Så jeg blir altså tulla med av kabbalistisk (jødisk mystifistisk) Illuminati, som er i familien min osv., og som har en krig mot nordiske, virker det som.

Og som styrer verden på en måte, gjennom Bilderberg-gruppen osv., og har folk på toppen av samfunnet da.

Samtidig blir jeg nok også tullet med av kommunist-mafia, som er i politiet osv., og som har folk innen arbeiderklassen osv., i samfunnet da.

Så det er derfor jeg ikke får rettighetene mine, sånn som jeg ser det.

Fordi, jeg blir tulla med av både kommunistene og illuministene, som begge har nettverk i samfunnet, både i Norge og England og andre steder, sånn som jeg ser det.

F.eks. blir jeg tulla med av kommunist Kenneth Sevland fra Svelvik.

Han var kameraten min, på 80-tallet, såvidt.

Vi hadde bordtennis og sjakk-valgfag.

Og han og noen andre folk i klassen hans, dem skulle til Weymouth, sommeren 1986.

Og jeg hadde vært i Brighton, sommeren 1985.

Og jeg ble mobba mye, av folka i klassen min.

Så jeg slang meg på Weymouth-turen, til de Svelvik-folka i parallell-klassen min, da han Sevland, også kalt Sevvi, spurte.

Men, jeg sendte han en e-post ifjor.

Og forklarte at jeg var i problemer da.

Men da bare sa han Sevland, at jeg måtte kontakte Snorre Skaug, som pleide å gå i klassen min, på Handel og kontor.

Det er nok fordi at Sevland er kommunist, mens Skaug sin far, pleide å være Høyre-ordfører, i Svelvik.

Så Sevland liker nok ikke, at jeg ikke er kommunist.

Kanskje han trodde at jeg var kommunist fordi jeg spilte sjakk, som morfaren min, Johannes Ribsskog, lærte meg som 7-8 åring?

Hva vet jeg.

Jeg var ikke så god i sjakk, for han morfaren min lærte meg ikke så mye sjakk.

Han rista på hue en gang, da vi spilte.

Da jeg var sånn 8 år vel.

Jeg vet ikke om det var fordi jeg var for god eller dårlig til å spille.

Men det virka som at morfaren min, Johannes Ribsskog, prøvde å tolke, hvor intelligent jeg var, som 8-åring, ved å analysere sjakk-trekkene mine, mens vi spilte, hos han og Ingeborg, i det gamle huset deres i Nevlunghavn.

Så han Johannes Ribsskog, han var det nok noe med, vil jeg tippe, han morfaren min, som døde da jeg var 13-14 år.

Og jeg flytta til faren min som 9-åring, så jeg kjente ikke han morfaren min, Johannes Ribsskog, annet enn som barn, jeg traff han sjelden etter at jeg flyttet til faren min, så det er ikke så lett for meg å gi et bilde av han Johannes Ribsskog.

Så sånn er det.

Men Kenneth Sevland, han hadde en far som var nordlending, og som kjørte en bil, full av frossenfisk, rundt til forskjellige butikker da, for noe firma.

Jeg haika med han til Sande Videregående en gang, som jeg ikke rakk bussen.

Men men.

Og Kenneth Sevland, han er nok kommunist.

For da vi var i Weymouth, sommeren 1986, så var omtrent det eneste han gjorde, det var å fly til button-salgsbodene, og kjøpe merker med bilde av Lenin, som han festa på Ola-jakka si.

Så spurte jeg Sevvi da, hvorfor kjøper du så mange Lenin-merker, som du fester på olajakka di?

Og da svarte ikke Sevvi.

For jeg var sånn Høyre/Fremskrittspartiet-kar, så jeg likte ikke de her Lenin og kommunist-tendensene til Sevland.

Så sånn var det.

Men jeg skjønner dette, at kommunist-tendensene til Sevland, de henger nok igjen, også i våre dager.

Sånn at han bare tuller med meg, nå for tida, hvis jeg kontakter han.

Jeg kjente han aldri så bra da.

Vi hadde en felles uvenn, Linda Moen, i klassen min, og som også er firemenningen min, som lo så fælt av Sevland, husker jeg, bare av hvordan han så ut, med krøllete lyst hår, tror jeg det var hun lo av.

Så sånn var det.

Så om Sevland er noe kommunist-mafia, det skal jeg ikke si for sikkert, men jeg ville ikke sett helt bort fra det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og noen på internett, de sier at jeg skriver som en drittunge, og skal liksom ha det til at jeg er litt dum da.

(Sikkert noe plott/tagging, for å unnskylde at jeg ikke får rettighetene mine, eller noe).

Men en gang, i 8. eller 9. klasse, på Svelvik Ungdomsskole, så slo jeg faktisk sjakklæreren i sjakk da.

Og da ble det litt virrvarr, at noen av de yngste elevene som så det, løp ut på gangen, på Svelvik Ungdomsskole, og ropte om at jeg hadde slått læreren i sjakk osv.

Men egentlig, så ble vi ikke ferdig å spille.

Vi lå ganske jevnt, da timen var ferdig, så sjakklæreren bare sa at jeg vant.

Og da visste ikke jeg hva jeg skulle si, så da sa jeg ikke noe.

Men egentlig, så er jeg ikke så god til å spille sjakk.

For jeg bare spiller liksom.

Det er ikke sånn, at jeg tenker i år og dag, før jeg flytter en brikke, (sånn som min tremenning, Øystein Andersen gjør, han driver med noe slags telling osv., som jeg ikke fattet så mye av).

Men jeg bare spiller, sånn at sjakk er liksom avkobling for meg da.

Men nå har jeg ikke spilt sjakk, siden begynnelsen av 90-tallet vel.

Jeg synes ikke det er så morsomt egentlig.

Jeg synes at Trivial Pursuit, og #quiz-show, på internett, er morsommere.

Så quiz, er liksom mitt spill, siden 90-tallet, og ikke sjakk.

Så sånn er det.

Men da jeg hadde VIC-20 datamaskin, på 80-tallet, da hadde jeg et sjakkspill, husker jeg, til VIC-20, så da spilte jeg mot datamaskinen og sånn.

Og jeg hadde også mange andre spill, og jeg pleide også å lage enkle spill selv, til VIC-20 og andre datamaskiner.

Og jeg dreiv med masse annet og, som fotball og båtliv og gikk i skogen og skøyt med luftgevær og sånn.

Så det var ikke sånn at jeg pleide å kjede meg, da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet, selv om jeg bodde i en leilighet aleine.

For jeg hadde stereo og data og video og alt mulig, så jeg fant alltid på noe.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.