fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk
ccTAYLORG@unhcr.org
dateWed, Nov 16, 2011 at 3:41 PM
subjectReport of crime
mailed-bygmail.com
hide details 3:41 PM (0 minutes ago)
Hi,
someone on a message-board says I’m insane.
I wanted to report this as breach of honour-crime.
Regards,
Erik Ribsskog
PS.
Her er vedlegget:
Jeg fortsetter på de notatene jeg har i den notatboka her, som jeg må innrømme at de fleste av, er fra tiden før jeg begynte på Gjerdes Videregående.
Men jeg kommer mer tilbake til tiden på Gjerdes Videregående, i det neste kapitellet.
Like etter at jeg flyttet inn i Leirfaret 4B, alene.
Dette var vel mens jeg gikk i femte eller sjette klasse da.
Så ville faren min det, at jeg skulle være med en søndag, og jobbe oppe på Berger skole, med en scene, som rektor Borgen ville ha, i gymsalen.
For rektor Borgen var misfornøyd, med at man ikke kunne se barna godt nok, når de hadde underholdning da, (noe som hver klasse skulle ha, en gang i året da).
(Og hver gang første klasse hadde underholdning, så sa rektor Borgen, med høy stemme, at ‘dette var førsteklasses underholdning’, husker jeg).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Dette var før jeg liksom tok over det største soverommet, (der hvor vannsenga seinere dukka opp), i Leirfaret 4B.
Så jeg lå og sov da, en søndag morgen, i senga mi, på det minste soverommet, i Leirfaret 4B da.
Så kom faren min opp fra Haldis, og vekte meg da.
Men jeg var trøtt, og likte ikke skolen, så jeg ville ikke være med.
Men jeg ble tvunget til å være med da.
Jeg hatet skolen, må jeg vel nesten si.
Jeg likte bedre å jobbe og sånn, for å være ærlig.
Jeg likte meg bedre borte på verkstedet til farfaren min, enn på skolen da.
Det var liksom så masete og stressete på skolen, syntes jeg.
Men men.
Onkel Håkon og hans unge sønn Tommy, de skulle også være med.
Og Tommy og meg, vi måtte stå å holde scenen da, mens fedrene våre monterte sammen scenen da.
Men så hadde ikke faren min og dem låst skolen.
Så inn døra, på en søndag, så dukka Erland Borgen, (rektor Borgen sin sønn, som gikk i klassen min), og hans kamerat Ole Christian Skjellsbekk, (som også gikk i klassen min), opp.
Og da klikka nesten jeg, på en måte.
Jeg bare ‘frøys’ liksom.
For jeg følte meg ukomfertabel, når de gutta der dukka opp, i gymsalen, hvor faren min, onkel Håkon, Tommy og jeg jobba da.
For Ole og Erland, de bare gikk forbi oss, og gikk inn i garderoben eller noe da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men siden jeg fikk nesten sjokk/panikk, og ‘frøys’, så holdt jo ikke jeg den scenen da.
Så den falt jo, med stor kraft, og traff min far i ryggen da.
Og faren min begynte å gå til kiropraktor, på 80-tallet, i Drammen, så det er mulig at det var min feil da.
Hvorfor kan du ikke gjøre som TOmmy, sa faren min.
Så svarte vel jeg det da, at jeg ikke likte det, at de gutta i klassen min, gikk rundt der.
Og så kjefta han på Ole og Erland, og ba de gå ut.
Så gikk Ole og Erland ut, og så fortalte jeg at det var sønn til rektor.
‘Er det sønnen til rektor Borgen’, eller noe, sa faren min da, litt i sjokk vel.
Og det måtte jeg innrømme at det var.
Så man burde kanskje ikke vekke opp meg, på en søndag, for å ta meg med på skolen.
Det gikk litt dårlig, må man si.
Da var rimelig gretten og tverr, må jeg innrømme.
Det var ikke sånn at jeg hadde så lyst til å være med å jobbe på den scenen, må jeg innrømme.
Men men.
Så sånn var det.
Og når vi i sjette klasse skulle ha underholdning, det skoleåret.
Så satt Ole og jeg, oppå den scenen da, og leste fra et skuespill, i norskboka da.
Som var sånn at det var for mye, å huske, sånn at vi måtte lese fra boka.
Men men.
Så sånn var det.
Den scenen, den var sånn, at man liksom kunne trekke den ut, og når den ikke ble brukt, så kunne man liksom slå den sammen, sånn at den ikke tok så mye plass da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Et av årene før, når klassen vår hadde underholdning, med foreldrene tilstede.
Så ville jeg arrangere en sånn lek, som jeg hadde sett, da jeg gikk på enten Torstrand skole eller Østre Halsen skole.
Espen Melheim ble med å hjelpe til, husker jeg.
Men da var den leken sånn, at noen foreldre også måtte være med.
Og mora til Sten Rune Nilsen, hu ville jo absolutt ikke være med.
Så det var masse skriking og tull, for å få arrangert den leken, husker jeg.
Sånn hadde det ikke vært, nede i Larvik, når dem hadde den leken der, husker jeg.
Det var sånn at man skulle ha stafett da.
En skulle spise opp en lakrislisse, var det kanskje.
Og så skulle nestemann drikke en flaske brus da.
Og så skulle det være med både foreldre og elever, sånn som jeg husket det.
Og det er mulig at det var bare elever på et lag.
Og bare foreldre på det andre laget.
Eller om det var blanede lag.
Det husker jeg ikke helt.
Men det var sånn at jeg nesten mista kontrollen.
For nesten ingen av foreldra ville være med på det her da.
Men etter en stund, så ga alle opp, og ble med på leken likevel da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var også sånn, at en gang, som fjernkontrollen til TV-en, ikke virka, i Leirfaret 4B.
Så kobla jeg den transformatoren, som hørte til togbanen, som jeg hadde fått av onkel Martin, da jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, fra 1976 til 1978 vel.
Den kobla jeg til fjernkontrollen til TV-en da, og da virka den fjernkontrollen faktisk.
Og da dro faren min meg med opp til onkel Håkon, (i Havnehagen), og var nesten deseperat.
Og spurte onkel Håkon, om han ikke kunne lære meg opp, i elektronikk-faget da.
(Siden onkel Håkon hadde elektronikk som hobby).
Men da svarte ikke onkel Håkon noe, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, som jeg var nede hos Haldis og dem, og prata med søstera mi Pia, når hu var alene hjemme der vel.
(Et eller to år før Pia flyttet opp til meg, i Leirfaret 4B kanskje).
Så fortalte Pia det til meg, at hu likte det, å noen ganger, om natta, gå inn på kjøkkenet, og finne masse mat der, i kjøleskapet, og spise nattmat da, sa hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, året før jeg ble russ vel, så tok Jan Snoghøj, Christell og Pia med meg på diskoteket Madonna, i Holmestrand.
Jeg måtte ha på meg den tweed-dressjakka mi, husker jeg.
(Den jeg fikk av Ruth Furuheim et par år før konfirmasjonen min da).
Og inne på det diskoteket, så var det sånn strobolys, (eller hva det heter), så man kunne se at det var masse støv, på den dressen da.
Så den dressjakka kunne ha trengt å blitt rensa, skjønte jeg da.
En kar, som jobba for faren min, (og som var fra Berger, og var et eller to år eldre enn meg vel), som het Tage, han var også på det diskoteket da.
Og han sa det til meg, at han syntes at Christell, (som var 15 år da vel, eller noe), hadde blitt så fin.
Så jeg måtte spørre Christell fra Tage da, husker jeg.
Men Christell var ikke interessert da, (sånn som jeg skjønte det).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En annen gang, noen måneder etterpå, så dro min søster Pia, (var det vel), også med meg dit, til Madonna diskotek da.
(Hvis dette ikke var den samme gangen).
Og da fikk Pia ordna det sånn, at vi satt på med min tidligere klassekamerat, Rune Bingen, tilbake til Berger.
Og da hadde Rune Bingen en ‘gærning’, i bilen.
Han gærningen, han satt foran, ved siden av Rune Bingen, som kjørte.
Men han gæerningen, han hadde også et ratt da, (som var løst).
Også satt han der, og liksom lagde kjørelyder og sånn da, hele veien fra Holmestrand til Berger.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg hadde en gang, (noen måneder før vel), sagt fra til Rune Bingen, at han kjørte litt vel fort, på Grunnane.
(For han kjørte fortere enn faren min pleide å kjøre der).
Men da jeg klagde på kjøringa til Rune Bingen, så var bilen full av folk, som Rune Bingen kjørte hjem, fra 16. mai-festning, eller noe da, i Svelvik da.
Så det er mulig at Rune Bingen ble sur på meg, på grunn av dette, og satte i verk en finurlig hevnplan da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Han Tage, han slutta etterhvert, å jobbe på verkstedet.
Og det var den eneste gangen, de siste årene, som jeg bodde på Berger, at faren min og onkel Håkon, ville at jeg skulle jobbe nede på verkstedet, en økt da.
Tage og jeg, vi la noen høvlede og pussede bord, i en hydravlisk presse, (må man vel kalle det).
Så trykte Tage på en knapp, sånn at luft fra en kompressor, som stod på kontoret(!), begynte å presse sammen treplanker da, til et endestykke da, for en vannseng.
Men da vi stabla, (og vel også tok lim på), noen planker, så var det sånn, at en planke havna opp/ned.
‘Samma det’, sa Tage, når jeg påpekte dette, at en planke lå opp/ned.
Og Tage hadde jo jobba lenge nede på verkstedet, mens jeg så og si aldri jobba der nede, (annet med å pakke skruer, selv om jeg vel også mista den jobben, etter at min fars kamerat ATle, hadde klaget på noe feilplukking, og jeg fikk skylda).
Så jeg måtte nesten høre på Tage da.
Jeg skjønte heller ikke hvorfor det var sånn, at jeg plutselig skulle jobbe der nede.
Jeg var jo sur på faren min siden jeg måtte bo alene, osv.
Men da var det sånn, at en dag seinere, eller noe.
Så sneik onkel Håkon seg innpå meg, oppe hos Ågot da, en dag.
(Jeg pleide jo å spise middag der, etter skolen, en del ganger i uka).
Og spurte om Tage og jeg hadde gjort feil på et av endestykkene, og satt en planke opp/ned da.
Så jeg fikk visst skylda for det, skjønte jeg.
Enda jeg aldri pleide å jobbe, nede på verkstedet, men bare hadde blitt dratt ned dit da.
Antagelig siden Tage hadde fortalt at han ville slutte da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Da min adoptiv-tremenning, Øystein Andersen, og jeg, var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988.
Så var det sånn, hos den andre vertsfamilien, som vi bodde hos, (Hudson-familien).
At jeg spilte mye fotball, med Øystein, faren i vertsfamilien, (Rick), faren i nabofamilien og noen tyske studenter, som også bodde der.
Den eldste sønnen i huset, Richard, han hadde som mål, å bli fotballspiller vel.
Og han har spilt i Bognor Regis nå, på 90-tallet og 2000-tallet vel, og også på Worthing vel.
Og han ble også invitert til en klubb høyt oppe i divisjonene, av Charlie Nicolas, (en kjent spiller vel).
Men så fikk han Nicolas sparken, på den samme tiden, så det ble ikke noe av da.
Men vi spilte ihvertfall en god del fotball der da, i hagen, i Gordon Rd. da., i Shoreham-by-Sea, like utenfor Brighton da.
Både sommeren 1988, og også sommerne 1989 og 1990, (som jeg skal skrive mer om seinere).
I England, så spilte de en røffere type fotball, enn i Norge, må jeg vel si.
Når jeg spilte mot han Rick og faren i nabohuset, så var det sånn at de hele tiden tok skuldertaklinger og sånn da.
Og noen år seinere, når jeg var i Frognerparken, for å svømme eller ligge i sola, en sommerferie, i Oslo, på midten av 90-tallet.
Så var det en gjeng som spilte fotball der.
Så spurte jeg om jeg fikk være med å spille.
Men da ble de sure, hvis jeg skuldertakla, sånn som jeg ble vant med, når jeg spilte fotball, i den hagen der da, i Gordon Rd., i Shoreham-by-Sea, på slutten av 80-tallet da.
Da skreik vestkantfolka fælt gitt, når jeg takla dem, husker jeg.
Jeg fortalt at jeg hadde spilt en del fotball i England.
Og da sa dem ikke noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Leirfaret 4B så var det sånn, at en mur, skilte hagen ‘min’, fra noen en helling som gikk opp til noen sosialboliger, som lå ovenfor hagen vår da.
Oppå den muren, så pleide noen jenter, som bodde i noen andre sosialboliger igjen, (Bente Waage og Lisbeth Mikalsen vel).
De pleide å balansere, oppå den muren, som gikk i hagen min da.
Det hadde dem visst fått lov til, av Stenberg-familien, som bodde der før meg.
Men jeg kjefta etterhvert, når jeg så at dem gikk på den muren da.
FOr jeg ble vel litt sur, av å bo der alene da.
Og sånn balansering på en mur, det var litt dumt og kanskje, tenkte jeg da.
Men da ble det sånn, noen år seinere, at Svelvik kommune, de la den bekken, som gikk i ytterkanten av hagen vår, i rør.
Også bygde de en grusvei, for de sosialboligene.
Og så slapp de å gå gjennom andre sin eiendom da, for å komme til husene sine.
Så sånn var det.
Det eneste negative, det var at den bekken egentlig var ganske hyggelig, syntes jeg.
Men men.
Og kommunen slurva litt, når de la den bekken i rør da.
Så en god del vann, havna i vår hage, sånn at den ble nesten som en myr, bortest, mot der bekken hadde rent tidligere da.
Så det var sånn, at i helt ytterst i hagen, så kunne man ikke spille fotball da, uten å bli våt på beina.
Jeg sa fra til faren min, om at hagen ble litt ødelagt, siden den bekken ikke ble ordentlig rørlagt da.
Men jeg vet ikke om faren min klagde til kommunen.
Det skal jeg ikke si noe sikkert om.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da jeg gikk på ungdomsskolen, i Svelvik.
Så var det sånn, en dag, mens jeg gikk der, at vi skulle få se den filmen, som het ‘Marita’, om en dame, som døde, av narkotikamisbruk.
En tidligere narkoman, (som også hadde bodd en stund i Svelvik), holdt tale, før vi fikk se filmen da, i gymsalen der.
Han narkomane sa det, at han hadde sitti på bussen, fra Drammen, (da han bodde i Svelvik), og plutselig hadde han fått halusinasjoner, om at alle på bussen kom mot han, og han måtte bare gå av bussen, fortalte han.
Og det lurer jeg på om var en gang jeg satt på den bussen.
Ved siden av han narkomane, tror jeg.
Mens noen andre jeg kjente også var på bussen, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Han eks-narkomane, (eller om det var en annen kar), han fortalte også det, at hvis det var litt dårlig lyd, på det siste klippet.
(Som var av noen narkomane, i Slottsparken).
Så var det fordi at han lydmannen, nok hadde blitt litt redd, for han ene narkomane, (var det vel), så han holdt seg litt på avstand da.
Noe sånt.
Og da lo vel vi ungdommene på ungdomsskolen, mener jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var også sånn, på Svelvik Ungdomsskole, at en gang, under et ski-VM, så fikk vi fri fra timene, og de som ville, de kunne sitte i gymsalen, og se på 30 kilometeren, (eller hva det var), på en TV der da.
NOe en god del folk, (inkludert meg, som var glad i å se sport på TV), gjorde da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En mandag, (var det vel), som vi elevene dukket opp på Svelvik Ungdomsskole, mens jeg gikk i 7. eller 8. klasse vel.
Så var det sånn, at noen iløpet av helgen, hadde klint litervis med drikkeyogurt og kulturmelk og sånn, ut over store deler av inngangspartiet, til Svelvik Ungdomsskole da.
Så det var jo et griseri av en annen verden nesten.
Så sånn var det.
Det var mange som lo av det som hadde skjedd.
Og vi trodde at det måtte ha vært noen tidligere elever, som hata ungdomsskolen fælt.
Og som hadde tatt hevn da, en natt til søndag, eller noe, etter å ha kjøpt litervis med meieriprodukter da, i en eller annen butikk da.
Selv om jeg ikke tror at det ble funnet ut, hvem som hadde gjort dette.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da jeg var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988, (var det vel).
Så hadde min tremenning, Øystein Andersen og jeg.
Vi bodde på et rom, som var rett ovenfor toalettet der, (må man vel si).
En gang, når jeg måtte på do, like etter at jeg hadde våknet.
Så pleide jeg noen ganger å lytte, for å høre om ‘kysten var klar’ da.
Også gikk jeg på do da, uten å ta på meg bukse.
Men jeg gikk i bare underbuksa da.
En gang, når jeg gjorde dette.
Så hørte jeg det, at hu mora i vertsfamilien, (Tina Hudson), sammen med en venninne, gikk gjennom huset, mens jeg var på do da.
Og da, så venta jeg lenge, før jeg gikk ut igjen.
Men da hadde hu Tina stått og venta på meg da, mens jeg var på do.
(Jeg hørte også at hu sa til venninna si, at hu skulle vente da).
Så hu Tina Hudson, hu spekulerte da, i å spionere på meg, mens jeg var på do, må jeg si.
Jeg hadde jo fått et kort av dem, til bursdagen min, med en halvnaken, svær negerdame, med bananer rundt livet på, så jeg trodde ikke det, at de tok sånt så nøye.
Men etter dette, så kalte hu meg ‘toyboy’, en gang, husker jeg, mens jeg hjalp henne med noe ærend, eller noe, og vi gikk gjennom Gordon Rd. da.
Og hu så noen kjente nabokoner der.
Så det er ikke bare-bare å være på språkreise alltid.
Det er helt sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Han faren i vertsfamilien der, han skulle ha meg til å kaste en slags bomerang, en gang, på et friområde, som var like ved Gordon Rd. der da, husker jeg.
Han sa også det, (når jeg sa at jeg syntes at fotball virka mye artigere enn cricket).
At cricket, det var det bare eldre folk, som spilte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, når jeg bodde i Leirfaret 4B, og skulle ha tentamen, (eller noe).
Så dukka det opp noen folk der, fra sosialboligene, i nabohusene, der jeg bodde.
Og da sa de sånn, seg i mellom, at de skulle ta den neste bussen, (eller noe), siden jeg skulle ha tentamen.
(Eller hva det var).
Så de hjalp meg en gang da, var det vel.
(Hvis jeg skjønte det riktig da).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Nå er klokken 24, her på hostellet.
Så jeg får vel skrive mer ved en senere anledning.
Jeg har fortsatt fire sider igjen, med notater, fra før jeg begynte på Gjerdes Videregående.
Så det blir fortsatt litt fra de notatene, i det neste kapitellet også.
Så det kapitellet, det blir nok på mange deler, hvis jeg skulle tippe.
Men men.
Vi får se om jeg får med mer fra det året jeg var russ etterhvert og.
Vi får se om jeg får til det.
Vi får se.
Idag, saa gikk jeg inn paa kontoret paa hostellet, for aa betale den to-ukentlige ‘top up’, paa 73 pund, som de forlanger, som betaling for mat og stroem, osv.
Det satt fire mennesker der, paa det ganske lille kontoret.
The House Manager, Lorraine, spurte meg hvordan det gikk med meg.
Jeg sa det gikk bra, og spurte henne hvordan det gikk med henne.
Om hun hadde brukket benet, (siden jeg saa at hun gikk med krykker, en dag, i forrige uke).
Nei, det var bare noe med kneet, fortalte hun.
Saa forklarte hun det, at han som satt foran PC-en og vel sleit litt, med aa logge seg inn som administrator, paa et eller annet system da.
Han var huseieren, Mr. Samuels.
Mr. Samuels, han hadde en liten ‘runding’, oppaa toppen av hodet.
Og det tror jeg betyr at han er joede.
Men men.
Bare noe jeg tenkte paa.
Saa politiet har altsaa hevet meg ut fra University of Sunderland og inn i et joedisk eiet hostell da.
Men jeg kjenner ikke mange joeder, saa jeg vet ikke hva jeg skal si.
Men det er kanskje derfor de er ‘very though and very friendly’ der.
(Som the House Manager Lorraine fortalte meg, den dagen jeg ble sendt dit av politiet, via the Sunderland City Council).
Bestemor Ingeborg, hun fortalte meg jo det, sommeren 2004, (var det vel), da jeg fikk det soelvoelkruset, i Nevlunghavn.
At hun hadde hatt noen joediske venninner, da hun bodde som ung i Koebenhavn.
Og ‘du vet ikke hvordan de er’, sa hun til meg, om ‘joedene’ da, mens hun nesten graat da.
(Hun dukket opp fra kjoekkenet da min soester Pia nevnte joeder).
Saa saann var det.
Bare noe jeg tenkte paa.
Med heilsing til de ‘tammingene’ som las om kva som foerehev i mi situasjon, uten at gjera aatgjerd at det.
Hva er Norge for et slags land lurer jeg.
Erik Ribsskog
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk
ccTAYLORG@unhcr.org
bccDianne.Lennox@bcwgroup.com
dateWed, Nov 16, 2011 at 3:07 PM
subjectReport of crime/Fwd: Website Enquiry
mailed-bygmail.com
hide details 3:07 PM (0 minutes ago)
Hi,
someone are sending forged spoofing-emails in my name.
I wanted to report this as crime.
Regards,
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Dianne Lennox
Date: Wed, Nov 16, 2011 at 9:46 AM
Subject: RE: Website Enquiry
To: “eribsskog@gmail.com”
Dear Mr Ribsskog
I am willing to agree to £100 per month providing you can make an immediate payment
Kind Regards
Dianne
From: eribsskog@gmail.com
To: Info Mailbox
Sent: Wed Nov 16 00:42:45 2011
Subject: Website Enquiry
NAME: Miss Erik Ribsskog
EMAIL: eribsskog@gmail.com
TELEPHONE: Don”t call me
HOUSE NUMBER:
POSTCODE:
ENQUIRY: Reference: B13953119 I would like to pay 100 each month. Hope this is alright. Best regards, Miss Erik Ribsskog
Dianne Lennox, Team Leader – BCW Group
Part of Gothia Financial Group AS
BCW House, 24 George Square, Glasgow, Scotland, G2 1EG
: +44 (0)141 221 4567 (Reception)
Extension: 5005 Mob:
:Dianne.Lennox@bcwgroup.com
:http://www.bcwgroup.com
All of the information contained in this e-mail is confidential and may be legally privileged. It is intended for the recipient only and access by anyone else is unauthorised. If you are not the intended recipient then you must not disclose, use, distribute, print or copy this e-mail.If you have received this e-mail as the result of a transmission, addressing or related error please notify the sender by replying to the e-mail. In addition, please delete all records of the message from your computer.
Any opinions, conclusions and/or other information in this message not relating to the official business of BCW Group shall be understood and neither given nor endorsed by it. Neither the author of this message nor their employers accept any legal responsibility for the contents of the message.
Sunday Times “Top 100 Companies to Work For” 2004, 2006, 2010 & 2011
Best 100 Workplaces UK
Europe’s 500 – Entrepreneurs for Growth
Registered Company: BCW Group
Place of Registration: Scotland
Registration Number: SC223606
Registered Address: 24 George Square, Glasgow, G2 1EG
frombilling@spexhost.com billing@spexhost.com
reply-tobilling@spexhost.com
toeribsskog@gmail.com
dateTue, Nov 15, 2011 at 10:38 PM
subject[SH-212009] SpexHost ~ Support Ticket Updated
mailed-byspexhost.com
signed-byspexhost.com
hide details 10:38 PM (16 hours ago)
+———– Please reply above this line ———–+
ATTN: Erik Ribsskog,
Support Ticket #212009 has been updated
Description:
Not a problem. We just need to really wait until they get back to us about this.
I’m going to close this ticket now, let me know if there’s anything else 🙂
—-
Regards,
The SpexHost Team
www.SpexHost.com
~ Matthew Grandy
~ Chief Operating Officer
~ SpexHost, LLC
If you want to view the entire log of this ticket log onto our Billing Center at https://www.spexhost.com/billing with your username and password.
If you have any questions regarding this response or any other support questions please feel free to contact us.
Regards,
The SpexHost Team
www.SpexHost.com
~ Support Department
~ SpexHost, LLC
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk
ccTAYLORG@unhcr.org
bccnotifications-unregistered@disqus.net
dateWed, Nov 16, 2011 at 2:55 PM
subjectReport of crime/Fwd: [oddstuffmagazine] Re: The Most Frightening Bridge Ever
mailed-bygmail.com
Images from this sender are always displayed. Don’t display from now on.
hide details 2:55 PM (0 minutes ago)
Hi,
someone are sending forged spoofing-emails in my name.
I wanted to report this as crime.
Regards,
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Disqus
Date: Sun, Nov 13, 2011 at 12:13 PM
Subject: [oddstuffmagazine] Re: The Most Frightening Bridge Ever
To: eribsskog@gmail.com
Guest (unregistered) wrote:
LMAO how ironic is it that we have trolls trolling a post about a bridge?!?! 😀
Link to comment
—–
Claim and manage your comments
Stop receiving notifications
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toadministration@bcwgroup.com
dateTue, Nov 15, 2011 at 4:43 PM
subjectUpdate regarding token-payments/Fwd: New address
mailed-bygmail.com
hide details 4:43 PM (0 minutes ago)
Hi,
I’ve been adviced by the CCCS, to pay token-payment, to my creditors, before I get a new job.
I’ve set the token-payment amount, to £5 a month.
But now I’ve reviewed my budget, and I have so many token-payments now, and I live at a hostell, where I have to pay £73 a month, so I have to reset the amount on the token-payments to £1 a month now unfortunately, from next month.
So I’m stopping the current Direct Debit now, on my bank-account, and ask you if you could please set up a new Direct Debit, for £1 a month, from next month.
Hope this is alright!
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog
Date: Thu, Sep 1, 2011 at 12:54 PM
Subject: Re: New address
To: Administration Mailbox
Hi,
the reference-number should be: B13953119, I see from the earlier correspondence here.
Best regards,
Erik Ribsskog
On Wed, Aug 31, 2011 at 3:49 PM, Administration Mailbox
Dear Mr Ribsskog,
I am unable to find an account with the information supplied. Please reply to this e-mail and advise your BCW reference number to allow me to address the issues raised by you.
Kind Regards
Administration Department
Administration Mailbox, – BCW Group
Part of Gothia Financial Group AS
: +44 (0)141 221 4567 (Reception)
Extension: Mob:
:administration@bcwgroup.com
:http://www.bcwgroup.com
From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sent: 30 August 2011 12:23
To: General Mailbox
Subject: New address
Hi,
my new address is:
Erik Ribsskog
Azalea Lounge
1-2 Azalea Terrace North
Sunderland
SR2 7ES
All of the information contained in this e-mail is confidential and may be legally privileged. It is intended for the recipient only and access by anyone else is unauthorised. If you are not the intended recipient then you must not disclose, use, distribute, print or copy this e-mail.If you have received this e-mail as the result of a transmission, addressing or related error please notify the sender by replying to the e-mail. In addition, please delete all records of the message from your computer.
Any opinions, conclusions and/or other information in this message not relating to the official business of BCW Group shall be understood and neither given nor endorsed by it. Neither the author of this message nor their employers accept any legal responsibility for the contents of the message.
Sunday Times “Top 100 Companies to Work For” 2004, 2006, 2010 & 2011
Best 100 Workplaces UK
Europe’s 500 – Entrepreneurs for Growth
Registered Company: BCW Group
Place of Registration: Scotland
Registration Number: SC223606
Registered Address: 24 George Square, Glasgow, G2 1EG
Nå fant jeg enda fler notater her, fra tiden før jeg begynte på Gjerdes Videregående.
Men jeg har skrevet så mange deler på kapitell 29 nå, så jeg går bare videre på kapitell 30.
Også begynner jeg med de nye notatene, (fra den siste notatblokka, som jeg kjøpte. Jeg har allerede skrevet ut en notanbok, så dette er fra den andre boken med notater da).
På Berger skole, (hvor jeg gikk fra tredje til sjette klasse), så var klasserommene i et slags landskap, i den nye skolebygningen.
Men vår klasse, vi satt mest i den gamle skolebygningen, eller i musikkrommet, nederst i den nye skolebygningen.
Vi var bare litt i det landskapet, i tredje klasse, eller noe vel.
I noen O-fag timer, mener jeg at det kan ha vært.
Jeg husker jeg så på en første klasse, eller noe, som hadde undervisning, i et klasserom der.
Vi kunne se de, fra rundt der vi drev med gruppeoppgaver i O-fag da.
Og det var ei som het Lise-Lotte, eller noe, som læreren nevnte navnet på, husker jeg.
Læreren, det var en kar som så ut som en sånn ‘myk mann’, mener jeg å huske, som var moderne på 70-tallet, med skjegg vel, og antagelig også med fotformsko, som vi elevene prata om, at lærerne ofte gikk med da, (men som jentene ofte ikke likte vel).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Den første vannsengbutikken, som faren min og Haldis, hadde i Drammen.
Den lå ganske langt fra sentrum og bybrua da, i Drammen.
Den lå på Strømsø-sida, ganske nærme Rundtom der.
Den lå i den samme sidegata som Grans Bryggeri-butikken lå i.
Og jeg tror at faren min og Haldis muligens leide av Grans og.
En gang, så var jeg i den Grans-butikken, og da jeg gikk ut, og så inn i vannsengbutikken.
Så dukka han butikksjefen fra Grans opp i vannsengbutikken og spurte om faren min og Haldis hadde sett en narkoman, som hadde stjålet en kasse øl, fra Grans.
Men det må ha vært når jeg var innom Grans-butikken, og jeg så ikke noen narkoman der.
Så det kan ha vært Grans-familien som prøvde å stemple meg som narkoman og øltyv.
Mora mi var jo venninne med søstera til han som eide Grans Bryggeri, når hu bodde i Larvik, og de i Stavern da.
Og Cathrine Gran, (datteren til min mors venninne), hun lå jo i fotenden, i sengen min, en gang, i Mellomhagen, og hun var i bursdagsselskapet mitt, da jeg fylte ni år, da vi bodde i Jegersborggate.
Da hu Cathrine Gran, lå i fotenden, i sengen min, da jeg var sånn 6-7 år kanskje.
Så sa hu plutselig det, at jeg hadde ‘sparket henne i tissen’, og stormet ut av rommet mitt.
Men jeg mener det, at jeg ikke var nær ’tissen’ hennes.
Og hvorfor skulle hu sove i fotenden i min seng?
Jeg hadde jo en søster, Pia, som bare var et år og fem måneder yngre enn meg.
Kunne ikke Cathrine Gran heller ha ligget på Pia sitt rom.
Behøvde hun å ligge i fotenden, i senga til en gutt liksom.
Nei, det virker rart for meg nå dette.
Selv om jeg ikke har noen unger selv, så syntes jeg at dette høres rart ut.
Hva drev mora mi og mora til Cathrine Gran med?
Driver de å tuller med meg ennå gjennom Grans-butikkene rundt omkring?
Grans blir jo solgt i Rema-butikkene nå, så kanskje det er de som tuller.
Hvem vet.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Dessuten het en av naboene, til bestemor Ingeborg, i Skoleveien i Nevlunghavn Gran forresten.
Og hu og bestefar Johannes, de pleide forresten å kjøpe ihvertfall brusen de kjøpte, fra Grans, husker jeg.
Og faren min har vel i alle år, etter at han møtte Haldis vel, kjøpt øl, fra Grans.
En gang, så fikk jeg også en kasse Grans-brus, opp i Leirfaret 4B, like etter at jeg flyttet dit.
Og da vi kjørte med båt, til øya Mølen, for å møte regnskapsføreren til faren min, som bodde der i telt.
Så tok jeg med seks flasker brus, fra den kassa.
Tre flasker til meg og tre til Christell.
Men så skulle jo ungene til regnskapsføreren også ha brus da.
Og da ble jeg sur, husker jeg.
Så jeg var nok litt bortskjemt, som unge.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
I den butikken, (som Haldis og faren min leide av Gran, tror jeg).
Så var det vel også asbest i veggene, mener jeg at jeg skjønte.
Og da ville faren min det, (mener jeg å huske), at jeg skulle begynne å tulle med den asbesten, eller noe.
(Eller om han ville at jeg skulle gå ned i kjelleren der, eller noe).
Men det ville jeg ikke, husker jeg, på grunn av at jeg hadde lest i avisene, at asbest var farlig da.
Jeg hadde vært på nok byggeplasser, (både min far Arne Mogan Olsen og min stefar, da jeg bodde i Larvik, Arne Thomassen), de jobba jo begge med bygningsarbeid.
Så jeg visste jo hvordan Glava-isolasjon så ut, for å si det sånn.
Og den isolasjonen, som jeg kunne se gjennom et hull, i veggen, i den første vannsengbutikken, til faren min og Haldis.
Det var nok ikke Glava-isolasjon, for å si det sånn.
Det var noe mørk-fargede greier, som jeg ikke ville røre, husker jeg.
Så sånn var det.
Og etter et år eller to, så leide heller faren min og Haldis, en annen bygning, som var mye mer sentral, i Tordenskioldsgate, i Drammen.
Hvis de ikke kjøpte den bygningen da.
Vannsenger var veldig i skuddet, på den her tiden, (midt på 80-tallet), så det er mulig at de tjente så mye penger, at de kunne kjøpe seg en liten bygård da, som var i Jugend-stil, husker jeg.
Den bygningen var verneverdig, så når faren min satt i et standard vindu, i det bygget, så kom det i Drammens Tidende, at noen hadde tulla med en jugendbygning, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang, så var Haldis på kurs, eller noe.
Og da sa faren min at jeg skulle kopiere opp noen brosjyrer, for sengene da.
Jeg fant på bynavn, på alle sengene, og kalte de for ‘London’, ‘New York’ og ‘Wien’, osv.
For på lørdagene, det året, så kunne den butikken være stapp full av kunder da, husker jeg.
Så noen ville bare gå etterhvert, siden det tok lang tid, før de fikk ekspedering.
Så da la jeg fram noen sånne brosjyrer, på et slags møbel da, i butikklokalet.
En lørdag da, mens jeg var midt i tenårene da.
Og da, så plukka de parene opp den brosjyra da, og gikk rundt i butikken, og kikka da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Et av salgstriksene, til faren min og Haldis forresten.
(Ihvertfall til Haldis).
Det var å si det, at i vannsenga, så behøvde man ikke å bruke så mye energi, når man hadde sex, for ‘bølgene gjorde jobben da’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, så begynte Haldis å krangle med en kunde, i vannsengbutikken, husker jeg.
Det var mens jeg gikk på Gjerdes Videregående, tredje året på handelskole, husker jeg.
I Drammen da.
Og da, så sa han kunden, at han trodde at han kunne få vannseng billigere et annet sted.
Og da svarte Haldis at, ‘men vet du hva, da synes jeg at du burde gå dit’.
For å bli kvitt en plagsom kunde da.
Men jeg jobba jo på CC Storkjøp, etter skolen, det året.
Og jeg gikk jo på det tredje året, på Handel og Kontor, så jeg hadde jo lært det, at ‘kunden har alltid rett’.
Så det var ikke sånn, at jeg begynte å behandle kundene, som kjøpte mat på CC Storkjøp, på den samme måten, som Haldis gjorde i vannsengbutikken.
Det var ikke sånn at jeg ba de om å heller gå på Rema, eller noe.
Da hadde jeg nok fått sparken, er jeg redd.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En annen gang, i vannsengbutikken, det året vel.
Så hadde faren min fått en kar, til å designe et navn, for butikken.
Han karen ville at butikken skulle hete ‘Sedee’, eller noe, for det var noe med vann da, hadde han funnet ut, i leksikon.
Jeg sa ikke noe.
Dag Furuheim, (var det vel), han sa det, til noen som stod der, (og til ei datter av noen kunder der da), at ‘vi som er unge, vi tenker vel på noe annen enn vann, når vi ser det navnet’.
Så det var jo bare dumt, å skulle kalle vannsengbutikken for ‘Seede’, eller noe.
Da tror jeg at jeg kunne ha funnet et bedre navn selv.
De kalte det ‘Norske Vannsenger’, og det var vel greit, syntes jeg vel.
Men en annen butikk, i Oslo, eller noe, het visst noe lignende da.
Men faren min sa en gang, litt seinere vel, at de hadde gått over til å kalle seg for HAJ Vannsenger.
H var for Haldis.
A var for Arne.
Og J var for Jan Snoghøj, (Haldis sin nest eldste sønn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så gikk bunnen ut av vannsengmarkedet, for å si det sånn.
Så etterhvert så begynte de å selge vanlige senger, mener jeg å huske.
I vannsenger, så måtte man ha algemiddel, som faren min også prøvde å lage selv vel, mener jeg å huske.
I kjelleren til Ågot vel, i såfall.
Faren min abonerte jo på sokker, som var uten strikk, (eller noe), rundt ankelen.
(Som faren min hadde sett på postordre vel).
Og jeg foreslo det, at vi kunne jo hatt noe sånn tilbud, til folk som kjøpte vannsenger.
At de kunne abonere på algemiddel.
At de kunne få en flaske algemiddel. sendt i posten, en gang i året da, eller noe.
Det hadde kanskje blitt en 50-lapp, i fortjeneste, for hvert salg da.
Og det var visst mange kunder, som bare stakk innom, for å kjøpe algemiddel etterhvert, skjønte jeg på faren min da.
Men nå er det vel nesten ingen som har vannseng.
Så det med algemiddel-abonement var kanskje ikke en så god ide likevel.
Men faren min var ikke interessert da, så det var ikke sånn, at jeg begynte å jobbe med det liksom.
Det var ikke sånn at faren min hadde lyst til å samarbeide med meg, om å få noe av den ideen liksom.
Så det ble ikke noe av da, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var også noen engelske folk innom, en gang, i den butikken, det året jeg gikk på skole i Drammen da.
For da stakk jeg ganske ofte innom vannsengbutikken, av gammel vane da, mens jeg var i Drammen.
Og faren min og Haldis de begynte også å hente meg, etter jobb, på CC Storkjøp, det året.
Faren min stod ute i hallen der, utafor CC Storkjøp da, og maste på meg, at jeg måtte forte meg, med å telle kassa.
Enda jeg var ganske rask til å telle kassa vel.
Og enda at vi noen ganger måtte jobbe i 10-15 minutter ekstra, etter at vi var ferdige med å telle kassa, hvis butikken så spesielt uryddig ut en dag da.
Og enda det ikke var jeg som hadde bedt faren min om å hente meg etter jobb.
Det var ikke så morsomt å ligge baki en Toyota HiAce liksom, fra Drammen til Bergeråsen.
Så jeg tok like gjerne bussen, hvis jeg skulle være ærlig.
Siden jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold.
Så fikk jeg et busskort, (som var rosa, av en eller annen grunn), som var gyldig, mellom Drammen, (i Buskerud), og Bergeråsen, (i Vestfold), da.
Og det var litt gjevt da.
Søstera mi Pia, hu var så glad i å vanke i Drammen, at hu drømte om å få månedskort, husker jeg.
Også fikk jeg gratis busskort hele året, sider jeg hadde så gode karakterer, at jeg kom inn som en av ti Vestfold-elever i Buskerud da, skoleåret 1988/89.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om det busskortet egentlig ikke gjaldt om kvelden.
Men ofte ville bussjåførene overse det, å la meg bruke busskortet også om kvelden.
Og noen i klassen, på Gjerde, (Tim vel), fikk klasseforstander Arne Karlsen, til å kopiere opp et skjema, som vi kunne fylle ut, når vi trengte det, om at vi hadde vært på klassetur hit og dit da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Christell sa en gang, etter at hu hadde hatt seksualundervisning, på enten Berger Skole eller Svelvik Ungdomsskole vel.
Hu sa det, en gang som jeg var nede hos Haldis og dem, at alle gutter onanerer, men bare halvparten av jentene.
At hu hadde lært det på skolen.
Men hvorfor hu sa det til meg, det veit jeg ikke.
Jeg vet ikke om hu visste det selv engang.
Christell hadde nok ikke for vane å være veldig klar, sånn som jeg husker det.
Hun var vel ofte så vag at hu kanskje kunne kalles ‘vagistisk’, eller noe.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Min tremenning Øystein Andersen, som jeg ble kjent med, gjennom min bekjente eller kamerat Kjetil Holshagen.
Han viste seg å være litt morbid etterhver, (må man vel si).
Han likte, (som tenåring), å se på filmer som Faces of Death, (husker jeg), hvor de viste forskjellige ekte scener, av folk som døde da.
Og han likte også zombie-filmer, (som ‘Night of the Living Dead’ og ‘Return of the Living Dead’, osv).
Og han likte også snuff-filmer, tror jeg, (han prata ihvertfall om snuff-filmer).
Snuff-filmer det var filmer hvor ekte drap og sånt ble filmet da, og så distribuert.
Sånn som Canibal Holocoaust, det var vel en snuff-film, mener jeg å huske.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Ole Tonny Bergum, (som døde i en bilulykke, det året jeg gikk på Gjerdes Videregående).
Han tok forresten permanent en gang, mens vi gikk på ungdomsskolen.
(Han gikk jo i klassen min fra tredje klasse og fram til videregående).
Da ble han seende ut som Kevin Keagan omtrent, med mørkt hår og krøller da.
(Ihvertfall på håret).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Ole Tonny han var også litt umoden, på barneskolen, husker jeg, at jeg syntes.
For han hadde med lekebiler, på skolen, i sjette klasse da, som han kjørte bortover med da, i klasserommet, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Et par-tre år, før han døde, så hadde Ole Tonny og Geir Arne Jørgensen, (var det vel), rappet en dyr Sun-Seeker båt, (som var verdt mer enn en million vel), fra en båtforhandler vel, i Svelvik, (mener jeg at faren min sa).
Og så, så hadde de visst kjørt ned hele Oslofjorden og helt til Sverige.
Før de ble tatt, eller noe, der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen, i klassen vår, som også gikk til frisøren, mens vi gikk på ungdomsskolen.
Det var Anne Grete Guldbrandsen, fra Svelvik.
Hu var brunette, men kom en dag med helt blondt hår, på skolen.
‘Vi har fått ei ny jente i klassen’, sa Odd Einar Pettersen da, husker jeg.
Men lærerne brydde seg ikke noe om han, sånn som jeg husker det.
Men men.
Jeg overhørte seinere, at noen av jentene i klassen, sa det, (muligens Sissel Tysnes), at Anne-Grete så ble ganske desperat, siden hu ble mobba fælt, når hu farga håret lyst.
Så hu hadde gått til bestemora si, og fått låne penger.
Og så farga hu det tilbake, til brunt da, sånn at når hu kom på skolen, dagen etter, så var håret hennes brunt igjen da.
Så sånn var det.
Men men.
I Svelvikavisa, så kunne man også lese det, at noen jenter, oppe på Ebbestad vel, i Svelvik, hadde blitt plaga fælt, av en gjeng da.
At dem hadde fått stumpet gløedende sigaretter, på beina sine, osv., av den gjengen da.
Noe sånt.
Og hu ene som ble plaga sånn, det var visst hu Anne-Grete Guldbrandsen da, i klassen vår, (de tre årene på ungdomsskolen da), sånn som jeg skjønte det, fra hva som ble sagt i friminuttene osv.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel, så hadde faren min og Haldis vært i Syden, eller noe.
Og da kom de tilbake, med like dunjakker, for ihvertfall meg, Pia, Christell og faren min.
Merket var det samme da, ihvertfall.
Men fargen var forskjellig.
Pia, Christell og meg, vi fikk alle tre, lyseblå dunjakker da.
Mens faren vår, han fikk en oransje dunjakke da.
En gang litt etter dette.
Mens jeg prata med Ulf Havmo, i klassen da.
Etter skolen en gang.
Så sa Ulf Havmo det, at han hadde sett at faren min hadde kjørt der og der.
Så spurte jeg han, om hvordan han kunne vite at det var faren min.
Så Ulf Havmo og sa det, at hvem ellers er det som kjører rundt i en svær gul Chevy-Van mens han har på seg oransje dunjakke.
Så sånn var det.
En annen gang, så sa forresten Ulf Havmo det, at klasseforstanderen vår, på ungdomsskolen, han hadde sagt til klassen det, at folk kunne ta sjælmord, hvis de ble mobba mye.
Jeg ble mobba ganske mye, så Ulf Havmo spurte meg det, om det var fare for, at jeg ville ta sjælmord.
En gang, etter at vi hadde gått av skolebussen, en ettermiddag, etter skolen.
Og vi stod ved postkassestativet i Leirfaret/Hellinga der da.
Når Ulf Havmo skulle gå opp Havnehagen, og jeg skulle gå opp Leirfaret.
‘Nei’, sa jeg bare da.
For det var ikke så ille, at jeg tenkte på å ta livet av meg.
Faren min og jeg, vi hadde jo blitt enige om det, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, etter videregående, og liksom prøve å få meg en bra jobb, med 300.000 i begynnerlønn osv.
Så sånn var det.
Så selv om jeg ble mobba, så så jeg bare framover, og prøvde å få bra nok karakterer, på skolen, til å komme inn, på det neste skoleåret da.
Så det var ikke sånn at jeg noen gang tenkte på å ta sjælmord, selv om jeg ble mye mobbet på skolen og utsatt for noe slags apartheid, innen Arne/Haldis-familien, som gjorde at jeg måtte bo alene da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var ikke bare jeg, i slekta, som likte å høre på ‘Ti i skuddet’, på radio, husker jeg.
Ti i skuddet, det var et program, hvor nye hitsanger, på norsk og engelsk, ble spilt da.
En gang i uka vel.
På NRK radio vel.
Dette var før nærradioenes tid, husker jeg.
(Eller før jeg begynte å høre på dem).
Så dette var vel mens jeg var sånn 12-13 år.
(Eller noe).
Da husker jeg det, at min fetter Ove, og hans søster Heidi, og Pia og meg.
Vi var borte hos Ågot, på Sand, og hørte på Ti i skuddet, på en radio der, husker jeg.
Og den sangen, som vi tok opp, og digga da, det var ‘Moonlight Shadow’, med Mike Oldfield, husker jeg.
Den sagen digga vel alle oss fire, tror jeg.
Men hvem kassettspiller det var, det husker jeg ikke nå.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Den gjengen vår, på Bergeråsen.
Eller ihvertfall Pia, Christell og meg.
Vi digga også Wham, husker jeg.
På den kassetten som Viggo Snoghøj hadde tatt opp, for Christell, i Køge da.
Så var det en sang som het ‘Young Guns (Go for it)’, med Wham, mener jeg å huske.
Og den syntes vi ungdommene var kul da.
Det var jo nesten aldri noen voksne, oppe i Leirfaret 4B, så vi kunne sitte å digge musikk der i fred da.
Selv om jeg liksom var sjefen da.
‘Club Tropicana’, syntes vi også var kul, husker jeg.
‘Club Tropicana drinks are free.
Sun and sunshine, there’s enough for everyone’.
Men ‘Wake me up before you go-go’.
Den syntes jeg ble litt for dum, husker jeg, når den kom på Ti i skuddet.
Den husker jeg, at vi hørte på, hos Ove og dem, i Son, en gang.
Men den sangen syntes jeg kanskje at var kul, i begynnelsen, siden det var Wham da.
Men etter å ha hørt den et par-tre ganger, så ble jeg nesten flau, over å digge Wham, for å si det sånn.
For det var en litt vel ‘gay’ sang vel, (eller hva man skal kalle det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg gikk det første året, på Handel og Kontor, så skulle vi ha utplassering, en uke, som del av faget Kontorlære vel.
Faren min kjente en som hadde et kontorfirma, som het Kontorland, på Strømsø.
Og jeg jobba der da, i arbeidsuka da.
Jeg postet og ryddet brosjyrer og sånn vel.
Og jeg ble også med på postkontoret der, husker jeg.
Jeg hadde ikke lært DOS enda, så det var ikke mye, som jeg turte å skrive, på de PC-ene, som de hadde der, husker jeg.
(Jeg kunne bare Basic, fra Commodore og Sharp-maskiner).
En kar, hadde visst mistet jobben der tidligere, siden de hadde felles lunch.
Og to av medarbeiderne, de hadde blitt uvenner, siden de var uenige om man skulle skjære brødskivene av brødet, på skått, eller rett fram.
Så han ene måtte slutte, husker jeg at ble sagt der, under en av lunch-pausene.
Men men.
De leverte og hentet også varer.
Og jeg var med på et jobbintervju, husker jeg, når han sjefen der, (som faren min kjente da), skulle ansette en ny sjåfør.
Dette var en med mørkt hår, mener jeg, som var skrevet om, i en bok, som han viste fram, husker jeg, under jobbintervjuet da.
Jeg tror han hadde jobbet på restaurant, eller noe.
Noe sånt.
Så skulle jeg bli med han, et par dager i uka, for å hente varer, og sånn.
Vi var på Nidar Bergene, av en eller annen grunn.
I Oslo da.
Og dette var den samme uka, (eller uka etter), at det hadde blitt funnet salmonella, i sjokoladen, hos Nidar Bergene da.
Husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Han karen, han likte ikke det, at selgere alltid skulle vise fram det minste, at noe, husker jeg.
Kontorland hadde også en filial, i Asker, eller noe.
Og da var jeg litt oppgitt over han sjåføren, så da prata jeg litt negativt om han vel, til han som var sjefen, for filialen, i Asker, (eller hvor det var), husker jeg.
Men men.
Det var bare noe som slapp ut av meg.
Jeg gikk jo bare i første klasse, på videregående da, så jeg var ikke så vant til å jobbe i et firma, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Etter å ha jobbet der, i fem dager, så sa han sjefen der, at jeg skulle få fem hundre kroner, for jobbinga mi der.
Det var jo kult, husker jeg, at jeg syntes.
Jeg spurte om jeg kunne få en sånn kul Eriksson diskettboks, (5 1/4-tommer), som de hadde der, samt en pakke med 10 Eriksson-disketter vel, istedet.
Og det var greit, sa han sjefen der da.
Den diskettboksen, den var i hardplast da, og så kul ut, syntes jeg.
Den hadde vært en utsillingsmodell, og hadde stått utstilt, i et tomt lokale, på den andre siden av gaten, av der Kontorland var, da jeg jobbet der da.
Den diskettboksen, den hadde jeg vel også sett, når jeg hadde gått forbi på gata, før jeg hadde hørt om Kontorland, mener jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men den diskettboksen, og de diskettene da, de fulgte jo da med, når han oppe i Hokksund, (eller hvor det var), kjøpte den datamaskinen, (en Commodore 128), av meg, et års tid seinere, var det kanskje.
(Etter at jeg hadde averterte den til salgs, i Drammens Tidende da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Nå er klokka mer enn 23.30 her på hostellet.
Så jeg får fortsette å skrive mer, om dette skoleåret, (og også om andre ting, som skjedde før det skoleåret, på Gjerdes Videregående), en senere dag.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk
ccTAYLORG@unhcr.org
dateTue, Nov 15, 2011 at 3:22 PM
subjectReport of crime
mailed-bygmail.com
hide details 3:22 PM (0 minutes ago)
Hi,
some evil people in Norway have put up a webpage on a information-website about warts, saying I’m the ‘wart of society’.
I wanted to report this as breach of honour crime.
Regards,
Erik Ribsskog
websted om vorter.JPG
103K View Download
PS.
Her er vedlegget:
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen