Sånn som jeg tenker nå.

Så lurer jeg på om det finnes en hemmelig, norsk mafia.

Med f.eks. min stesøster Christell Humblen, sin nå avdøde far, Oddbjørn Humblen.

Og min onkel Runar Mogan Olsen, og hans sønn Ove Christian Olsen, f.eks.

Og jeg tror at disse må ha forårsaket Scandinavian Star-ulykken.

Begge disse er linket til den ulykken.

Oddbjørn Humblen kjente Solveig, fra Holmen, (en venninne av min stemor Haldis Humblen), som var telegrafist ombord på Scandinavian Star.

Og min onkel Runar Mogan Olsen, han er tannlege i Ås, i Follo.

Og han var jeg på tannlegebesøk hos, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel.

Og da satt jeg på med han tilbake til Oslo.

Og da skulle han på møte i tannlegeforeningen, hvor de skulle lære om hvordan de indentifiserte ofrene etter Scandinavian Star-ulykken.

Jeg var der også en sommerferie, muligens sommeren 1990.

Og da stod det en vits på Sonsveien jernbanestasjon, den dagen jeg skulle dra tilbake til Oslo.

(Fetteren min Ove, fulgte meg til stasjonen, på sykkel, men venta ikke på toget sammen med meg).

Den gikk sånn:

‘Alle barna kom lykkelige hjem fra ferien, untatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star’.

Tilfeldig?

Ikke vet jeg.

Jeg har dette her litt i bakhodet, ihvertfall.

Christell kunne også være litt sånn ‘mafia-aktig’ i oppførselen, synes jeg.

F.eks. da jeg var ferdig med militæret.

Så dro søstra mi meg ned på visning, der hvor Christell hadde bodd, i Oslo sentrum.

Enda jeg fortalte søstra mi at jeg bare hadde dimme-pengene fra militæret.

(Som var kanskje 5-6000).

Så da hadde jo ikke jeg råd til depositumet for den gamle leiligheten til Christell, som husverten der skulle ha 9000, eller noe for.

Så hva søstra mi dreiv med der, det veit jeg ikke.

For hu ville at jeg skulle være med på visning der, enda jeg fortalte henne at jeg ikke hadde så mye penger, som depositumet var på.

Og søstra mi hadde ikke noen penger.

(Søstra mi ville at jeg og henne skulle ta over den gamle leiligheten til Christell.

Men jeg, jeg hadde jo rom på Ungbo-leilighet, på Ellingsrudåsen, mens jeg var i militæret og etter.

Så jeg trengte jo egentlig ikke den leiligheten.

Men søstra mi ville at jeg skulle være med på visninga som noe sosialt nærmest, virka det som for meg.

(Siden Christell var der, og siden vi ikke trengte å leie den, sa hun.

Men hun ville at jeg skulle bli med likevel da).

Men det var jo bare dumt, for da måtte jeg forklare igjen, at jeg ikke hadde så mye penger, for husverten.

Så dette var noe idiotisk spill av søstra mi, vil jeg si.

Det endte med at hu flytta inn på rommet mitt på Ungbo, siden hu ikke hadde noe sted og bo, og siden jeg hadde hele Ungbo-leiligheten for meg selv, siden alle de andre der flytta ut, mens jeg var i militæret.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Jeg hadde jo studert i 2-3 år og, før militæret.

Og fikk ingen penger da jeg ble 18, som noen får, dvs. en konto med barnetrygd, f.eks.

Så jeg hadde jo aldri noen formue, da jeg bodde i Oslo, og har ikke hatt det senere heller.

Og da ble jeg bedt av Christell, sa søstra mi.

Til å se en fransk film, sammen med søstra mi, hos Christell.

(En helg Christell ikke var hjemme selv).

De elskende på Peunt Nueff, eller noe.

Så det var kanskje noe sånn mafia-greier fra Christell.

For det var to uteliggere da, som var et par.

Så jeg lurer på om Christell også er noe mafia.

Hvem vet.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Så hvis Christell dør før meg.

(Jeg har jo skrevet om før, hva jeg skal gjøre hvis andre folk dør før meg).

Så skal jeg sende den filmen, ‘De elskende på Peunt Nueff’, på VHS, hvis jeg får tak i den.

Så kanskje de kan legge den i kista hennes.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Det er ikke sikkert de vil det men.

Vi får se.