bestemor Ingeborg.
Ihvertfall ikke alt.
Kanskje han skulle ta igjen på Asbjørn Dørumsgaard?
Han sa jo min mormor, at hadde publisert ting Johannes’ mor, Helga Dørumsgaard, hadde skrevet, i sitt navn.
‘De tok visst ikke det så nøye’, om det var broren eller søstra som hadde skrevet det.
De bare publiserte det, i Asbjørn Dørumsgaard, dikteren, redaktøren og ordføreren i Rælingen og Fet vel, sitt navn.
Sa bestemor Ingeborg.
Jeg lurer på om det var sommeren 1985, som hun sa dette, i det nevnte skipperhuset i Nevlunghavn.
Like etter at Johannes døde.
Sånn var nok det.
Det er nok mulig.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
PS.
Bestemor Ingeborg var redd for å dø, sånn som jeg husker det.
Hun var ikke sikker på dette med Gud og religion osv., sånn som jeg husker det.
Så bestefar Johannes var nok mer religiøs, tror jeg.
Uten at jeg skal si det sikkert.
Jeg så han jo bare en gang, var det vel, etter at jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.
Og det var den sommeren, som jeg alltid passa på katta.
Så jeg må si at jeg kun kjente min morfar, fra da jeg var barn.
Så jeg tørr ikke å si noe sikkert om han.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men bestemor Ingeborg var også litt russisk, på en måte, som jeg kom på nå.
Hun drev med isbading, hele vinteren.
Det første hun sa, hver gang vi pratet sammen, på telefonen.
Det var at idag hadde hun vært ute og badet, samme om det var november, eller januar, eller hva det var, omtrent.
Og det er vel kanskje ikke typisk dansk.
(Eller norsk).
Det er kanskje mer russisk.
Hvem vet.
Vi får se hva som er mulig å finne ut.
Vi får se.
-
PS.
Eller kanskje det er bestemor Ingeborg som skriver?
‘Ballast i skip fra Danmark og Tyskland’.
Det må være henne selv det da kanskje, som en, hva heter det, hm.
Metafor?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og bjørnen, hvem er det en metafor for?
Var bestefar Johannes i den russiske mafiaen?
De hadde jo masse russiske kameraer, på loftet, i det mye omtalte skipperhuset, husker jeg.
Sommeren 1983 eller 84, var det vel.
Som jeg bl.a. har skrevet til Forsvaret om.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
PS.
Aftenposten begynte visst i 1860, står det på Wikipedia.
Så her har nok bestemor Ingeborg rota.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er en link til mer om dette, på Wikipedia:
-
PS.
Det her var vel fra like etter at bestefar Johannes døde.
Han døde vel vinteren 1985.
Jeg får se om jeg klarer å finne det nøyaktig.
Vi får se.
Ja, bestefar Johannes døde vel på begynnelsen av 1985.
Jeg og søstra mi var hos dem i Nevlunghavn, sommeren 1984.
Det var da vi fikk de russiske kameraene, mener jeg.
Og vi var der vel også sommeren 1985.
Altså noen måneder før dette ble skrevet.
Og da var det bare bestemor Ingeborg der.
Det var da hun fortalte om han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var som en far for sine yngre søsken, blant annet min tippoldefar da, han øverstkommandrende generalen.
Og om at min morfars mor, Helga Dørumsgaard, hadde skrevet noe av det som var publisert under navnet til broren, Asbjørn Dørumsgaard.
Og om Arne Dørumsgaard, min morfars fetter, som var komponist i Italia.
Og om da hun fødte tante Ellen, og min morfars mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, var og passet på min mor Karen.
Og ingen gryter var vasket, visstnok.
Da min mormor kom tilbake fra sykehuset.
Så hun mora til Johannes hadde vel bare tatt seg av mora mi da kanskje.
Hvem vet.
Jeg hadde med metalldetektor, kjøpt på postordre.
Siden Berger lå nesten på landet, så husker jeg at jeg syntes at postordre-kataloger var ganske artige.
Ihvertfall noen av dem.
Og jeg fant noen mynter, på den stranda ved campingplassen der.
Og onkel Martin sin lommekniv, som lå under en utemøbel-gruppe, altså under bordet til den gruppen, var det vel.
Og en nøkkel til en hengelås, som tilhørte en utebod, til skipperhuset i Nevlunghavn.
Og da jeg viste den nøkkelen til bestemor Ingeborg.
Så knakk hun litt sammen, for den nøkkelen hadde bestefar Johannes lett så mye etter.
Og han hadde dødd i Spania noen måneder før da.
Så den sommeren var egentlig helt annerledes enn den forrige.
Eller om det var den før der.
For katta mi hadde dødd og.
Så da slapp jeg og passa på katta hele tida.
Det ble liksom hovedaktiviteten min, på det forrige besøket i Nevlunghavn, å passe på katta.
For katta var fra Bergeråsen, og var ikke kjent i Nevlunghavn.
Så det kunne ha gått galt.
Jeg burde kanskje hatt noe bånd katta kunne være i, eller noe.
Hvis det hadde gått ann.
Men men.
Men den sommeren jeg tenker på nå.
Da hadde den katta dødd i mellomtida.
Så da var jeg på stranda med metalldetektoren.
Og kunne prate litt med bestemor Ingeborg og sånn.
Eller høre på, ihvertfall.
Ellers gikk det mye i lesing av gamle bøker, etter mora mi og søsknene hennes.
Som den forrige sommeren vi var der.
Så var vi ikke der flere somre, for da solgte bestemor Ingeborg huset, og kjøpte rekkehus i Stavern.
For det huset i Nevlunghavn ble nok for stort for henne.
Og minnene etter bestefar Johannes, var kanskje for sterke.
Noe sånt vel.
Selv om de hadde hvert sitt soverom.
Bestemor med himmelseng.
Og bestefar Johannes med dobbeltseng, husker jeg såvidt.
Det var til og med en gang mellom de rommene.
Selv om de var nærme hverandre.
Men men.
Forstå det den som kan.
Det forstod ikke jeg.
Men det er kanskje andre som skjønte det.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
