Navigation Path

Top of Form

Display Page URL not Title

Bottom of Form

PS.

Hun Katarina, var alltid hyggelig, men hun ville ikke si hadet, for hun hadde sendt e-post, husker jeg, sommeren 2006.

Dessuten, da jeg var på jobbintervju, så pratet hun med meg, for å høre om jeg pratet bra nok skaninavisk, for å jobbe der.

En team-leader, sa at hun skulle prate med meg.

Så sa Katarina, noe som, at jeg dugde, ‘but he’s not a gentleman’.

Så hva hun mente med det?

Jeg bodde jo på hostellet, off Hardman St.

Og jeg vant til å prate med alle damene på hostellet, så jeg var kanskje litt frempå, men hvorfor ville hun vite det?

Dessuten.

På Valentines Day, i 2006, tror jeg.

Så fikk hun meg, til å gi noe greier, til Marianne.

Hun norske team-leaderen.

Så om det var noe plot mot hun Marianne, eller noe.

Det lurer jeg på.

Jeg skjønte ikke hvorfor Katarina, Murie, som hun het, skulle ha meg til å gi noe til Marianne, på Valentines Day.

Som det siste jeg gjorde før jeg gikk hjem.

Så om det her kan ha vært noe lureri.

Hva vet jeg.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg husker da Marianne ble team-leader.

Det var vel fordi han briten, som hadde jobb-intervju, med meg, slutta.

Da kom jeg på jobb, så var Marianne helt anspent, så hun ble nok ikke behandla så bra, av kollegaene osv.

Karianne, som er på Facebook-siden min, hun sa, at hun syntes, at Marianne hadde blitt så sjefete, etter at hun ble team-leader.

Men jeg synes egentlig ikke det.

Jeg synes hun Marianne alltid var høflig jeg.

Så var det noe tull, med at Marianne, ikke fikk lov å bli team-leader, på heltid, etter prøvetiden, rundt juletider, 2005.

Det var vel Aidan Tippins det, senior team-leader, som bestemte det.

Og da sa Marianne, at det var pga. økonomiske årsaker osv.

Det hadde sikkert Tippins sagt da.

Men jeg syntes, jeg hadde jo jobbet ti år i ledelse, i Rimi osv., og så høflig og dyktig, som jeg syntes hun Marianne var, og så, så skal firma, Arvato, ikke la henne være team-leader, på fast stilling.

Det må være noe av det rarereste forretningbeslutningen, som jeg har hørt om i hvertfall.

Og ikke kunne gi Marianne tusen kroner, ca., i norske penger, fast i lønn, hun som var veldig dyktig og alltid behersket osv., sånn som jeg så det i hvertfall.

Hun var jo på gråten, da Tippins hadde sagt det, at hun skulle miste team-leader jobben, som var vikariat, eller noe.

Men da syntes jeg nesten at jeg måtte si det, siden jeg hadde jobbet så mye med ledelse selv, i Norge, at det syntes jeg hørtes helt på trynet ut, fra firmaet.

Så om det var noe forsøk på å bryte henne ned, eller noe.

Sånn kunne det nesten virke for meg.

Men men.

Jeg hadde jo hørt det, at jeg var forfulg av noe ‘mafia’, og jeg ble også jagd vekk, og forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Kvelde, i Larvik, i 2005, av noe undergrunn, antagelig.

Og jeg ble også spionert på, av folk i huset jeg bodde, som antagelig også de, jobbet på vegne noe annen slags undergrunn da.

Og hun Janine England, spurte hvilke nordiske jenter jeg hadde truffet osv., på en fest, hos noen svenske jenter.

Noen damer som hadde Abba-show, på pubene i Walton osv.

Søstrene Liljeblad, tror jeg det var, hvor to av de også jobbet på Arvato, noen måneder senere.

Så jeg slutta å prate med damene på jobben.

For jeg ville ikke, at de skulle havne i noe fare, fra noen undergrunn, siden at jeg skjønte at jeg hadde en eller flere slags undergrunn på nakken.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog