Nå fikk jeg flashback, til 70-tallet, da jeg var guttunge, på besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn.

Jeg var vel 6-7 år, kan jeg tenke meg.

Og de som var var der, en sommerdag, det var bestefar Johannes, bestemor Ingeborg, min mor Karen og min søster Pia.

Og bestemor Ingeborg, prøvde å bryte meg ned.

Hun var streng da.

Og det var noe greier med godteri og sladring.

Og søstra mi, som var kanskje 5-6 år, hun var med på det.

Det var noe med å ta et gresstrå, eller siv, mellom leppene, og dra, og da gjorde det veldig vondt, i munnen.

For det sivet skar opp munnen da.

Jeg var nedtrykt av kjefting fra bestemor Ingeborg spesielt, og de andre.

Søstra mi hadde egentlig tatt det ‘trikset’ med sivet, på meg, en gang før, da vi var med mora vår, på stranda i Larvik.

Hun sa at noen gutter hadde lært henne et triks.

Men det kan ha vært mora mi.

Så var jeg nedtrykt.

Så tok søstra mi det trikset med sivet igjen.

Og jeg var nedtrykt, så jeg viste jo at jeg kom til å få vondt.

Men jeg var nedtrykt, så jeg gjorde det likevel, for søstra mi var så ovenpå, og de andre var så ekle mot meg da.

Så begynte jeg å grine da, for jeg var nedtrykt fra før.

Så gikk jeg til bestemor, som jeg visste hadde godteri.

Hun satt der med mora mi og morfaren min.

Og bestemor hadde tidligere kjefta på meg, for sladring på søstra mi.

Så dette var nok et plott fra bestemor Ingeborg, for å sjekke om jeg sladra på søstra mi.

Som mora mi og morfaren min visste om.

De satt ved utebordet, utenfor det hvitmalte huset.

Men jeg huska det, at bestemor ‘gura’, hvis man sladra, så jeg sladra ikke, selv om jeg var nedtrykt.

Og min morfar, han rista på hodet, at han ikke kunne se ditt og datt, i mitt utrykk da.

(At jeg ikke var helt nedbrutt, mener jeg).

For jeg likte ikke bestemor Ingeborg, uansett hva man gjorde, så var det feil.

Jeg syntes det var bedre på Sand, hos bestemor Ågot.

Så jeg tok ikke til meg så mye av hva bestemor Ingeborg mente om meg.

Helt fra jeg var 3-4 år, og mora mi og den tidligere stefaren min, Arne Thomassen, skulle til Malorca, ganske tidlig på 70-tallet.

Så måtte jeg være hos min mors foreldre, på Sætre i Hurum.

Mens søstra mi var hos min fars foreldre, på Sand, i Svelvik.

Og jeg var så sur, for jeg ville heller være hos bestemor Ågot på Sand da.

For bestemor Ingeborg, hun er så streng og ubehagelig å omgås.

Hun er så hakkete, at hun hakker på psyken ens, og prøver å bryte en ned nærmest da.

Så det er mulig at de brøyt ned Pia.

Hva vet jeg.

Pia, mora mi, og Johannes og Ingeborg, var nok med på det her, å prøve å bryte ned meg.

Som noe Illuminat-greier, antagelig.

Men de klarte ikke det.

Jeg beholdt fatningen da.

For jeg fikk et adrenalin-kick, for jeg visste hvordan Ingeborg var.

Så jeg bare stålsatte meg, og regnet ikke med å få noe trøst, hverken av Ingeborg, eller mora mi.

For de var litt sånn umenneskelige, nærmest.

Morfaren min var også litt spesiell, men han var vel ikke like umenneskelig, tror jeg.

Han var nok under bestemor Ingeborg-åket, hvis jeg skulle gjette.

Så sånn var nok det.

Så da ble jeg sendt for å leke for meg selv, helt øverst i hagen, i en steinrøys der, siden de ikke klarte å bryte meg ned.

Da var jeg kanskje 5, 6 eller 7 år, vil jeg si.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog