 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: [Fwd: Erik Ribsskog]
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Nov 20, 2010 at 12:06 AM | |
|
To: post.nord-trondelag@politiet.no | ||
| ||
PS.
Det jeg har tenkt de siste dagene nå.
Det er at kanskje faren min, og andre i familien min, jobber for den albanske mafiaen?
For dem er litt sånn tøffe, hele gjengen, som om dem skulle ha vært albanere, eller noe.
Og når vi dro på ferie, sommeren 1980, så dro vi til Istra, i Jugoslavia, som vel ikke er så langt fra Albania.
Kanskje gjennom min onkel Runar, som studerte i Oslo, og tok flysertifikat osv.?
Eller gjennom min far, Arne Mogan Olsen, sin kamerat Atle, fra Oslo?
Hm.
Vi dro ihvertfall på to ferier til Gøteborg, og bodde på hoteller hvor det var en albaner som var vakt ved svømmebassenget, for eksempel.
(Dette var vel da jeg gikk i 8. eller 9. klasse).
Og jeg var den eneste gutten/mannen.
Og faren min sa jeg måtte være med.
Og de andre som var med, var Haldis Humblen, Solveig Rasmussen (telegrafisten på Scandinavian Star, ei venninne av Haldis), min farmor Ågot Mogan Olsen, min søster Pia Ribsskog og hennes stesøster Christell Humblen.
Hvorfor måtte jeg dra til Gøteborg, med alle de damene/kjærringene/jentene?
Det syntes jeg var spesielt.
Så jeg lurer på om det er noe med Gøteborg og albanere og faren min.
Det er nok ikke umulig.
Faren min og brødrene hans, (Håkon Mogan Olsen og Runar Mogan Olsen), pleide ihvertfall ofte å kjøre til Sverige, når de var i slutten av tenårene, osv.
Enda faren min ikke likte Volvo, han sa at det ikke var bil.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Ikke vet jeg.
Faren min blander seg ihvertfall, i ting som ikke er hans business.
Jeg er jo 40 år nå, mener jeg, og ikke 4 år.
Og jeg har jo kutta ut faren min.
Jeg har jo anmeldt han, siden han dreiv med bølleringing, til meg, for et par år siden.
Og jeg har også anmeldt han for omsorgssvikt, siden han lot meg bo alene, fra jeg var ni år, på Bergeråsen, i Vestfold.
Og faren min truet også meg og min søster Pia Ribsskog, og hennes stesøster Christell Humblen, en julaften, på Bergeråsen, midt på 80-tallet, da vi var midt i tenårene cirka vel, om at han ‘visste ting om alle oss tre’, da vi var litt misfornøyde på grunn av et eller annet, en julekveld, på 80-tallet da, og søstera mi og Christell blei litt som to skremte høns omtrent, siden faren min trua oss, de fikk vel panikk, mer eller mindre, vil jeg si, og liksom virra litt rundt seg selv da, med sjokk/panikk i blikket, eller noe. Men men.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
