I dag så gikk jeg igjen til the Jobcentre, i Edge Hill.

(Cirka en times gåtur, vel).

For jeg så på Google Maps, og det enda mye lenger, å gå, til Huyton Jobcentre.

Og jeg hadde jo ikke mer enn 60 pence, (eller noe sånt), på mandag.

(Men så fikk jeg £9.70, i går).

Så jeg hadde planlagt å gå til Edge Hill Jobcentre, (mer eller mindre ihvertfall).

Siden det er 2-3 ganger så langt, å gå, til Huyton Jobcentre.

(Det vil si over to timers gange, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Og jeg diskuterte dette med Frank, fra the Jobcentre, som ringte meg, på tirsdag.

(Dette var før jeg fikk vite om donasjonen).

Og da hadde jeg ikke penger, til buss.

(Men kun cirka 60 pence, til mat).

Så jeg avtalte med han Frank, at jeg skulle gå, til Edge Hill Jobcentre, i dag.

Men da jeg kom dit, (i dag), så ble jeg nekta å gjennomføre en ‘transfer’, som Frank hadde forespeilet meg, at jeg kunne foreta.

John der, (på Edge Hill Jobcentre), sa at de hadde kapasitetsproblemer.

(Noe sånt).

Noe jeg tror at må ha vært en løgn.

Han sa også det, at jeg måtte ha gått forbi Williamsson Square Jobcentre, på veien.

Men det var også en løgn.

For jeg gikk jo gjennom Stanley Park.

Det ville vært en omvei å gå innom sentrum.

Han foreslo at jeg skulle gå ned dit.

Men jeg kan ikke gå ned i sentrum, (synes jeg), etter det mordforsøket mot meg, (for et par måneder siden).

(En kar snek seg innpå meg bakfra, i Whitechapel, og prøvde å brekke nakken min, virka det som).

Jeg orka ikke å forklare om det drapsforsøket, (som politiet ikke tar seriøst, virker det som), på Edge Hill Jobcentre, (foran en lang kø, osv.).

Så det endte med at jeg bare ønsket dem, (John), lykke til med kapasistetsproblemene.

(Og jeg var ikke fornøyd, siden jeg hadde gått, i en time, forgjeves.

For å si det sånn).

Og så dro jeg til Kensington Library.

(Mitt gamle biblioteket.

Fra da jeg bodde i Fairfield.

Hvor jeg bodde, fra januar til mai, i 2012, var det vel.

Før jeg flytta hit, til Keith Court).

Og der hadde jeg tenkt å drive med jobbsøking, (og blogging), fra en PC.

Men så så jeg det, at noen hadde donert penger.

Og da bare overførte jeg de, (cirka 33 pund), til min bank-konto.

For jeg hadde jo mye budsjett e-poster osv., som jeg skulle ha sendt.

Og jeg fikk fire brev i posten i dag, som jeg skulle ha svart på.

(Tre fra the Jobcentre og et fra the Council).

Så jeg bestemte meg for å heller ‘kjøpe strøm’, og så ta alt dette arbeidet hjemmefra.

(Siden det var så mye.

Og siden at min PC vel er litt raskere å bruke, enn bibliotek-PC-ene.

Som muligens har litt lite RAM, og også har mye begrensninger for hvilke nettlesere man kan bruke, osv.

Og man kan kun sitte der en time, av gangen.

Og det finnes også en begrensning, for hvor mange sånne en-times økter, som man kan ha der, hver dag.

Noe sånt).

Og Frank var også slitsom, da han ringte, (må jeg vel si).

(Han var en gammel, ‘døv’ gubbe.

Må man vel si).

Så han har booket meg inn på samme dag som jeg har tannlegetime.

Så det kan bli stress i morgen.

Og jeg har ikke hatt ordentlig mat i helgen.

På grunn av at the Jobcentre ikke sendte arbeidsledighetstrygd, i forrige uke.

(For jeg har hatt lite sparepenger.

Grunnet at jeg måtte kjøpe ny PC.

Siden at politiet stjal min gamle.

Og siden at jeg har liksom blitt presset til, av the Jobcentre, å bruke sparepengene mine, på Learn Direct-kurs.

Og jeg har også vært nødt til å bruke mye penger på møbler og hvitevarer her.

Siden denne leiligheten var umøblert, da jeg flytta inn.

Men jeg ble kasta ut, fra MAS.

Og dette var det eneste stedet, som jeg ble tilbudt, å flytte inn).

Jeg dro så på McDonalds i Kensington.

(For jeg var sulten, etter den lange gåturen, (da jeg så McDonalds-skiltet, var det vel kanskje, at sulten meldte seg. Noe sånt).

Selv om jeg hadde spist i går kveld).

Men pommes frites-en, på McDonalds Kensington, smakte ikke bra.

De smakte ‘gammelt’.

Jeg har aldri fått så dårlig pommes frites før, på McDonalds, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

(Den skal visst være verdens beste, ifølge Cecilie Hyde, på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

Hvis jeg husker det riktig.

Og vanligvis, (eller om man skal si alltid), så er de veldig gode.

Men i dag, så var de ikke gode, i det hele tatt).

Så det kan ha vært noe mob/mafia, som tulla.

Hu som betjente meg der, hu virka kanskje litt ‘fake’.

Hu liksom ‘brifa’ med puppene, (må man vel si), og sølte med det første cola-begeret, (ei Elley-Jo, eller noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg gikk ut igjen, da jeg kom hjem.

Og jeg dro for å kjøpe strøm, på post-kontoret.

Og så dro jeg på Home Bargains.

For å kjøpe en ny deo-spray.

Siden den gamle var tom.

Men der stod det tre-fire butikk-damer, og liksom overvåket butikken.

Det var ubehagelig, synes jeg.

Jeg kan ikke skjønne at Home Bargains har råd til å ha så mange folk på jobb, i den butikken.

Men det finnes kanskje en ‘forklarings’.

Det er mulig.

Hvem vet.