Nå kom jeg på, da jeg bodde på Abildsø, i 1989/90.

Jeg flyttet til Oslo, for å studere, høsten 1989.

Året før, så hadde jeg studert og jobbet i Drammen.

På Gjerdes VGS., og på CC Storkjøp.

Og fattern og Haldis, drev jo vannsengbutikk, eller sengebutikk senere, i Tordenskioldsgate, på Strømsø, i Drammen.

Og søstra mi, og ei venninne av henne, som het Cecilie, de flytta opp i leiligheten min, i 1988.

Og de var i Drammen hele tida.

Pluss at jeg kjente folk fra skole og jobb, og folk fra Berger, f.eks. Annika, venninna til Christell, som jobba i Drammen, på Hennes & Mauritz.

Og det gikk noen folk fra Svelvik, som Monika Nebell, på Gjerde VGS.

Og broren til Christell, halvbroren, Jan, han var i 20-åra da, og bodde i Rødgata i Drammen, i det gamle bedehuset der, og fattern og Haldis hadde lager i bedehuset, i første etasje.

Så jeg var ofte der, og der var det masse folk fra Berger, som festa i helgene.

Og jeg pleide å ligge over der noen ganger, hvis jeg skulle tidlig på jobb på CC, på lørdager, f.eks.

Og søstra mi, og Cecilie, de kjente alle frikene i Drammen.

Og jeg kjente en del av sossene i Drammen, fra Gjerde.

Pluss folk fra Berger og Sand og Svelvik osv., som jobba i Drammen.

Og folk fra Sande, som var i Drammen, for å gjøre ærend.

Osv, osv.

Så jeg kjente ganske mange folk i Drammen.

Det var ikke mulig for meg, å gå gjennom Drammen, uten å møte noen jeg kjente.

Så jeg sa til de på Abildsø, at jeg var fra Drammen, for jeg var ikke sikker på at de visste hvor Svelvik og Berger var osv.

Men men.

Da jeg flytta til Abildsø, så var jeg jo 19 år, så jeg ble kjent med ungdommene på Abildsø da.

Det var ikke så forskjellig fra Drammen der.

Det gikk liksom ann å bli kjent med folka.

Det var ikke lov å røyke, der jeg bodde, og heller ikke lage mat.

Fordi, hu kona i huset, hu tålte ikke matlukt, eller røyklukt.

Så i begynnelsen, så gikk jeg ut for å røyke.

Så satt jeg på bussholdeplassen der, og røyka, og da møtte jeg en dame, som jeg ikke husker navnet på, men som mobba, og kallte ‘brunkrem-tryne’ da.

Men jeg synes hun var helt fin.

Jeg prøvde meg litt på henne, da jeg så henne noen måneder senere, men hun sa at hun hadde så mye å gjøre, så hun hadde ikke tid å ha noen type osv.

Jeg vet ikke om hun kødda, eller ikke.

Men jeg synes det var litt kjedelig å sitte hjemme hele tida da, jeg var jo fortsatt i tenårene, og jeg hadde jo nettopp flytta til Oslo.

Så jeg var nede i sentrum mye, siden jeg hadde månedskort.

Og så i plateforretningene og kjøpte mat, siden jeg ikke fikk lov å lage mat hjemme.

Så jeg havnet med bussen ned til sentrum, hver dag.

Men jeg gikk også til kiosken på Abildsø, osv.

Og da ble jeg kjent med hele gjengen nesten, på Abildsø.

Henning og Henrik og Kjetil og Lene og Anne Lise og mange jeg ikke husker navnet på.

Jeg ble vel sånn halvveis akseptert, av noen av dem.

Jeg var liksom han karen fra Drammen.

Noe sånt.

Ei jente, som het Anne Lise, eller noe.

De her folka var fra 15 til 19.

Men jeg har alltid sett yngre ut enn det jeg var, så jeg så vel ut som om jeg var på samme alder, selv om jeg var en av de eldste.

Hun Anne-Lise, hun hadde fått lov av foreldrene, til å disponere hele kjelleren, i huset deres, som en slags ungdomsklubb.

Hun hadde egen inngang.

Og pleide å ha kjelleren der, full av ungdommer, som drakk seg drita.

Hun bodde ikke så langt fra Folkets Hus der.

Jeg bodde kanskje 200 meter fra Folkets Hus.

Noe sånt.

I Enebakkveien.

Jeg husker hun Lene, hun var venninna til Anne-Lise.

Hun var en hyggelig jente, og jeg sa jo alltid hei til dem, når jeg møtte dem osv.

Og også til hun Lene.

Men det sa hun Anne Lise, at hun var litt rar, hun Lene, og hun var ikke så vant til oppmerksomhet fra gutter osv.

Så hun var litt merkelig, fikk jeg inntrykk av, at hun Anne Lise, ville at jeg skulle mene, om hun Lene da.

Men jeg synes hun var helt grei.

Men hun var bare 15 år da.

Jeg hadde en kamerat, som het Magne Winnem, fra skolen i Drammen, og en gang, da vi skulle på byen, da møtte vi Lene og Anne-Lise, og da tok vi med dem, på Peppes, på Solli Plass, og spilte biljard.

Men de var litt unge, så etter det, så gikk vi på byen, men vi kunne ikke ta med de, så de bare dro hjem, eller hva de gjorde.

Jeg kjente de ikke så bra, men de skulle jo til byen de og, så da tok vi med dem da.

Og seinere, så hørte jeg noen sa, at Anne Lise, og Lene, hadde startet en konkurranse, om hvem som kunne ha sex med flest gutter.

Og en gang, da jeg var nede hos dem, og festa.

Det var folk mellom 15 og 20 der.

Så det var ikke sånn at jeg var eldre enn alle de andre, jeg var liksom en av ungdommene, for jeg var i slutten av tenårene selv osv.

Så det var ikke sånn at jeg prøvde å bestemme, eller noe.

For jeg var jo fra et annet sted, så jeg prøvde bare å finne noen å bli kjent med egentlig.

Og da var jeg jo vant med, å ha en del venner i Drammen osv., og ha Cecilie og søstra mi, boende i leiligheten min, på Bergeråsen.

Så da skulle jeg være kul og sosial da.

Og da prata jeg og noen folk der, om musikk da.

Så hadde jeg kjøpt en Beatles-cover, som jeg hadde sett på MTV, som jeg synes var kul.

Så fortalte jeg det da.

Det var Strawberry Fields Forever.

Men jeg hadde kjøpt en maxi-singel, på Innova, i Karl Johan, som ikke var like kul, som den som gikk på MTV da.

Men jeg sa jeg skulle stikke, de par hundre meterne hjem, for å hente et par maxier da.

Så spurte jeg om noen gadd å bli med.

Bare for å være sosial.

Og hun Lene, ville bli med.

Og hun tror jeg trodde, at jeg mente noe koffert.

For hun satt seg i vannsenga mi, og så ut som hun følte seg skikkelig hjemme da.

Og hun var en hyggelig jente da.

Hun sa at jeg burde ikke ta med noen plater ned i kjelleren til Anne Lise, for de kom bare til å bli ødelagt.

Men jeg prøvde meg ikke på henne, for hun var bare 15 år.

Så jeg ville ikke ha noe problemer med noe barnerov osv., som det ble kallt på den tida.

Så jeg prøvde ikke å sjekke henne opp.

Men hvis hun hadde vært 16 år, så hadde jeg nok prøvd å sette meg ved siden av henne, på vannsenga, og prøvd med litt på henne, kan jeg tenke meg.

For hun var helt fin.

Hyggelig og helt grei jente.

Men jeg var veldig ordentlig person, så jeg ville ikke gjøre noe tull.

Hvis jeg skulle ha dame, så måtte hun være over 16 år, eller så var det jo barnerov, som dem kallte det, og det ville jeg ikke ha noe av.

Aller helst, så ville jeg ha en dame som var over 18 år, for da kunne man ta dem med på byen osv., uten å tenke på, om de var gamle nok til å komme inn osv.

Så jeg er egentlig en veldig streight person, vil jeg si.

Så hvorfor jeg ikke får hjelp av politiet i Norge, det skjønner ikke jeg noe av.

En ganske kjedelig person, vil jeg si.

Så sånn er det.

Så jeg tok med platene og hun Lene, ned til kjelleren til Anne-Lise igjen da, uten å røre henne.

Men da lurte Anne-Lise på, hva som hadde skjedd da.

For hun, og venninnene, måtte holde tellinga, på konkurransen sin, om hvem av dem som kunne ha sex med flest gutter osv., som det i hvertfall ble sagt, at de hadde.

Men det ville ikke jeg blandes i.

Jeg likte ikke hun Anne-Lise så bra, for hun var litt sjefete, så hun ville jeg ikke rota med uansett.

Men hun Lene, hvis hun hadde vært et år eller to eldre, så hadde jeg nok prøvd meg mer på henne.

Men jeg fulgte spillereglene da, for å si det sånn.

Jeg var jo på byen, sammen med Magne, og også på studentfester aleine osv.

Og da møtte jeg jo ei jente som het Laila, fra Skøyen.

Jeg fikk besøk av Siri og Caroline vel, fra Trondheim, en helg på Abildsø der, som jeg hadde møtt på båten til England, sommeren før.

Jeg kjente noen damer fra Svelvik, Lill og Pia, fra Korea, som bodde på Grønland, som jeg festa en del med.

Så jeg ville ikke nedlate meg, til å begynne å tulle med noen 15 år gamle jenter.

Det var litt under min verdighet, vil jeg si.

Så det er ikke min stil å gjøre sånn, bare for å ta med det, i tilfelle noen driver å sier stygge ting om meg, fordi noen damer jeg har sjekket opp, har vært litt unge, men ingen har vært yngre enn 17-18 i hvertfall.

Men jeg har en grense, for damer jeg prøver å sjekke opp i fylla, og det har jeg hatt helt siden jeg flytta til Oslo, og det er at hvis de kommer inn på utestedene, så er de gamle nok til å sjekke opp, har jeg tenkt da.

For da er de minst 18 år, har jeg tenkt da.

Og da er det greit å prøve seg på dem, hvis man er på byen, har jeg tenkt da.

Men hvis dem er sånn 15-16 år, da har jeg tenkt, at jeg er jo vant til å ha søstra mi, og Cecilie, boende hos meg på Bergeråsen osv.

Så jeg er vant til jenter, sånn sett.

Så da tenkte jeg, da jeg var 19 år, at da kunne jeg jo bli kjent med dem.

Men jeg kunne ikke begynne å rote med dem i vannsenga liksom.

I tilfelle noen tror at jeg har rota med noen som var for unge til å rote med, siden jeg ikke får noe hjelp av politiet osv. i Norge.

Men det har jeg ikke gjort, og det har jeg aldri tenkt å gjøre heller.

Dem må være over 18 år, mener jeg, for at jeg skal vurdere å prøve meg på dem, selv i fylla.

For jeg vil ikke ha noe problemer, med noe tull, pga. sånne ting.

Selv om jeg skjønner, at jenter som er 15-16, sånn som hun Lene.

Hun var ikke så umoden, hun hadde jo sex med mange gutter osv.

Så egentlig så hadde det vel ikke vært verdens undergang, hvis jeg som 19-åring, hadde vært sammen med henne som 15-åring.

Men da blir det bare rykter og baksnakking.

Og jeg kunne ikke ha tatt henne med på byen f.eks.

Så jeg gadd ikke å prøve meg på henne.

Men hun var helt grei og fin, så hvis hun hadde vært et par år eldre, så hadde jeg nok prøvd meg.

Men da var det sikkert noen andre som hadde snappet henne opp.

Som ikke brydde seg så mye om sånt.

Det er mulig.

Så det skal ikke være enkelt alltid.

Nå er jeg jo mye eldre, men jeg tenker vel sånn, når jeg går på byen, f.eks. en natt til søndag, at alle damene, som går ut på byen, en natt til søndag, dem må være over 18 år, siden dem går ut, på utesteder osv., så dem må være gamle nok, til å sjekke opp.

I hvertfall hvis jeg er på fylla f.eks.

Men det er mulig, at jeg er så gammel nå, at jeg burde gå på noen nattklubber, eller noe da, hvor de har noen og tjueårs-grense, siden jeg er 38 år selv nå.

Det er nok mulig.

Jeg glemmer litt hvor gammel jeg har blitt selv, tror jeg.

Siden jeg var i begynnelsen av 20-årene, så har jeg jobbet i matbutikk.

Og jeg har alltid hatt veldig god arbeidsmoral.

Spesiellt etter at jeg var i militæret, i infanteriet, hvor vi lærte, hvor grensene var, for hvor langt man kunne tøye kroppen osv.

Så jeg gjorde nok det, da jeg jobbet i Rimi på 90-tallet osv.

At jeg jobbet for hardt, for jeg var tøff fra militæret.

Sånn at jeg ble sliten, etter mange år, med hard jobbing, på Rimi Nylænde, og Rimi Bjørndal, som assistent, på 90-tallet.

Så da jeg ble butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1998, så var jeg egentlig helt utslitt.

Men da roet jeg ned tempoet litt da, for å ikke miste kontrollen.

Jeg tenkte sånn, at hvis jeg mistet kontrollen selv, og suset rundt i butikken, som en idiot, så ville alle kunne stjele der, f.eks., kunder og ansatte og leverandører osv.

De kunne ha utnyttet dette.

Så etter at jeg ble butikksjef, i 1998, så har jeg prioritert, å beholde kontrollen, over meg selv og butikken, fremfor å jobbe seg halvt i koma, i en slags åndse-tilstand, sånn at alle kunne f.eks. stjele fra butikken, eller lure på fakturanene osv.

Først og fremst, fordi jeg synes, at det ville vært uansvarlig av meg, som butikksjef, å jobbe så hardt, som jeg gjorde da jeg var assistent, og befinne meg i en slags åndse-tilstand, når jeg hadde ansvaret for alt som skjedde i butikken.

Da hadde jeg et ansvar, for å være våken, og følge med, og ha kontrollen, mente jeg.

Og var også så sliten, fra den harde jobbingen, i mange år, i nesten infanteriet rekrutt-skole tempo, som assistent, på Nylænde og Bjørndal.

Så jeg orket ikke å fortsette i et like raskt tempo.

Jeg måtte prøve å roe det ned litt.

Men på Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der, da fikk jeg en assistent, Kjetil, som krevde at jeg skulle åndse rundt, og jobbe i et tempo, slik at jeg gikk i koma da.

Og når jeg ikke ville det.

Så begynte han å klage til distriktsjefen osv.

Jeg var jo sjefen til Kjetil, så jeg syntes, at sånn skulle jeg ta med distriksjefen, og ikke han.

Distriktsjefen, Anne, var sjefen min, mente jeg.

Men jeg fikk problemer med henne og, for assistentene, de klagde så mye på meg, til henne.

Og hun prøvde å lure meg på lønna, som jeg har skrevet om før.

Så det skjærte seg helt der.

Så det endte med, at jeg bestemte meg for å slutte i Rimi, for jeg orka ikke det tullet, at man skulle bli behandla, som dritt, resten av livet, bare fordi man tilfeldigvis jobba i butikk.

Så da ville jeg jobbe i en annen bransje.

Så jeg begynte å studere data igjen, i 2002.

Men da ble jeg litt deppa, for jeg visste ikke om familie og venner, trodde jeg var en taper, f.eks.

For jeg hadde ikke så god kontakt med venner og familie.

Hardkjøret i Rimi, i 10 år, hadde tatt på, så jeg var ikke så på bølgelengde, med venner og familie.

Og de hadde jeg dårlig forhold til, fra 80-tallet osv., da de lot meg bo alene på Bergeråsen.

Og jeg hadde også vært i syden, i Ayia Napa, i 1998, og vært for mye i sola.

Så jeg fikk noen skikkelige rynker i tryne osv.

Og da var jeg bare 28 år.

Og jeg pleide å jobbe for hardt i Rimi, siden jeg var 23 år.

Så jeg pleide å få kviser i trynet, siden jeg jobba så hardt.

Så da jeg var 28 år, så hadde jeg problemer med både kviser og rynker i trynet.

Og det synes jeg var litt ergelig, for jeg hadde liksom aldri fått meg noe dame osv.

Jeg hadde liksom bare slitt med studier, og infanteriet, og hard Rimi-jobbing.

Så jeg var litt deprimert, de siste årene jeg bodde i Oslo.

Men jeg tenkte at jeg kunne ikke bare sitte hjemme, pga. kviser og rynker i tryne.

Så jeg prøvde å finne noe som virka mot det her da.

Men det var litt flaut.

For det er litt homo, synes jeg, å gå på sånne Vita-butikker osv., for å prøve å finne ting som virker mot rynker i trynet osv.

Men jeg hørte folk prata om det bak ryggen min osv., at jeg så bra ut, men jeg hadde rynker under øya, og over nesa osv.

Så når man bor og jobber, i Oslo, hvor folk er så vellykket og sossete osv.

Så synes jeg det var litt flaut å ha rynker og kviser og sånn da.

Og det var litt flaut å prøve å finne ting som virka mot det her da.

Så det var et par år, hvor jeg ikke var så mye ute på byen, men sleit med dårlig selvtillit, pga. problemer på jobben, og pga. dårlig kontakt med venner og familie, og pga. rynker og kviser i tryne osv.

Nå er jeg ganske åpen om det her.

For jeg skjønner at noe er galt i Norge, siden jeg ikke får noe hjelp av norske myndigheter.

Men jeg har ikke gjort noe galt, som jeg kan skjønne.

Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får noe hjelp.

Men jeg skriver om alt mulig da, så kanskje jeg skriver om de riktig tingene til slutt, som gjør at jeg kan få rettighetene mine.

I forbindelse med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafia’ osv., i Norge.

Vi får se.

Hun Lene på Abildsø, forresten, hun sa også.

71-bussen, var jo bussen som gikk til Abildsø.

Og den fortsatte til Bjørndal.

Og hun Lene, hun forklarte det en gang, at folka ute i Bjørndal og Mortensrud osv., de var ikke bra, de burde man passe seg for da.

Jeg lurer på om hun kan ha ment at de var noe mafia, eller noe.

Noe sånt.

Hun sa også, da jeg fortalte at jeg skulle flytte til Furuset, til familien til halvbroren min Axel, sommeren 1990.

Da advarte hun meg litt mot folka der og, for på Furuset, så var det tøffe tilstander osv. da, sa hu.

Så Abildsø, var nok et ganske rolig sted, sammenlignet med f.eks. Bjørndal og Furuset.

Men jeg tror dem begynte å få problemer på Abildsø og, rundt 1989.

For jeg og Magne var på fest der, hos Anne-Lise, en gang vi skulle på byen egentlig.

Og da ble vi, eller jeg, kasta stein på, av noen lokale, unge vietnamesere.

Og en annen gang, så ble jeg med Henning og Anne-Lise, på ungdomsklubben, som Henning hadde nøkla til.

Så ringte henning, og en pakistaner, tror jeg han var, til en fjorten år gammel blond jente.

Så satt Anne-Lise og de musikken på fullt.

De diskuterte først, hvilken jente de skulle ringe.

Om hvor foreldra var osv.

Så de var nok noe slag ‘mob’.

Så satte Anne-Lise og de musikken på fullt da.

Og de var vel på doen der, Henning og hun pene fjorten år gamle lyshårede jenta, og han pakistaneren da, eller hva han var igjen.

Og jeg hadde en nike-bag, en svart bag, med grønn skrift.

Som jeg brukte i gymen, på skolen på Gjerde.

Og på NHI, til å ha bøker i osv.

Og den hadde jeg også øl i.

Da jeg var på fest hos Anne-Lise, i kjellern i huset dems.

Jeg var kanskje og festa der, en 10-12 ganger eller noe, i løpet av det året jeg bodde der.

Noe sånt.

Og det her var like før jeg flytta til Furuset.

Og da hadde noen nyinnflyttede, tøffe gutter, virka det som, ettersom hvordan de her jentene prata om dem.

Dem hadde rappa bagen min, og tatt med til huset dem bodde sjæl.

Men jeg gadd ikke å gå dit, for å hente bagen.

Fordi det virka på Anne-Lise og dem, at disse var tøffe folk, som man egentlig burde ligge unna.

Så jeg lot dem bare beholde bagen min.

Jeg var jo fra Drammen osv., så jeg ville ikke begyne å bråke med de lokale Oslo-folka for mye osv.

Det var jo folk som skulle ha meg med, på kriminelle ting, gjør innbrudd i noen biler osv., da jeg var på fest hos Anne-Lise og dem der.

Men det gadd jeg ikke å bli med på.

Jeg hadde jo studielån og sånn, jeg synes det var mer ryddig.

Men sånn var jeg jo vant med, fra Bergeråsen osv., at folk var kriminelle.

Men sånn mob-aktige greier, som å tracke pene fjorten år gamle jenter, og få folk til å tro at det bare ble spillt biljard, og høy musikk.

Det var jeg ikke vant med.

Og jeg synes det virka som at hun Anne-Lise prøvde å ødelegge for hun Lene, som liksom skulle være venninna hennes da.

Å si til meg, at hun Lene var rar og merkelig og upopulær.

Så hun burde jeg ikke interessere meg for.

Nå ville jeg ikke prøvd meg for mye på henne uansett da, siden hun ikke var fyllt 16 år enda da.

Og siden jeg var veldig streight.

Men jeg synes nok alikevel, at det var litt rart, at hun Anne-Lise skulle prøve å ødelegge så mye, og spionere på venninne, eller ‘venninna’ si, bak ryggen på henne da.

For jeg tror ikke hun Lene visste, alt hva hun Anne-Lise sa om henne, bak ryggen hennes osv.

Enda det var egentlig hun Lene som var greiest, og mest omgjengelig osv., vil jeg si, når jeg tenker tilbake på det.

Så det her var litt rart da.

Det bodde også en mørkhåret jente der, som var katolikk, som de gjorde et poeng av, uten at jeg klarte å koble det.

Men jeg vet ikke om det var noe spesiellt med det.

Og det var også en annen pen, mørkhåret jente der, som het Anette.

Hun var veldig pen, men hun hadde arr, som etter å ha blitt skjært med kniv, i trynet.

Men hun var så pen, og slank og hyggelig osv., så jeg tror egentlig ikke noen brydde seg.

Men en gang så traff jeg henne på jernbanetorget, og da var det en fyr, som dreiv å fulgte etter henne, gjennom hele byen, siden han kjente typen hennes.

Så hva det var, det vet jeg ikke.

Men da skulle jeg opp til Furuset, for å besøke halvbroren min, Axel, og familien hans.

Så da måtte jeg stå å vente, på at han gutten skulle la hun Anette være i fred da.

Så jeg måtte stå der i 10 minutter, før han lot henne gå.

Så hva det var som foregikk der, det vet ikke jeg.

Men noe var det vel.

Nå skriver jeg veldig direkte osv.

Og folk synes sikkert det er rart, at jeg skriver alt jeg vet, om hva som foregikk.

Men nå er det noe tull, med politiet osv. i Norge da.

Og jeg synes det er for galt, at jeg ikke kan få rettighetene mine i Norge, fordi vi har korrupt politi, eller fordi noen eventuellt spres noen falske rykter, eller løgner, om meg.

Så det synes jeg ikke er riktig.

Så derfor skriver jeg om alt som har foregått.

Så skjønner jeg at folk kanskje synes det er rart, at jeg skriver om alle sånne her, private og flaue ting osv.

Men jeg tror noe må være veldig råttent i Norge.

Og jeg synes ikke det er noe artig, å ikke få rettighetene mine.

Og det meste av det her, skjedde jo for flere år siden.

Så da skriver jeg om alt mulig, uansett.

Så får vi se om myndighetene i Norge, klarer å slutte å torturere meg, som jeg vil si de gjør, sånn som de tuller med meg.

Så skal jeg slutte å skrive om sånne her rare og personlige ting, når myndighetene slutter å kødde med meg.

For jeg tror det må være en grunn til at de kødder.

Så jeg prøver å finne ut hva det kan være.

Så får vi se om det er mulig.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog