-
PS.
Dette kommer opp som et av de første treffene, hvis man søker på ‘French Moland’ og ‘Karius og Baktus’, på Google:
-
PS.
Denne sangen var det en radiovert, på BBC eller Radio Luxembourg, hadde sagt, sa onkelen min, Håkon, i 1981, at burde ha vunnet Melodi Grand Prix.
Men sangen, i den norske versjonen, fikk bare 0 poeng, i finalen i Irland vel.
Tenk på det, selv om det vel ikke var Abba-jentene, som koret i den norske versjonen, men likevel.
Hm.
Det var vel kanskje litt snodig.
Men men.
Takk til fildelingsprogrammet eMule, som klarte å finne den sangen, forresten.
PS 2.
Mora mi, Karen Ribsskog, husker jeg at likte Grand Prix.
Da jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik, så måtte jeg og søstra mi, alltid legge oss klokka 20, var det vel.
(Og også da vi bodde i Jegersborggate vel).
Men, en eneste gang, så kom mora mi inn på rommet mitt, (jeg hadde vel eget rom i Mellomhagen da, tror jeg), og dro meg inn på hennes og stefaren min sitt soverom, hvor mora vi var aleine, for stefaren vår, Arne Thomassen, var ikke hjemme da.
Og da fortalte mora mi meg, at det var Melodi Grand Prix.
Og det hadde jeg vel aldri hørt om før.
Så da lot mora mi meg sitte oppi senga dems da, i pyjamasen, og se på den europeiske versjonen av Melodi Grand Prix da, en lørdagkveld, etter at jeg egentlig hadde lagt meg da.
Jeg vet ikke hvorfor hu ikke også vekte søstra mi, men det gjorde hu ikke, hvis ikke søstra mi var et annet sted da.
Så da bare satt vi og så på Melodi Grand Prix, og det var ikke noe hyling eller mas eller noe sånt, for en gangs skyld.
Det var visst den her sangen som vant, selv om jeg vel ikke skal påstå at jeg husker noen av sangene, hverken denne eller noen av de andre, for å være helt ærlig:
PS 3.
I Mellomhagen, så var det tre nabogutter, som var uvennene mine, som var ganske bøllete.
Og det var også en gjeng, med barn, som lekte litt nærmere Lågen, og bakken, ned mot Samvirkelaget, i Mellomhagen.
De pleide å leke i veien der, husker jeg.
Og de likte jeg heller ikke å leke med.
Det var vel mest jenter, men likevel.
Den gjengen var sånn, at de frøys ut, og tulla med noen.
Og det var ei jente med lyst hår, som begynte å grine, husker jeg, eller var på gråten, for hu ble tulla med.
Og jeg ble også tulla med, på den måten, at de andre var liksom en gjeng da, når vi leika sisten, og jeg og hu jenta, som begge hadde lyst hår, vi var liksom sånne som de andre samarbeida mot da, enda det skulle være en og en, i sisten.
Så den siste gangen jeg leika med dem, så husker jeg at hu jenta var på gråten.
Men etter det, så gadd jeg ikke å leike med dem lengre.
Jeg lærte å sykle og sånn da, og hadde noen kamerater vel, som også sykla rundt der, osv.
Søstra mi, hu tror jeg fortsatte å leike med den gjengen, som kan ha vært noe illuminister osv., med en leder-jente osv., tror jeg.
Så kanskje det var derfor at mora mi ikke vekte søstra mi, for å se på Grand Prix, for søstra mi var en illuminist, eller lignende.
Jeg pleide ofte å se på TV, på det rommet, på dagtid, i helgene, når det var sport og fotball, på TV.
Det var i det rommet, hvor jeg og mora mi så Grand Prix, at jeg begynte å holde med Everton.
I 1977, tror jeg det må ha vært.
For da så jeg Everton slå Coventry 6-0, i Tippekampen, fra Goodison Park.
Så sånn var det.
Noen ganger, når jeg så TV der, på ettermiddagene, i helgene, så var mora og søstra mi der og.
Og da ville mora mi noen ganger kalle søstra mi, for ‘Tutta & Mathilde’, som var noen slemme søstre, av Askepott, men.
Jeg lurer på om det var noe hint, fra mora mi, om at søstra mi ikke var så snill?
Hvem vet.
Vi får se.
PS 4.
Neste Grand Prix, våren 1978, da bodde vi hos Morten og dem, (dvs. foreldra hans da, siden Morten var på min alder, eller et år eldre vel), i Byskogen, i Larvik, mens vi ventet på å flytte inn, i Jegersborggate.
Jeg husker første kvelden vi var der vel, så var det Grand Prix da, og Baccara var med, som vel var ganske kjente artister, fra før Grand Prix, med sanger som ‘Yes Sir, I can Boogie’, osv.
Her er mer fra den sendingen:
PS 5.
Israel vant, i 1978, og de vant også i 1979, med ‘Hallelujah’:
PS 6.
Våren 1979, da hadde vi bodd i Jegersborggate, i nesten et år.
Og der var det utrolig mye artigere, å bo, enn i Mellomhagen.
Det var masse unger, som vi kunne leike med, som ihvertfall tilsynelatende, ikke var like ille, som ungene i Mellomhagen.
Jeg hadde nettopp fått ny Apache-sykkel, fra morfaren min, Johannes Ribsskog.
Og han hadde vel også kjøpt huset, tror jeg.
Søstra mi hadde også sykkel, og vi sykla rundt i Larvik sentrum da, og ble kjent med alle de andre ungene.
Så huset, som var eldre enn huset i Mellomhagen, (men da bodde vi i et vertikalt-delt hus, mens i Jegersborggate, så hadde vi hele huset).
Og det fulgte en veldig stor hage, med huset, hvor det var to morelltrær, pæretre og epletrær vel.
Hagen skrånte litt, ned mot Frelsesarmeen der ca., men det gikk ann å spille fotball, som jeg og søstra mi gjorde litt.
Før jeg ble kjent med de andre folka, da spilte vi alltid fotball, på en gressplen, som lå ved siden av de 60/70-talls blokkene, som var på andre sida av sykehuset, et par hundre meter, fra der vi bodde.
Ellers, hvis vi var mange, så var det også asfaltbane der, ved parkeringsplassen, til de blokkene.
Så sånn var det.
Der lekte vi også i kjelleren, til de blokkene.
Vi lekte cowboy og indianer, og politi og røver, i kjelleren der.
Selv om vel ingen av oss bodde i de blokkene, tror jeg.
Det var jeg og søstra mi, Frode vel, og Tin-Tin vel., og kanskje Jarle, broren til Sølvi, osv.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, det beste ved den hagen, det var det største morelltreet.
Det hadde visst blitt truffet av lynet, sa folk.
Så det lå i noen meter, nede på bakken.
Og så vokste det oppover da.
Og det var de søteste morellene, som jeg noen gang har smakt vel.
Nesten bedre og søtere, vil jeg si, enn de man kan kjøpe i butikken om sommeren, som er fra sydligere strøk.
Så jeg og søstra mi, vi kunne sitte oppe i det treet, eller stå under det, i timer, den sommeren 1978, og spise moreller da.
Jeg bygde en slags hytte der oppe og, eller et platå der, (for det ville vel stefaren vår, Arne Thormod), som man kunne sitte på da, eller ligge på, og lese blader f.eks., om sommeren.
(Blader som jeg en sjelden gang fikk av Fru Landhjem, i kolonialen, noen hus nærmere sentrum, i Jegersborrgate.
For hu passa på katta vår, og tok den inn kjellerdøra, til kolonialen, og ga katta vår mat, på pauserommet, for hu var sånn kattedame, hu fru Landhjem da.
Så jeg var ofte innom i butikken og prata med Fru Landhjem, og bare sa hei osv., og vi prata om katta osv. da., og jeg gikk noen ganger på posten, for fru Landhjem, og henta reklameplakater osv. da).
Og en gang fikk jeg en fotball-tegneserie pocket-bok, (Roger som spilte for the Rovers, eller noe?), av fru Landhjem, og da lå jeg oppi den hytta, i morelltreet da, og leste den boka.
Selv om jeg fikk skaugmann en gang, eller hva det heter, av å ligge oppi det treet.
Og da måtte mora mi ta ut det dyret med pinsett da.
Så sånn var det.
Jeg blødde også mye neseblod, da jeg bodde der i Jegersborggate, og noen ganger gikk det en halvtime kanskje, før det stoppa.
Det hjalp å ta nesa under kaldt vann, var det vel faren min som sa, en gang han var på besøk, eller noe).
Og de morellene hadde vi nok godt av.
Jeg husker det som mye artigere i Jegersborggate, enn i Mellomhagen, i hvertfall.
Det var kanskje fordi jeg fikk ny sykkel også.
Og det var masse butikker i Larvik sentrum da, og greiere kamerater vel osv.
Også slapp jeg de tre naboguttene, fra Mellomhagen, som var uvennene mine der, (hvorav to av de var eldre enn meg, så det var ikke så enkelt å ha de gutta der boende så nærme, må jeg innrømme).
Og søstra mi virka vel også som å trives i Jegersborggate.
Ihvertfall de første månedene husker jeg at det var veldig fint å bo der.
Selv om det kanskje kan ha vært noe plott, for at vi skulle bli kjørt over i trafikken, eller noe.
For noe skjedde da jeg fikk sykkel, i Mellomhagen.
Jeg var ikke på grillfest der, sommeren 1976, kan det vel ha vært.
Men jeg lærte meg å sykle.
Grillfesten var hos familien med de tre rampeguttene, i Mellomhagen.
Og jeg husker at stefaren min, Arne Thomassen, ble snakket til, av faren dems, når jeg skulle sykle inn på veien til huset vårt.
Jeg mista konsentrasjonen litt, av at det grillselskapet, kanskje så på meg da.
Så jeg kræsja og fikk vondt der det gjorde mest vondt.
Men jeg holdt maska da, for jeg regna med at de kanskje så på meg.
Og faren til de rampeguttene, hadde observert meg da.
For jeg husker at jeg hørte, at han prata med stefaren min, om det her.
Og da var det tilbake på Albert Bøe, et varemagasin i Larvik.
Og da måtte jeg ha damesykkel med støttehjul.
Det holdt ikke med bare støttehjul.
Neida.
Så da bytta han stefaren min, inn den nesten nye sykkelen min, i en nesten lik damesykkel, med støttehjul da.
Enda jeg egentlig kunne sykle da, jeg var bare litt ukonsentrert, siden de satt hos den rampegutt-familien, og hadde grillfest da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og den Apache-sykkelen, fra morfaren min, den var annonsert, en tid på forhånd, fra mora mi, så det er mulig at det var noe ‘plottings’ ute og gikk.
Hvem vet.
Jeg fikk forresten mer ting nesten, av morfaren min, enn av stefaren min.
Jeg fikk også fotball, av morfaren min, mens jeg bodde i Mellomhagen, og en gang, så fikk jeg også en tinnsoldat, til bursdagen, som han vel hadde kjøpt i London da.
Og som mora mi syntes var så fin, men jeg skjønte vel ikke helt poenget, med en gammeldags tinnsoldat.
Hvordan lekte man med en tinnfigur?
Jeg tror aldri jeg fant ut det, og jeg vet ikke hvor den tinnsoldaten ble av.
Men artig var den vel å se på ihvertfall.
Den var laget på en forseggjort måte, mener jeg å huske, ihvertfall, selv om jeg ikke visste hvordan jeg skulle leke med en tinnsoldat, akkurat.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 7.
Så jeg klarte altså å kjøre på guttesykkel, en ganske ny sykkel som jeg fikk, sommeren 1976 vel.
Men stefaren min, Arne Thomassen, og naboen, de var ondskapsfulle, og skulle ydmyke meg vel, så da måtte jeg kjøre på jentesykkel, med støttehjul da.
Enda jeg klarte å sykle, men bare var litt uheldig, med en sving, (for jeg hadde ikke helt dreisen på svingene).
Jeg var flink til å sykle fram og tilbake i Mellomhagen, men jeg bomma på en sving da.
Når jeg var sliten etter å ha sykla litt for lenge vel.
For jeg ville ikke være på grillselskapet hos de rakkerungene.
Og hvis jeg hadde gått hjem, så måtte jeg gå forbi grillselskapet da og.
For den naboen, de hadde fri utsikt, til vår eiendom, og Mellomhagen da.
Fra der de satt og hadde grillfest.
Så naboen fikk stefaren min til å bytte sykkelen min i jentesykkel da, med støttehjul, enda jeg protesterte, og ville ha den sykkelen jeg hadde.
Så her var han stefaren min, Arne Thormod Thomassen, slem, vil jeg si.
Så sånn var det.
PS 8.
Under Melodi Grand Prix-finalen, i 1979, så var jeg og mora mi og Arne Thormod i stua da.
Så klagde mora mi da, og hu kommenterte Grand Prix da, til oss andre i stua, at hu syntes ikke at en religiøs sang, (som Israels vinnersang ‘halleljuah’ vel var da), hadde noe å gjøre, i en konkurranse som Melodi Grand Prix.
Men det var visst ikke stefaren min enig i, mener jeg å huske, han syntes vel den var fin, og fortjente og vinne osv, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
PS 9.
I 1980, så var Norge med, med Samiid Ædnan:
(Da jeg var i varetektsfengsel, i noen timer, her i Liverpool, ifjor, var det vel, for å ha ødelagt et krigsmonument utenfor the Cunard Building, (hvor jeg ble mye plaga på jobb), så nynna jeg på Samiid Ædnan, og jeg ville ikke spise noe, i den cella, så da slapp jeg ut ganske fort, siden jeg ikke spiste og kanskje de trodde jeg var samisk, eller noe, noe slags naturfolk, som de ikke kunne sperre inne, så da slapp jeg ut ganske fort da. Kanskje det var derfor jeg slapp ut så raskt. Hvem vet.)
Johnny Logan vant det året, med ‘What’s another year’, (for de som leser johncons-MIRROR, så synes jeg at vi kan skimte illuminati(?)-tegnet solstrålene her):
Det året, så tror jeg at jeg var på Bergeråsen, eller Sand, på Berger.
Enten i leiligheten til faren min, i Hellinga, på Bergeråsen, eller hos besteforeldrene mine på Sand, siden jeg flytta til faren min, høsten 1979.
Så sånn var nok det.
PS 10.
Så det var nok våren 1981, som mora mi var så fæl da.
Det året Bucks Fizz vant vel, og Norge var med, med Finn Kalvik, og ‘Aldri i Livet’ da, som jeg har skrevet om på bloggen før.
Her er Bucks Fizz da:
Dette var vel også mora mi sin favoritt.
Mora mi var glad i nesten alt som var engelsk.
Appelsinmarmelade, appelsinjuice, engelsk konfekt, te, osv., osv.
Det var fordi at mora mi hadde vært au-pair i England da, regner jeg med at var grunnen til det her.
Så sånn var nok det.
Mer da.
Jo, mora mi var så fæl, fordi jeg og mora mi og stefaren min da, vi var i den samme stua i Jegersborggate, som to år tidligere da, i 1979.
(De hadde bodd en stund i Stenseth Terrasse, i Drammen, jeg husker jeg var der, julen 1980.
Men våren 1981, så var de tilbake i Jegersborggate igjen da, virker det som.
Hvis ikke blander.
For jeg var hos kameraten min, Frode Kølner, i Larvik, 17. mai, 1981.
Og da tror jeg mora mi og dem bodde i Drammen.
Hvis ikke de bodde like nedi der da, i Jegersborggate.
Hm.)
Under Melodi Grand Prix, 1982, da satt jeg nede hos Haldis, dama til faren min.
Enda vi ikke gikk så bra overens.
Haldis var stor fan av Nicole, fra Tyskland, som vant det året:
Haldis sang i kor, under ledelse av musikklærer Blix, fra Svelvik, (som vi hadde i musikktimene i 7. klasse, på Svelvik Ungdomsskole), så hun var stor fan av sang da.
PS 11.
Det kan ha vært våren 1983, at jeg satt hos Haldis og så på Melodi Grand Prix.
(Siden søstra mi flytta til faren min og Haldis, på den her tida, da mora mi bodde på Tagtvedt, som de kanskje flytta til, sommeren 1982.
Noe sånt).
Jeg mener at jeg så den sangen her, Carola – Främling, nede hos Haldis:
Og da kan hun Nicola ha vært med som pauseunderholdning, siden hun vant året før.
Og da bodde nok mora mi og dem, i Drammen, våren 1981.
Også var det våren 1982, som jeg og mora mi, og den gamle stefaren min, Arne Thomassen, satt i den samme stua, i Jegersborggate, som i 1979, altså tre år før, da mora var ganske normal vel, og sa at hu ikke likte religiøse sanger (‘Halleljuah’), i Grand Prix.
Men, i 1982, så var hun langt fra normal.
Jeg satt i den grønne lenestolen, mens mora mi og Arne Thormod, satt i sofaen da.
Så satt mora mi seg plutselig oppå fanget mitt, det året jeg fylte 12 år da, og vrikka på rompa, mens hu satt på fanget mitt, som for å egge meg og gjøre meg kåt da.
Så hu var jo helt sinnsyk.
Og jeg kunne jo ikke gjøre noe, for jeg var ganske tynn, som gutt, så jeg fikk ikke flytta henne.
Men Arne Thormod ba henne holde opp da, men hu hørte ikke, hu var helt sånn at hu smilte og hadde det artig da.
Så sånn var det.
Så mora mi var gæern og Arne Thormod, den tidligere stefaren min, den tida jeg bodde i Larvik, var slem, vil jeg si, som jeg mener å ha vist, i den her bloggposten nå da.
Så det var ikke sånn at jeg var særlig knytta til mora mi og Arne Thormod.
PS 12.
Og da Bobbysocks vant Grand Prix for Norge, det var vel i 1985.
Da var vi hos mora vår, i Larvik, på Tagtvedt, jeg og søstra mi og halvbroren min.
Men da bodde jeg i Leirfaret på Bergeråsen, søstra mi bodde i Havnehagen, og Axel, han så jeg nesten aldri etter 1983, når han flytta til faren sin, men han bodde da hos faren sin i Oslo eller Drammen.
De bodde på Bragernes, i åsen bak Bragernes Kirke, Arne Thormod og Mette Holter og Axel, under 80-tallet, før de flytta til Oslo.
Men jeg hadde ikke møtt Mette Holter da, og ble ikke invitert, til å besøke de, i Drammen, enda de bodde da kun tre-fire mil fra oss, og faren min og Haldis hadde vannsengbutikk, i Drammen, så vi var i Drammen hele tida, både jeg og søstra mi, og faren min og Haldis og Christell.
Så sånn var det.
Men jeg tror mora mi likte å ha oss på besøk, når det var Grand Prix.
Siden jeg nå husker at jeg var hos mora mi, i Larvik, (selv om jeg bodde hos faren min på Berger), ihvertfall under Grand Prix, i 1982 og i 1985.
Så kanskje mora mi huska det, at vi så Grand Prix, den lørdagen, i Mellomhagen, i 1977, og at hu derfor likte å ha meg på besøk, fra faren min, når det var Grand Prix?
Eller kanskje det bare var tilfeldig.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg kom på.
Her er Bobbysocks da, (jeg får vel ta med de og, selv om jeg synes at de bare ser litt dumme ut nå):
PS 13.
I 1984, så vant Sverige, med Herreys.
Men både Bobbysocks og Herreys, det blir litt mye dessverre.
Så jeg tror at jeg bare hopper over 1984.
Så sånn er nok det dessverre.
Selv om kanskje George Orwell, ikke hadde likt det.
Dårlig humor.
Jeg er litt trøtt her.
Vi får se.
PS 14.
Ok, vi får ta med Herreys og da.
(Så ikke George Orwell blir sur).
De her var vel nesten mer amerikanske, enn svenske, var de ikke det da?:
http://johncons-musikk.blogspot.com/2009/09/johncons-musikk-har-na-sensasjonelt-nok.html
-
Google Mail – RE: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The European Economic Area
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
RE: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The European Economic Area
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Sep 28, 2009 at 6:21 PM
To:
BJERKEBO Elin <Elin.BJERKEBO@efta.int>
Ok,men jeg sjekka det igjen nå, og e-posten jeg fikk fra Sigurdardottir, var en som var sendt EFTA fra the EURO Ombudsmann, (hvis du ser nederst i denne e-posten).Har dere vært i kontakt med the EURO ombudsman da?For man kan jo se, at the European Ombudsman, sier at jeg kan kontakte Europe Direct, om dette.Men hvorfor har the European Ombudsman sendt dette til EFTA da, hvis de ber meg ta det med Europe Direct?Har dere bedt the European Ombudsman om å sende det til dere da?Bare lurte på hva som har foregått.Håper dette er i orden!Mvh.Erik Ribsskog
PS.Dessuten så sier Handels- og Næringsdepartementet i Norge, at jeg ikke kan klage på EFTA, til departementene.Det var derfor jeg ringte deg, i forrige uke, for jeg tenkte jeg skulle eskalere det innen EFTA.Men jeg får vel bare sende det til UD likevel da, på tross av hva Handels- og Næringsdepartementet skriver.(Bare prøver å finne ut hvordan det er riktig å gjøre dette).2009/9/28 BJERKEBO Elin <Elin.BJERKEBO@efta.int>Hei,Linda Sigurdardottir var ansatt i EFTA frem til februar
2009, og jobbet for avdeling for Services, Capital, Persons and Programmes.
Jeg beklager forvirringen rundt dette, men assosierte henne ikke
umiddelbart med etternavnet når du ringte. Grunnen til
at Linda besvarte eposten din, er fordi jeg videresendte den til denne
avdelingen som vet mer om området.Mvh,
Elin
Bjerkebo
Officer, Information and Communication –
Secretary-General's Office
EFTA – European Free Trade
Association Tel: +32 2 286 17 19 | Fax: +32 2 286 17 50 | Mobile: +32
476 62 38 03
E-mail: ebj@efta.int | Web: www.efta.int
Rue Joseph
II 12-16 | B-1000 Brussels | Belgium
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sent: 28 September 2009 14:18
To: BJERKEBO
ElinSubject: Re: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd:
The European Economic AreaHei,
takk for svar!Men kan du bekrefte det du sa på telefonen på fredag, at du ikke visste
hvem hun Sigurdardottir var.Og hvordan kan det ha seg at hun svarte på e-post som jeg sendte deg?Mvh.Erik Ribsskog2009/9/28 BJERKEBO Elin <Elin.BJERKEBO@efta.int>Dear Mr.
Ribsskog,In reference to our phone conversation on 24 September
2009, we would like to clarify what the EFTA Secretariat works
with, in order to avoid any further misunderstandings. The role
of the EFTA Secretariat is to provide support for the management of the
EEA Agreement and assist the EEA EFTA States in the preparation of
new legislation for integration into the EEA Agreement. The EFTA Secretariat
is not entrusted with surveillance of correct implementation or
enforcement of EEA legal acts. The surveillance role within the EEA Agreement
is entrusted to the EFTA Surveillance Authority which is to ensure correct
implementation and enforcement of EEA legal acts within the EEA EFTA
States, i.e. Norway, Iceland and
Liechtenstein.On the EU side it is generally the role of the European
Commission and the European Court of Justice to ensure that the EU Member
States enforce and implement corresponding EU rules correctly.Unfortunately, the EFTA
Secretariat does therefore neither have the competence nor the
mandate to deal with a potential violation of EEA rules in the
United Kingdom and can therefore not be of help to you in this
case.Should you wish
to file a complaint about the work of the EFTA Secretariat in Brussels the
appropriate party to turn to in the case of a Norwegian citizen
would be the Norwegian Ministry of Foreign
Affairs.Best
regards,
Elin
Bjerkebo
Officer, Information and Communication –
Secretary-General's Office
EFTA – European Free Trade
Association Tel: +32 2 286 17 19 | Fax: +32 2 286 17 50 | Mobile: +32
476 62 38 03
E-mail: ebj@efta.int | Web: www.efta.int
Rue Joseph II 12-16 | B-1000 Brussels |
Belgium
From: BJERKEBO Elin
Sent: 24
September 2009 14:53
To: HJALTESTED Erna
Subject: FW:
Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The European Economic
Area.
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 24 September 2009 14:46
To: BJERKEBO
Elin
Subject: Fwd: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd:
The European Economic Area.———- Forwarded message ———-
From: SIGURDARDOTTIR Linda Bjork <LindaBjork.SIGURDARDOTTIR@efta.int >Date:
2008/10/21
Subject: RE: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd:
The European Economic Area.
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Dear Mr.
Ribsskog,Thank you for your email. Unfortunately the EFTA
Secretariat is not competent to deal with your case. I am afraid that we
can not assist you any further in this matter.Best regards,
Linda Bjork
—–Original Message—–
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sent: 16 October 2008 03:55
To: SIGURDARDOTTIR Linda Bjork
Subject:
Re: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The European Economic
Area.Hi,
thank you very much for your e-mail!
I've
contacted Solvit now, regarding the problems I've been having with the British
Police, the IPCC, and the Ministry of Justice, etc., that they aren't
answering my e-mails, and they aren't returning my phone- calls.The
Merseyside Police didn't call me back, even if I went to the Norwegian
Consulate, here in Liverpool, and got them to call the Police, after I'd tried
to call myself a lot of times, but the Police just didn't call
back.It's the same with the IPCC, they don't call back, and they don't
answer e-mails.The Home Office, tells me, that then I have to take the
IPCC to Court.But, I've been trying to get a work-case against
Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation, to the Court,
in Britain, for almost two years now, but even the law-firms, don't want to do
their job, it seems. (Within the legal aid programme).But Solvit says
that this is my fault, that I'm experiencing problems with the communication
with the autorothies.When it's the Police and the IPCC, who aren't
returning my phone-calls and e-mails.I think I have the same right, to
get my correspondence answered, like an EU-citizen.How can I get my
rights, if I don't even get to speak with the case-worker?So I'm
trying to send back a copy of the correspondence with Solvit
Norway.Maybe you understand more about how to explain the problems to
Solvit, than I do.Hope this is alright, and thanks again for the first
e-mail!Yours sincerely,
Erik Ribsskog
On Wed, Sep
10, 2008 at 2:36 PM, SIGURDARDOTTIR Linda Bjork <LindaBjork.SIGURDARDOTTIR@efta.int > wrote:
> Dear
Mr. Ribsskog,
>
>
>
> The EFTA Secretariat has
received your request concerning the rights
> of Norwegian citizens
living and working in the UK.
>
>
>
> For your
information, the task of EFTA Secretariat in Brussels is
> mainly to
provide support to the EEA EFTA States for the management of
> the EEA
Agreement and assists them in the preparation of the
> incorporation of
new legislation into the EEA Agreement.
>
>
>
> Norway
is a Party to the EEA agreement and therefore the same rules
> apply to
Norwegian citizens as to EU country citizens when it concerns
> the
Internal Market, i.e. freedom of movement of goods, persons,
> services
and capital. As a Norwegian citizen living and working in UK
> you
should enjoy the same rights as UK citizens when you are making
> use of
these freedoms (Art. 4 of the EEA Agreement).
>
>
>
>
You could try to contact SOLVIT which is an on-line problem solving
>
network. They try to solve problems caused by the misapplication
of
> the Internal Market law by public authorities. As you are a
Norwegian
> citizen, you should contact the Norwegian SOLVIT Centre
(tel.: +47 222
> 404 11; email: solvit-norway@nhd.dep.no website:
> http://ec.europa.eu/solvit/
)
>
>
>
> We are sorry to inform you that the EFTA
Secretariat can unfortunately
> not help you any further in this
matter.
>
>
>
>
>
> With best
regards,
>
>
> Linda Bjork Sigurdardottir
> EFTA –
European Free Trade Association
>
> E-mail: lbs@efta.int | Web: www.efta.int
> Rue Joseph
II 12-16 | B-1000 Brussels | Belgium
>
>
>
>
———- Forwarded message ———-
> From: Euro-Ombudsman
<EO@ombudsman.europa.eu>
> Date: Jul 7, 2008 1:48 PM
>
Subject: RE: The European Economic Area.
> To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
>
>
>
> Dear
Mr Ribsskog,
>
>
>
> Thank you for your e-mail of 30
June 2008, in which you ask if you, as
> a Norwegian citizen living in
Britain, have the right to get help from
> the police and the British
government.
>
>
>
> In replying to your e-mail, first,
I would like to give a short
> presentation of the work of the European
Ombudsman.
>
>
>
> The European Ombudsman investigates
complaints about maladministration
> by the institutions and bodies of
the European Union. This means that
> you can complain to the Ombudsman
if you consider that, for instance,
> the European Commission, the
European Parliament or the Council of the
> European Union has done
something wrong.
>
>
>
> It is thus not part of the
Ombudsman's function to provide you with
> the kind of information that
you are asking for.
>
>
>
> However, you could
consider turning to EuropeDirect, which provides
> practical information
in the official EU language of your choice about
> the European Union
and its policies or a reference to further sources
> of information. You
can reach the service by calling the following
> toll-free number from
anywhere in the EU during opening hours
> (9h00-18h30 CET on
>
weekdays):
>
>
>
> 00 800 6 7 8 9 10
11
>
>
>
> Or call the standard number +
32-2-299.96.96 from anywhere in the
> world (normal charges
apply).
>
>
>
> You can also contact the service by
sending an e-mail:
>
>
>
> http://europedirect-cc.cec.eu.int/websubmit/?lang=en
>
>
>
>
For more information on Europe Direct, you can consult the following
>
website:
>
>
>
> http://ec.europa.eu/europedirect/index_en.htm
>
>
>
>
Yours sincerely,
>
>
>
> Angela
Lindberg
>
> Office of the European
Ombudsman
>
>
>
>
>
>
________________________________
> From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
> Sent: 30 June 2008
21:58
> To: Euro-Ombudsman
> Subject: The European Economic
Area.
>
>
> Hi,
>
> I'm a Norwegian citizen
living in Britain.
>
> Here, there have been many problems, at
work, and regarding a
> complaint against the Police etc., that I
haven't got any help with.
> (I've also contacted the Norwegian
Government, regarding these problems, but
> they don't answer my
>
e-mails, and the Sivilombudsmannen, is part of a cover-up, from the
>
Government, it seems, even
> if I wont explain this in detail now, but I
can explain more detailed if
> it's needed).
>
> I was
wondering, since Norway, are part of the European Economical
> Area. So
Norwegian citizens, are allowed, to live and work, in
> Britain, like if
they were EU-Citizens, as I've understood it.
> But, I was wondering if
this means, that one, as a Norwegian citizen in
> Britain, also has the
right,
> to get help/advice from the Police, and other Goverment in
Britain, like if
> one was an EU-citizen?
>
> I think, that
if one have the right to work and live in an EU-country,
> like the
'EFTA/EØS-agreement' says, then only has the right help from
> the
Government, it that EU-country (the Police etc), like
> if one were an
EU-citizen, right?
>
> I just wanted to try to get this clear,
since I'm having some
> problems, both with the Norwegian and the
British Goverment now, so I
> just wanted to know, if some this could be
something to do, with
> that one aren't that well protected by rights,
if one are a Norwegian
> citizen living in the EU?
> Hope that you
have the chance to answer about this, and thanks in advance
> for the
reply!
>
> Yours sincerely,
> Erik
Ribsskog
-
Google Mail – RE: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The European Economic Area
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
RE: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The European Economic Area
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Sep 28, 2009 at 1:18 PM
To:
BJERKEBO Elin <Elin.BJERKEBO@efta.int>
Hei,takk for svar!Men kan du bekrefte det du sa på telefonen på fredag, at du ikke visste hvem hun Sigurdardottir var.Og hvordan kan det ha seg at hun svarte på e-post som jeg sendte deg?Mvh.Erik Ribsskog2009/9/28 BJERKEBO Elin <Elin.BJERKEBO@efta.int>Dear Mr. Ribsskog,In reference to our phone
conversation on 24 September 2009, we would like to clarify what
the EFTA Secretariat works with, in order to avoid any further
misunderstandings. The role of the EFTA Secretariat is to provide
support for the management of the EEA Agreement and assist the EEA
EFTA States in the preparation of new legislation for integration into the
EEA Agreement. The EFTA Secretariat is not entrusted with surveillance
of correct implementation or enforcement of EEA legal acts. The
surveillance role within the EEA Agreement is entrusted to the EFTA Surveillance
Authority which is to ensure correct implementation and enforcement of EEA
legal acts within the EEA EFTA States, i.e. Norway, Iceland and
Liechtenstein.On the EU side it is generally the role of the
European Commission and the European Court of Justice to ensure that the EU
Member States enforce and implement corresponding EU rules correctly.Unfortunately, the EFTA Secretariat does therefore neither have
the competence nor the mandate to deal with a potential
violation of EEA rules in the United Kingdom and can therefore not be of
help to you in this case.Should you wish to file a complaint about the work of the EFTA
Secretariat in Brussels the appropriate party to turn to in the case of a
Norwegian citizen would be the Norwegian Ministry of Foreign
Affairs.Best regards,
Elin
Bjerkebo
Officer, Information and Communication –
Secretary-General's Office
EFTA – European Free Trade
Association Tel: +32 2 286 17 19 | Fax: +32 2 286 17 50 | Mobile: +32
476 62 38 03
E-mail: ebj@efta.int | Web: www.efta.int
Rue Joseph
II 12-16 | B-1000 Brussels | Belgium
From: BJERKEBO Elin
Sent: 24
September 2009 14:53
To: HJALTESTED Erna
Subject: FW:
Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The European Economic
Area.
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 24 September 2009 14:46
To: BJERKEBO
Elin
Subject: Fwd: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd:
The European Economic Area.———- Forwarded message ———-
From: SIGURDARDOTTIR Linda Bjork <LindaBjork.SIGURDARDOTTIR@efta.int >Date:
2008/10/21
Subject: RE: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The
European Economic Area.
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Dear
Mr. Ribsskog,Thank you for your email. Unfortunately the EFTA
Secretariat is not competent to deal with your case. I am afraid that we
can not assist you any further in this matter.Best regards,
Linda Bjork
—–Original Message—–
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sent: 16 October 2008 03:55
To: SIGURDARDOTTIR Linda
Bjork
Subject: Re: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The
European Economic Area.Hi,
thank you very much for your
e-mail!I've contacted Solvit now, regarding the problems I've been
having with the British Police, the IPCC, and the Ministry of Justice, etc.,
that they aren't answering my e-mails, and they aren't returning my phone-
calls.The Merseyside Police didn't call me back, even if I went to the
Norwegian Consulate, here in Liverpool, and got them to call the Police, after
I'd tried to call myself a lot of times, but the Police just didn't call
back.It's the same with the IPCC, they don't call back, and they don't
answer e-mails.The Home Office, tells me, that then I have to take the
IPCC to Court.But, I've been trying to get a work-case against
Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation, to the Court, in
Britain, for almost two years now, but even the law-firms, don't want to do
their job, it seems. (Within the legal aid programme).But Solvit says
that this is my fault, that I'm experiencing problems with the communication
with the autorothies.When it's the Police and the IPCC, who aren't
returning my phone-calls and e-mails.I think I have the same right, to
get my correspondence answered, like an EU-citizen.How can I get my
rights, if I don't even get to speak with the case-worker?So I'm trying
to send back a copy of the correspondence with Solvit Norway.Maybe you
understand more about how to explain the problems to Solvit, than I
do.Hope this is alright, and thanks again for the first
e-mail!Yours sincerely,
Erik Ribsskog
On Wed, Sep 10,
2008 at 2:36 PM, SIGURDARDOTTIR Linda Bjork <LindaBjork.SIGURDARDOTTIR@efta.int >
wrote:
> Dear Mr. Ribsskog,
>
>
>
> The EFTA
Secretariat has received your request concerning the rights
> of Norwegian
citizens living and working in the UK.
>
>
>
> For your
information, the task of EFTA Secretariat in Brussels is
> mainly to
provide support to the EEA EFTA States for the management of
> the EEA
Agreement and assists them in the preparation of the
> incorporation of
new legislation into the EEA Agreement.
>
>
>
> Norway
is a Party to the EEA agreement and therefore the same rules
> apply to
Norwegian citizens as to EU country citizens when it concerns
> the
Internal Market, i.e. freedom of movement of goods, persons,
> services
and capital. As a Norwegian citizen living and working in UK
> you should
enjoy the same rights as UK citizens when you are making
> use of these
freedoms (Art. 4 of the EEA Agreement).
>
>
>
> You
could try to contact SOLVIT which is an on-line problem solving
> network.
They try to solve problems caused by the misapplication of
> the
Internal Market law by public authorities. As you are a Norwegian
>
citizen, you should contact the Norwegian SOLVIT Centre (tel.: +47 222
>
404 11; email: solvit-norway@nhd.dep.no
website:
> http://ec.europa.eu/solvit/ )
>
>
>
>
We are sorry to inform you that the EFTA Secretariat can unfortunately
>
not help you any further in this
matter.
>
>
>
>
>
> With best
regards,
>
>
> Linda Bjork Sigurdardottir
> EFTA –
European Free Trade Association
>
> E-mail: lbs@efta.int | Web: www.efta.int
> Rue Joseph II 12-16 | B-1000 Brussels |
Belgium
>
>
>
> ———- Forwarded message
———-
> From: Euro-Ombudsman <EO@ombudsman.europa.eu>
>
Date: Jul 7, 2008 1:48 PM
> Subject: RE: The European Economic
Area.
> To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
>
>
>
>
Dear Mr Ribsskog,
>
>
>
> Thank you for your e-mail of
30 June 2008, in which you ask if you, as
> a Norwegian citizen living in
Britain, have the right to get help from
> the police and the British
government.
>
>
>
> In replying to your e-mail, first, I
would like to give a short
> presentation of the work of the European
Ombudsman.
>
>
>
> The European Ombudsman investigates
complaints about maladministration
> by the institutions and bodies of the
European Union. This means that
> you can complain to the Ombudsman if you
consider that, for instance,
> the European Commission, the European
Parliament or the Council of the
> European Union has done something
wrong.
>
>
>
> It is thus not part of the Ombudsman's
function to provide you with
> the kind of information that you are asking
for.
>
>
>
> However, you could consider turning to
EuropeDirect, which provides
> practical information in the official EU
language of your choice about
> the European Union and its policies or a
reference to further sources
> of information. You can reach the service
by calling the following
> toll-free number from anywhere in the EU during
opening hours
> (9h00-18h30 CET on
>
weekdays):
>
>
>
> 00 800 6 7 8 9 10
11
>
>
>
> Or call the standard number + 32-2-299.96.96
from anywhere in the
> world (normal charges
apply).
>
>
>
> You can also contact the service by
sending an e-mail:
>
>
>
> http://europedirect-cc.cec.eu.int/websubmit/?lang=en
>
>
>
>
For more information on Europe Direct, you can consult the following
>
website:
>
>
>
> http://ec.europa.eu/europedirect/index_en.htm
>
>
>
>
Yours sincerely,
>
>
>
> Angela Lindberg
>
>
Office of the European Ombudsman
>
>
>
>
>
>
________________________________
> From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
> Sent: 30 June
2008 21:58
> To: Euro-Ombudsman
> Subject: The European Economic
Area.
>
>
> Hi,
>
> I'm a Norwegian citizen living
in Britain.
>
> Here, there have been many problems, at work, and
regarding a
> complaint against the Police etc., that I haven't got any
help with.
> (I've also contacted the Norwegian Government, regarding
these problems, but
> they don't answer my
> e-mails, and the
Sivilombudsmannen, is part of a cover-up, from the
> Government, it seems,
even
> if I wont explain this in detail now, but I can explain more
detailed if
> it's needed).
>
> I was wondering, since Norway,
are part of the European Economical
> Area. So Norwegian citizens, are
allowed, to live and work, in
> Britain, like if they were EU-Citizens, as
I've understood it.
> But, I was wondering if this means, that one, as a
Norwegian citizen in
> Britain, also has the right,
> to get
help/advice from the Police, and other Goverment in Britain, like if
> one
was an EU-citizen?
>
> I think, that if one have the right to work
and live in an EU-country,
> like the 'EFTA/EØS-agreement' says, then only
has the right help from
> the Government, it that EU-country (the Police
etc), like
> if one were an EU-citizen, right?
>
> I just
wanted to try to get this clear, since I'm having some
> problems, both
with the Norwegian and the British Goverment now, so I
> just wanted to
know, if some this could be something to do, with
> that one aren't that
well protected by rights, if one are a Norwegian
> citizen living in the
EU?
> Hope that you have the chance to answer about this, and thanks in
advance
> for the reply!
>
> Yours sincerely,
> Erik
Ribsskog
PS.
Hun bjerkebo skriver i e-posten ovenfor, at hvis man ønsker å klage på EFTA, som norsk statsborger, så må man klage til UD:
Should you wish to file a complaint about the work of the EFTA Secretariat in Brussels the appropriate party to turn to in the case of a Norwegian citizen would be the Norwegian Ministry of Foreign Affairs.
(Se e-posten ovenfor).
Mens Nærings- og Handelsdepartementet, de skriver i et brev til meg, som jeg mottok for en uke eller to siden, at det ikke var mulig å klage til departementene på EFTA.
Jeg får ikke det her helt til å stemme men.
Hm.
Her er linken til dette brevet, så kan man se at det departementet skriver at man ikke kan klage på EFTA til departementene:
https://johncons-blogg.net/2009/09/jeg-fikk-et-brev-fra-nrings-og.html
-
PS.
Her er det første vedlegget:
PS 2.
Her er det andre vedlegget:
-
PS.
Det var bare en amalgam-fylling, som hadde løsna, i den tanna.
Men nå er vel hele den tanna ødelagt da, siden han Rock & Roll-tannlegen har drivi og ‘kødda’ med tanna da, antagelig.
Tannleger i England altså, og illuminister spesielt.
Fy faen!
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Den fyllingen var satt i litt skjevt da, så når jeg spiste sånn Magnum-is, så sa det bare ‘knekk’, i tanna, så brakk den bakerste veggen da.
Så jeg lurer på om det var derfor at fyllingen ikke var satt ordentlig i, for hvis det kom nok trykk, på fyllingen, så ville den fyllingen gå ned i tanna da, og knekke veggen i tanna.
Noe sånt?
Hvem vet.
Jeg mangler en tann på den andre siden av kjefen, så jeg har ikke lyst til å mangle en tann, på venstre sida av kjeften også.
Så jeg lurer på hva de kan gjøre med den tanna nå.
Vi får se.
Jeg må vel gå til han Rock & Roll-tannlegen igjen da.
Vi får se hva han sier nå da.
Sånn er det når man ikke får rettighetene sine i Norge, da blir man tulla med av all verdens drittsekker og kvakksalvere i utlandet.
Så sånn er det.
-
Det her er en Everton-blogg, som jeg hadde, mens jeg bodde i Oslo, før jeg flyttet til Sunderland, for å studere, høsten 2004.
Jeg fikk en del penger, da moren min døde, i 1999, (siden hun hadde noe slags livsforsikring, merkelig nok).
Og da hadde jeg gått nesten hele 90-tallet, uten noe særlig penger, som fattig student, fattig vernepliktig og lavt lønnet Rimi-medarbeider.
På de samme årene, så hadde jeg bodd i Oslo Sentrum, blant annet, og sett hvor mye penger andre på min alder, brukte på klær og all mulig morro på byen osv. da.
Så da jeg fikk drøye 100.000, i 1999, etter at moren min døde, siden hun hadde noe slags livsforsikring, (ukjent for meg men, men både søstra mi og broren min, fikk det samme beløpet da).
Så kjøpte jeg en del datating og ny TV og sånn.
Og bilen var det alltid noe galt med da, så den brukte jeg vel en 20-30.000 på, ihvertfall.
Og jeg oppgraderte PC-en da, med nytt hovedkort osv., og lærte å bygge PC-er.
Jeg kjøpte også TV-kort, så jeg kunne ta opp fra TV-en, med PC-en.
Så da tok jeg opp Everton-scoringer, siden jeg hadde parabolantenne også, for jeg syntes det var artig å følge med på nyheter og sport da, så jeg hadde canal pluss, het det vel.
Noe sånt.
Så da lagde jeg den bloggen her da:
http://www.angelfire.com/al4/evertonfc/index.html
Så jeg kunne lage blogg også før jeg flytta til Liverpool, i 2005.
Denne bloggen jeg lagde i Oslo, den er fra august 2004, altså en måned før jeg flytta til Sunderland da.
For det finnes fortsatt debattinnlegg, som jeg skrev på VGD, fra tiden før jeg flyttet til Sunderland:
cons
Innlegg: 2659
31.08.04 05:12Del
Ja så han der jeg og.Rykter om at McFadden skal byttes mot å få Michael Ball tilbake nå:
Everton and Rangers could be set to swap players.
Striker James McFadden could leave Goodison Park for the Scottish club in a loan deal that would see former Everton left-back Michael Ball return to his former club.
Both moves would be with a view to permanent transfers.
http://www.sublimefootball.com/article.php?artid=4225
Ellers så skulle vi hatt straffe mot manu.
http://www.angelfire.com/al4/evertonfc/straffe.mpg
Så selv om jeg hadde en litt ‘dum’ jobb, (nemlig å jobbe på Rimi), så ville jeg ikke være ‘dum’ på fritiden da.
Så jeg lærte meg mye data, i alle årene, etter at jeg kjøpte meg min ‘internett-PC’, i 1996 da, fra et datafirma på Bislett, som en kamerat av meg, Glenn Hesler, hadde anbefalt.
Så selv om jeg f.eks. i 1996 til 1998, mest dreiv med hardt kroppsarbeid, som assistent, på Rimi Bjørndal, så var det ikke sånn, at jeg ikke fikk brukt hue.
For selv om jeg brukte beina mye mer på Rimi Bjørndal, enn hue, (bortsett fra da jeg tok tippeoppgjøret).
Så brukte jeg hue hjemme, og lærte meg selv mye data og internett-greier da.
Jeg hadde nok ikke klart å fått opp en blogg, som denne, på nettet, hvis det ikke hadde vært for den tida der, 1996 til 2004, da jeg bodde i Oslo, og lærte meg litt om data og internett da.
Så selv om man har en litt ‘dum’ jobb, hvor sjefene ens, ikke lar en bli forfremmet, oftere enn annenhvert år, for eksempel, så kan man jo kompansere for dette, (sånn som jeg gjorde), ved å lære seg nyttige ting hjemme.
Så derfor var det ikke så ille for meg, å ha en treg karriære, i Rimi, for jeg dreiv og lærte meg masse datating osv., på egenhånd, hjemme.
Og jeg dreiv også og trente og gjorde andre fornuftige ting, på fritiden.
Og jeg hadde jo mye plager med kviser og sånn, så jeg var litt nedfor også da, på hele 90-tallet, og hadde litt komplekser for det her da.
Så jeg prøvde å finne noe som hjalp mot kviser og sånn da.
Og noen rynker fikk jeg, i 1998.
Så jeg hadde masse ting, som jeg prøvde å ordne i livet mitt da, sånn at jeg etterhvert kunne fått meg en bra betalt jobb, sånn at jeg kunne fått meg hus og kone og sånn da.
Men da ville jeg ha alt sånt i orden, at jeg jobbet i en bra jobb, og hadde kommet meg over komplekser for kviser og rynker osv.
Så jeg kjempet hele tiden, for å få til en slags karriære og sånn da.
For å få noe ut av livet mitt.
Jeg prøvde å lære meg om biler og om klær og om alt mulig.
Så jeg dreiv ikke bare å hadde en ‘dum’ Rimi-jobb.
Neida, jeg prøvde å få noe ut av livet mitt.
Men jeg var tålmodig da, og hvis karriæren gikk tregt på jobben, så brukte jeg heller fritiden min, til å lære noe nyttig.
Sånn at hvis karriæren på jobben, gikk trått, så fikk jeg heller prøve å drive med givende ting på fritiden da, tenkte jeg.
Så det var ikke sånn at jeg kjeda meg, selv om jobben kanskje i perioder var kjedelig.
Neida, jeg hadde hele tiden nye utfordringer, som jeg brynte meg mot, og jeg var også sosial, og spilte på tre eller fire vel faktisk, bedriftsfotball-lag, (og jeg gikk også på dater hele tiden, med damer som jeg traff på byen, eller på nettet).
Det var Rimi Oslo, Rimi Langhus, IT-akademiet, (for Magne Winnem jobba der, og de trengte fler folk, selv om jeg var redusert pga. kneet da), og et lag som jeg og Glenn Hesler trente med, i en hall ved Fjellhamar vel, og jeg spilte en omgang som keeper, for det laget, (som jeg ikke husker hva heter), i en utendørskamp, i Lillestrøm.
Så sånn var det.
Men jeg kan nok takke den tiden der, 1996 til 2004, for at jeg klarer å få en blogg opp og kjøre nå.
For da lærte jeg en del om data og internett.
Og jeg har hatt veldig mange blogger slettet, med uklare begrunnelser, så det er ikke så lett alltid, å få en blogg opp og kjøre.
Men Angelfire og Blogger, har jeg stort sett hatt gode erfaringer med, selv om det også har vært tull med de og, til tider, men de har ihverfall ikke slettet bloggene.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg mener ganske bestemt, at jeg overhørte det, i 2006, da jeg begynte med arbeidssaken, mot Bertelsmann Arvato.
At ‘he’s not supposed to deal with things like that’.
Fra noen som jeg tror må ha vært noe sivilpoliti, eller lignende.
Jeg tror det må være fordi, at jeg ikke har mørkt hår, og hvit hud, typisk ‘jødisk’ utseende.
At bare ‘jøder’, og folk som er gjort til ‘jøder’, gjennom at de er frimurere, har egentlige rettigheter, og har lov til å drive med ting som rettsaker osv.
At det er det det går på, dette med det som noen ganger omtales som ‘den store jødiske verdenskonspirasjonen’.
Andre ganger, som Bilderberger og verdens-sionismen.
Jeg tror det er derfor at jeg ikke får rettighetene mine i England, fordi jeg er typisk nordisk da, og ikke har mørkt hår, eller er frimurer.
Så så sykt tror jeg det er, i England.
Mens i Norge, så vet jeg ikke hva som foregår.
Men det er vel noe dritt der og, tenker jeg.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og tidligere i 2006, var det vel, så overhørte jeg at jeg var ‘just a bastard, (with a beard (i 2005 vel)’), and ‘she’s just a whore’.
Så da tror jeg at de kalte meg ‘bastard’, fordi jeg har både mørke og lyse hår, i ansiktet, sånn at jeg er ikke helt blond, eller helt mørkhåret, men jeg har både lyse hår og mørke hår, eller skjegg da.
Mens en som var ‘whore’, det må ha vært enten hun norske Marianne, tror jeg, på Arvato, eller hun svenske Emelie, kanskje.
En av de vel.
Som var hore, fordi hun var lyshåret da.
For her er det sionister, som har kontrollen, og de betrakter bare folk med mørkt hår, som verdige mennesker da.
Det går på det her med semittene, (de mørkhårede), mot de lyshårede, (eller arierne da).
Bare les Moses Hess, en jødisk filosof, som er en av fedrene til sionismen, han greier ut om dette, og sier at hele historien har vært en rasekrig, mellom semittene og arierne.
Her er mer om dette:
-
Jeg husker første året jeg bodde i Oslo, skoleåret 1989/90.
Da hang han Magne Winnem fra skolen i Drammen, han hang hjemme hos meg, omtrent hver helg, for vi dro på byen og festa da, før han dro i militæret, på nyåret i 1990 vel.
Noe sånt.
Men han hadde en fetter, Colin, fra Swindon vel, som studerte ved universitetet i Oslo, og som da bodde på Kringsjå, i en studenthybel der.
Så sånn var det.
Så dro Colin tilbake til England, i juleferien, 1989.
Så da skulle Magne få lov å bo der, i hybelen til Colin.
Og da ville Magne, at jeg skulle besøke han, i bofelleskapet, på Kringsjå.
Han bodde der vel i en måned, eller noe, for det var visst snakk om lange juleferier, ved universitetet.
Noe sånt.
Den første gangen jeg var der, så fant jeg en pantelapp, på isen.
Og så en gang jeg og Magne dro i butikken, mens jeg venta på studielånet mitt, etter nyttår 1990.
Så fikk han de folka i butikken på Kringsjå, til å ta imot pantelappen jeg hadde funnet, enda den var mange uker gammel, og på kanskje 50 kroner, eller noe.
Så han kunne være myndig, han Magne Winnem.
Fetteren hans, Colin, han hadde bil, også mens han studerte i Norge.
Han fortalte oss, at grunnen til at han likte seg i Norge, det var fordi at hvis du var på en kiosk, litt ute på landet, om sommeren, så kunne det komme en pen, ung jente, gående inn i kiosken, kun i helsetrøye, sånn at man kunne se puppa, da.
Så det var derfor han ville bo i Norge, for sånt skjedde ikke i England.
Colin, han jobber med noe greier på Skibladner, på fritiden nå, eller om det var heltidsarbeid(?)
Og Magne viste meg fra bryllupet til Colin, at der dukka det opp et mannskor, fra Nord-Norge, som var veldig kjente da, (men som jeg ikke kommer på navnet på i farta, noen som har vært med i filmer).
Berlevåg mannskor, tror jeg det var.
Så sånn var det.
Jeg og Magne stakk også på en fest, som jeg tror var en afrikansk fest, på Kringsjå, like før jul da, i 1989.
Nyttårsaften 1990, altså den siste dagen av 1989, da var jeg og Winnem på Radio 1 club.
Magne skulle sove over på Kringsjå.
Men jeg hadde ikke noe mer igjen av studielånet mitt, så jeg skulle ligge over på Kringsjå jeg og da, siden jeg ikke hadde råd til taxi, (men jeg fikk nytt studielån, bare skolen åpnet).
Så ble plutselig Magne borte.
Så møtte jeg ei dame fra Skøyen, som het Laila Johansen kanskje.
Noe sånt.
Så måtte jeg bli med hu og venninna, til Skøyen, fordi Magne hadde stikki av til Kringsjå da, uten å si fra til meg.
Enda det vanligvis var sånn, at det var han som lå over hos meg.
Så det her var litt merkelig.
Men da måtte jeg bli med hu jente fra Skøyen da, som hadde vært skikkelig drita, den kvelden.
Jeg var ganske full jeg og.
Hu dro meg inn på damedassen, på Radio 1 club, uvisst av hvilken grunn, for hun ville ikke bli med på noe, inne på dassen.
Men men.
Og hu hadde med venninna si, så jeg lot de sove i dobbeltsenga, siden jeg trengte meg på, siden jeg ble med, fordi jeg ikke hadde noe sted å dra.
Så sånn var det.
Hu var også litt dum, hu jenta, for vi prata om ‘pirat taxi’, og da sa hu, at det het ‘privat taxi’.
Så det her var litt merkelig.
Men men, sånn er det.
Selv om det er mulig at vi sneik i køen, til taxiene, at vi fikk lov til å gå foran eller noe.
Men men, bare noe jeg kom på.
At han Magne Winnem han er en sånn myndig type da, som får butikker til å ta imot gamle pantelapper osv., uten at jeg skjønner hvordan han klarte det.
Men det er det kanskje noen andre som skjønner.
Det får man håpe på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og grunnen til at jeg ikke ville være på Abildsø, i hybelen min der, det var at jeg hadde lånt bort TV-en og videoen min, var det vel, til Magne Winnem da, som lånte de, i hybelen til han Colin da, på Kringsjå.
Jeg var på juleferie, med faren min og dem, til Geilo, på Highland hotell.
Så, da vi kom hjem etter jul, så dro jeg og søstra mi, til Axel og dem, på Furuset.
De skulle til Nordland, og besøke Arne Thomassens mor, var det vel.
Men Mette Holter, stemora til halvbroren vår, hun sa at jeg og Pia kunne låne leiligheten, alene, i noen dager.
Og se på Canal pluss osv., som de hadde, var det vel.
Så vi var der, i romjula.
Og så, så dro vi til byen da, på nyttårsaften.
Så dro vel Pia til Drammen, så dro jeg med Magne Winnem til Radio 1 Club, da.
Så da hadde jo jeg vært sammen med søstra mi, og sov på sofaen vel, i romjula, i leiligheten til Arne og Mette, på Furuset.
Så derfor var jeg ganske våken da, for å si det sånn, når jeg var på det diskoteket, på nyttårsaften.
Jeg hadde ikke fått sjangsen til å ha mye privatliv, i romjula.
Så når jeg fant hun der Laila Johansen, eller hva hun het, fra Skøyen, så rota jeg jo skikkelig med henne, og var overalt på henne omtrent, eller ikke overalt da, men jeg var ganske fin i farta, ihvertfall, og vi rocka også ganske mye ute på dansegulvet, hvor hu skulle ha meg til å gjøre noe disco-greier osv., ned på gulvet og opp igjen, i fylla.
Det var nyttårsaften da, og det var et av de kuleste stedene vel, i 1989.
Det var folk fra Drammen der også, husker jeg, ei dame med lyst hår, som jeg hadde sitti på med russebussen til, så mye, under russetida, året før, så jeg måtte betale penger for bensin.
(Enda jeg ikke ante hvem sin russebuss det var, men Tim Jonassen i klassen, fikk dem til å hente meg overalt, uten at jeg helt skjønte hvordan han klarte det.
Jeg bare ringte Tim, og hørte om han skulle på russekro.
Så spurte han hvor jeg var.
Så sa jeg Svelvik, hos Cecilie Hyde og søstra mi, for mormora til Cecilie Hyde, var på ferie, eller noe.
Og da sa Tim, ja da får jeg noen til å hente deg i Svelvik.
Okey.
Ikke spørr meg hvordan han klarte det, men han ringte rundt og ordna da.
Jeg hadde vel sånn løst prata med han om den russekroa før da, så derfor ringte jeg da.
Noe sånt.
Det var litt rart men, det må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Og det var også en kar som het Halvard der vel, fra CC Storkjøp, hvor jeg hadde jobba, året før.
Så sånn var det.
Men hun Laila Johansen, hun var veldig hot, men hun lot meg liksom ikke komme til mer enn nest siste post, eller hva det heter.
Og jeg var vel sammen med henne, i et par uker da, vi gikk på kino og ut på byen, når venninna var med.
For jeg fikk studielån, og da lagde jeg middag, hos hu, på Skøyen, kyllingsalat osv.
Men det var så lang kø på polet, så jeg fikk ikke kjøpt noe vin, men tror jeg kjøpte wine-cooler(?)
Noe sånt.
Mer da.
Jo, også gikk vi tur i Frognerparken, første nyttårsdag, med en bikkje, som hu lånte av en slags nabo vel.
Så viste hu meg en kinarestaurant på Majorstua og Majorstua skole.
Jeg skjønte ikke hva hu prøvde å gjøre, men nå lurer jeg på om hu skulle finne noe rom, hvor vi kunne kommet til siste base, for det turte hu visst ikke, om morgenen, den dagen, mens mora var hjemme da.
Men så langt kom vi aldri, for jeg ville ikke rote rundt inne på Majorstua skole, hvor hu dro med meg for å luske på noen folk, som holdt på der, første nyttårsdag, så vi bare dro hjem.
Så sånn var det.
Venninna hennes var en sånn gutte-jente, må jeg si.
Og de begynte å sjekke opp gutter, når vi var på et utested, som het Manhattan vel.
Og da sa de sånn, ‘vi pleier å være på Dokka, (eller noe), et sånt sted hvor alle kjenner alle, i feriene).
(Det sa de på Radio 1 Club, og, av en eller annen grunn.
Jeg var jo fra Berger, så jeg syntes ikke at det var så spesielt, at alle kjente alle).
Men men.
Mer da.
Jo, så da bare stakk jeg fra dem, for hu Laila hu begynte å sjekke opp andre, så da tok jeg bare nattbussen hjem.
Og da kom hu og ga meg tilbake halvparten av hundrelappen min, eller noe sånt.
Etter det, så har jeg ikke hørt noe fra henne.
Mora sa at hu var i England, en gang jeg ringte om noe greier.
En gang, på 90-tallet, så gikk jeg forbi hu og venninna, på Egertorget, og hørte jeg at venninna beordra henne, til å bare late som at hu ikke så meg.
Jeg husker at hu advarte meg litt for venninna, (kanskje fordi hu trente karate, eller det var vel noe mer alvorlig, antagelig).
Så hu var nok under kontroll, av hu karate-venninna, med ganske kort, lyst hår vel.
Så om de prøvde å få kontroll på meg og.
Og at det her var noe set-up, av Mette Holter, f.eks?
Hvem vet.
Siden hun lot meg og søstra mi låne leiligheten, mens dem var i Nordland, med bilen vel, sånn at jeg ikke skulle ha noe særlig privatliv, og være et lett bytte for de Skøyen-jentene?
Det passer med at Magne Winnem bare dro hjem, enda vi hadde avtalt, at jeg også skulle ligge over, på Kringsjå.
Kanskje Mette Holter ikke likte, at jeg flytta til Oslo.
Det vet jeg jo, at hu ikke likte, for hu har sagt det, at da følte hun seg ikke som mammaen til Axel lengre.
Men, jeg og faren min, vi hadde jo planlagt det, siden før ungdomsskolen, tror jeg, at jeg skulle flytte inn til Oslo, og studere, etter videregående, sånn som onkelen min Runar gjorde, på 60-tallet da.
Jeg husker ihvertfall det, at det som gjorde at jeg klarte meg gjennom all mobbingen på ungdomsskolen i Svelvik og alt tullet fra familien min, med at jeg måtte bo alene osv., det var tanken på at jeg skulle flytte inn til Oslo, og studere, når jeg ble myndig og var ferdig med videregående.
Det var derfor jeg aldri ga helt faen i skolen, samme hvor mye jeg ble mobba.
Og jeg visste det, at Handel og Kontor ga artium, hvis ikke så hadde jeg gått almenn.
Så jeg hadde kontrollen på det her, og fulgte alltid nøye med om sommeren, at det ikke ble noe tull, med at jeg glemte å bekrefte at jeg tok skoleplassen osv.
Eller at jeg kom inn da.
Så jeg og faren min hadde egentlig planlagt dette, i mange år, siden jeg var sånn 10-11 år kanskje, på begynnelsen av 80-tallet, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, på slutten av 80-tallet.
For faren min ville ikke at jeg skulle bli selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobbing til alle døgnets tider da, sa faren min, en del ganger.
Så han ville at jeg skulle ha en karriære i næringslivet da, med startlønn fra 300.000 osv.
Nå ble det ikke helt det, for jeg ble vel litt tulla med i Oslo, skjønner jeg vel nå, når jeg tenker tilbake.
Og hovedpoenget for meg, var egentlig å komme bort fra mobbefolka, på Berger, og familien min, som lot meg bo aleine der.
Så jeg tok av litt, i Oslo, og var ikke bare fokusert på studier.
Jeg var glad for å bo for meg selv da.
Så sånn var det.
Men jeg tror jeg kanskje kan ha blitt tulla med av hu stemora til Axel, Mette Holter, som var i den italienske mafiafamilien, Ancona, i USA, under ‘hotpants’-tida, som hu vel kalte det.
Vel på 60-tallet da.
Eller hu sa at hu og Victoria, en stor amerikansk-norsk dame, bosatt i Trøndelag, med mørkt hår, hadde vært i Ancona mafia-familien, og gått med hotpants osv.
Det sa hu Mette Holter, i år 1990, var det vel, etter at jeg flytta inn hos dem, et år, og leide et rom der, i skoleåret 1990/91.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Så da jeg og hu Laila Johansen, gikk mot Majorstua skole der, første nyttårsdag, 1990, så gikk vi selvfølgelig forbi spesialskolen da, som broren min Axel gikk på da, som vel fylte 12 år da, i 1990.
Så da måtte jeg jo nesten si det da, at der går broren min på skole.
Å, er’n sånn.
Sa hu dama da.
Så sa jeg vel, at nei, han er vel ikke sånn, og drøyde litt da.
Jeg sa vel at han var ganske vanlig, bare at han gikk på spesialskole.
Noe sånt.
Men jeg tror ikke at hu jenta trodde helt på meg.
Hu trodde vel at han var noe ‘mongo’ eller ‘hemma’, eller noe sånt, tror jeg, hvis jeg skal gjette på hvordan det virka på meg, at hu trodde, på måten hu sa den setningen på, ‘er’n sånn’.
Noe sånt.
Men hu var ikke helt god hu der Laila Johansen heller, for hu hadde sett UFO, sa hu, en gang hu var ute med hesten sin.
Og den gangen vi gikk på byen, (hu var forresten bare 17 år, det samme som venninna, jeg var 19, men de sa først at de var 18, så jeg ble ganske skuffa da, siden de jugde på alderen, det var litt døvt å ikke ha dame som var 18, for det ble kronglete å komme inn på steder på byen osv).
Og hu brukte ikke truse, når hu gikk ut på byen.
Neida, hu satt i stua, mens mora var på kjøkkenet, eller noe, og gikk ut i spagatten, for å tøye ut strømpene, mens jeg var i nærheten da, og umulig kunne unngå å se, at hu ikke hadde truse da, for hu gjorde vel det her, før hu tok på seg skjørtet, tror jeg.
Eller hu hadde sånn svart minikjole, som hu bretta opp, var det vel.
Noe sånt.
Og når vi var på Manhattan da, så dansa hu og venninna, sånn at dem svetta, også tok hu Laila da, hånda mi under den svarte kjolen sin da, sånn at jeg fikk sjekke at puppa hennes var svette.
Og det var dem og, hun hadde fine og yppige vel, faste pupper, som virka som om dem var smurt inn med olje da.
Så jeg veit ikke hvorfor hu lot meg få kjenne på puppa hennes, samtidig med at hu innimellom, begynte å sjekke opp andre gutter, eller unge menn da, sammen med venninna si.
Det ble litt for rart for meg, så jeg bare stakk til slutt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Før vi dro dit, så prøvde de jentene å få meg opp i stry og.
For de skulle absolutt gå forbi noen utlendinger, vel pakistanere, som satt og så på, at jeg gikk forbi med to jenter, i en sidegate til Karl Johan vel.
Og da begynte dem å rope, at jeg hadde to jenter, og at det var urettferdig da.
Og den gangen vi var på kino, så skulle hu Laila, absolutt gå med min jakke, i Karl Johan, og jeg måtte da gå med hennes.
Så jenter som vi gikk forbi, som var yngre enn henne til og med, de lo jo da, husker jeg, i gågate-delen av Karl Johan der.
Så hu hadde nok sett for mye UFO, tror jeg, hu Laila Johansen.
Så en liten UFO-advarsel mot henne.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Så det første året jeg bodde i Oslo, da traff jeg ganske mange damer, på byen osv.
Men etter at søstra mi flytta til Oslo, så var det ikke så ofte jeg ble kjent med damer på byen.
Når broren min ble eldre osv.
Da måtte jeg gå på alternative steder som So What, f.eks., da hendte det at jeg ble kjent med noen damer.
Men men.
Men kan det ha vært fordi at Oslo-damene, visste hvem broren min og søstra mi var?
De er vel ganske kjente i Oslo.
Og både søstra mi og broren min, de omgåes mye kriminelle da.
Søstra mi hang mye på Jollys, i Storgate, hvor det vel var mye kriminelle utlendinger, og hun hang mye sammen med folk fra Somalia, som smattet når de spiste osv., og det var typen hennes, som smattet, mens han hadde visst noen kamerater, som var enda værre, og som bare spiste med henda, da visstnok.
Så søstra mi, hun er nå kanskje som en somalisk dame.
Hun skriker og hyler, når hun prater, og kommer med masse fakter og bærer seg, og sånn da.
Så jeg kan tenke meg, at vanlige norske damer, nok kan bli litt redde for søstra mi, for hun kan være så bestemt og manipulerende, til tider, når hun prater og sånn.
Og hyler mens hun prater da, så jeg ble litt satt ut, av søstra mi, da hun var på besøk hos meg, da jeg studerte i Sunderland, i jula 2004.
For ingen andre av de som var i Sunderland, skreik så mye når de prata, som søstra mi.
Søstra mi var helt klart den mest uhøflige personen, som jeg så mens jeg studerte i Sunderland, vil jeg si.
Så jeg fikk helt sjokk egentlig, og lurte på hva faen som hadde skjedd med søstra mi.
Jeg hadde ikke innbilt meg at hun var så ille, men hun var helt forfærdelig, med skriking og hyling og fakter, istedet for prating, på noe sånn gangster-aktig engelsk.
Så jeg kan skjønne det, hvis Oslo-damer skyr søstra mi.
Det samme med broren min, han kjenner jo en av lederene i A-gjengen, sier han.
Og han har serbiske kamerater, som kaster han ut av vinduer, for morro skyld.
Han kjenner dørvaktene i byen, og folk på utestedene, og kriminelle da som sagt, og har en tøff og barsk tone.
Så damene er kanskje litt redde for broren min og, og tørr kanskje ikke si i mot han, hvis han vil ha de med hjem, for eksempel.
Eller kanskje de synes det er spennende, at broren min kjenner så mange kriminelle osv.
Men jeg ville jo helst ha en ordentlig dame da.
Og de ville kanskje ha blitt litt skremt av søstra mi og broren min.
F.eks., da jeg var fortsatt var i tenårene, så ville de kanskje ha synes, som hun Laila Johansen.
De ville kanskje ha trodd, at jeg var litt dum, siden broren min vel er ganske kjent i Oslo, siden han har gått i alle år, fram til videregående, på spesialskole, på Majorstua, i Oslo sentrum.
Så vet kanskje folk i Oslo det da, så sier de at broren hans har gått på spesialskole, så tror de at jeg, er litt dum da, siden jeg har en bror som er kjent for å ha gått på spesialskole.
Så hvis jeg vil ha en ordentlig dame, så er kanskje best at jeg ikke har så mye med broren min og søstra mi å gjøre.
For de har nok rykte på seg, for å ha for mye å gjøre med kriminelle osv.
Og det var også sånn, de få gangene jeg traff noen damer.
At det var ikke sånn, at de første jeg visste de damene til, var søstra og broren min.
Nei, da møtte jeg heller kamerater da, f.eks. når jeg traff ei som het Ragnhild, som bodde på Stovner, da møtte jeg Magne og Andre, fra klassen, i Drammen, på Burger King, nederst i Karl Johan, sånn at dem fikk prate med henne da.
Hun var ikke så hot som hun Laila Johansen f.eks., men hun var vel bedre i senga, vil jeg si.
Men men.
Men jeg ville ha ventet litt, før jeg introduserte noen damer, til søstra og broren min.
For de er så spesielle, så jeg måtte nesten ha forberedt damene på dem.
Og forklart hvordan søstra og broren min var osv.
Hvis jeg hadde funnet en fin dame, så ville jeg vært litt redd for at broren min ville prøve å rappe henne også.
For det er liksom hvordan broren min er.
At han alltid skal hevde seg, gjerne på min bekostning.
Og søstra mi, hadde kanskje begynt med manipuleringen sin, eller skrikingen sin, eller begynt å grine, eller noe spesielt da.
Så det var ikke så lett tror jeg, å ha dame, mens man har sånne søskener og familie som jeg har.
Jeg lurer på om dem er noe russisk mafia, eller noe, broren og søstra mi, og de andre i familien min.
Noe sånt.
Så da er det ikke så lett å ha et vanlig liv, da får man nok rykte på seg, pga. søskenene sine også, når man bor i den samme byen f.eks.
Så det kan også være derfor, at jeg ikke hadde noe særlig langvarige forhold, at damer ble skremt av familien min, og at familien min, (og/eller andre, f.eks. utlendingene i byen, som kanskje ikke likte at jeg hadde to damer med meg på byen en gang, hun Laila Johansen og hun karate-dama. For utlendingene visste vel det meste av hva som foregikk, i Oslo, ihvertfall i Oslo Øst, de har/hadde jo folk stående utafor Oslo City osv., som fulgte med på hva som foregikk da. Hvem vet.), tulla med damene jeg fant.
Hvem vet.
Noe rart var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.