http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3897404.ece

PS.

Da jeg var i militæret, under førstegangstjenesten, skoleåret 1992/93.

Så sa jeg at min kamerat, fra siste året på videregående, på Gjerdes VGS., i Drammen, Magne Winnem, kunne få låne videoen min, som jeg kjøpte i 1988 vel, for en av de første lønningene jeg fikk, fra CC Storkjøp.

Men da jeg var ferdig i militæret, så viste det seg det, at den videoen var helt utslitt.

Enda jeg hadde brukt den forsiktig, fra 1988 til 1992.

Så Elin og Magne Winnem hadde virkelig leid mange videofilmer, skjønte jeg, det året jeg var i militæret.

Men men.

Søstera mi, Pia Ribsskog, var jo hjemløs.

Så hu lot jeg flytte inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, etter militæret.

Så i begynnelsen, så hadde jeg problemer nok med å få penger til mat, til meg og søstera mi.

Og sånne ting.

Men seinhøsten 1993, så husker jeg at jeg kjøpte en skjorte vel, før julebordet, til Rimi Nylænde, (som var i en restaurant, i samme gata som puben ‘Tut og Kjør’, i Oslo, hvis jeg husker riktig).

Men før det, så var det noen måneder med dårlig råd da.

I 1994, var det kanskje, så lurte jeg på om jeg skulle kjøpe ny video da.

For jeg fikk jo video, av faren min, allerede i 1980.

Jeg bodde jo alene fra jeg var ni år.

Men jeg var nok den første, som fikk video, på Bergeråsen, vil jeg tippe på.

En Akai-video, som hadde kostet faren min 8-9.000 vel.

Kanskje det var derfor han mente han kunne flytte fra meg, og ned til Haldis, siden han hadde kjøpt den videoen?

Hvem vet.

Men jeg var veldig vant til å ha VHS-videospiller da, siden jeg var guttunge.

Og jeg var vant til å også ha videokamera, på Bergeråsen, siden faren min kjøpte et videokamera, som vel var ‘bøff’.

Noe sånt.

Men men.

Så kikka jeg i en el-butikk, på Bryn-senteret, mener jeg det var.

Bryn-senteret var på veien, fra Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23), til Lambertseter, (hvor jeg jobba, på Rimi Nylænde), med t-banen.

Og da så jeg det, at en video, kostet ca. 2.000.

Og det var nesten sånn at jeg hadde råd til det.

For jeg fikk jo bedre og bedre råd da, utover 90-tallet, etter militæret, etter å ha hatt dårlig råd i starten.

Jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hatt to sånne videospillere.

For da kunne jeg redigere musikkvideo-kassetter, osv.

Så sånn var det.

(Men min tremenning, Øystein Andersen, fortalte meg etter at jeg hadde kjøpt videoene, at det _ikke_ var kult.

Enda han da vel hadde kutta ut meg, året før vel.

Mener jeg ganske sikkert å huske).

For man kunne kjøpe de videoene på avbetaling.

Og betale kanskje 200-300 i måneden.

Og det hadde jeg råd til, selv om jeg jobba på Rimi.

For jeg hadde ikke så mange andre faste utgifter, annet enn månedskort og husleie.

Men da, så fikk jeg et kredittkort, når jeg ba om avbetaling.

Og en jul, så skulle jeg besøke ‘Haldis-familien’, i ‘Haldis-huset’, i mangel av andre steder å dra.

Og da løy NSB til meg, og sa at bussene gikk som vanlig.

(Selv om det var jul).

Så da jeg kom til Drammen Rutebilstasjon, så måtte jeg ringe og klage.

(Jeg mener at Vibeke Kjølstad, fra klassen min på Svelvik Ungdomsskole, satt på Drammen Rutebilstasjon der, og hørte på.

Hvis jeg så riktig.

Men men).

Mer da.

Så måtte jeg ta taxi, fra Drammen til Bergeråsen, på julaftenen 1994, var det kanskje.

Siden NSB hadde løyet for meg angående rutetider da.

Jeg spurte vel hos informasjonen på Oslo S., mener jeg å huske.

Men men.

Så da måtte jeg bruke det kredittkortet, for å få råd til drosje, fra Drammen til Berger, for det kosta vel ca. 500-600 kroner, i 1993, mener jeg å huske.

Det var jo julaften.

Så litt av poenget var jo å komme seg til julemiddagen.

For jeg måtte vanligvis jobbe på Rimi, på julaften, enda jeg skulle ca. 10 mil, til julefeiring, fra jula 1993 til jula 1996 vel.

Rundt jula 1997, så begynte søstera mi, Pia Ribsskog, å ha julefeiring inne i Oslo.

Noe sånt.

Men det var søstera mi, Pia Ribsskog, som ofte fant ut hvor jeg skulle være i jula.

(For jeg jobba jo i matbutikk, og der var det alltid veldig travelt, i ukene og månedene før jul.

For desember er den måneden, som det selges suverent mest matvarer, i året.

Pga. at folk skal ha mye mat til jul og nyttår da.

Ihvertfall er det sånn i Norge).

‘Christell lurte på om du ville feire jul sammen med dem i år.

Miss Norway, (eller frøken Norge, eller noe sånt), kommer dit, (til ‘Haldis-huset’) iår, osv.’.

(Da ble det litt vanskelig å si: ‘nei, jeg vil heller sitte hjemme alene i hybelleiligheten min’).

Sånne ting kunne søstera mi si, når jeg besøkte henne, en gang i blant, i Tromsøgata, for å hilse på, eller byttelåne noen romaner, (siden jeg pleide å lese på senga, for å få sovne, og søstera mi var med i en bokklubb), eller sånne ting.

Så jeg ble også lurt litt i den kredittkort-fella.

At jeg skulle bare kjøpe noen videoer på avbetaling, som tilsammen kostet 4.000.

Så fikk jeg et kredittkort med mer kreditt, mener jeg å huske.

Så det er litt som at dem prøver å lure folk til å miste kontrollen på økonomien sin.

I de el-butikkene i Norge.

(Selv om jeg alltid hadde kontrollen, frem til Statens Lånekasse, tulla med studielånet mitt, da jeg skulle studere i Sunderland, i 2004).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på, da jeg leste den avisartikkelen.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog