Idag så var det en som ligna på han Kjell, fra Arvato, (eller Shell som hu Marianne der sa, som var sammen med han, ihvertfall etterhvert, skjønte jeg), på treningsstudioet jeg går på her i Liverpool, på Adelphi hotell.

Men han sa at han ikke hadde jobba på Microsoft.

Selv om han var fra Vestlandet og bodde i Oslo, som han Shell/Kjell.

Og han var sammen med ei litt tøff dame, med kort, lyst hår og tatovering, som hørtes ut som om hu var fra Drammen, eller noe.

Men men.

Bare noe jeg la merke til.

Så det er populært det, å flytte fra Vestlandet til Oslo nå, det merker man.

Det er visst noe som går.

Så vi får se hva som skjer.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Min fars stedatter Christell, hu var også sånn, under oppveksten.

At det var ingen som lærte henne å prate reint.

Så hu sa også sånn Shell istedet for Kjell.

(Bare at vi kjente ingen som het Kjell).

Men hu sleit med å si skjørt, og sånn.

Og hu sa ikke kjøtt, hu sa sjøtt.

Så da måtte jeg rette på henne da, under oppveksten.

Hvis ikke så hadde så hadde hu vel sagt sjøtt enda.

Hvis ikke hu har begynt å si det igjen da?

Hvem vet.

Det er dårlig stelt med den hippie-generasjonen.

(68-er generasjonen, som foreldra mine og til Christell f.eks. er i).

Dem lærte ikke unga sine å prate engang.

Så sånn er det.

Dem er det nok flust av på Vestlandet, for der klarer dem ikke å prate uten å skarre og det som værre er, for å si det sånn.

(Bare for å tulle litt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette, (selv om jeg ikke synes at den kj-lyden hørtes så rein ut her heller. Dem sliter nok fælt med å si dette, og enda blir det ikke helt riktig, synes jeg det høres ut som. Men men):

PS 3.

Så for å tenke litt videre på det her, (som jeg gjør noen ganger, når jeg trener osv. Så hender det at jeg tenker litt, tror det eller ei).

Men, hun Marianne, fra Arvato, hun hadde jo en mor fra Danmark.

Så da skjønner man jo det, at hu antagelig var som bestemor Ingeborg litt, og prata noe slags veldig danskpreget norsk, eller kanskje bare reint dansk, eller ihvertfall ikke helt bra norsk.

Så hu mora til Marianne fra Arvato, hu turte nok ikke å rette på dattera si, når hu sa Shell istedet for Kjell og sjøkken istedet for kjøkken osv.

Men men.

Men mora mi, hu hadde jo også en dansk mor.

Men mora mi, hu sa det riktig, mener jeg, hu blanda ikke Kjell og Shell eller kjøkken og sjøkken.

Så kanskje faren hennes retta på henne, (for bestemor Ingeborg turte nok ikke å rette, for hu prata jo dansk, og var kanskje ikke så sikker på norsken).

Så bestefar Johannes har nok retta på mora mi, når hu sa schøkken osv., (hvis jeg skulle gjette).

Men hvorfor har ikke faren til hu Marianne fra Arvato retta på henne, når hu har sagt Shell og schøkken osv., istedet for Kjell og kjøkken?

Jeg tror at han kanskje må ha spilt seg litt ut, på en måte.

At han må ha gjort noe galt, siden han ikke turte å rette på dattera si.

At han ikke hadde så mye å gå på, i forhold til henne, kanskje.

Så man kan kanskje lure litt på hva som har foregått der i huset.

Men men.

Selv om det ikke er min business da.

Men jeg syntes det var litt artig, at hu Marianne fra Arvato, hadde ei mor som var dansk, siden jeg har en mormor som var dansk.

Men, jeg tror ikke jeg sa det til henne akkurat, at jeg hadde en mormor som var dansk.

Det nevnte jeg vel ihvertfall ikke spesielt.

Jeg prata vel ikke så mye om meg selv vel.

(Ihverfall ikke at jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, for det venta jeg til jeg fikk råd av politiet med å vite hva jeg burde gjøre i forhold til.

For jeg visste jo ikke hvem den her ‘mafian’ var engang.

Men jeg fikk aldri noen råd fra politiet, de ga meg aldri noen hjelp).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.