Han farfaren min, Øivind, var vel kanskje ikke alltid like populær, blant oss barnebarna.
For han kunne være ganske streng og myndig osv.
Det er i hvertfall sånn jeg husker han.
Men jeg bodde jo hos fattern, fra 79, og han bodde jo først aleine i Hellinga der, på Bergeråsen, i Svelvik, i Vestfold.
Og så ble han sammen med ei dame som heter Haldis, som bodde i Havnehagen.
Så da flytta han ned dit, og jeg ble boende aleine i Hellinga og seinere Leirfaret, fra jeg var ni og et halvt, eller noe, da.
Men, jeg var jo borte hos besteforeldra mine, på Sand, der hvor dem hadde snekkerverksted, eller fabrikk da, der hvor både fattern, bestefattern, og onkelen min, Håkon, jobba.
For bestemuttern, lagde middag hver dag, så da fikk jeg middag, når jeg gikk bort dit etter skolen da.
Så etter middagen, så var jeg jo vanligvis stapp-mett, for det var ikke sånn at jeg ikke fikk nok mat eller noe, hos dem.
Så pleide jeg å lese avisa, eller donald eller noe sånn da.
Og da var jeg der vanligvis et par-tre timer, før jeg dro tilbake til Bergeråsen igjen.
Så da, satt jeg i stua til Ågot og Øivind da, og hendte det jo, at jeg spurte om noe, hvis det var noe i avisa eller ukebladet, eller donald, som jeg ikke skjønte.
Ja, jeg skjønte vel forhåpentligvis det som stod i Donald da.
Men alikevel.
Og det her var før bestefattern fikk hjerneslag, seinere på 80-tallet.
Så dette her var vel i 79, 80 og 81 osv.
Og da husker jeg han pleide å si mye rart.
Han hadde jo jobba på fabrikken, på Fossekleiva, på Berger.
Der var det tekstil-fabrikk.
To fabrikker vel.
Og dem lager vel Berger-pledd i en av fabrikkene enda, tror jeg.
Og nå er det pub, i lokalene der.
Det var fordi, at en som Jebsen, fra Danmark, eller hvor det var.
Han gikk over isen, på fjorden, inn mot Oslo vel, også søkte han ly for natta, på Berger gård.
Han skulle finne et sted å ha tekstilvarefabrikk, i Norge, for godt over 100 år siden vel.
Så er det en elv, på Berger, fra en innsjø, som heter Blindvann, hvor vi fikk drikkevannet fra, og ned til Drammensfjorden da.
Og den elva, som vel heter Fossekleiva da, hvis jeg har skjønt det riktig.
Den kunne dem bruke, til å drive spinnemaskinene osv.
Så da blei det to fabrikker, som lagde tekstilvarer da.
Så kjøpte han Jebsen, Berger gård.
Og han bygde to fabrikker, som sagt.
Og de fikk over folk fra England, som kunne dette med fabrikk-virksomhet.
Og dem bygde arbeiderboliger, skal jeg se om jeg får lasta ned det bildet fra Facebook.
Her er fabrikken:
Og her er arbeiderboligene:
Og dem bygde også en kirke der, Berger kirke.
Som fattern ikke ville sette beina sine i, når jeg ble konfirmert, husker jeg.
Skal jeg se om jeg finner bilde av kirka.
Bestemora mi, Ågot, hun jobba visst som tjenestepike, på Berger Gård da, under krigen, og seinere da.
Skal jeg se om jeg finner bilde av gården:
Det må ha vært her hu jobba da.
Det var en som gikk på fotballen, på Berger IL, som bodde der, husker jeg, som var et år eldre enn meg.
Men han var litt sky, så han kjente jeg ikke så godt.
Men samme det.
Seinere, i hvertfall, så bodde besteforeldra mine, og fattern og onkla mine, dem bodde i et hus, ikke så langt unna den her gården, over en vei over et jorde, like ved gården, men ikke sånn at man kjørte forbi gården.
Det er ikke så stort sted, men det var like ved elva der, fra kirka, noe sånt.
Og der hadde fattern en kamerat som het Ernest vel, som må ha vært fra Amerika tror jeg, fordi fattern prata om at han pleide å få peanøttsmør på brødskiva der, og det var visst ikke i Norge, på den tida.
Så ble det sånn, at farfaren min og dem, flytta bort på Sand, kanskje en kilometer eller to, nordover, langs Drammensfjorden, for å bygge snekkerverksted, på 50-tallet en gang.
Det var ikke så lett å finne noe bilde av Strømm Trevare, på nettet, men det ligger ved siden av Jensen Møbler, på Sand, på Berger, i Svelvik.
Nå er fabrikken solgt, den ble vel solgt på slutten av 80-tallet, eller begynnelsen av 90-tallet en gang.
Men, jeg tror noe må ha skjedd på fabrikken der, på Berger, når bestefattern jobba der, for han ville ikke begraves i kirka der, selv om Jebsen-familien, ga kirka til kommunen, i midten av forrige århundre en gang vel.
Men hva som har skjedd, det vet jeg ikke.
Men noe må det vel ha vært, siden bestefattern heller ville begraves i Svelvik, og fattern ikke ville gå inn i kirka, under konfirmasjonen min.
Han kom ikke i middagen engang, borte hos Ågot.
Men da var Ruth Furuheim der, av en eller annen grunn.
Og muttern var der da.
Jeg synes det var artig å spille fotball, så jeg blåste i om jeg fikk grønske på konfirmasjonsklærna mine.
Jeg var ikke så opptatt av klær osv.
Men men.
Men tilbake til hva farfaren min Øivind pleide å si da.
Som jeg kom på her tilfeldig nå.
Altså, når han nevnte de her tinga, rundt 1980 osv., så synes jeg jo, at mye av det hørtes ganske rart ut.
Men nå høres det kanskje litt mer fornuftig ut.
Hva var det han sa da.
Jo, han sa, at han trodde ikke noe på den atombomba, hydrogenbomba, eller hva det var, til amerikanerne, som kun drepte mennesker, men ikke reiv ned husa.
Så sa han, at han hadde sett russere, nede på Høyen, som skulle fiske, men dem hadde med radioer, eller walkie-talkier.
Og han pleide ikke å fortelle skrønner han farfaren min, han var oppriktig osv.
Han sa noe mer ting og, som ikke var så spennende, men som kanskje var fornuftige likevel.
Det var, at han gikk aldri til legen.
Dem stolte han ikke på.
Det er sånn som høres litt sånn snålt ut, når man er sånn 10-11 år.
Men nå høres det mer fornuftig ut, etter at jeg har vært på Aker Sykehus selv, og har lært om hvordan det står til med offentlig adminstrasjon, osv., i Norge.
Og så sa han, at han stolte ikke på journalister, fordi, han hadde gitt et intervju, til en avis engang, og da kunne han ikke kjenne igjen, det han hadde sagt, når han leste artikkelen.
Ja, og han sa også, at folka hadde spurt han, om han skulle være med gutta på skauen.
Og da svarte han, at han ikke kunne være med, for han hadde kone og ungær, mener jeg han sa.
Og det likte ikke dem andre, bestemuttern og dem, at han prata om da.
Av en eller annen grunn.
Men det med journalistene og legene osv., det lurer jeg på om han hadde rett i.
At dem kan finne på mye rart, og hva sånne leger kan finne på, hvis dem er korrupte nok, det skal ikke jeg spå om.
Men fra det jeg husker fra legene i militæret, og på Aker sykehus, og fra hvordan øvrigheten, eller hva man skal kalle dem, ‘the establishment’, fungerer, i andre deler av samfunnet.
Så ville jeg ikke sett bort fra, at enkelte slike leger, kunne ha politiske agendaer de og.
At de, på samme måte, som politikere, politiet/myndighetene osv., blander politikk inn i enkeltsaker, og lar dette med politikk osv., påvirke f.eks. behandlingen.
Det ville ikke overrasket meg mye, etterhvert som jeg har mer å gjøre med forskjellige myndigheter/offentlig forvaltning, i Norge.
Jeg skal ikke si noe om hvordan det er i Norge, i forhold til andre steder, men jeg vil vel tro at farfaren min fikk den her skepsisen, ovenfor leger, og journalister, og ovenfor staten generelt, som skulle ha tusenvis av kroner i dokumentavgift, for alt mulig osv.
Selv om det var fattern som klagde mest over staten.
Men selv om jeg synes noe av den her klaginga, hørtes litt rar ut, på 70- og 80-tallet, så tror jeg vel nå, at det må vel ha vært en grunn bak det.
Og også muttern, husker jeg, var skeptisk ovenfor legene.
Hun tok ikke med meg og søstra, til en lege i Larvik, for noe undersøkelse, som hun absolutt skulle ha vårs til.
Men hu kjørte to timer, fra Larvik, til Svelvik, for å dra til en lege der, som hu stolte på.
Og når jeg skulle på legeundersøkelse, da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, da insisterte hu på å bli med.
Og, da lillebroren min, eller halvbroren min, Axel ble født.
Da kjørte dem til Tønsberg, til sentralsykehuset der, som vel er tre-fire mil nord for Larvik vel.
Istedet for å kjøre fem hundre meter, eller noe, opp gata, til sykehuset i Larvik.
Og jeg skal ikke gå inn på hva som skjedde på Aker sykehus, da jeg var der, for å operere kneet, og da jeg var på undersøkelse der i forkant osv.
Det tar litt tid å forklare i detalj.
Men, jeg begynner i hvertfall å skjønne godt, hvorfor de i ‘den nye eliten’, i Norge, gjerne vil gå på private sykehus osv.
Det begynner jeg nok å skjønne litt mer av ja.
Så det kan nok tenkes, at jeg var ganske dum, når jeg bare blåste av det farfaren min sa, om at han ikke stolte på leger og journalister osv.
Det er mulig at det var en god grunn til det her, og at det ikke var bare noe som virka litt snålt for meg, på den tida.
For det var jo ikke sånn at han farfaren min, bare pleide å finne på sånne ting.
Han var jo oppriktig og seriøs, det var ikke sånn, at han fleipa og tulla om alt mulig, og sa ting, uten å ha en god grunn for det.
Så det er nok ikke umulig at han skjønte en del mer, enn det som var vanlig oppfattning, på den tida, og som man lærte i skolen osv.
Hadde jeg sagt i klassen, at man ikke skulle stole på leger, da hadde vel alle begynt å ledd tror jeg.
Men sånn er det.
Jeg får se om jeg finner på noe annet å skrive om etterhvert.
Vi får se.
